BERGEN KOMMUNE ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER ROS II - SKREDFARE PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN / 3 / 09 / DELOMRÅDE 9 -BRATTLIEN Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks:

2 PROSJEKTNR. / RAPPORTNR.: / 3 / 09 / DATO: Rapportens tittel: ROS II SKREDFARE / PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN Delområde 9 - Brattlien Andre dokument: Øvrige delrapporter ( / 3 / /) Sammenfattende rapport / 3 / 10 / Forfatter(e): Geir Bertelsen Arne Instanes Faggruppe: Geo Geografisk område: Bergen kommune Antall sider: 17 Oppdragsgiver: Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Oppdragsgivers representant: Gunn Østvik Petersen Sammendrag Sweco Norge AS har vurdert skredfare langs fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn i Bergen. Dette er en del av ROS-analysene, Fase II, som utføres i regi av Bergen kommune. Vi har delt fjellsiden i 9 områder. Foreliggende rapport omhandler område 9 Brattlien. Områder hvor årlig nominell sannsynlighet vurderes å være større enn henholdsvis 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år) er merket på vedlagte faresonekart (tegning ). Etter våre vurderinger ligger en del bygninger i faresonen. Her må tiltak vurderes. Sweco Norge AS Bergen, Saksbehandler Kontrollert Geir Bertelsen Ingeniørgeolog Jane T. Blegen Geolog Side 2 av 17

3 INNHOLD: 1. INNLEDNING GRUNNLAG UTFØRTE UNDERSØKELSER OMRÅDEBESKRIVELSE FELTOBSERVASJONER Løsneområder Høye bergskrenter / skjæringer Bratte løsmasseskråninger Utløpsområder Steinsprang /-skred Løsmasseskred VURDERING AV SKREDFARE Generelt Dokumenterte skredhendelser Registrert skredmateriale Beregninger og Simuleringer Vurderinger av sannsynlighet og risiko OPPSUMMERING / KONKLUSJONER REFERANSER Side 3 av 17

4 FIGURER Figur 1: Kartutsnitt område 1. Brattlien 6 Figur 2: Skråfoto område 1. Nordre del 7 Figur 3: Skråfoto område 2. Søndre del 7 Figur 4: Sikring ved Endregårdsveien 9 8 Figur 5: Sikring ved Fjellveien 54 8 Figur 6: Bergskrent bak Endregården 1 9 Figur 7: Bergskrent bak Endregården 3 10 Figur 8: Hovedsprekkeretninger. Stereografisk projeksjon 10 Figur 9: Sprekkeavgrenset kile. Swedge -analyse 10 VEDLEGG Vedlegg 1: Simulering av steinskred. Profil 9.1 Vedlegg 2: Simulering av steinskred. Profil 9.2 Vedlegg 3: Simulering av steinskred. Profil 9.3 Vedlegg 4: Simulering av steinskred. Profil 9.4 Vedlegg 5: Simulering av steinskred. Profil 9.5 Vedlegg 6: Simulering av steinskred. Profil 9.6 Vedlegg 7: Simulering av steinskred. Profil 9.7 Vedlegg 8: Simulering av steinskred. Profil 9.8 Vedlegg 9: Simulering av steinskred. Profil 9.9 Vedlegg 10: Simulering av steinskred. Profil 9.10 Vedlegg 11: Simulering av steinskred. Profil 9.11 Vedlegg 12: Simulering av steinskred. Profil 9.12 Vedlegg 13: Simulering av steinskred. Profil 9.13 Vedlegg 14: Simulering av steinskred. Profil 9.14 Vedlegg 15: Simulering av steinskred. Profil 9.15 Vedlegg 16: Simulering av steinskred. Profil 9.16 Vedlegg 17: Situasjonsplan. Delområde 9-Brattlien (2 ark) Vedlegg 18: Resultater fra probabilistiske skråningsstabilitetsanalyser (10 ark) TEGNINGER Tegning Faresonekart Svartediket - Munkebotn Side 4 av 17

