NOTAT. 1 Innledning. 2 Grunnlag og befaring SAMMENDRAG

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Rådal Nord Reguleringsendring DOKUMENTKODE RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER Bent Stensaker KONTAKTPERSON SAKSBEH Mariia Pihlainen og Asbjørn Øystese KOPI ANSVARLIG ENHET 2214 Multiconsult AS SAMMENDRAG I forbindelse med regulering av felt B11 ved Rådalslien i Bergen kommune har Multiconsult AS utført en skredfarevurdering. Resultatene viser at det planlagte leilighetsbygget ved felt B11 i Rådalslien oppfyller kravene til sikkerhet i Plan- og bygningsloven (TEK 10) med hensyn på skred. Eventuelle steinsprang og/eller løsmasseskred er vurdert til og ikke ramme den planlagte bygningsmassen. Bygningsmassen er definert som sikkerhetsklasse 2 hvilket gjør at det ikke tolereres en større årlig nominell sannsynlighet for skred enn 1/1000 mot bygningsmassen. Utarbeidet faresonekart i vedlegg B definerer hvor det er potensielt fare for skred. Dersom endringer i reguleringsplanen gjør at det blir endringer i terrenget innenfor faresoneområdet for skred med en årlig nominell sannsynlighet, 1/1000, så må det gjøres nye vurderinger på om det må etableres skredforebyggende tiltak. 1 Innledning Multiconsult AS har utført en risiko- og sårbarhetsanalyse med hensyn på skred i forbindelse med regulering av felt B11 ved Rådalslien med gnr./bnr. 119/ i Bergen kommune. Det henvises til tidligere skredvurdering med oppdragsnr , utarbeidet av Bård Steinsland og Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS i mai 2010, samt til steinsprangkartlegging nr utarbeidet av Geo Bergen ved Geir Bertelsen i juni Tidligere rapporter utarbeidet før bygging av nabofelt B10 konkluderte med at den østre delen av felt B10 var utsatt for steinsprang og løsmasseskred. En skredvoll ble etablert langs nedre delen av skråningen. Foreliggende notat beskriver vurdering av samme skråningens stabilitet lengre mot sør, med tanke på nye leiligheter i felt B11, se figur 1. 2 Grunnlag og befaring For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: NGU ( kart for bergrunn og løsmasser Skrednett ( Norgeskart ( Klimadata ( Befaringen ble utført av geologene Mariia Pihlainen og Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Området ble undersøkt til fots 3. september Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: Mariia Pihlainen Asbjørn Øystese Bent Stensaker REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 Rådalslien B11 Vurdering av løsmasseforhold Skråningsvinkel Registrering av vann- og vassdragsforhold Tilstand til eksisterende vegetasjon Med bakgrunn i resultat fra tidligere undersøkelse fra Multiconsult AS (prosjekt nr ), befaring og tilgjengelig kartmateriale over området, ble det utført steinsprangsimuleringer langs 3 skråningsprofiler lengre sør for de tidligere simuleringene utarbeidet av Geo Bergen (rapport nr ). Figur 1. Planlagt bygningsmasse ved Rådalslien felt B11 (se rød sirkel) og befart område (se blå sirkel) i skråning øst for B11. Kartutsnittet er hentet fra 3 Topografi, vegetasjon og løsmasseforhold Felt B11 ligger vest fra felt B10, i et område som kan tyde på at det er avsatt hauger av morene. NGU sitt kvartærgeologiske kart viser et tynt morenelag i området, men på felt B11 ligger det i tillegg jordmasser som er antropogent avsatt. Det er mulig at noen av disse har en bergkjerne. Marin grense i området ligger på kote 52, og byggefeltet ligger ca. på kote 50. Det kan derfor ikke utelukkes at det ligger marine avsetninger i området. Tidligere bygd felt B10 ligger mellom felt B11 og en bratt skråning som består av delvis grovblokkige uravsetninger og humusrik jord med tett vegetasjon (mose, kratt, blandingsskog). Enkelte av trærne i skråningen er bøyd pga. sig i løsmassedekket. De sørlige deler av skråningen har en konkav form, med helning rundt i de øvre delene og noe mindre lengre nede (20-40 ). I øvre del av skråningen finnes flere høye og steile bergparti, som har en del løse blokker. Løsmassemektigheten er relativt liten i skråningen. 4 Vann- og vassdragsforhold Det ble ikke observert noe tydelige vanndreneringsspor i dette partiet av skråningen. En bekk i nedre deler av skråningen dukker opp under steinene. Dette tyder på at det er noe vann som RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 5

