BERGEN KOMMUNE ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER ROS II-SKREDFARE PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN / 3 / 06 DELOMRÅDE 6 - MUNKEBOTN Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks:

2 PROSJEKTNR./ RAPPORTNR: / 3 / 06 / DATO: Rapportens tittel: ROS II SKREDFARE / PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN Delområde 6 - Munkebotn Andre dokument: Øvrige delrapporter ( / 3 / /) Sammenfattende rapport / 3 / 10 / Forfatter(e): Geir Bertelsen Faggruppe: Geo Geografisk område: Bergen kommune Antall sider: 15 Oppdragsgiver: Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Oppdragsgivers representant: Gunn Østvik Petersen Sammendrag Sweco Norge AS har vurdert skredfare langs fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn i Bergen. Dette er en del av ROS-analysene, Fase II, som utføres i regi av Bergen kommune. Vi har delt fjellsiden i 9 områder. Foreliggende rapport omhandler område 6 Munkebotn. Områder hvor årlig nominell sannsynlighet vurderes å være større enn henholdsvis 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år) er merket på vedlagte faresonekart (tegning ). Etter våre vurderinger ligger en boligeiendom i Munkebotn i faresonen. Her må tiltak vurderes. Sweco Norge AS Bergen, Saksbehandler Kontrollert Geir Bertelsen Ingeniørgeolog Jane T. Blegen Geolog Side 2 av 15

3 INNHOLD: 1. INNLEDNING GRUNNLAG UTFØRTE UNDERSØKELSER OMRÅDEBESKRIVELSE FELTOBSERVASJONER Løsneområder Høye bergskrenter Bratte løsmasseskråninger Utløpsområder Steinsprang /-skred Løsmasseskred VURDERING AV SKREDFARE Generelt Dokumenterte skredhendelser / bekymringsmeldinger Registrert skredmateriale Simuleringer / beregninger Vurderinger av sannsynligheter for skred OPPSUMMERING / KONKLUSJONER REFERANSER Side 3 av 15

4 FIGURER Figur 1: Kartutsnitt område 6. Munkebotn 6 Figur 2: Skråfoto. Søndre del av område 6 7 Figur 3: Skråfoto. Nordre del av område 6 7 Figur 4: Stereografisk projeksjon. Hovedsprekkeretninger. 8 Figur 5: Sprekkeavgrenset kile. Perspektivskisse. 8 Figur 6: Foto. Oppsprekking i bergskrent. 9 Figur 7: Foto. Oversikt over bergskrent Fjellveien/Munkebotn 9 Figur 8: Foto. Potensielt løsneområde ved Munkebotn 5 10 Figur 9: Foto. Skredbarriere Fjellveien / Munkebotn 11 VEDLEGG Vedlegg 1: Simulering av steinskred. Profil 6.1 Vedlegg 2: Simulering av steinskred. Profil 6.2 Vedlegg 3: Simulering av steinskred. Profil 6.3 Vedlegg 4: Simulering av steinskred. Profil 6.4 Vedlegg 5: Situasjonsplan. Delområde 6- Munkebotn TEGNINGER Tegning til 4 Faresonekart Svartediket - Munkebotn Side 4 av 15

5 1. INNLEDNING Bergen kommune skal utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der vurdering av skredfare i bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Prosjektet er delt inn i tre faser: Fase I: Omfatter grovkartlegging utført av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) våren Fase II: Utførelse av detaljkartlegging, vurdering skredfare i henhold til TEK Fase III: Forvaltning av resultatene i Fase II Sweco Norge AS har fått i oppdrag å utføre undersøkelser i Fase II. Oppdraget er tredelt. Et av deloppdragene er et pilotprosjekt (PILOT II) som går ut på å utarbeide faresonekart i fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn. Vi har funnet det hensiktsmessig å dele fjellsiden i 9 mindre områder. Hvert område beskrives i egne rapporter. Foreliggende rapport omhandler delområde 6 Munkebotn. For å gjøre rapporten mer oversiktelig for publikum viser vi til sammenfattende rapport for metodikk, terminologi og forklaringer. 2. GRUNNLAG Det vises til sammenfattende rapport kapittel UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltobservasjoner er gjennomført ved en rekke befaringer i perioden februar juni 2009 Side 5 av 15

