BERGEN KOMMUNE ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER ROS II SKREDFARE PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN / 3 / 03 / DELOMRÅDE 3 - FLØYVEIEN Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks:

2 PROSJEKTNR / RAPPORTNR.: / 3 / 03 / DATO: Rapportens tittel: ROS II SKREDFARE / PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN Delområde 3 - Fløyveien Andre dokument: Øvrige delrapporter ( / 3 / /) Sammenfattende rapport / 3 / 10 / Forfatter(e): Geir Bertelsen Oppdragsgiver: Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Faggruppe: Geo Geografisk område: Bergen kommune Antall sider: 13 Oppdragsgivers representant: Gunn Østvik Petersen Sammendrag Sweco Norge AS har vurdert skredfare langs fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn i Bergen. Dette er en del av ROS-analysene, Fase II, som utføres i regi av Bergen kommune. Vi har delt fjellsiden i 9 områder. Foreliggende rapport omhandler område 3 Fløyveien. Områder hvor årlig nominell sannsynlighet vurderes å være større enn henholdsvis 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år) er merket på vedlagte faresonekart, tegning Ingen boliger ligger i faresonen i dette området. Sweco Norge AS Bergen, Saksbehandler Kontrollert Geir Bertelsen Ingeniørgeolog Jane T. Blegen Geolog Side 2 av 13

3 INNHOLD: 1. INNLEDNING GRUNNLAG UTFØRTE UNDERSØKELSER OMRÅDEBESKRIVELSE FELTOBSERVASJONER Løsneområder Høye bergskrenter Bratte løsmasseskråninger Elver / bekkeløp Utløpsområder Steinsprang /-skred Løsmasseskred VURDERING AV SKREDFARE Generelt Kjente skredhendelser Registrert skredmateriale Simuleringer Vurderinger av sannsynlighet og risiko OPPSUMMERING / KONKLUSJONER REFERANSER Side 3 av 13

4 FIGURER Figur 1: Oversiktskart delområde 3 6 Figur 2: Skråfoto delområde 3 6 Figur 3: Hovedsprekkeretninger. Stereografisk projeksjon. 7 Figur 4: Sprekkeavgrenset kile. Perspektivskisse. 7 Figur 5: Foto. Sprekkeavløst blokk ved Hestebergveien. 8 Figur 6: Foto. Bergknaus med usikker stabilitet ved Fløysvingene. 8 VEDLEGG Vedlegg 1: Simulering av steinskred. Profil 3.1 Vedlegg 2: Simulering av steinskred. Profil 3.2 Vedlegg 3: Simulering av steinskred. Profil 3.3 Vedlegg 4: Simulering av steinskred. Profil 3.4 Vedlegg 5: Simulering av steinskred. Profil 3.5 Vedlegg 6: Situasjonsplan Delområde 3-Fløyveien (2 ark) TEGNINGER Tegning Faresonekart Svartediket - Munkebotn Side 4 av 13

5 1. INNLEDNING Bergen kommune skal utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der vurdering av skredfare i bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Prosjektet er delt inn i tre faser: Fase I: Omfatter grovkartlegging utført av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) våren Fase II: Utførelse av detaljkartlegging, vurdering skredfare i henhold til TEK Fase III: Forvaltning av resultatene i Fase II Sweco Norge AS har fått i oppdrag å utføre undersøkelser i Fase II. Oppdraget er tredelt. Et av deloppdragene er et pilotprosjekt (PILOT II) som går ut på å utarbeide faresonekart i fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn. Vi har funnet det hensiktsmessig å dele fjellsiden i 9 mindre områder. Hvert område beskrives i egne rapporter. Foreliggende rapport omhandler delområde 3 - Fløyveien. For å gjøre rapporten mer oversiktelig for publikum viser vi til sammenfattende rapport for metodikk, terminologi og forklaringer. 2. GRUNNLAG Det vises til sammenfattende rapport kapittel UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltobservasjoner er gjennomført ved flere rekke befaringer i perioden februar juni 2009 Side 5 av 13

6 4. OMRÅDEBESKRIVELSE Fig. 1 Figur 1 viser et oversiktskart over delområde 3 Fløyveien. Området strekker seg fra Fløybanen i sør til Vindeggen og Tippetue i nord. Fig. 2 Foto figur 2 viser et skråfoto (earth.google.com) av området sett fra nord. Store deler av området er ubebygd. Det er etablert et nett av turveier i den bratte og tett bevokste fjellsiden. Side 6 av 13

