BERGEN KOMMUNE ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER ROS II PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN / 3 / 07 / DELOMRÅDE 7 - BELLEVUE Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks:

2 PROSJEKTNR./ RAPPORT NR: / 3 / 07 / DATO: Rapportens tittel: ROS II SKREDFARE / PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN Delområde 7 - Bellevue Andre dokument: Øvrige delrapporter ( / 3 / /) Sammenfattende rapport / 3 / 10 / Forfatter(e): Geir Bertelsen Faggruppe: Geo Geografisk område: Bergen kommune Antall sider: 16 Oppdragsgiver: Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Oppdragsgivers representant: Gunn Østvik Petersen Sammendrag Sweco Norge AS har vurdert skredfare langs fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn i Bergen. Dette er en del av ROS-analysene, Fase II, som utføres i regi av Bergen kommune. Vi har delt fjellsiden i 9 områder. Foreliggende rapport omhandler område 7 Bellevue. Områder hvor årlig nominell sannsynlighet vurderes å være større enn henholdsvis 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år) er merket på vedlagte faresonekart, tegning Etter våre vurderinger ligger noen boligeiendommer Bellevue i faresonen. Tiltak må vurderes for disse eiendommene. Sweco Norge AS Bergen, Saksbehandler Kontrollert Geir Bertelsen Ingeniørgeolog Jane T. Blegen Geolog Side 2 av 16

3 INNHOLD: 1. INNLEDNING GRUNNLAG UTFØRTE UNDERSØKELSER OMRÅDEBESKRIVELSE FELTOBSERVASJONER Løsneområder Høye bergskrenter Bratte løsmasseskråninger Utløpsområder Steinsprang /-skred Løsmasseskred VURDERING AV SKREDFARE Generelt Kjente skredhendelser Registrert skredmateriale Beregninger / Simuleringer Vurderinger av sannsynlighet og risiko OPPSUMMERING / KONKLUSJONER REFERANSER Side 3 av 16

4 FIGURER Figur 1: Kartutsnitt over område 7. Bellevue 6 Figur 2: Skråfoto. Område 7. Sydøstre del 7 Figur 3: Skråfoto. Område 7. Nordvestre del 7 Figur 4: Stereografisk projeksjon. Sprekkeretninger / skrenter 8 Figur 5: Sprekkeavgrenset kile. Stereografisk projeksjon 8 Figur 6: Foto. Bergskrenter langs Søndre Bellevuevei 9 Figur 7: Foto. Bergskrenter ved Bellevue 4-6a 10 Figur 8:Foto. Sprengt skjæring ved Bellevue 6a 11 Figur 9 Foto. Situasjon ved Bellevuebakken 2 11 VEDLEGG Vedlegg 1: Simulering av steinskred. Profil 7.1 Vedlegg 2: Simulering av steinskred. Profil 7.2 Vedlegg 3: Simulering av steinskred. Profil 7.3 Vedlegg 4: Simulering av steinskred. Profil 7.4 Vedlegg 5: Simulering av steinskred. Profil 7.5 Vedlegg 6: Simulering av steinskred. Profil 7.6 Vedlegg 7: Simulering av steinskred. Profil 7.7 Vedlegg 8: Situasjonsplan. Delområde 7 - Bellevue TEGNINGER Tegning Faresonekart Svartediket - Munkebotn Side 4 av 16

5 1. INNLEDNING Bergen kommune skal utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der vurdering av skredfare i bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Prosjektet er delt inn i tre faser: Fase I: Omfatter grovkartlegging utført av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) våren Fase II: Utførelse av detaljkartlegging, vurdering skredfare i henhold til TEK Fase III: Forvaltning av resultatene i Fase II. Sweco Norge AS har fått i oppdrag å utføre undersøkelser i Fase II. Oppdraget er tredelt. Et av deloppdragene er et pilotprosjekt (PILOT II) som går ut på å utarbeide faresonekart i fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn. Vi har funnet det hensiktsmessig å dele fjellsiden i 9 mindre områder. Hvert område beskrives i egne rapporter. Foreliggende rapport omhandler delområde 7 Bellevue. For å gjøre rapporten mer oversiktelig for publikum viser vi til sammenfattende rapport for metodikk, terminologi og forklaringer. 2. GRUNNLAG Det vises til sammenfattende rapport kapittel UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltobservasjoner er gjennomført ved en rekke befaringer i perioden februar juni 2009 Side 5 av 16

