BERGEN KOMMUNE ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER ROS II - SKREDFARE PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN / 3 / 08 / DELOMRÅDE 8 - KALFARLIEN Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks:

2 PROSJEKTNR./ RAPPORT NR: / 3 / 08 / DATO: Rapportens tittel: ROS II SKREDFARE / PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN Delområde 8 - Kalfarlien Andre dokument: Øvrige delrapporter ( / 3 / /) Sammenfattende rapport / 3 / 10 / Forfatter(e): Geir Bertelsen Faggruppe: Geo Geografisk område: Bergen kommune Antall sider: 14 Oppdragsgiver: Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Oppdragsgivers representant: Gunn Østvik Petersen Sammendrag Sweco Norge AS har vurdert skredfare langs fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn i Bergen. Dette er en del av ROS-analysene, Fase II, som utføres i regi av Bergen kommune. Vi har delt fjellsiden i 9 områder. Foreliggende rapport omhandler område 8 Kalfarlien. Områder hvor årlig nominell sannsynlighet vurderes å være større enn henholdsvis 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år) er merket på vedlagte faresonekart tegning Etter våre vurderinger ligger noen boligeiendommer i Øvre Kalfarlien i faresonen. Tiltak må vurderes for disse eiendommene. Sweco Norge AS Bergen, Saksbehandler Kontrollert Geir Bertelsen Ingeniørgeolog Jane T. Blegen Geolog Side 2 av 14

3 INNHOLD: 1. INNLEDNING GRUNNLAG UTFØRTE UNDERSØKELSER OMRÅDEBESKRIVELSE FELTOBSERVASJONER Løsneområder Høye bergskrenter Bratte løsmasseskråninger Utløpsområder Steinsprang /-skred Løsmasseskred VURDERING AV SKREDFARE Generelt Kjente skredhendelser Registrert skredmateriale Beregninger / Simuleringer Vurderinger av sannsynlighet og risiko OPPSUMMERING / KONKLUSJONER REFERANSER Side 3 av 14

4 FIGURER Figur 1: Kartutsnitt område 8. Kalfarlien 6 Figur 2: Skråfoto område 8. Kalfarlien 7 Figur 3: Stereografisk projeksjon. Sprekkeretninger / Skrenter 8 Figur 4: Sprekkeavgrenset kile. Perspektivskisse 8 Figur 5: Foto ved Øvre Kalfarlien Figur 6: Foto. Bergskrent ved Øvre Kalfarlien 4 9 Figur 7: Foto. Situasjon ved Øvre Kalfarlien Figur 8: Foto. Skråning bak Øvre Kalfarlien VEDLEGG Vedlegg 1: Simulering av steinskred. Profil 8.1 Vedlegg 2: Simulering av steinskred. Profil 8.2 Vedlegg 3: Simulering av steinskred. Profil 8.3 Vedlegg 4: Simulering av steinskred. Profil 8.4 Vedlegg 5: Simulering av steinskred. Profil 8.5 Vedlegg 6: Simulering av steinskred. Profil 8.6 Vedlegg 7: Simulering av steinskred. Profil 8.7 Vedlegg 8: Simulering av steinskred. Profil 8.8 Vedlegg 9: Situasjonsplan. Delområde 8-Kalfarlien TEGNINGER Tegning Faresonekart Svartediket - Munkebotn Side 4 av 14

5 1. INNLEDNING Bergen kommune skal utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der vurdering av skredfare i bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Prosjektet er delt inn i tre faser: Fase I: Omfatter grovkartlegging utført av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) våren Fase II: Utførelse av detaljkartlegging, vurdering skredfare i henhold til TEK Fase III: Forvaltning av resultatene i Fase II Sweco Norge AS har fått i oppdrag å utføre undersøkelser i Fase II. Oppdraget er tredelt. Et av deloppdragene er et pilotprosjekt (PILOT II) som går ut på å utarbeide faresonekart i fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn. Vi har funnet det hensiktsmessig å dele fjellsiden i 9 mindre områder. Hvert område beskrives i egne rapporter. Foreliggende rapport omhandler delområde 8 Kalfarlien. For å gjøre rapporten mer oversiktelig for publikum viser vi til sammenfattende rapport for metodikk, terminologi og forklaringer. 2. GRUNNLAG Viser til sammenfattende rapport kapittel UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltobservasjoner er gjennomført ved en rekke befaringer i perioden februar juni Side 5 av 14