5 1. INNLEDNING Bergen kommune skal utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der vurdering av skredfare i bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Prosjektet er delt inn i tre faser: Fase I: Omfatter grovkartlegging utført av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) våren Fase II: Utførelse av detaljkartlegging, vurdering skredfare i henhold til TEK 7.32, Fase III: Forvaltning av resultatene i Fase II Sweco Norge AS har fått i oppdrag å utføre undersøkelser i Fase II. Oppdraget er tredelt. Et av deloppdragene er et pilotprosjekt (PILOT II) som går ut på å utarbeide faresonekart i fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn. Vi har funnet det hensiktsmessig å dele fjellsiden i 9 mindre områder. Hvert område beskrives i egne rapporter. Foreliggende rapport omhandler delområde 9 - Brattlien. For å gjøre rapporten mer oversiktelig for publikum viser vi til sammenfattende rapport for metodikk, terminologi og forklaringer. 2. GRUNNLAG Det vises til sammenfattende rapport kapittel UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltobservasjoner er gjennomført ved en rekke befaringer i perioden mars til mai Side 5 av 17

6 4. OMRÅDEBESKRIVELSE N Fig. 1 Figur 1- Oversiktskart over delområde 9. Delområde 9 strekker seg fra Øvre Korskirkeallmenning i nordvest, til forbi idrettsbanen på Skansemyren i sørøst. Områdets øvre avgrensing er Ole Irgens vei på kote 175, nedre avgrensning er St. Jørgens gate og Bispengsgaten på kote 25. Gjennomsnittlig skråningshelning er over 30. Bebyggelsen er etablert på 4 terrasser oppover skråningene: - Nederste terrasse består av er bebyggelse i Bispengsgaten, Cappes vei og Skivebakken. - Skivebakken forbinder nederste terrasse og terrasse 2 (ca kote 75) - Terrasse 2 består av bebyggelse i Brattlien, Endregårdsbakken og Leitet, - Endregårdsbakken forbinder terrasse 2 og terrasse 3. - Terrasse 3 består av bebyggelse i Fjellveien, Martensgården, Endregårdsveien og Endregården (ca kote 125), - Gangstier og trapper forbinder Martensgården, Endregårdsveien og Endregården med øverste terrasse. Side 6 av 17

7 BERGEN KOMMUNE - Øverste terrasse består av stort sett ubebygde områder i Ole Irgens vei og Skansemyrsveien (ca kote 175) De fleste tomtene er opparbeidet, enten ved å sprenge inn i berget i bakkant, ved oppfylling bak støttemurer i fremkant, eller ved en kombinasjon av begge metoder. Det er flere steder etablert gangstier og trapper, delvis ved bruk av støttemurer, for å etablere adkomst fra bilvei til boliger. Bilveiene i området synes å være etablert på samme måte som boligene, ved delvis sprengning, delvis utfylling bak støttemur. Ubebygde arealer mellom terrassene har et tynt løsmassedekke og skråningshelninger fra 27 til 50. En del høye bergskrenter og skjæringer finnes også. Fig 2 Fig 3 Figur 2 viser skråfoto over nordre del av området ( Bispengsgaten ses til venstre og Ole Irgens vei oppe til høyre. Figur 3 viser søndre del, med Leitet og Brattlien midt i bildet, og Endreggårdsveien til høyre. Side 7 av 17

8 5. FELTOBSERVASJONER 5.1 Løsneområder Høye bergskrenter / skjæringer Det finnes høye naturlige bergskrenter i flere nivåer, og i store deler av området. Det gjelder i skråningene over både Fjellveien, Brattlien, Endregården og Bispengsgaten. I slakere deler av skråningene finnes også en del mindre, lokale bergskrenter. Mange boliger er bygget inn mot sprengte skjæringer. Det er utført sikring i noen skrenter og sprengte skjæringer. Vi har observert sikring både med bolter, nett og støp. Vi har ikke hatt tilgang til dokumentasjon som viser detaljer i utført sikring, eller hvilke vurderinger som ligger til grunn for sikringen. Vi har derfor ikke heller hatt grunnlag for å vurdere om sikringen er tilstrekkelig i henhold til Plan- og bygningsloven. Det er både gammel sikring og sikring av nyere dato. Fig. 4 Foto figur 4 viser støpte pilastere mot en høy bergskrent bak Endregårdsveien 9 Foto figur 5 viser bergskrent bak Fjellveien 54. Her er det også sikret med støp. Ved begge disse lokalitetene antas sikringen å være nokså gammel, og kvaliteten er usikker. Fig. 5 Side 8 av 17