6 4. OMRÅDEBESKRIVELSE Fig. 1 Figur 1 viser et oversiktskart over delområde 7 Bellevue. Området strekker seg fra Tarlebøveien i sørøst til leilighetskomplekset Gamle Kalvedalsveien 12B i nordvest. Området består av bratt terreng avgrenset av Kalvedalsveien i sørøst og bebyggelsen i Lille Starefossvei Washingtonsvei i nordøst. En høy og bratt bergskrent langs Søndre Bellevuevei er den dominerende topografiske formasjonen i området. Det finnes også bergskrenter og bratt løsmasseterreng ved Bellevue, Bellevuebakken og Gamle Kalvedalsvei som kan være løsneområder for mindre, lokale skred. Eleven fra Starefossen renner gjennom området, delvis i et åpent elveløp, og delvis i rør. Side 6 av 16

7 BERGEN KOMMUNE Fig. 2 Foto figur 2 viser skråfoto over sørøstre del av området ( De høye bergskrentene langs Svartediksvei og Søndre Bellevuevei ses midt på bildet. Fig. 3 Foto figur 3 viser skråfoto over nordvestre del av området. Det finnes ingen markerte høye bergskrenter i dette området. Noen mindre, lokale skrenter finnes imidlertid. I forbindelse med noen nybygg er det sprengt ut høye skjæringer. Side 7 av 16

8 5. FELTOBSERVASJONER 5.1 Løsneområder Høye bergskrenter Søndre Bellevuevei: / Svartediksvei Bergskrenter langs Søndre Bellevuevei, og enkelte lokale bergskrenter ellers i området, er potensielle løsneområder for steinsprang /-skred. Berggrunnen består av grønnskifer og amfibolitt/glimmerskifer. Følgende tre sprekkesystem er registrert: 1. Det mest markerte sprekkesystemet faller sammen med skifrigheten som har strøk ca o (SØ-NV) og fallvinkel ca o (fallretning NØ). 2. Det finnes en del sprekker og stikk med strøk o (tilnærmet N-S) og fallvinkel på o (fallretning Ø). 3. Et tredje sprekkesystem har strøk ca 60 o (ØNØ-VSV) og tilnærmet vertikalt fall. Strøkretninger er angitt som fallretninger 90 o. Fig. 4 Fig. 5 Stereografisk projeksjon (figur 4) er en metode man bruker for å fremstille strukturgeologiske data. Stereonettet viser en todimensjonal framstilling av tredimensjonale data. I dette tilfellet, retninger for typiske bergskrenters flater og sprekkeflatenes sprekkeretninger. Foliasjonen er lagt inn som avløsningssprekker (tension cracks). Side 8 av 16

9 BERGEN KOMMUNE Figur 4 viser typiske sprekkeretninger i stereografisk projeksjon. Her vises både planenes storsirkler og plottede punkt. Foliasjonssprekker er definert som avløsingssprekker i analyseprogrammet Swedge. Her angis sprekkeforløp som fallvinkel / fallretning. Figur 5 viser en perspektivskisse med en kile som teoretisk kan avgrenses av de tre typiske sprekkeretningene. Swedge beregner og viser mulige kiler i berggrunnen definert av to bruddflater som skjærer hverandre, skråningens overflate og avløsningssprekker. Oppsprekkingsmønsteret er relativt gunstig med tanke på totalstabilitet og fare for store steinskred. Lokale utfall kan imidlertid forekomme som utvelting av flak, eller som utgliding med sprekkesystem 2 som glideplan. Ujevne bergkonturer og tilfeldig oppsprekking gjør at mange andre ustabile situasjoner og utløsingsmekanismer kan oppstå. Fig. 6 Foto figur 6 viser en del av bergskrenten langs Søndre Bellevuevei. Her ses også en del av den utførte boltesikringen. I tillegg til boltesikring er det i deler av skjæringen montert steinsprangnett, og på noe lokale hyller i nedre del er det satt opp enkle flettverksgjerder. I venstre billedkant ses en betongmur mot bebyggelsen på nedsiden. Det har forekommet en del steinsprang i området. Nedfall på Søndre Bellevuevei på midten 1990-tallet førte til at rensk og boltesikring ble utført. Lokalt er det montert noe steinsprangnett. Det har også nylig forekommet steinsprang fra bergskrentene bak Svartediksveien 12a og 14c. Det vises til notat fra Opticonsult (ref /2/). Side 9 av 16

