SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE VOSS KOMMUNE.

Transkript

1 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE VOSS KOMMUNE.

2 COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen Sogndal Telefon VOSS RESORT UTVIKLING AS SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE. RAPPORT OKTOBER 2013 OPPDRAGSNR. A DATO UTARBEIDD KONTROLLERT GODKJENT HELGE HENRIKSEN ODDMUND SOLDAL HELGE HENRIKSEN

3 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERASSE, VOSS KOMMUNE COWI INNHALD 1 Sammendrag 1 2 Innledning og lovgrunnlag 2 3 Grunnlag for skredfarevurdering Topografi Grunnforhold Vegetasjon og dreneringsforhold Tidligere skredhendelser 5 4 Vurdering av skredfare Steinsprang Snøskred Jordskred 8 5 Konklusjon 10 VEDLEGG 1 TEK

4 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE. 1 1 Sammendrag Voss Resort Utvikling AS planlegger terrasseleiligheter i Hangursvegen ved eksisterende stasjon for Hangursbanen. Voss kommune krever at det må gjennomføres en skredfarevurdering før reguleringsplanen kan ferdigbehandles, og at evt. faresoner innarbeides i reguleringsplanen. Lovgrunnlaget er Plan- og Bygningsloven 28 og Teknisk forskrift til denne (TEK 10). Terrasseleiligheter kommer under sikkerhetsklasse S3, der kravene til skredsikkerhet er mindre enn en hendelse pr år. Vi vurderer at området ikke er utsatt for skredfare fra Hangurslia generelt. Skredfaren er knyttet til grunne jordskred med løsnepunkt i området nord for planlagt tiltak og Sivlevegen. For å oppnå tilfredsstillende skredsikkerhet i henhold til TEK 10 anbefales opprettholding av eksisterende vegetasjon, dimensjonert støttemur i skråningen like bak planlagt rekkehus eller alternativt fanggjerde for jordskred.

5 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE. 2 2 Innledning og lovgrunnlag Voss Resort Utvikling AS planlegger terrasseleiligheter i Hangursvegen like ved eksisterende taubanestasjon for Hangursbanen (Fig. 1). På ligger planområdet i utløpssoner for snøskred og steinsprang. Dette er påpekt av Voss kommune som setter krav om geoteknisk vurdering før godkjenning av reguleringsplanen. Fig. 1 Oversiktskart der planlagt rekkehus er vist med svart rektangel. Pilen peker mot stein- og jordskredet i 1985 ( Bebyggelsen som kan være utsatt for skredfare er terrasseleiligheter i blokker. For bygninger som kan utsettes for skred er det i Teknisk Forskrift (TEK 10) til Planog Bygningsloven definert graderte sikkerhetsklasser for skred basert på konsekvens og årlig sannsynlighet for skredhendelser (Vedlegg 1). Sikkerhetskravene innebærer at bygg der skred kan føre til store konsekvenser, som

6 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE. 3 f.eks. boliger i blokk/rekkehus, skal ha lavere årlig sannsynlighet enn 1/5000 for å rammes av skred. Kravet gjelder også tilhørende uteområde. Skredfarekartlegging skal utføres av foretak med tilstrekkelig fagkompetanse og underlagt sidemannskontroll. Voss Resort Prosjektutvikling har engasjert COWI AS til å utføre skredfarevurderingen. Oppstartsmøte fant sted Fra Voss Resort Utvikling deltok Øyvind Mæhle. I tillegg deltok Bård Mossige fra Mossige AS arkitektur. Fra COWI AS deltok Helge Henriksen. Feltbefaring ble utført av Helge Henriksen. 3 Grunnlag for skredfarevurdering Til grunnlag for skredfarevurderingen er en befaring av terrenget over planlagt tiltak der vi har sett på topografi, grunn- og vegetasjonsforhold og drenering. I tillegg kommer digitale kartanalyser, vurdering av tidligere skredhendelser, historiske data og flyfoto. 3.1 Topografi Området bak planlagt tiltak ligger i en sørlig hellende dalside. Figur 2 viser digitale terrenghelningkart framstilt på grunnlag av digitale høydekurver med ekvidistanse 1 meter. Klassifiseringen av terrenghelningen er valgt ut fra kritiske verdier for utløsning av jordskred og snøskred. Terrenghelningskartene har større oppløsning enn de nasjonale aktsomhetskartene for skred (Fig.6; Fig.7) og gir derfor et mer nøyaktig bilde av områder hvor det teoretisk sett kan utløses jordskred (brattere enn 27 grader) og snøskred (brattere enn 30 grader). a) b) Fig 2a) Terrenghelningkart som viser terreng med helning større enn 27 grader med gul farge. Grønn farge er områder med terrenghelning mindre enn 27 grader; b) Terrenghelningkart der blå områder har terrenghelning større enn 30 grader. Ca. plassering av planlagt bygg er vist med hvitt omriss.