3 Rådalslien B11 stammer fra søkk øverst i skråningen. Jordmaterialet i skråningen var generelt ganske mettet av vann etter regn. 5 Tidligere simulering av steinsprang I følge rapport nr , utarbeidet av Geo Bergen ved Geir Bertelsen, konkluderes det med at det kan forekomme steinsprang fra skrenter i øvre delen av skråningen. Videre sier den at det kan løsne jord og stein lokalt i uravsetningene. Dette er sammenfallende med de observasjonene som ble gjort både i april 2010 og september 2014 av Multiconsult AS. I den tidligere rapporten ble det utført to steinsprangsimuleringer langs utvalgte terrengprofiler ved felt B10. Disse fungerte som grenser for steinsprangfare, og skredvollen ble etablert. Skredvollen vil også fungere som sikring for største delen av felt B11. Vi har gjort flere steinsprangsimuleringer for søndre delen av skråningen, siden det er mulig at skredvollen ikke dekker nok i denne delen av felt B11. 6 Vurdering av skredfare 6.1 Steinsprang I den øvre delen av skråningen er det observert flere avløste bergblokker i bergpartiene. Disse steile bergpartiene anses å være mulige utløsningsområder for steinsprang, men det er ikke tegn på at det kan gå fjellskred i området (fast volum >100 m 3 ). Sannsynlige utløsningsmekanismer anses å være is- og/eller vanntrykk i sprekkene. Steinene og bergblokker som kan løsne vil sannsynligvis ikke få veldig stor energi og hastighet pga. vegetasjonen. Trærne og vegetasjon i skråningen kan hindre eller ta imot eventuelle steinsprang. Det er imidlertid mulig at trærne hjelper til å utløse steinsprang som følge av rotvelt eller rotsprengning. Ved fjerning av vegetasjon i skråningen vil faren for steinsprang øke. 7 Løsmasseskred Det ble ikke observert utglidning av løsmasser i skråningen. Løsmassemektigheten er relativt liten i skråningen, og vegetasjonen har en stabiliserende effekt på det tynne løsmassedekket. Det vurderes likevel som sannsynlig at mindre løsmasseskred kan forekomme i de bratteste partiene av skråningen. 8 Simulering Det ble utført steinsprangsimuleringer langs utvalgte terrengprofiler, 1-3 (se vedlegg B), ved hjelp av simuleringsprogrammet RocFall 4.0. Basert på simuleringene og vurderinger av kart og feltarbeid ble det utarbeidet et faresonekart for steinsprang, som vises i vedlegg B. 9 Risikovurdering med hensyn på løsmasseskred Undersøkelsene og analysen omfatter skred fra naturlig terreng. Risiko med hensyn til ulike typer skred i boligområder er gitt som en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 5