6 4. OMRÅDEBESKRIVELSE Fig. 1 Figur 1 viser et oversiktskart over delområde 6 Munkebotn. Områdets søndre begrensning dannes av bebyggelsen i Sandvikslien. Området følger Fjellveien mot nord. Den nordre begrensningen dannes av den nordligste bebyggelsen i Munkebotn. Øst for Fjellveien stiger terrenget bratt opp mot de høye, steile bergskrentene mot nordre del av Sandviksfjellet og Sandviksbatteriet. Området domineres generelt av høye bergskrenter med massivt og lite oppsprukket berg. Det finnes ingen store uravsetninger i dette området. Side 6 av 15

7 Fig. 2 Foto figur 2 viser skråfoto fra søndre del av området ( Bebyggelsen i Sandvikslien skimtes i nedre billedkant. Et felt med dyrket mark ses på oppsiden av Fjellveien. Videre ses et markert skar opp mot Sandviksbatteriet. Fig. 3 Foto figur 3 viser skråfoto fra nordre del av området. Bebyggelsen i Munkebotn ses oppe til venstre. Side 7 av 15

8 5. FELTOBSERVASJONER 5.1 Løsneområder Høye bergskrenter De høye bergskrentene nordøst for Fjellveien og Munkebotn danner potensielle løsneområder for steinsprang /-skred. Bergarten i området er en middels- til grovkornig granittisk gneis. Bergmassen beskrives generelt som massiv, grovblokkig. Det er relativt stor avstand mellom markerte sprekker. Følgende sprekkeretninger er registrert: 1. Det mest markerte sprekkesystemet har varierende strøk o NV-SØ) og varierende fallvinkel på o (fallretning NØ). 2. Det finnes også en del markerte sprekker med strøk (SØ-NV), og fallvinkel på o (fallretning SV). 3. Et tredje sprekkesystem har strøk o (NØ.SV) og fallvinkel på 70-90º (fallretning SØ). Strøkretninger er angitt som fallretninger 90 o. Fig. 4 Fig. 5 Stereografisk projeksjon (figur 4) er en metode man bruker for å fremstille strukturgeologiske data. Stereonettet viser en todimensjonal framstilling av tredimensjonale data. I dette tilfellet, retninger for typiske bergskrenters flater og sprekkeflatenes sprekkeretninger. Foliasjonen er lagt inn som avløsningssprekker (tension cracks). Figur 4 viser typiske bergskrenter sprekkeretninger i stereografisk projeksjon. Her vises både planenes storsirkler og plottede punkt. Foliasjonssprekker er definert som avløsingssprekker i analyseprogrammet Swedge. Her angis sprekkeforløp som fallvinkel / fallretning. Side 8 av 15

9 BERGEN KOMMUNE Figur 5 viser en perspektivskisse med en kile som teoretisk kan avgrenses av de tre typiske sprekkeretningene. Swedge beregner og viser mulige kiler i berggrunnen definert av to bruddflater som skjærer hverandre, skråningens overflate og avløsningssprekker. Ujevne bergkonturer og tilfeldig oppsprekking gjør at mange andre ustabile situasjoner og utløsingsmekanismer kan oppstå. Foto figur 6 viser nedre del av bergskrenten i søndre del av området, sør for det markerte skaret syd for Sandviksbatteriet. Her ses gjennomsettende sprekkeplan langs sprekkesystem 2, med fall ut i fjellsiden. Overheng dannes av kombinasjonen sprekkesystem 1 og 2. Her oppstår potensielle løsneområder. Fig. 6 Fig. 7 Foto figur 7 viser den steile bergveggen i midtre del av området, ved krysset mellom Fjellveien og Munkebotn. Side 9 av 15

