Svein Grønlund. Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune Utgave: 1 Dato:

2 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Rassikring_boligfelt_Torsnes.docx Oppdrag: Balestrand, Torsnes- Skredsikring 26/4 Oppdragsbeskrivelse: Vurdering av rassikring for østlig del av boligfelt på Grønlund, Torsnes, Balestrand kommune. Oppdragsleder: Steinar Nes Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Geoteknikk, geologi Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Helge Henriksen Steinar Nes

3 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Svein E. Grønlund for å gjennomføre en vurdering av rassikring for den østlige delen av et boligfelt på Grønlund, Torsnes, Balestrand kommune. Leikanger, Steinar Nes Oppdragsleder Helge Henriksen Forfatter Steinar Nes Kvalitetssikrer

4 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 4 SAMMENDRAG Det er gjennomført en detaljert skredfarevurdering for den østlige delen av et boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune. Det planlegges to nye boliger som ligger innenfor årsgrensen for skred og som derfor ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene for skred gitt i TEK10. Den eldre, vestlige, delen av boligfeltet er alt sikret med steinsprangvoll. I denne rapporten vurderes om forlenging av eksisterende skredvoll gir tilfredsstillende sikkerhet mot skred. Rapporten er basert på følgende arbeid: - Gjennomgang av tidligere rapporter - Terrenganalyse - Datasimulering av steinsprang - Erfaring Det er tidligere gjort to detaljerte kartlegginger av skredfare i området. Dimensjonerende skredhendelse i disse rapportene er funnet å være steinsprang. I denne rapporten er det ikke utført feltbefaring, men det er utført terrenganalyse og modelleringer av steinsprang for å finne utløpsdistanse, spretthøyde og energi for steinsprangblokker. På grunnlag av dette konkluderes det at steinsprangvoll eller fanggjerde i forlengelsen av eksisterende fangvoll vil gi tilstrekkelig sikkerhet mot skred i forhold til sikkerhetskravene for eneboliger (sikkerhetsklasse S2).

5 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag.. 4 FIGURLISTE Innledning Befaring Kartgrunnlag Forbehold og avgrensninger Krav til sikkerhet mot skred Vurderte skredtyper Områdebeskrivelse Topografi, vegetasjon og geologi Kotegrunnlag og terrengmodell Opplysninger om tidligere skred Tidligere kartlegginger Vurdering av skredfare Snøskred Løsmasseskred Skred i fast fjell Samlet vurdering Modellering av steinsprang Konklusjon Referanser...14 FIGURLISTE Figur 1 Flyfoto av det vurderte området på Grønlund... 7 Figur 2 Kart av området med beregnet terrenghelling Figur 3 Terrengprofil med utført steinsprangmodellering Figur 4 Graf som viser spretthøyde for steinsprangblokker...13 Figur 5 Situasjonskart med forslag til plassering av ny fangvoll....14

6 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 6 1 INNLEDNING er engasjert av Svein E. Grønlund til å gjennomføre en vurdering av sikringstiltak mot steinsprang i den østlige delen av boligfeltet på Grønlund, Torsnes, Balestrand kommune. Det vurderte området, hvor det skal oppføres to eneboliger, ligger innenfor 1000-årsgrensen for steinsprang kartlagt av NGI. Skal denne delen av boligfeltet bebygges må det utføres sikringstiltak. 1.1 Befaring Området er tidligere befart i forbindelse med to skredrapporter 1, 2). Vi har derfor ikke utført feltbefaring i forbindelse med denne rapporten. 1.2 Kartgrunnlag Som kartgrunnlag er det brukt digitale FKB-data. Det er dessuten anvendt kart og flyfoto området, blant annet fra Forbehold og avgrensninger Vurderingene er basert på tidligere feltbefaringer og det vi har observert på flyfoto og datasimuleringer av steinsprang.

7 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 7 Fig. 1 Flyfoto av Grønlund. Planområdet er markert med hvitt omriss. Eksiterende steinsprangvoll er angitt med hvite piler.

8 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 8 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. I følge oppdragsgiver planlegges det to eneboliger i området. Enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S2, der nominell årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/1000. For utearealet kan største årlige sannsynlighet settes lik kravet for S1 (1/100). Vi har derfor vurdert fare for skred i forhold til kravene i sikkerhetsklasse S Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Ut fra tidligere vurderinger og det vi har sett fra kartanalyse og flyfoto er det steinsprang som er dimensjonerende skredhendelse. Vi har derfor i det følgende kun vurdert sikringstiltak mot steinsprang.