10 BERGEN KOMMUNE Bellevue 2-6 / Bellevuebakken 12/14: Bak eiendommene Bellevue 2, 4, 6, 6a og Bellevuebakken 12/14 finnes også bergskrenter / sprengte skjæringer som kan være løsneområder for steinsprang. Boligene i dette området ligger langs en bratt skråning, med en helning på ca 45-50º. Stedvis er det brattere. Nederst ved husene er det sprengt ut skjæringer med høyde 2-5 meter. Boligene ligger ved ca kote 105 og strekker seg til kote ca 125 før terrenget blir noe slakere. Ved bolig nr 6 og 14 er høyden på skråningen noe lavere, til ca kote , men terrenget ellers er like bratt som i området generelt. Bergskrentene her er en topografisk fortsettelse av skrentene langs Søndre Bellevuevei. Sprekkemønsteret er også stort sett det samme. 1. De mest markerte sprekkene faller sammen med bergartens skifrighet som har strøk o (NV-SØ) og fallvinkel på 50-70o (fallretning NØ). 2. Det finnes noen markerte sprekker med strøk o (SØ-NV) og fallvinkel på 4060o (fallretning SV). 3. Enkelte sprekker og stikk har strøk 40-60o (NØ-SV) og tilnærmet vertikalt fall Foldestrukturer forekommer i dette området. Det gir betydelige variasjoner i forløp av sprekkesystemene. I tillegg observeres det lokale sprekker som har betydning for stabiliteten til berggrunnen i deler av området. Fig. 7 Foto figur 7 viser Bellevue 4 og 6a som ligger ved foten av bratte bergskrenter. Side 10 av 16

11 BERGEN KOMMUNE Fig 8 Foto figur 8 viser skjæring og markert oppsprekking bak Bellevue 6a. Bellevuebakken / Gamle Kalvedalsvei: Bak noen av boligene i Bellevuebakken og Gamle Kalvedalsvei finnes noen bergskrenter og bratt løsmasseterreng. Fig. 9 Foto figur 9 viser situasjonen ved Bellevuebakken 2. Det er vekselvis framstikkende bergskrenter og et tynt humusdekke i det bratte terrenget opp mot Fjellveien Det er tett vegetasjon i skråningen. Side 11 av 16

12 Det er utført lokale sikringstiltak bak boligen, i form av en understøttende støp. Det er i nyere tid gjort terrenginngrep i bakkant av boligen. Vi har fått opplyst at det har sammenheng med lekkasje i kjeller, og tiltak for å tette lekkasjene. I den forbindelse foreligger også planer om tilbygg. Forholdene bak naboboligen, Bellevuebakken 2b er tilsvarende. Også her er det utført lokale sikringstiltak. Bak Gamle Kalvedalsvei 18 finnes også lokale bergskrenter og bratt løsmasseterreng opp mot Fjellveien. Noen boliger langs Gamle Kalvedalsvei er sprengt inn i høye skjæringer. Det gjelder særlig Gamle Kalvedalsvei 42 og 44. Dette er forholdsvis nye boligblokker. Det er utført boltesikring i skjæringene. Det er delvis også sikret med nett Bratte løsmasseskråninger Det finnes flere løsmasseskråninger med helning større enn o. Det gjelder spesielt terrenget i overkant av de bergskrentene som er beskrevet foran. Skråningene er generelt preget av tilgroing og tett vegetasjon. Utfylt hageavfall kan observeres flere steder i øvre del av de bratte skråningene. Løsmassene består i hovedsak av et tynt lag humusjord. Det kan også finnes noe morene og forvitringsjord. Vi har ikke observert store uravsetninger eller skredblokkansamlinger i området. To mindre uravsetninger er observert, en ved søndre del av Søndre Bellevuevei, og en ved Svartediksvei Utløpsområder Steinsprang /-skred Områdene ved foten av de steile bergskrentene danner potensielle utløpsområder for steinsprang. Eventuelle steinsprang eller skred som løsner i skrentene langs Søndre Bellevuevei vil åpenbart komme ned på veien. Vi har vurdert om skredblokker også kan fortsette mot bebyggelsen på nedsiden av veien. Side 12 av 16