9 En lokal bergskrent på nedsiden av Endregårdsbakken, og bak Leitet 1, er sikret med bolter og wirenett. I Brattlien er det oppført noen nye boligblokker de siste årene. I den forbindelse er det også utført en del sikringstiltak i høye bergskrenter og skjæringer. Bak Brattlien 24 er det utført relativt omfattende sikring med bolter og steinsprangnett. Bak Brattlien 16 er det oppført en understøttende støp. Vi kjenner til at det er utført sikring med bolter og nett i skjæringer bak Cappesvei 12 a. Vi har observert at sikring med bolter og nett også er utført i skjæringer og skrenter langs Bispengsgaten. Her er det også satt opp enkle flettverksgjerder for å fange opp mindre nedfall. Bak Bispengsgaten 12 er det sikret med et kraftigere wirenett. Berggrunnen i området består av amfibolitt -/glimmerskifer. Vi har registrert følgende sprekkesystem (strøkretningene er angitt som fallretninger 90 o ): 1. De mest markerte sprekkene følger bergartens skifrighet som har strøkretning o (SØ-NV). Fallvinkelen er o (fallretning NØ) 2. Det finnes noen sprekker med strøkretning º (SV-NØ) og fallvinkel o (fallretning NV). 3. Det tredje markerte sprekkesystemet har strøkretning o (NØ-SV) og fallvinkel o (fallretning SØ). Fig. 6 Foto figur 6 viser en bergskrent bak Endregården 1 med amfibolitt -/ glimmerskifer og typisk oppsprekking. Side 9 av 17

10 Noen skifrighetssprekker har åpnet seg og man har deformasjoner langs sprekkesystem 2. Liten fallvinkel og friksjon gjør at utgliding ikke har skjedd. Fig. 7 Figur 7 viser en bergskrent bak Endregården 3. Det har åpnet seg et svakhetsplan som delvis følger foliasjonen (sprekkesystem 1), og delvis sprekkesystem 2. Stor ruhet og friksjon har hindret en større utgliding. Fig. 9 Fig. 8 Stereografisk projeksjon (figur 8)er en metode man bruker for å fremstille strukturgeologiske data. Stereonettet viser en todimensjonal framstilling av tredimensjonale data. I dette tilfellet, retninger for typiske bergskrenters flater og sprekkeflatenes sprekkeretninger. Foliasjonen er lagt inn som avløsningssprekker (tension cracks). Figur 8 viser typiske bergskrenter og sprekkeretninger i stereografisk projeksjon. Her vises både planenes storsirkler og plottede punkt. Skifrighetssprekker er definert som avløsingssprekker i analyseprogrammet Swedge. Her angis sprekkeforløp som fallvinkel / fallretning. Figur 9 viser en perspektivskisse med en kile som teoretisk kan avgrenses av de Side 10 av 17

11 tre typiske sprekkeretningene. Swedge beregner og viser mulige kiler i berggrunnen definert av to bruddflater som skjærer hverandre, skråningens overflate og avløsningssprekker. Utgliding med sprekkesystem 2 som glideplan kan forekomme. Sprekkesystem 1 og 3 vil være avløsende sprekker. Fallvinkel og ruhet på det potensielle glideplanet bestemmer sikkerhetsfaktoren. Med denne sprekkegeometrien kan også utvelting av flak (topling) forekomme. Det kan utløses ved at is-sprenging, rotsprenging eller vanntrykk virker på skifrighetsplan. Ujevne bergkonturer og tilfeldig oppsprekking gjør at mange andre ustabile situasjoner og utløsingsmekanismer kan oppstå. Vi har ikke observert tydelige spor etter ferske nedfall i skrentene, med unntak av et steinsprang som inntraff bak Cappesvei 24. Det bemerkes imidlertid at store deler av fjellsiden i dette området er vanskelig tilgjengelig pga bratt helning og tett vegetasjon Bratte løsmasseskråninger Bratte løsmasseskråninger med helning og brattere er observert i hele området fra Bispengsgaten til Ole Irgens vei. Løsmassemektighetene antas i hovedsak å bestå av humusjord, morene og forvitringsjord. Løsmassemektighetene er beskjedne. Vi har observert at det dumpes en del hageavfall i skråningene, både fra Fjellveien ned mot Brattlien og fra Brattlien ned mot Cappesvei / Bispengsgaten. Dette kan forverre stabilitetssituasjonen på sikt. 5.2 Utløpsområder Steinsprang /-skred Terrenget ved foten av skjæringer og bergskrenter er potensielle utløpsområder for steinsprang /-skred. Vi har ikke observert større uravsetninger i området. Bak Fjellveien har vi observert noen få skredblokker og noe grusig skredmateriale. Bak Endregårdsbakken har vi også observert noe skredmateriale Løsmasseskred Store deler av skråningene mellom bebyggelsen danner potensielle utløpsområder for løsmasseskred. Vi har ikke observert tydelige spor etter skred i området. Side 11 av 17