9 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 9 3 OMRÅDEBESKRIVELSE Det vurderte området ligger på Torsnes og vender mot Sværafjorden (Fig. 1). 3.1 Topografi, vegetasjon og geologi Det vurderte området ligger langs Sværafjorden under foten av Fureholten. Fjellsiden har flere brattskrenter (Fig. 2). Fig.2 Det vurderte området med beregnet terrenghelning. Grønlund boligfelt er markert med hvitt omriss, de to nye boligene med hvit skravur. Oransje linje er 1000-årsgrense for steinsprang kartlagt av NGI (2014). Områder med rød farge har terrenghelning > 45 grader, gule områder har terrenghelning mellom 30 og 45 grader. Svart linje angir terrengprofil hvor det er utført simulering av steinsprang.

10 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 10 Fra sjøen og opp til boligfeltet er terrenget slakt med helning fra 5-30 grader. I uren overfor boligfeltet stiger terrenghelningen til grader. Der det er eksponerte fjellknauser og bart fjell er terrenghelningen grader. Fjellet i området er gneis. Det er ikke tegn på bekker i terrenget i det vurderte området eller i området direkte ovenfor. 3.2 Kotegrunnlag og terrengmodell Som kotegrunnlag har vi brukt digitale FKB-data med ekvidistanse på 5 meter. Fra kotene har vi generert en raster- terrengmodell. Ut fra denne har vi beregnet terrenghelning og generert terrengprofiler. Alle operasjoner ble utført i programvaren ArcGIS Opplysninger om tidligere skred I nasjonal skreddatabase ( er det ikke registrert skred i det vurderte området. Terrenganalyse og gjennomgang av ortofoto viser ikke tydelige tegn etter tidligere skredhendelser i det vurderte området. Tidligere skredrapporter viser heller ikke til registrerte skred i området. 3.4 Tidligere kartlegginger I forbindelse med etablering av den vestlige delen av boligfeltet på Grønlund ble det utført en skredfarevurdering av Via Nova Plan og Trafikk AS (2002). Rapporten anbefalte skredsikring og steinsprangvoll ble godkjent av fylkesgeolog og etablert på oppsiden av boligfeltet. Beliggenheten av steinsprangvollen er vist i Fig.1. Boligene ligger innenfor utløpsområder for steinsprang i aktsomhetskartet på På grunnlag av feltbefaring og modellering utarbeidet NGI (2014) faresonekart over området som viser grensene for 100, 1000 og årsskred for dimensjonerende skredhendelse steinsprang årsgrensen kartlagt av NGI er vist på Fig. 2. I dette kartet følger 1000-årsgrensen skredvollen. I retning øst ligger de to nye boligene innenfor 1000-årsgrensen (Fig. 2).

11 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 11 4 VURDERING AV SKREDFARE 4.1 Snøskred Terrenget bak planområdet er bratt nok til at snøskred kan utløses. Potensielle løsneområder er skogkledd, og skråningen bak planområdet vender mot sørvest. På grunn av vegetasjon og terrengvending vil det samles lite snø i skråningen. Årlig sannsynlighet for snøskred inn i det vurderte området vurderes derfor til mindre enn 1/1000. Det er ingen potensielle utløsningsområder for sørpeskred ovenfor det vurderte området. 4.2 Løsmasseskred Området ligger under marin grense, men det er ikke registrert finkornet marine avsetninger. Skråningen bak boligfeltet består av forholdsvis grov morene, ur og enkelte områder med bart fjell. Avrenningen foregår hovedsakelig gjennom de grove løsmassene. Årlig sannsynlighet for løsmasseskred inn i det vurderte området vurderes til mindre enn 1/ Skred i fast fjell Ut fra tidligere vurderinger av ViaNova og NGI er det steinsprang som er dimensjonerende skredhendelse. Både rapporten fra ViaNova og NGI beskriver steinsprangblokker i området nord for Rv 13. Årlig sannsynlighet for steinsprang inn i det vurderte området er vurdert til større enn 1/1000. Det er ingen store, åpne sprekker i fjellpartiet høyere oppe. Området er ikke utsatt for større utfall av fast fjell i størrelsesorden fjellskred. 4.4 Samlet vurdering Sannsynligheten for at det løsner steinsprang i fjellsiden som kan nå planområdet er større enn 1/1000. Dermed tilfredsstiller ikke området lovverkets krav til sikkerhet mot skred for bygg i sikkerhetsklasse S2. Ved utbygging i området er det derfor nødvendig med sikringstiltak. Det mest aktuelle tiltaket er forlenging av eksisterende skredvoll slik at den også sikrer de to nye boligene. For å finne nærmere ut av nødvendig sikringsomfang har vi utført modellering av steinsprang med programvaren RocFall fra RocScience. Dette gir muligheter for å dimensjonere høyde og helning på en skredvoll.