6 4. OMRÅDEBESKRIVELSE Fig. 1 Figur 1 viser et oversiktskart over Delområde 8 Kalfarlien. Her er det bebyggelse i flere nivåer oppover i den bratte fjellsiden. I forbindelse med utbygging er det gjort betydelige terrenginngrep. Det er sprengt ut fjellskjæringer, og det er ført opp høye støttemurer. Mellom noen av utbyggingsnivåene er det opprinnelig terreng med bergskrenter og bratte løsmasseskråninger. Dette gjelder spesielt området mellom Øvre Kalfarlien og Fjellveien. Elven fra Fløyendalen renner i hovedsak åpent gjennom området, men er lagt i kulverter under kryssende veier. Side 6 av 14

7 Fig. 2 Figur 2 viser et skråfoto over området ( Den bratte skogkledde skråningen mellom Øvre Kalfarlien og Fjellveien kan sees diagonalt i bildet. Noen høye, steile bergskrenter finnes i området. Disse kommer ikke tydelig fram på bildet på grunn av tett vegetasjon. 5. FELTOBSERVASJONER 5.1 Løsneområder Høye bergskrenter Øverst i skråningen mellom Øvre Kalfarlien 2-22 finnes bergskrenter med høyde varierende fra 10 til 20 meter. Berggrunnen består av grønnstein, grønnskifer og glimmerskifer. Vi har registrert følgende sprekkesystemer: 1. Det mest markerte sprekkesystemet faller sammen med skifrigheten som har strøk o (NNV-ØSØ) og fallvinkel o (fallretning ØNØ). 2. Det finnes en del sprekker og stikk med varierende strøk º (fra SSV-NNØ til NV-SØ) og slak fallvinkel o (fallretning NNV-NNØ). 3. Et tredje sprekkesystem har strøk ca (ØNØ-VSV)og tilnærmet vertikalt fall. Side 7 av 14

8 Fig.4 Fig.3 Stereografisk projeksjon (figur 3) er en metode man bruker for å fremstille strukturgeologiske data. Stereonettet viser en todimensjonal framstilling av tredimensjonale data. I dette tilfellet, retninger for typiske bergskrenters flater og sprekkeflatenes sprekkeretninger. Foliasjonen er lagt inn som avløsningssprekker (tension cracks). Figur 3 viser typiske bergskrenter, sprekkeretninger i stereografisk projeksjon. Her vises både planenes storsirkler og plottede punkt. Foliasjonssprekker er definert som avløsingssprekker ( Tension Crack ) i analyseprogrammet Swedge. Her angis sprekkeforløp som fallvinkel / fallretning. Figur 4 viser en perspektivskisse med en kile som teoretisk kan avgrenses av de tre typiske sprekkeretningene. Swedge beregner og viser mulige kiler i berggrunnen definert av to bruddflater som skjærer hverandre, skråningens overflate og avløsningssprekker. Uregelmessige bergkonturer, variasjoner i sprekkeretninger og såkalt tilfeldig oppsprekking kan imidlertid avgrense større og mindre blokker. Foto figur 5 viser situasjonen ved Øvre Kalfarlien En steil bergskrent ses bak boligene. Fig. 5 Side 8 av 14

9 BERGEN KOMMUNE Fig. 6 Foto figur 6 viser et parti ved foten av bergskrenten bak Øvre Kalfarlien 4. Her ses skifrighetsplanet som er parallelt med skrenten. Sprekker og stikk tilhørende sprekkesystem 2 og 3 kan også ses. Her ses også eksempel på trær med rotsystem i bergsprekkene. Fig. 7 Foto figur 7 viser et parti i terrenget ovenfor Øvre Kalfarlien og på nedsiden av Øvre Kalfarlien 55. Her er en sone med sterkt forvitret glimmerskifer. Det er lagt opp en lokal mur. Et stort tre har røtter delvis i jord og delvis i bergsprekker. Side 9 av 14