13 Boliger ved Bellevue, Bellevuebakken og Gamle Kalvedalsvei, som er omtalt foran, ligger tett inntil bergskrenter. Disse boligene ligger i potensielle utløpsområder for steinsprang /- skred. Vi kjenner til at det har forekommet nedfall i nyere tid i den lokale uren ved Svartediksvei Vi kjenner også til at det forekom nedfall til Søndre Bellevuevei på midten av 1990-tallet, som ledet til sikringstiltak der. Bortsett fra dette har vi ikke registrert ferske nedfall i de potensielle utløpsområdene. Dette delområde består for en stor del av bebyggelse og opparbeidede arealer, og lite opprinnelig terreng. Det er derfor i liten grad mulig å bedømme utløpsdistanser for steinsprang /-skred på grunnlag av observasjoner av skredmateriale Løsmasseskred Dersom løsmasseskred utløses i overkant eller ved foten av bergskrentene vil utløpsområdene være sammenfallende med eventuelle steinsprang /-skred i samme område. 6. VURDERING AV SKREDFARE 6.1 Generelt Det vises til sammenfattende rapport, kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy. 6.2 Kjente skredhendelser Som nevnt foran har det forekommet flere steinsprang i området, både fra skrentene langs Søndre Bellevuevei og fra skrentene bak boliger i Svartediksveien. Dette har vært mindre steinsprang som ikke har forårsaket alvorlig skade. Vi kjenner ikke til at det har forekommet nedfall fra skrentene langs Søndre Bellevuevei etter at det ble utført rensk og boltesikring her for ca 15 år siden. Side 13 av 16

14 6.3 Registrert skredmateriale Vi har registrert en lokal, småblokkig ur mellom Svartediksveien 12a og 14, der det også finnes spor etter ferske nedfall. Ellers finnes det lite skredmateriale. Det finnes imidlertid også lite opprinnelig terreng i dette området. Det betyr at en del opprinnelig skredmateriale kan være fjernet i forbindelse med utbygging og opparbeiding av uteområder. 6.4 Beregninger / Simuleringer Generelt: Vi har utført simuleringer av steinskred i dataprogrammet RocFall fra firmaet RocScience (ref/1/). Viser til kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy i sammenfattende rapport for metodeforklaring til simuleringene av steinsprang og skred i programmet RocFall fra firmaet Rocscience. Flere simuleringer er utført i langs 6 typiske terrengprofiler. Representative simuleringer er vist i vedlegg Nedenfor kommenteres disse simuleringene kort: Profil 7.1 Profilet viser den bratte bergskrenten mellom Søndre Bellevuevei 8a og Lille Starefossvei 16d. Vi har lagt inn betongmuren langs yttersiden av veien som en barriere i modellen. Simuleringene viser at ingen blokker vil passere denne barrieren selv om den er relativt lav. Profil 7.2 Profilet viser tilsvarende bratte bergskrenten mellom Søndre Bellevuevei 11 og Lille Starefossvei 22. Den noe lavere betongkanten på utsiden av vegen er lagt inn som en barriere også her. Her ser det heller ikke ut til at blokker vil passere betongkanten, og true bebyggelsen på andre siden av vegen. Profil 7.3 Profilet viser skrenter og bratt løsmasseterreng mellom Søndre Bellevuevei 8 (på nedsiden av veien), Søndre Bellevuevei 17 (på oppsiden av veien) og Lille Starefossvei 30 øverst i skråningen. Simuleringene indikerer at en stor del av blokkene som løsner øverst i bergskrentene vil komme ned mot Søndre Bellevuevei 17. Noen blokker kan også komme ned på veien, men vil sannsynligvis ikke true bebyggelsen på nedsiden av Søndre Bellevuevei. Profil 7.4 Dette viser situasjonen ved Bellevue 4. Her finnes en steil, ca 10 meter høy bergskrent bak boligen. I overkant av skrenten finnes en noe slakere skråning med et tynt løsmassedekke og med enkelte framstikkende bergknauser. Simuleringer indikerer at enkelstein / blokk som løsner i øverste del av skråningen vil få en utløpsdistanse ca 5-6 meter fram fra foten av skrenten. Side 14 av 16