7 5. FELTOBSERVASJONER 5.1 Løsneområder Høye bergskrenter Turveien Hestebergveien går langs fjellsiden mellom Fløysvingene og Tippetue på ca kote 190. På oppsiden av veien består terrenget i hovedsak av bratte bergskrenter. Bergskrentene avløses av noe slakere terreng med et tynt løsmassedekke. I nordre del av området finnes det også høye bergskrenter i nedre del av fjellsiden, helt ned mot Fjellveien. Berggrunnen i området består av en middels- til grovkornig gneis med antatt granittisk mineralsammensetning. Vi har registrert følgende hovedsprekkesystemer: 1. Det mest markerte sprekkesystemet faller sammen med gneisens foliasjon som har strøk ca 320 o (SØ-NV) og fallvinkel ca o (fallretning NØ). 2. Det finnes en del sprekker og stikk med strøk 150 o (SØ-NV) og med fallvinkel o (fallretning SV). 3. Et tredje sprekkesystem har strøk ca 60 o (SV-NØ) og tilnærmet vertikalt fall. Strøkvinkler er angitt som fallvinkler 90 o Fig. 3 Fig. 4 Stereografisk projeksjon(figur 3)er en metode man bruker for å fremstille strukturgeologiske data. Stereonettet viser en todimensjonal framstilling av tredimensjonale data. I dette tilfellet, retninger for typiske bergskrenters flater og sprekkeflatenes sprekkeretninger. Foliasjonen er lagt inn som avløsningssprekker (tension cracks). Figur 3 viser de dominerende sprekkeretningene i stereografisk projeksjon. Foliasjonssprekker er gitt inn som potensielle avløsingssprekker ( Tension Crack ) i analyseprogrammet Swedge. Sprekkeforløp er her angitt som fallvinkel / fallretning. Side 7 av 13

8 BERGEN KOMMUNE Swedge beregner og viser mulige kiler i berggrunnen definert av to bruddflater som skjærer hverandre, skråningens overflate og avløsningssprekker. Figur 4 viser perspektivskisse av en kile som teoretisk kan avgrenses av disse sprekkeretningene. Ujevne bergkonturer og tilfeldig oppsprekking gjør at også mange andre typer kiler og sprekkeavløste blokker kan dannes. Fig. 5 Foto figur 5 viser en avløst blokk i bergskrentene på oppsiden av Hestebergveien, nær Fløysvingene. Blokken er avløst av de tre hovedsprekkesystemene, hvor sprekkesystem 2 er det mest markerte, og mest utholdene. Fig. 6 Side 8 av 13

9 Vi har også observert en flere kubikkmeter stor bergknaus med usikker stabilitet ved den øvre, nordre svingen i Fløysvingene. Se foto figur 6. Her er det også spor etter nedfall av nyere dato. Store deler av fjellsiden er vanskelig tilgjengelig, og er ikke inspisert. Vi antar at det finnes en del potensielle løsneområder tilsvarende de som er beskrevet foran Bratte løsmasseskråninger På nedsiden av Hestebergveien finnes i hovedsak bratt terreng med et tynt løsmassedekke, bestående av humusjord, forvitringsjord og morene. Enkelte lave bergskrenter (<10m) finnes også. Terrenghelningen varierer stort sett mellom 30 o og 40 o. Vi har ikke registrert spor etter større løsmasseskred i området, og kjenner heller ikke til dokumentasjon på slike skred Elver / bekkeløp Det finnes ingen større elver i dette området. En rekke mindre bekkeløp kan imidlertid observeres. Dette er bekkeløp som praktisk talt ikke har vannføring i tørre perioder, men som i perioder med mye nedbør kan ha betydelig vannføring. 5.2 Utløpsområder Steinsprang /-skred Det bratte terrenget på oppsiden av Fjellveien utgjør et potensielt utløpsområde for steinsprang. Det er generelt lite ur i dette området. Vi har observert en del enkeltblokker og noen mindre uravsetninger. Det vises til situasjonsplan i vedlegg 6 der en nedre grense for registrert skredmateriale er angitt Løsmasseskred Potensielle utløpsområder for løsmasseskred faller i hovedsak sammen med utløpsområder for steinskred. Det kan forekomme kombinerte steinsprang / løsmasseskred. Det vil si steinsprang som river med seg løsmasser langs skredbanen. Side 9 av 13