7 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE. 4 Terrenget i øvre delen er brattest, der en liten bergskrent har terrenghelning også større enn 45 grader. Gjennomsnittlig terrenghelning i øvre delen er ca. 35 grader, mens nedre delen har gjennomsnittlig terrenghelning på ca. 30 grader. 3.2 Grunnforhold Bergarten i området er fyllitt. Skifrigheten har i hovedsak slakt fall mot nord eller nordvest. Dette er gunstig med tanke på faren for utglidning av store blokker. I kombinasjon med andre sprekkeretninger kan imidlertid en slik orientering av skifrigheten gi opphav til overhengende blokker som kan være utsatt for nedvelting. Området er dominert av forvitringsjord eller bart fjell/grunnlendt mark (Fig. 3). Forvitringsjorden dannet av fyllitt kan inneholde en del finstoff. Under feltbefaringen ble tykkelsen til løsmassene estimert ved hjelp av jordspyd. I nedre halvdel av skråningen, bak planlagt bygg, varierer antatt løsmassetykkelse mellom 30 og 60 cm. Løsmassene inneholder relativt mye grovt materiale. I øvre halvdel av skråningen er løsmassene tynnere, eller det er bart fjell i dagen. Fig. 3 Utsnitt fra kvartærgeologisk kart over området ( Fiolett farge er forvitringsjord, rosa farge er bart fjell/grunnlendt mark, gul farge er sandog grusavsetninger. 3.3 Vegetasjon og dreneringsforhold Vegetasjonen er dominert av en blanding med ung og eldre løvskog (Fig. 4).

8 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE. 5 Fig. 4 Bilde som viser vegetasjonsforholdene i området. Skråningen bak planlagt terrassebygg er markert med hvitt omriss. Det er ingen tydelige bekker i området. Øverst i skråningen er det blottlagt avløpsledning i betong i dagen. Det er uvisst om denne er i bruk. 3.4 Tidligere skredhendelser Under befaringen fant vi ikke spor etter skredhendelser. I er det heller ingen opplysninger om tidligere skredhendelser i dette området. I 1985 og 1999 gikk det jord- og steinskred i nærheten av vurdert område. Kartet (Fig. 1) viser lokalisering av jord- og steinskredet i 1985 ( Plasseringen er usikker, men skredet kan se ut til å ha fulgt et bekkeløp i området. Skredet i 1999 gikk øst for Mølstertunet. 4 Vurdering av skredfare I de nasjonalt dekkende aktsomhetskartene for steinsprang og snøskred ( er det vist områder der en skal ta hensyn til skredfare i arealdisponeringen. Aktsomhetskartene blir framstilt på grunnlag av en digital høydemodell der områder med terrenghelning > 45 grader automatisk blir klassifisert som løsneområder for steinsprang og områder med brattere terrenghelning enn 30 grader klassifisert som løsneområder for snøskred. Påfølgende datamodellering gir utløpsdistanser (rekkevidde) fra løsneområdene. Aktsomhetskartene er basert på en landsdekkende terrengmodell med oppløsning 25x25 meter fra Statens Kartverk, der datagrunnlaget i hovedsak er basert på 20 meters koter. Det er ikke gjort befaringer i forbindelse med aktsomhetskartene, og utløpslengden for skred blir beregnet automatisk uten hensyn til effekten av lokale faktorer, som for eksempel skog og eksisterende bebyggelse. De aktuelle