12 6. VURDERING AV SKREDFARE 6.1 Generelt Det vises til sammenfattende rapport, kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy. Løsmasseskred I dette området vurderes sannsynlighetene for skred å være nokså jevnt fordelt mellom steinsprang og løsmasseskred. Sannsynlighet for utløsing av løsmasseskred er blant annet vurdert på grunnlag av probabilistiske analyser i elementmetodeprogrammet SLOPE/W. Det vises til sammenfattende rapport / 3 / 10, kapittel 6.3. Probabilistiske analyser er utført ved hjelp av såkalte Monte-Carlo simuleringer i elementmetodeprogrammet SLOPE/W. 6.2 Dokumenterte skredhendelser Det løsnet et steinsprang ved Cappes vei 24 i april En blokk løsnet fra en naturlig bergskrent i den bratte skråningen øst for boligen. Blokken rammet boligen og utrettet noe skade. Multiconsult har utarbeidet en rapport etter denne hendelsen på oppdrag fra Bergen kommune. 6.3 Registrert skredmateriale Lite skredmateriale indikerer beskjeden skredaktivitet bakover i tid. 6.4 Beregninger og Simuleringer Simulering av steinspreng /-skred Generelt: Vi har utført simuleringer av steinsprang /-skred i dataprogrammet RocFall fra firmaet RocScience (ref. 1). Det vises til kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy i sammenfattende rapport for metodeforklaring til simuleringene av steinsprang og skred i programmet RocFall fra firmaet Rocscience. Simuleringer med varierende parametre er utført i langs 16 terrengprofiler. Representative simuleringer er vist i vedlegg Bygninger i, eller like ved siden av profilene, er skissert. Simuleringene er imidlertid utført som om bygningene ikke var oppført. Nedenfor kommenteres simuleringene kort: Side 12 av 17

13 Profil : Profilen viser terrenget mellom Endregårdsveien og Ole Irgensvi ved Skansemyren. Her finnes vekselvis løsmasseterreng og lokale steile bergskrenter. Det finnes ingen sammenhengende høye bergskrenter i dette området. Terrenghelningen varierer fra 20 o til over 50 o i løsmasseterrenget. I områdene med bergskrenter kan helningen være over 60 o. Simuleringene viser at en stor del av blokker som løsner fra lokale bergskrenter vil stoppe i terrenget over bebyggelsen, men at noen blokker kan ramme boliger med tilhørende utearealer. Relativt gunstig sprekkegeometri og skrentenes begrensede utstrekning gjør at sannsynligheten for utløsing av steinsprang relativt beskjeden. Profil 9.4: Øst for Martensgården 3 finnes en lokal bergskrent med høyde ca 10 meter. I overkant finnes en løsmasseskråning med helning o. Blokker som eventuelt løsner fra bergskrenten vil ramme boligen. Profil 9.5: Skråningen øst for Martensgården 1 består i hovedsak av løsmasseterreng med helning o. I et midtparti er helningen slakere, ca 20 o. Også her finnes det noen lokale bergskrenter. Simuleringene tyder på at blokker som eventuelt løsner i øvre del vil stoppe i det slakere midtpartiet. Blokker som eventuelt løsner i nedre del kan komme ned mot boligen. Profil 9.6: Dette profilet representerer området øst for Fjellveien Bak disse boligene finnes steile ca 6-8 meter høye bergskrenter. I øverste del av skråningen finnes bergskrenter og bratt løsmasseterreng, med gjennomsnittlig helning o. Også her finnes et midtparti med slakere helning, o. De fleste blokkene som eventuelt løsner i øverste del ser ut til å stoppe i midtre del, men noen blokker kan komme helt ned mot boligene. Profil 9.7: Øst for Fjellveien stiger terrenget med helning o opp mot høye steile bergskrenter. Simuleringene tyder på at blokker som løsner i øverste del av skrentene vil stoppe i den slakere delen før de når boligene. Profil 9.8: Rekkehusene Leitet 6-14 er bygget helt inn mot steile bergskrenter / skjæringer, ca 10 meter høye. I overkant av disse stiger terrenget med gjennomsnittlig helning ca 40 o. Lokale skrenter kan være løsneområde for steinsprang. Simuleringene tyder på at en del blokker vil stoppe i skråningen, men at en relativt stor andel kan komme ned mot boligene. Profil : Disse profilene representerer området ved Endregårdsbakken 1 3. Boligene ligger ved foten av en bratt løsmasseskråning. Helningsvinkelen er o. Øverst i skråningen finnes steile bergskrenter som kan være løsneområder for steinsprang. Gangveien Endregårdsbakken er Side 13 av 17