4 Rådalslien B11 utgangspunkt i gjeldene akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i Plan- og bygningsloven med tilhørende Teknisk forskrift. I følge TEK 10 vil felt B11 i Rådalslien inngå i sikkerhetsklasse Uønskede hendelser som følge av skred og vann På grunn av befaring og vurderinger i området er følgende uønskede hendelser vurdert som aktuelle fra skråningen bak felt B11: 1. Steinsprang (i størrelsesorden 0,5-5 m 3 )fra de steile bergparti øverst i skråningen som følge av rotsprengning og is- eller vanntrykk i sprekkene. 2. Løsmasseskred som følge av ekstrem nedbør. 3. Utløsning av urmasser og løse enkeltblokker i skråningen på grunn av rotvelt, frostsprengning og erosjon på grunn av ekstrem nedbør. Nummereringen av disse hendelsene vil bli benyttet videre i resten av denne risikoanalysen. Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1-3 nedenfor. Vi presiserer også at nominell årlig sannsynlighet gjelder for at skred skal kunne nå bygningsmassen. 9.2 Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, og sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 10. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1, jfr. tabell 2.**) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, og sekundærvirkningen av skred er særlig stor, jfr. tabell 3. REGISTRERTE SANNSYNLIGE SKREDHENDELSER Uønsket hendelse Beskrivelse Nominell årlig sannsynlighet 1 Steinsprang 1/5000<s 1/ Løsmasseskred 1/5000<s 1/ Utløsning av urmasser/ enkeltblokker 1/5000<s 1/1000 Tabell 2: Registrerte sannsynlige uønskede hendelser RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 5

5 Rådalslien B11 SIKKERHETSKLASSER OG BEHOV FOR SIKRINGSTILTAK NOMINELL ÅRLIG SANNSYNLIGHET FOR SKRED SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) S1 (Liten) S2 (Middels) S3 (Stor) **) 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor 1/5000<s 1/1000 Middels 1,2,3 0<s 1/5000 Liten s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 3: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred og sikkerhetsklassen for byggverket. 10 Videre tiltak I følge risiko- og sårbarhetsanalyse for felt B11 møter feltet kravene til sikkerhet med hensyn på skred etter Plan- og bygningsloven (TEK 10), og dermed er det ikke nødvendig å gjøre noe videre tiltak. Dersom byggegrensen flyttes nærmere skråningen og/eller løsmasseskjæringer for felt B11, berører terrenget i faresoneområdet 1/1000 (se oransje felt i vedlegg B) så må det gjøres nye vurderinger på om det må etableres skredforebyggende tiltak. Det frarådes storstilt hogst av trær og vegetasjon i skråningen bak felt B11. Trærne har en stabiliserende effekt på løsmassene i skråningen og reduserer sannsynligheten for løsmasseskred. Skogen er også med på å bremse og stoppe steinsprang og reduserer utløpslengden for eventuelle steinsprang. 11 Oppsummering Multiconsult har vurdert at det planlagte leilighetsbygget ved felt B11 i Rådalslien ikke vil berøres av eventuelle steinsprang og/ eller løsmasseskred og oppfyller kriteriene i Plan- og bygningsloven (TEK 10). Utarbeidet faresonekart i vedlegg B definerer hvor det er potensielt fare for skred. Dersom endringer i reguleringsplanen gjør at det blir endringer i terrenget innenfor faresoneområdet for skred med en årlig nominell sannsynlighet, 1/1000, så må det gjøres nye vurderinger på om det må etableres skredforebyggende tiltak. Vedlegg Vedlegg A: Bilder Vedlegg B: Faresonekart og steinsprangsimuleringer RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 5

6 Rådal Nord Reguleringsendring Vedlegg A Figur 1. Sørlige enden av den eksisterende skredvollen og bygningen ved felt B10. Figur 2. Sørlige enden av ferdig bygd felt B10 og området der felt B11 skal bygges.

7 Rådal Nord Reguleringsendring Figur 3. Skråningen består i hovedsak av uravsetninger og humusrik jord med tett vegetasjon. Figur 3. Avløste bergblokker i et av de steile bergpartiene. Figur 4. Et eksempel på underlag og helning i skråningen RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 00

8 Rådal Nord Reguleringsendring Vedlegg B Figur 4. Faresonekart med årlig nominell sannsynlighet for skred. Steinsprangprofilene 1-3 fungerer som et grunnlag for utløpsdistansen mot B11. Felt B11 vises som grønt felt RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 00

9 Simuleringer langs profil 1. Simuleringer langs profil 2. Simuleringer langs profil RIGberg-NOT september 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 4