10 Også her har kombinasjon mellom sprekkesystem 1 og 2 dannet en del overheng. Her har det forekommet steinsprang, og det er fortsatt potensielle løsneområder for steinsprang. Fig. 8 Foto figur 8 viser et potensielt løsneområde fjellsiden øst for Munkebotn 5. Et sprekkeplan tilhørende sprekkesystem 2 danner bergoverflaten. Noen delvis avløste flak ligger igjen. Enkelte steder er det utført sikring med understøttende støp. En slik kan ses oppe til høyre i foto figur Bratte løsmasseskråninger På nedsiden av bergskrentene finnes noe ur og enkelte skredblokker, men i relativt beskjedent omfang. I området med dyrket mark ved Sandvikslien finnes sannsynligvis også noe morene. Her er imidlertid terrenghelningen mindre enn 27 o. 5.2 Utløpsområder Steinsprang /-skred Det til dels bratte terrenget ved foten av bergskrentene er potensielle utløpsområder for steinskred. Terrenget har en helningsvinkel varierende fra ca 20 o til mer enn 35 o. Det vises til vedlagte profiler. Der terrenghelningen er slakere enn ca o vil skredbevegelsen for steinskred normalt retarderes. Side 10 av 15

11 Det finnes ingen større uravsetninger i området. Ved foten av skaret syd for Sandviksbatteriet finnes en mindre ur. Her finnes også noen få spor av steinsprang fra nyere tid. Uren strekker seg ned mot det dyrkede området på oppsiden av Fjellveien. Vider nordover mot Munkebotn finnes enkelte spredte skredblokker. Nær krysset mellom Fjellveien og Munkebotn finnes en ansamling av store skredblokker. Her har det gått ett eller flere store steinskred. Fig. 9 Ved foten av skrentene i dette området er det bygget en barriere mot steinskred i form av en ca 3 meter høy betongvegg, se foto figur 9. Noen store skredblokker ligger på nedsiden av veggen. Vi har ingen dokumentasjon som viser når denne ble bygget, eller hva som var bakgrunnen for at den ble bygget Løsmasseskred Terrenget nedenfor løsmasseskråninger som er brattere enn ca 30 o kan i prinsippet være utløpsområder for løsmasseskred. Skred i friksjonsjordarter vil vanligvis bremses fort når terrenget flater ut og blir slakere enn ca 30 o. Vi har ikke registrert spor etter løsmasseskred i området. Det finnes ingen større bekker eller elver i området. Overflatevann kan ved sterk nedbør konsentreres i skaret nord for Sandviksbatteriet. Vi har imidlertid ikke registrert tegn til stor vannføring og erosjon i løsmasser. Side 11 av 15

12 6. VURDERING AV SKREDFARE 6.1 Generelt Det vises til sammenfattende rapport, kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy. 6.2 Dokumenterte skredhendelser / bekymringsmeldinger På finnes en landsdekkende database med dokumenterte skredhendelser. For fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn finnes kun en hendelse med alvorlig konsekvens. Det gjelder et steinskred i 1833 der en person omkom. Skredet er ikke nøyaktig beskrevet eller stedfestet. Vi har ellers ikke funnet dokumentasjon med beskrivelse av store skredhendelser i dette området i nyere tid, verken steinskred eller løsmasseskred. Multiconsult har på oppdrag fra Bergen kommune. Samferdselsetaten vurdert stabilitet og sikringsbehov for et parti av turveien i Munkebotn. Bakgrunnen for dette var en bekymringsmelding. Side 12 av 15

13 6.3 Registrert skredmateriale Det er relativt lite skredmateriale i området. En mindre ur ved foten av skaret syd for Sandviksbatteriet vitner om en viss skredaktivitet bakover i tid. Her finnes også spor som tyder på noen steinsprang i nyere tid. En del enkeltblokker finnes på oppsiden av Fjellveien videre nordover. Særlig nevnes en ansamling store skredblokker ved krysset Fjellveien Munkebotn. Det vises til situasjonsplan, vedlegg Simuleringer / beregninger Generelt Vi har utført simuleringer av steinsprang /-skred i dataprogrammet RocFall fra firmaet RocScience (ref. /1/. Vi har utført simuleringer av steinsprang langs 4 profiler i området. Profilene er vist i vedlegg Simuleringene er utført i programmet RocFall. Det vises til kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy i sammenfattende rapport for metodeforklaring til simuleringene av steinsprang og skred i programmet RocFall fra firmaet Rocscience. En rekke simuleringer er utført i langs 4 terrengprofiler. Representative simuleringer er vist i vedlegg Nedenfor kommenteres disse simuleringene kort: Profil 6.1 Her simuleres et steinskred med løsneområde i fjellsiden opp mot søndre del av Sandviksfjellet. Dette indikerer at de aller fleste skredblokkene vil stoppe i god avstand fra Fjellveien, men at en liten del i verste fall kan komme helt ned mot veien. Det er ikke bebyggelse i dette området. Profil 6.2 Dette viser terrenget fra Fjellveien og opp til avsatsen sør for Sandviksbatteriet. Simuleringer tyder på at skredblokker som løsner i øvre del vil komme helt ned mot Fjellveien. De fleste blokkene vil antagelig stoppe i, eller like over Fjellveien, men en del kan fortsette på nedsiden, og ned mot Amalie Skrams vei. Profil 6.3 Umiddelbart på oppsiden av Fjellveien, nær krysset mellom Fjellveien og Munkebotn finnes en del store skredblokker. Her er det også støpt en ca 3 meter høy betongvegg som skredsikring. Simuleringer tyder også på at skredblokker som løsner høyt oppe i fjellsiden vil komme helt ned mot veien. I disse simuleringene har vi ikke lagt inn noen barriere. Side 13 av 15

