Geologisk vurdering av rasfare i forbindelse med plan om nybygg, Hagerups vei 32 X, Bergen. Helge Askvik

Transkript

1 Geologisk vurdering av rasfare i forbindelse med plan om nybygg, Hagerups vei 32 X, Bergen Helge Askvik

2 Geologisk vurdering av rasfare i forbindelse med plan om nybygg, Hagerups vei 32 X, Bergen I forbindelse med plan om nybygg på eiendommen gnr. 160 / bnr. 197 i Hagerups vei har jeg utført befaring 10. og 15. september for å vurdere fare for steinsprang og ras. Planene Nybygget er planlagt på nordlige del av eiendommen (Fig. 1). Den vestlige del av bygget vil ligge der det nå er parkeringsplass, mens østlige del av bygget vil medføre utsprengning i åssiden mot øst (Fig. 2). Det er planlagt en etasje for parkering under nåværende nivå for parkeringsplass. Beskrivelse Åssiden mot øst skråner generelt mot vest med en terrenghelning på ca. 40 o (Fig. 3 og Fig. 4). Foto i Fig. 3 og Fig. 4 er tatt av CUBUS as i april 2002, og disse benyttes i rapporten da løv på vegetasjonen i dag dekker mye av terrenget. Noen trær er felt siden da, og muligens er en liten knaus fjernet (?). Øverst i skråningen er der partier som er brattere. Berget i skråningen er for det meste dekket av et jordlag, trolig av forvitringsjord og humus, og det er nå tilvokst med busker og renninger av diverse treslag. Noen steder dukker berget opp, særlig øverst i skråningen. Det ligger løse stein av ulik størrelse i den jorddekkede delen av skråningen. Steinblokkene er sannsynligvis resultat av utrasning høyere oppe i skråningen Berget i skråningen består av en mørk grønn, finkornet, foliert (svakt skifrig) hornblendeskifer. Berget er foldet. Foliasjonen har strøkretning varierende mellom N-S og NØ-SV og står generelt steilt med loddrett eller østlig fall. I midtre og øvre del av åssiden i nord er der et skulderformet, bratt parti med dels loddrette skrenter (Fig. 4)(da flere høydekurver mangler på kartet i dette området, gir kartet ikke et riktig bilde av terrenget). Østveggen av det planlagte nybygget synes å komme nær den loddrette skrenten helt nordligst, og avstanden til skrenten er liten de neste metrene sørover. Berget i skrenten er stedvis sterkt oppsprukket med utviklede, steile sprekker parallelt med skifrigheten, steile sprekker tvers på skifrigheten og sprekker med lave fallvinkler. Sammen avløser de blokker i bergveggen. Noen av blokkene synes å ligge ustabilt slik at de kan falle ut ved videre utvikling av sprekkene. Der er bratte skrenter også helt til øverst i dette partiet, med en smal hylle med lavere skråningsvinkel imellom. Det ligger noen løse steinblokker her (Fig. 5). Hele partiet må klassifiseres som utrygt og bør sikres før det bygges under det. Helt sør i eiendommen, over eksisterende bygg, er der et brattere parti øverst i skråningen, men det ble ikke observert fare for utrasning av større stein her. Småstein kan dog løsne, og terrenghelningen er stor nok til at de kan rulle nedover. Vurdering og sikringstiltak Det er fare for steinsprang fra de bratte skrentene i nord, og det er nødvendig å sikre dette partiet. På grunn av moderate høyder skulle ikke tilkomsten by på problemer. Hvordan sikringen skal gjøres, må avgjøres når planene for utsprengning av tomten mot øst er klare og det er bestemt om det skal 1

3 sprenges bort deler av skrenten. Ved utsprengningene må det legges vekt på å sprenge slik at det blir minst mulig behov for sikring i skjæringen. Sikringen kan bestå av en kombinasjon av rensk, bolting og sikring med nett. Terrenghelningen i skråningen er ca. 40 o langs hele eiendommen, noe som er mer enn nok til at stein som løsner kan rulle helt ned. Det er da nødvendig å sikre området nedenfor, for eksempel med et korrosjonsbestandig og solid gjerde, fortrinnsvis montert på en mur som er forankret i berget. Konklusjon Bygget vil bli liggende nedenfor og inn i en skråning med terrenghelning på ca. 40 o. Langs hele bygget må det sikres mot stein som kan løsne høyere oppe og rulle nedover. Fra de bratte partiene i nord, som ligger like ved det planlagte nybygget, er det fare for steinsprang, og det må utføres sikring. På grunn av moderate høyder og god tilkomst samt forholdene i berget ventes ikke arbeidet å bli komplisert. Ask 24. september 2008 Helge Askvik geolog 2

4 Planlagt nybygg Fig. 1. Planområde gnr 160/bnr 197. M 1:500. OBS manglende høydekurver i åssiden i øst. Profillinjer: A-A (gjennom eksisterende bygning) og B-B (gjennom planlagt nybygg) er vist. 3

5 Fig. 2. Profiler langs profillinjer som er vist i Fig. 1. (CUBUS as) 4

6 Fig. 3. Tomteområdet sett mot SØ. Terrenghelningen i nedre og midtre del er ca. 40 o. Foto: CUBUS AS Fig. 4. I øvre del, nord i området, er der bratte skrenter med oppsprukket berg. Sett mot NØ. Foto: CUBUS. Østveggen av planlagt nybygg vil komme omtrent ved stiplet linje og vil nærme seg skrenten videre nordover. 5

7 Fig.3. Blokken til høyre i Fig. 2, sett fra sør. Blokken, som er ca 3,5 m høy, ca 2,5 m bred og vel 2 m tykk, er frigjort fra berget ved sprekker. Ved videre rot- og frostsprengning kan det være fare for at den faller ut. 6

8 Fig. 4. Øverst i brattskrenten, over en smal hylle med lavere helning, er det er brattere parti med løse blokker. Foto mot NNØ. 7

9 Fig. 5. Noe lenger sør, er der en brattskrent med oppsprukket berg og nær frigjorte blokker som med tiden vil kunne falle ut. 8