10 6. VURDERING AV SKREDFARE 6.1 Generelt Viser til sammenfattende rapport kapittel 4.4 under generelt. 6.2 Kjente skredhendelser I skrednett.no finnes en landsdekkende database med dokumenterte skredhendelser. For fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn finnes kun en hendelse med alvorlig konsekvens. Det gjelder et steinskred i 1833 der en person omkom. Skredet er ikke nøyaktig beskrevet eller stedfestet. Vi har ellers ikke funnet dokumentasjon med beskrivelse av store skredhendelser i dette området i nyere tid, verken steinskred eller løsmasseskred. 6.3 Registrert skredmateriale Det finnes ingen større uravsetninger i området. Vi har observert en del skredblokker ved foten av de steile bergskrentene langs Hestebergveien, både ovenfor og nedenfor veien. Vi har også observert noen spor etter ferske nedfall. Det vises til situasjonsplan, vedlegg 6, der en grense for registrert skredmateriale er antydet. 6.4 Simuleringer Generelt: Vi har utført simuleringer av steinsprang i dataprogrammet RocFall fra firmaet RocScience (ref /1/). Det vises til kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy i sammenfattende rapport for metodeforklaring til simuleringene av steinsprang og skred i programmet RockFall fra firmaet Rockscience. Vi har utført simuleringer av steinsprang langs 5 profiler i området. Profilene er vist i vedlegg Simuleringene er utført i programmet RocFall. Nedenfor kommenteres de enkelte simuleringene kort: Profil 3.1 Profilet representerer fjellsiden mellom Fjellveien og nordre del av Kamveien. Bebyggelsen som i dag disponeres av Bergen Skog- og Treplantingsselskap ligger i dette området, mellom Fjellveien og Fløyveien. Nedre del av fjellsiden har helningsvinkel ca o. Side 10 av 13

11 Terrenghelningen øker gradvis mot de høye bergskrentene ovenfor Hestbergveien, og flater noe av mot toppen. Simuleringer tyder på at steinskred som løsner i øvre del vil stoppe på oppsiden av Fløyveien, og ikke true bebyggelsen. Det vurderes å være en viss sannsynlighet for store skred ved at steinskred river med seg humusjord og friksjonsmasser langs skredbanen. Den årlige nominelle sannsynligheten kan være i nærheten av Derfor vurderes også utløpsdistanser empirisk. Det viser seg at vinkelen fra nederste skredblokk i simuleringen, til potensielt løsneområde, er o. Det samsvarer godt med den empiriske modellen for skredvolum <10 4 m 3. Profil 3.2 Dette representerer terrenget noe lenger nord, mellom den øverste bebyggelsen i Skansebakken og Tippetueveien. I nedre del finnes bratt terreng, delvis løsmasseterreng og delvis bergskrenter, avløst av turveier i flere nivåer. Gjennomsnittlig helning er ca 45 o. I midtre del er terrenget noe slakere, gjennomsnittlig ca 30 o. I øvre del, på oppsiden av Hestebergveien finnes tilsvarende bratte bergskrenter (55-60 o ) som ved profil 3.1. Simuleringer tyder på at steinskred som løsner i øvre del vil stoppe i det noe slakere midtpartiet. Også her vurderes det å være en viss sannsynlighet for store kombinerte stein- / jordskred. Utløpsdistanser er også vurdert empirisk. Det viser seg at vinkelen fra nederste skredblokk i simuleringen, til det potensielle løsneområdet er o. Det samsvarer også godt med den empiriske modellen. Vi har også simulert skred med løsneområde i nedre del av fjellsiden. Disse viser at skred vil stoppe i veiene, og at ingen skred vil passere den nederste turveien som er Fjellveien. Simuleringer viser at et skred vil stoppe i god avstand fra bebyggelsen i Skansebakken. Profil 3.3 Her finnes to bolighus på oppsiden av Fjellveien (nr 34 og 36). Profil 3.3 representerer området ved disse boligene. Et område bak boligene er forholdsvis slakt, med helningsvinkel o. Videre finnes løsmasseterreng og lokale bergskrenter med gjennomsnittlig helning ca 40, og deretter høye bergskrenter med helning ca 50 o. Simuleringer tyder på at de fleste skredblokker som løsner øverst i fjellsiden vil stoppe i størrelsesorden 10 meter på oppsiden av bebyggelsen. Profil 3.4 og 3.5 Nord for Fjellveien finnes høye bergskrenter ned mot Fjellveien. Profilene 3.4 og 3.5 representerer dette området. Side 11 av 13