15 Profil 7.5 Bak Bellevuebakken 2 stiger terrenget bratt opp mot Fjellveien 131/133. Stein og blokk som løsner oppe i den bratte skråningen vil komme ned mot boligen. Eier av denne boligen opplyser at planer for tilbygg foreligger og at sikringstiltak vil bli vurdert i den forbindelse. Profil 7.6 Gamle Kalvedalsvei 18 ligger noe lenger nord, ved foten av den samme bratte skråningen. Profil 7.6 viser situasjonen her. Terrenghelningen varierer en del. Øverst i skråningen finnes meter høye bergskrenter. Simuleringer indikerer at en stor del av stein / blokk som løsner herfra vil komme ned mot Gamle Kalvedalsvei 18. I dette området har vi også observert en gammel betongkasse i dårlig forfatning, der det sannsynligvis går en avløpsledning. Dette kan representere en risiko i skredsammenheng. Fordi steinsprang /-skred vurderes å være bestemmende for faregrensene her har vi ikke utført stabilitetsberegninger spesifikt for dette området. 6.5 Vurderinger av sannsynlighet og risiko I dette området vurderes steinsprang /-skred å utgjøre den dominerende risikoen. I tabellen nedenfor (Tabell 1) har vi har vurdert årlige nominelle sannsynligheter for at steinsprang /-skred skal utløses i områder som er representert ved profilene Det vises til sammenfattende rapport kapittel 6.4 og tabell 5 for vurderingsgrunnlaget til tabell 1 med årlig nominell sannsynlighet for utløsing av steinsprang. Tabell 1: Profil nr Årlig nominell sannsynlighet Profil 7.1 * 1-2 x 10-3 Profil 7.2 * 1-2 x 10-3 Profil x 10-3 Profil x 10-3 Profil x10-3 Profil x10-3 * Forutsetter at sikring inspiseres og vedlikeholdes Side 15 av 16

16 Løsmasseskred Det er en viss sannsynlighet for utløsing av løsmasseskred. Både i overkant og ved foten av skrentene i området finnes løsmasseskråninger med helning brattere enn 27 o. Løsmassene består av grusig skredmateriale og humusjord. Mindre overflateskred kan ikke utelukkes, men utløpsdistansene for slike skred antas å være mindre enn utløpsdistansen for steinsprang /-skred i de samme områdene. 7. OPPSUMMERING / KONKLUSJONER Faresoner for skred er vist på tegning Her har vi angitt linjer for årlige nominelle sannsynligheter 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år). Det framgår at noen boligeiendommer ligger i faresonen. Under kartleggingsarbeidet har vi observert noen lokale områder hvor årlig nominell sannsynlighet kan være større enn 10-3, men hvor utstrekningen er så begrenset at vi ikke har funnet det riktig å definere det som egne faresoner på kartet. Det gjelder bl.a. følgende: Bak boligene med adresse Bellevuebakken 2 og 2b stiger terrenget bratt opp mot Fjellveien. Det er utført lokale sikringstiltak ved begge boligene. Ved 2b foreligger det også planer om tilbygg. Også bak Gamle Kalvedalsvei 18 finnes lokale bergskrenter og bratt løsmasseterreng opp mot Fjellveien. Noen boliger langs Gamle Kalvedalsvei er sprengt inn i høye skjæringer. Det gjelder særlig Gamle Kalvedalsvei 42 og 44. Her er det utført boltesikring. Det er delvis også sikret med nett. Vi forutsetter generelt at det foretas tilstandskontroll og vedlikehold av utført sikring. 8. REFERANSER /1/ Dr. Evert Hoek Practical Rock Engineering, 2000, Chpt 9. Analyses of RocFall Hazards. /2/ Opticonsult Bergen kommune. Svartediksveien Tarlebøveien. Vurdering av skredfare. Notat datert 30. mars Side 16 av 16