14 anlagt ved foten av bergskrentene. De aller fleste blokker som løsner i bergskrentene vil ramme boligeiendommene. Profil 9.11 Terrenget bak Endregårdsbakken 8 har helning o og består av løsmasser med enkelte bergknauser. Øverst finnes skrenter med gjennomsnittlig helning ca 60 o som kan være løsneområde for steinsprang. Blokker som løsner i skråningen vil ramme boligen. Profil 9.12 Dette profilet representerer området mellom Brattlien og Fjellveien ved Fjellveien Boligene ligger inn mot steile bergskrenter og bratt terreng. Gjennomsnittlig helning er ca 60 o Over disse finnes noe slakere terreng med helning o. Øverst finnes igjen bratt løsmasseterreng og bergskrenter med helning o som også kan være løsneområder for steinsprang. Noen av blokkene som eventuelt løsner i den øverste delen av skråningen vil antagelig stoppe i det slakere midtpartiet, men en stor andel vil komme helt ned mot boligene. Profil 9.13 Dette viser tilsvarende terreng ved Brattlien Her finnes også steile bergskrenter umiddelbart bak boligene. Videre opp mot Fjellveien er det bratt løsmasseterreng og lokale skrenter med helning mellom 30 o og 50 o. Her er det også slik at en del blokker som løsner i øverste del kan stoppe i slakere deler. En stor andel vil imidlertid komme ned mot boligene. Profil 9.14 Dette profilet viser det området der et steinsprang rammet Cappesvei 24 i april En blokk løsnet fra en bergskrent i øvre del av skråningen. Den passerte noe slakere terreng og en tursti før den rammet taket på boligen. Simuleringene tyder på at de fleste blokker kan stoppe i den slakere delen, men en del blokker kan komme helt ned mot boligen. Profil 9.15 Her vises terrenget bak Cappesvei 12. Boligrekken ligger inn mot en sprengt skjæring. Videre opp mot Brattlien finnes vekselvis bratt løsmasseskråninger med helning o og lokale skrenter med helning brattere enn 60 o, som også kan være løsneområder for steinsprang. Simuleringen indikerer det samme som for En del blokker vil sannsynligvis stoppe i et slakere midtparti, men en betydelig andel kan ramme boligen. Profil 9.16 Bispengsgaten er spreng inn i en 3-6 meter høy skjæring, der det er utført noe sikring. På motsatt side finnes boliger og offentlige bygninger. Opp mot Brattlien finnes vekselvis bratt løsmasseterreng med helning o og steile bergskrenter med helning større enn 60 o som også kan være løsneområder for steinsprang. Noen av blokkene som eventuelt løsner i øverste del vil stopp i midtpartiet, men de fleste vil komme helt ned. Støttemurer Fjellsiden er opparbeidet blant annet ved bruk av støttemurer av varierende utførelse og størrelse. Det er ikke tatt hensyn til stabilitet av disse murene i de utførte skredvurderingene. Vi ønsker likevel å påpeke at det under befaringer i området ble observert mange dårlige Side 14 av 17

15 støttemurer, som over tid vil ha potensiale for utglidning og/eller velting. Av områder med dårlige murer nevnes Nordre Skansemyren, Endregårdsbakken samt deler av Fjellveien. Løsmasseskred Generelle stabilitetsberegninger for denne typen løsmasseskråninger er utført for delområde 9 Brattlien. Det vises til sammenfattende rapport / 3 / 10, kapittel 6.3. Probabilistiske analyser er utført ved hjelp av såkalte Monte-Carlo simuleringer i elementmetodeprogrammet SLOPE/W. 6.5 Vurderinger av sannsynlighet og risiko Steinsprang /-skred I dette området vurderes steinsprang og løsmasseskred å utgjøre den dominerende risikoen. I tabell 1 har vi vurdert årlige nominelle sannsynligheter for at steinsprang /-skred skal utløses i områder som er representert ved profilene Det vises til sammenfattende rapport kapittel 6.4 og tabell 5 for vurderingsgrunnlaget til tabell 1 med årlig nominell sannsynlighet for utløsing av steinsprang. Tabell 1: Årlige nominelle Profil nr sannsynligheter Normalhendelse (Enkeltblokker) Profil 9.1 5x Profil 9.2 5x Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil 9.5 5x Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Side 15 av 17