10 BERGEN KOMMUNE Denne lokaliteten, og tilsvarende lokaliteter, kan åpenbart være løsneområder både for steinsprang /-skred og løsmasseskred. Rotsprenging og rotvelt er en sannsynlige utløsende årsaker. Det finnes enkelte spor etter nedfall av mindre blokker og flak i skrentene Bratte løsmasseskråninger Bratte løsmasseskråninger finnes både ovenfor og nedenfor bergskrentene mellom Øvre Kalfarlien og Fjellveien. Ved foten av skrentene består løsmassene av humusjord, skredmateriale og morene. I overkant av skrentene finnes stort sett kun et tynt lag humusjord over berg. Fig. 8 Foto figur 8 viser en sti i skråningen på baksiden av Øvre Kalfarlien 2-8. Det er satt opp en ca 1,5 meter høy natursteinsmur på innsiden og et flettverksgjerde på utsiden av stien. Gjerdet kan fange opp mindre nedfall fra bakenforliggende løsmasseterreng og bergskrenter, men vil sannsynligvis gi etter ved større skred. Det vil ha en viss bremsende effekt. Natursteinsmuren ser ut til å være i relativt god forfatning. Vi har ikke observert tydelig tegn til sviktende stabilitet. Vi kjenner imidlertid ikke til detaljer når det gjelder fundamentering, tilbakefylling etc, og må ta forbehold i den forbindelse. Sannsynligheten for at større løsmasseskred skal utløses i terrenget mellom bebyggelsen vurderes å være liten. Det er vesentlig større sannsynlighet for at løsmasseskred, eller en kombinasjon av løsmasseskred og steinsprang /-skred skal løsne i det bratte terrenget over bergskrentene. Side 10 av 14

11 5.2 Utløpsområder Steinsprang /-skred Terrenget ned mot boligene i Øvre Kalfarlien er potensielle utløpsområder for steinsprang /- skred. Områdene er i dag stort sett opparbeidede arealer. Det finnes lite opprinnelig terreng. Enkelte nedfallsblokker kan ses ved foten av skrentene Løsmasseskred Potensielle utløpsområder for løsmasseskred faller i stor grad sammen med de for steinsprang /-skred. En kombinasjon av steinsprang /-skred og løsmasseskred er en mulighet. 6. VURDERING AV SKREDFARE 6.1 Generelt Det vises til sammenfattende rapport, kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy. 6.2 Kjente skredhendelser Vi kjenner ikke til at det har forekommet skred som har truet bebyggelsen i området i nyere tid. 6.3 Registrert skredmateriale Løsmassen ved foten av bergskrentene antas delvis å bestå av skredmateriale, og det finnes enkelte mindre skredblokker ved foten av skrentene Det finnes imidlertid ingen markert urdannelse. Store deler av området består imidlertid av opparbeidede arealer. Observasjoner av skredmateriale har derfor begrenset verdi i forbindelse med vurdering av skredaktivitet, utløpsdistanser etc. Side 11 av 14

12 6.4 Beregninger / Simuleringer Generelt: Vi har utført simuleringer av steinsprang /-skred i dataprogrammet RocFall fra firmaet RocScience (ref 0). Det vises til kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy i sammenfattende rapport for metodeforklaring til simuleringene av steinsprang og skred i programmet RocFall fra firmaet Rocscience. En rekke simuleringer er utført i langs 8 terrengprofiler. Representative simuleringer er vist i vedlegg Nedenfor kommenteres disse simuleringene kort: Profil 8.1 Profilet viser terrenget mellom søndre del av Øvre Kalfarlien (ved nr 45) og Fjellveien. Terrenget har en jevn helning på o. Her finnes enkelte framstikkende bergknauser avløst av terreng med et tynt lag humusjord / forvitringsjord. Stein som løsner i øvre del av området vil kunne true boligen. Profil 8.2 På oppsiden av vegen ved Kalfarlien 42 finnes noen 6-8 meter høye bergskrenter. Fra toppen av skrentene finnes løsmasseterreng med helning ca o opp mot Fjellveien. Her finnes også noen lokale bergskrenter. Simuleringer indikerer at stein som løsner øverst i bergskrenten ved veien, eller fra lokale bergskrenter lenger oppe, vil stoppe i veien. En liten andel kan komme ned i skråningen på andre siden av veien. Profil 8.3 Dette representerer situasjonen ved Øvre Kalfarlien Bak boligene stiger terrenget med helning ca o opp mot steile bergskrenter. På oppsiden av bergskrentene finnes vekselvis framstikkende bergknauser og terreng med et tynt løsmassedekke. Simuleringer indikerer at de fleste blokkene som løsner i fjellsiden vil stoppe før de når boligene. En liten del kan imidlertid komme helt ned. Profil 8.4 Situasjonen bak Øvre Kalfarlien er nokså lik den som er beskrevet foran. Avstanden mellom boligene og bergskrentene er imidlertid noe kortere, og løsmasseterrenget på nedsiden av skrentene er noe brattere. Simuleringene indikerer at de aller fleste blokkene som løsner i øvre del vil komme helt ned mot boligene i dette området. Profil 8.5 Ved Øvre Kalfarlien er det enda kortere avstand mellom steile bergskrenter og boliger enn det som er beskrevet foran. Praktisk talt alle blokker som løsner i øvre del av fjellsiden vill komme ned mot boligene i henhold til utførte simuleringer. Side 12 av 14