14 Vi antar at betongveggen vil stoppe de fleste skred. Ved store skred kan betongveggen muligens gi etter, men skredene vil uansett bremses og sannsynligvis ikke komme ned mot Fjellveien. Profil 6.4 Boligen med adresse Munkebotn 5 ligger like nord for skredsikringen som er beskrevet foran. Profil 6.4 viser terrenget her. Eiendommen ligger helt inn mot foten av den bratte fjellsiden. Terrenghelningen i nedre del er o, og i øvre del o. Simuleringer viser at skredblokker som løsner høyt oppe i fjellsiden vil komme ned mot boligen. De fleste blokker vil stoppe på eiendommen, men noen blokker kan komme ned mot bolig på nedsiden av veien. Fordi steinsprang /-skred vurderes å være bestemmende for faregrensene her har vi ikke utført stabilitetsberegninger spesifikt for dette området. 6.5 Vurderinger av sannsynligheter for skred I dette området vurderes steinsprang /-skred å utgjøre den dominerende risikoen. Utløpsdistanse for store sammensatte skred har i praksis vist seg å være noe større enn mindre skred. Simuleringer i RocFall har visse begrensninger i denne sammenhengen Derfor har vi vurdert sannsynligheten for slike store skred spesielt. Det vises til sammenfattende rapport kapittel 6.4 og tabell 5 for vurderingsgrunnlaget til tabell 1 under med årlig nominell sannsynlighet for utløsing av steinsprang. I tabell 1 nedenfor har vi har vurdert årlige nominelle sannsynligheter for at steinsprang /- skred skal utløses i områder som er representert ved profilene Tabell 1: Profil nr Årlige nominelle sannsynligheter Normalskred (enkeltblokker) Store skred (>1000 m 3 ) Profil x Profil x 10-3 * Profil x10-3 * Profil x10-3 * * Sannsynligheten for store skred vurderes å være mindre enn 10-3 Det framgår av tabell 1 at årlig nominell sannsynlighet for store skred vurderes å være større enn 10-3 i et område representert ved profilet 6.1. Her er utløpsdistanser også vurdert etter en empirisk modell. Vi har lagt til grunn en vinkel på 45 o fra maksimalt utløp til løsneområde. Side 14 av 15

15 Løsmasseskred Det kan teoretisk forekomme løsmasseskred i bratte skråninger ved foten av bergskrentene. Sannsynlighetene for dette vurderes imidlertid å være vesentlig mindre enn for steinsprang /- skred i de samme områdene. Utløpsdistansene for steinsprang /-skred vil også være større enn for løsmasseskred i de samme områdene. 7. OPPSUMMERING / KONKLUSJONER Faresoner for skred er vist på tegning Her har vi angitt linjer for årlige nominelle sannsynligheter 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år). Det framgår at en bolig i dette området ligger i faresonen. Vi anbefaler at stabilitetsforhold og tiltak vurderes nærmere her. 8. REFERANSER /1/ Dr. Evert Hoek Practical Rock Engineering, 2000, Chpt 9. Analyses of Roc Fall Hazards. Side 15 av 15