16 Løsmasseskred De probabilistiske analysene som er beskrevet i sammenfattende rapport / 3 / 10, kapittel 6.3, danner utgangspunktet for våre sannsynlighetsvurderinger når det gjelder løsmasseskred. Analysene viser at skred med årlig nominell sannsynlighet 10-3 kan utløses i skråninger med helning 27º og brattere. Skred med sannsynlighet 3 x 10-3 kan utløses i skråninger med helning 38º og brattere. Dette gjelder skred der ekstrem nedbør er den utløsende årsaken. Løsmasseskred kan også utløses av andre årsaker. Det har vi etter beste skjønn prøvd å ta hensyn til ved sannsynlighetsvurderingene. Det finnes ingen gode matematiske modeller for beregning av utløpsdistanser når det gjelder løsmasseskred. Det finnes heller ikke gode empiriske modeller for den type skred som kan forekomme her. RocFall kan gi en viss pekepinn på rekkevidde for mindre skred i friksjonsmateriale. Vi har vurdert rekkevidder skjønnsmessig ut fra lokal topografi, og med støtte i simuleringer i RocFall. Flomskred Det finnes ingen store elver i området. Platået ved Skansemyren og fjellryggen vest for Skansemyrveien virker avskjærende på overflatevann fra fjellsiden mot Fløyen. To bekker er ledet i rør gjennom Skansemyren idrettsplass og under Ole Irgens vei. Disse renner åpent ned mot Endregården der de igjen er tatt inn i kommunalt avløpsanlegg. Størst sannsynlighet for flomskred er knyttet til ledningsbrudd eller tette stikkledninger / bekkeinntak. Det har imidlertid ikke forekommet i forbindelse med ekstremnedbør de siste årene. Sannsynligheten for flomskred vurderes derfor som svært liten forutsatt at forholdene langs elveløpene ikke endres. 7. OPPSUMMERING / KONKLUSJONER Det framgår av faresonekart tegning at en del bygninger i området vurderes å ligge i faresonen for skred. Her har vi angitt linjer for årlige nominelle sannsynligheter 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år). Områder der det er utført sikring mot steinsprang vurderes også å kunne ha nominell sannsynlighet for skred større enn Det har sammenheng med at sikringstiltak har begrenset levetid og at stabilitetsforhold kan endre seg over tid.. Det har delvis også sammenheng med at det kan være en viss fare for løsmasseskred i de samme områdene som er sikret mot steinsprang. Generelt må det regelmessig utføres tilstandskontroll i sikrede områder. Side 16 av 17

17 Tiltak bør generelt vurderes for alle bygninger som ligger i faresonen. For bygninger der det tidligere er utført sikring, men som likevel ligger i faresonen, bør det gjennomføres en tilstandsvurdering. En slik vurdering kan konkludere med at sikringen fungerer etter hensikten, og gir en akseptabel sikkerhet, eller den kan konkludere med behov for supplerende tiltak. Ved bygninger i faresonen der det ikke tidligere er utført sikring bør slike tiltak vurderes nærmere. Faresonekartet viser en grenselinje for årlig nominell sannsynlighet Det er akseptgrensen for bebyggelse i sikkerhetsklasse 2 i henhold til TEK Sikkerhetsklasse 2 (tiltak med middels konsekvens) omfatter for eksempel små hus og tilsvarende bygg for næringsdrift, hytter, driftsbygninger i landbruket samt mindre kaier og havneanlegg. Sikkerhetsklasse 3 (tiltak med stor konsekvens) omfatter større bygg og anlegg. Her skal årlig nominell sannsynlighet være mindre enn Tillatt nominell sannsynlighet fastsettes nærmere etter hvilken faktisk risiko skred kan medføre (ref /2/). Jo større konsekvensen kan bli, jo lavere sannsynlighet skal fastsettes. I dette området finnes flere bygg som antas å tilhøre sikkerhetsklasse 3. Det gjelder blant annet følgende: Bispengsgaten 21 (Bispengsgaten Aldershjem) Bispengsgaten 25 Kong Oscarsgate (Domkirkehjemmet) Kalfarveien 2 (Bergen Handelsgym) For disse bør det gjennomføres egne risikovurderinger og akseptable sannsynligheter defineres nærmere. 8. REFERANSER /1/ Dr. Evert Hoek Practical Rock Engineering, 2000, Chpt 9. Analyses of Roc Fall Hazards /2/ REN Teknisk Veiledning til forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Side 17 av 17