12 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 12 5 MODELLERING AV STEINSPRANG For å finne nærmere ut hvor langt steinsprang blokker vil nå og hvilken hastighet/energi de har vi utført simuleringer av steinsprang langs et terrengprofil fra Skorane ca. 280 moh ned mot Sværafjorden (Fig. 2). Vi har brukt blokkstørrelser på 5 m 3, noe som vi regner som representativt for 1000-årsblokker i dette området. Avhengig av om underlaget er fast fjell, ur eller jord med eller uten vegetasjon blir hver seksjon av profilet gitt bestemte materialegenskaper, restitusjonsskoeffisienter, som er forholdet mellom hastigheten eller energien til steinblokken etter og før sammenstøtet med underlaget. Koeffisientene beskriver derfor dempningen eller bremsingen en steinblokk i bevegelse får på underlaget. Til simuleringen er det brukt norske erfaringsverdier for dempningskoeffisienter normalt underlaget (R N ) og tangentielt underlaget (R T ). Hver simulering gir en statistisk fordeling av utløpslengden til 50 blokker, der skredbanene blir opptegnet langs profilet. Flere gjentatte simuleringer gir et inntrykk av steinspranget sitt forløp og utløpsdistanse. Vi har gjort 20 gjentatte simuleringer som gir til sammen 1000 utløpsbaner. Simuleringene er i utgangspunktet konservative og tar bl.a. lite hensyn til bremseffekten av skog og at blokker blir fragmentert på veien nedover. Resultat av simuleringen er vist i Figur 3. Bart fjell R N =0.53, R T =0.99, F= 30, R=0.5 Bergblotninger R N =0.35, R T =0.85, F= 34, R=1 Ur med vegetasjon R N =0.32, R T =0.80, F= 35, R=1 Jord med vegetasjon R N =0.29, R T =0.77, F= 35, R=0 Fig. 3 Resultat av simulering av steinsprang fra Skorane med en blokkstørrelse på 5m 3. Orange pil viser maksimal rekkevidde for blokker, blå pil viser ca. plassering av fangvoll. Maksimum rekkevidde for steinsprangblokker etter modelleringen er noen få meter lengre enn 1000-årsgrensen modellert av NGI, og godt innenfor den nye delen av boligfeltet.

13 Spretthøyde (m) Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 13 Simuleringen viser at steinsprangblokker vi få en sprett fra svaberg lengre nede i fjellsiden, men i hovedsak bevege seg langs bakken nærmere boligfeltet. Noen blokker vil likevel kunne sprette over bakken også i nærhet av boligfeltet. Spretthøyden for blokker er vist i Figur4. Øvre grense for boligtomtene har en avstand på 275 meter fra starten av simuleringen. Spretthøyden er her 1.5 meter. Forlengelsen av eksisterende steinsprangvoll har avstanden ca. 265 meter fra start av simuleringen. Spretthøyden her er ca. 2.7 meter. 25 Graf for spretthøyde Avstand fra start profil (m) Fig.4 Graf som viser spretthøyde langs utløpsbanen. Rød linje markerer spretthøyde på 3 meter Simuleringene og grafen for spretthøyde viser at en steinsprangvoll med effektiv høyde på rundt tre meter er tilstrekkelig for å sikre de to nye boligene mot steinsprang med nominell sannsynlighet 1/1000 pr. år. En ny steinsprangvoll bør kunne tilpasses slik at den kommer i forlengelsen av eksisterende steinsprangvoll slik som antydet på Figur 5. Det er en fordel om vollen mot fjellsiden kan strammes opp med en tørrmur slik at den kan være noe brattere enn eksisterende voll. Vollkjernen bør bestå av komprimerte masser med god støtdempende effekt (morene, jord ). Alternativt kan det settes opp et fangnett med effektiv høyde 3 meter og kapasitet 2500 Kj. Faresonegrense for skred med nominell sannsynlighet 1/1000 vil følge ny steinsprangvoll eller fangnett (Fig. 5).

14 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 14 Fig. 5 Kart som viser eksisterende voll (grått omriss), forslag til ny voll (fiolett farge) og faresonegrense for steinsprang med nominell sannsynlighet 1/1000 etter NGI (oransje farge). Stiplet oransje linje viser faresonegrense etter sikringstiltak i den østlige delen av boligfeltet. 6 KONKLUSJON Ny del av boligfelt på Grønlund ligger innenfor rekkevidde av steinsprang med årlig nominell sannsynlighet 1/1000. Det tilfredsstiller dermed ikke sikkerhetskravene for boliger i sikkerhetsklasse S2. Ny steinsprangvoll i forlengelsen av eksisterende fangvoll eller fanggjerde vil bringe sikkerheten til et nivå som tilfredsstiller kravene i TEK REFERANSER 1) ViaNova Plan og Trafikk AS 2002: Utbygging av bustadfelt på Grønlund. Vurdering av rasfare- eventuell rassikring. Rapport 10 s. 2) NGI 2014: Skredfarekartlegging i Balestrand kommune. Prosjektnr R