9 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE. 6 aktsomhetskartene (Fig.6) viser derfor kun områder som teoretisk sett er skredfarlige. a) b) Fig. 6 a) Utsnitt av nasjonalt aktsomhetskart for snøskred Utløsningsområder har mørk rød skravur og utløpsområder lys rød skravur; b) Utsnitt av nasjonalt aktsomhetskart for steinsprang ( der utløsningsområder har svart skravur og utløpsområder grå skravur. Planområdet er vist med gult omriss. På er det også kombinerte snø- og steinskredkart som er basert på modellering og enkel feltbefaring. Hvor disse foreligger, anbefaler NVE at disse brukes i stedet for de nasjonale aktsomhetskartene. Som regel er det snøskred som er dimensjonerende skredhendelse i disse kartene. Det kombinerte faresonekartet viser betydelig mindre aktsomhetsområder, særlig med hensyn på utløpsdistanser (rekkevidde) for steinsprang og snøskred. Dette kartet viser at planområdet ligger utenfor utløpsområder for steinskred/steinsprang og snøskred (Fig.7).

10 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE. 7 Fig. 7 Utsnitt av nasjonalt aktsomhetskart for snø- og steinskred Brunt område er fareområde (utløsnings- og utløpsområde). Planområdet er vist med gult omriss. For andre skredtyper; jordskred, flomskred, sørpeskred, er det ikke utarbeidet aktsomhetskart. Her må skredfaren vurderes særskilt. Ut fra terrenghelningskartene (Fig.2 a; b) og dreneringsforholdene er det snøskred og jordskred som er de mest aktuelle skredfarene. 4.1 Steinsprang Aktsomhetskartet fra skrednett (Fig.6b) viser at planlagt rekkehus ligger innenfor utløpsområdet for steinsprang fra løsneområder oppe i Hangurslia. I kombinert faresonekart for steinskred og snøskred (Fig.7), som bygger på en enkel