13 Profil 8.6 Dette profilet viser situasjonen ved Øvre Kalfarlien 6. Umiddelbart bak boligen går en sti der det er satt opp et flettverksgjerde på utsiden og en natursteinsmur på innsiden. Bak stien finnes bratt terreng med løsmasser og bergskrenter. Helningen varierer fra o. Stien og flettverksgjerde vil virke dempende på eventuelle skred. Dette er skjønnsmessig lagt inn i modellen. Simuleringer tyder på at noen skredblokker vil stoppe på stien, men at en stor andel kan komme helt ned mot boligen. Profil 8.7 Situasjonen bak Øvre Kalfarlien 2-4 representeres ved profil 8.7. Fra boligene stiger terrenget med helning o opp mot noen meter høye bergskrenter. Stien som er beskrevet for profil 8.6 går her langs foten av bergskrentene. Her er det også skjønnsmessig lagt inn en demping i simuleringsmodellen. Simuleringer tyder også her på at en betydelig andel skredblokker vil komme ned mot boligene. Profil 8.8 Her vises situasjonen mellom Fjellveien og Ole Irgens vei, ved Fjellveien 80a. Nederste del av skråningen har en helning på ca 25 o. Øvre del er noe brattere, o. Skråningen er i hovedsak dekket av et tynt løsmasselag. Enkelte lokale, lave bergskrenter finnes, særlig i midtpartiet. Simuleringer tyder på at stein som løsner i skråningen vil stoppe i den nedre delen. Fordi steinsprang /-skred vurderes å være bestemmende for faregrensene her har vi ikke utført stabilitetsberegninger spesifikt for dette området. 6.5 Vurderinger av sannsynlighet og risiko Steinsprang /-skred I dette området vurderes steinsprang å utgjøre den dominerende risikoen. Tabell 1 viser årlige nominelle sannsynligheter for at steinsprang /-skred skal utløses i områder som er representert ved profilene Utløpsdistanse for store sammensatte skred har i praksis vist seg å være noe større enn mindre skred. Simuleringer i RocFall har visse begrensninger i denne sammenhengen Derfor har vi vurdert sannsynligheten for slike store skred spesielt. Side 13 av 14

14 Det vises til sammenfattende rapport kapittel 6.4 og tabell 5 for vurderingsgrunnlaget til tabell 1 med årlig nominell sannsynlighet for utløsing av steinsprang. Tabell 1: Profil nr Årlig nominell sannsynlighet Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Løsmasseskred Det er en viss sannsynlighet for utløsing av løsmasseskred. Ved foten av skrentene i området finnes løsmasseskråninger med helning brattere enn 27 o. Løsmassene består av grusig skredmateriale og humusjord. Mindre overflateskred kan ikke utelukkes, men utløpsdistansene for slike skred antas å være mindre enn utløpsdistansen for steinsprang /-skred i de samme områdene. 7. OPPSUMMERING / KONKLUSJONER Faresoner for skred er vist på tegning Her har vi angitt linjer for årlige nominelle sannsynligheter 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år). Det framgår at noen boliger i Øvre Kalfarlien ligger i faresonen. Tiltak må vurderes for disse. 8. REFERANSER /1/ Dr. Evert Hoek Practical Rock Engineering, 2000, Chpt 9. Analyses of Roc Fall Hazards. Side 14 av 14