12 Simuleringer med skredbane langs profil 3.4 indikerer at de fleste skredblokkene som løsner øverst i fjellsiden vil stoppe på oppsiden av Fjellveien. Her er det et parti med slakere terreng mellom bergskrentene og Fjellveien. Noen blokker kan imidlertid komme helt ned på veien. I profil 3.5 går de bratte bergskrenten helt ned mot Fjellveien. Alle skredblokker som løsner oppe i skrentene vil komme ned på Fjellveien. En stor del vil også fortsette over veien og ned i det slakere terrenget på nedsiden. Simuleringer viser at et skred vil stoppe i god avstand fra bebyggelsen. Løsmasseskred Generelle stabilitetsberegninger for denne typen løsmasseskråninger er utført. Det vises til sammenfattende rapport / 10, kapittel 6.3. Probabilistiske analyser er utført ved hjelp av såkalte Monte.Carlo simuleringer i elementmetodeprogrammet SLOPE/W. 6.5 Vurderinger av sannsynlighet og risiko Steinsprang /-skred I dette området vurderes steinsprang eller kombinasjon steinsprang / løsmasseskred å utgjøre den dominerende risikoen. Det vises til sammenfattende rapport kapittel 6.4 og tabell 5 for vurderingsgrunnlaget til tabell 1 med årlig nominell sannsynlighet for utløsing av steinsprang. Vi har vurdert årlige nominelle sannsynligheter for at steinskred skal utløses i områder som er representert ved profilene Se tabell 1. Utløpsdistanse for store sammensatte skred har i praksis vist seg å være noe større enn mindre skred. Simuleringer i RocFall har visse begrensninger i denne sammenhengen Derfor har vi vurdert sannsynligheten for slike store skred spesielt. Tabell 1 Årlige nominelle sannsynligheter Profil nr Steinsprang (enkeltblokker) Store skred (> ca 1000 m 3 ) Profil x Profil 3.2 5x Profil x10-3 * Profil x10-3 * Profil x10-3 * * Sannsynligheten for større skred vurderes å være mindre enn 10-3 Det framgår av tabell 1 ovenfor at årlig nominell sannsynlighet for store skred vurderes å være større enn 10-3 i et område representert ved profilene 3.1 og 3.2. Her er utløpsdistanser også vurdert etter en empirsisk modell. Vi har lagt til grunn en vinkel på 45 o fra maksimalt utløp til løsneområde. Side 12 av 13

13 Løsmasseskred Det er en viss sannsynlighet for utløsing av løsmasseskred. Ved foten av skrentene i området finnes løsmasseskråninger med helning brattere enn 27 o. Løsmassene består av grusig skredmateriale og humusjord. Mindre overflateskred kan ikke utelukkes, men utløpsdistansene for slike skred antas å være mindre enn utløpsdistansen for steinskred i de samme områdene. Som nevnt foran kan det forekomme kombinasjonsskred der steinskred river med seg løsmasser langs skredbanen. Flomskred Det kan teoretisk forekomme flom og flomskred langs de to elveløpene i området. Det kan også tenkes å forekomme slike situasjoner langs noen mindre bekkeløp i området. Det har imidlertid ikke forekommet i forbindelse med ekstremnedbør de siste årene. Det vises spesielt til rekordnedbøren som ble målt ved Florida målestasjon 14. September 2005 da skredet ved Hatlestad inntraff. Over et døgn ble det målt mm. Sannsynligheten vurderes derfor som svært liten forutsatt at forholdene langs elveløpene ikke endres. 7. OPPSUMMERING / KONKLUSJONER Faresoner for skred er vist på vedlagte tegning Her har vi angitt linjer for årlige nominelle sannsynligheter 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år). Bygningene i dette området ligger utenfor faresonen. Sagen og eiendommene med adresse Fjellveien 34 og 36 ligger forholdsvis nær faresonen. Turveiene i området er utsatt. 8. REFERANSER /1/ Dr. Evert Hoek 2000, Practical Rock Engineering, 2000, Chpt 9. Analyses of Roc Fall Hazards. Side 13 av 13