11 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE. 8 feltbefaring, ligger imidlertid planlagt rekkehus utenfor utløpsområdet. Terrenget like bak planområdet er generelt ikke bratt nok for utløsning av steinsprang (Fig.2). En liten bergskrent helt øverst i området er lokalt brattere enn 45 grader, men orientering av skifrighet og sprekker gjør utløsning av steinsprang fra denne skrenten som lite sannsynlig og < 1/1000 pr. år. Sannsynligheten for at flakformete blokker fra skrenten vil nå planlagt område vurderes som < 1/5000 pr. år. Steinsprang som eventuelt løsner høyt oppe fra Hangurslia vurderer vi, bl.a. på grunnlag av eksisterende bebyggelse overfor planlagt rekkehus, til ikke å kunne nå planlagt tiltak. 4.2 Snøskred Ifølge aktsomhetskartet fra skrednett (Fig.6a) ligger planlagt rekkehus i utløpsområdet for snøskred med løsneområder i Hangurslia og et mindre område mellom planlagt tiltak og Sivlevegen. Men i kombinert faresonekart for steinskred og snøskred (Fig. 7) ligger planlagt rekkehus utenfor utløpsområdet for snøskred. Deler av området like bak planlagte rekkehus har terreng som er brattere enn 30 grader slik at snøskred teoretisk sett kan utløses (Fig. 2b). Øverst i dette området, under eneboligene i Sivlevegen er det et lite skålformet terrengområde omgitt av konvekse terrengformer. Fra dette området kan snøskred utløses. Vi vurderer disse mulige løsneområdene til å være for små til å føre til snøskred som kan ramme planlagt rekkehus med ødeleggende kraft. Videre er dominerende nedbørførende vindretninger om vinteren på Vestlandet fra vest og sørvest. Det er derfor øst- og nordvendte skråninger som er mest skredutsatte. Skråningen bak planlagt rekkehus er sørvendt og generelt jevnt hellende uten markerte brattkanter hvor det kan bygge seg opp store snøskavler. Den er kledd med tett lauvskog som vil virke stabiliserende på snødekket. Totalt sett vurderer vi skredsikkerheten for snøskred som tilstrekkelig i forhold til sikkerhetskravet i TEK10 for bygninger i sikkerhetsklasse S3 dersom denne vegetasjonen opprettholdes. 4.3 Jordskred Jordskred kan generelt løses ut der terrenghellingen er større enn ca. 27 grader. Fig. 2a viser at terrenget mellom planlagt rekkehus og Sivlevegen er bratt nok for utløsning av jordskred. I øvre halvdel av dette området er det mest fjellknauser og noe grunnlendt mark. Her vurderer vi sannsynligheten for utløsning av jordskred til mindre enn 1/5000 pr. år. I nedre halvdel er det grunnlendt mark med enkelte fjellknauser. I dette området har vi målt tykkelsen av forvitringsjorden med jordspyd. Løsmassene er generelt grunne, til vanlig cm. I et par prøvepunkt var tykkelsen ca. 60 cm. De målte tykkelsene er minimumstykkelser, men reell tykkelse vurderes til ikke å være særlig større. Løsmassene er relativt grove til å være forvitringsjord fra fyllitt. Det er ingen bekker som renner gjennom området. I Hangurslia er det trolig periodevis avrenning gjennom løsmassene i grensesonen mot fast fjell, men Sivlevegen vil ha en avskjærende effekt på denne dreneringen. Oppbløting av jordmassene med utløsning av jordskred må derfor skje gjennom nedbør eller snøsmelting i området mellom Sivlevegen og planlagt tiltak. Jordskred som eventuelt utløses her vil være grunne, ha lite volum og begrenset rekkevidde. I den nedre delen (Fig. 2a) er det

12 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE. 9 også områder der terrenghelningen er grader. Dette er mindre enn kritisk utløsningsvinkel for jordskred. Vi vurderer likevel at små og grunne jordskred fra nedre delen av dette området (jf. Fig.8) kan ramme planlagt rekkehus og uteområde innenfor en tidshorisont på 5000 år. Kartet (Fig. 8) viser antatt rekkevidde for jordskred med årlig sannsynlighet 1/5000. Denne grensen er basert på en siktevinkel på 25 fra øvre del av antatt løsneområde i tillegg til faglig skjønn. Fig. 8 Kart som viser faregrense for dimensjonerende skredhendelse (jordskred) med sannsynlighet 1/5000 pr.år med brun, heltrukket strek. Plassering av sikringsmur/ alternativt fangnett er markert med grønn linje. Denne angir også maksimal rekkevidde av jordskred med sannsynlighet 1/5000 etter utført sikring. Ca. plassering av planlagt rekkehus er vist med lys gul farge. Som sikring mot jordskred anbefales dimensjonert støttemur eller fangnett på 1 meters høyde langt nede i utløpsbanen (Fig. 8).

13 SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE Konklusjon Området er ikke utsatt for skredfare fra Hangurslia. Skredfaren er knyttet til grunne jordskred fra nedre del av skråningen mellom planlagt tiltak og Sivlevegen. Skal planlagte rekkehus med tilhørende uteområde ha tilstrekkelig skredsikkerhet etter kravet i TEK10 for bygninger i sikkerhetsklasse S3 anser vi det nødvendig med enkle sikringstiltak i området nord for planlagt tiltak og Sivlevegen: Eksisterende vegetasjon må opprettholdes Dimensjonert støttemur i skråningen bak planlagt rekkehus/alternativt fangnett for jordskred

14 SKREDFAREVURDERING HANGURVEGEN TERRASSE, VOSS KOMMUNE. VEDLEGG 1 TEK 10 Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Tabell 1: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Tabell 2: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde