Utførte undersøkelser

Transkript

1

2 Morvikbotn 2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Skråningen ble undersøkt til fots mandag 30. november Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: 1. Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare. 2. Løsmasseforhold av betydning for skredfare. 3. Registrering av vann- og vassdragsforhold. 4. Tilstand og omfang av eksisterende vegetasjon. 5. Sørpe- og snøskredfare. Figur 1. Utsnitt av planområdet ved Morvikbotn og kildeområde for skred (rødskravert ellipse) i fjellsiden øst for planområdet. Vanndreneringsløp antydet med stiplede blå streker. Grunnlag For vurdering av skredfare har også følgende materiale blitt gjennomgått: RIGberg-NOT-001 Topografisk kart ( Klimadata ( Skrednett ( 10. mars 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 12

3 Morvikbotn Figur 2. Skråfoto av planområdet og fjellsiden/skråningene bak ved Morvikbotn og områder med størst sannsynlighet for nedfall (rødskravert ellipse). Kilde: 3. Topografi, løsmasseforhold og vegetasjon Planområdet ligger ved Morvikbotn i Bergen kommune. Planområdet ligger i en botn mellom Svehaugen og Storfjellet. De sentrale deler av planområdet ligger på en nokså flat myr, med stigende terreng mot nord, øst og sør. Det bratteste terrenget med nær vertikale bergskrenter er mot nord (Storfjellet). Ved foten av denne fjellsiden befinner det seg en ur bestående av store bergblokker. Skråningene mot øst og sør er lavere og slakere med en nokså jevn stigning på NGU sitt kvartærgeologiske kart viser at løsmassene i skråningene skal bestå av et tynt dekke og ellers bart fjell. Dette er i tråd med observasjoner i felt. Formen på fragmentene i ura er kantete. Disse er trolig løsnet fra berget i overkant som følge av vann-, rot- og frostsprengning. Trærne i skråningene, som hovedsakelig består av mindre løvskog og bartrær, er lite bøyd og bærer ikke preg av noe sig i løsmassedekket eller snøsig. Rotsystemet fra trærne og vegetasjonen i skråningen sør for planområdet har en stabiliserende effekt på løsmassedekket RIGberg-NOT mars 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 12

4 4. Vann- og vassdragsforhold og forhold for flom og ukontrollert vannstrøm Det ble registrert et par mindre vanndreneringsspor i skråningen. De er antydet med blå streker på figur 2. Under perioder med mye nedbør kan disse vanndreneringssporene lede en del vann ned i planområdet. Drenssystem må ha tilstrekkelig utstrekning og kapasitet til å lede vekk vann, også ved store nedbørsmengder. Firma med VA-kompetanse bør prosjektere overvannssystemet i planområdet. 5. Bergartsfordeling og sprekkegeometri Berggrunnen i området tilhører Ulrikens gneiskompleks med antatt alder fra proterozoisk tid. Bergarten i området består av granittisk båndgneis og er en del av Blåmannsdekket ( Oppsprekking Sprekkene i bergarten er forholdsvis plane. Følgende sprekkesystemer ble registrert i bergmassen, gitt ved sprekkenes strøkretning/fall: 1. N 20 /80 Ø. Sprekkene avløser blokker og bergpartier i sidene. I de tettest oppsprukne sonene er avstanden mellom mindre sprekker og stikk ca. 0,50 meter. Avstanden mellom gjennomgående sprekker er større. 2. N 280 /40 NNØ. Dette sprekkesystemet følger foliasjonen i bergarten og har fall på skrå ned i berget. Sprekkene avløser blokker og bergpartier i under- og overkant. I de tettest oppsprukne sonene er avstanden mellom mindre sprekker og stikk ca. 0,30 meter. Avstanden mellom gjennomgående sprekker er større. 3. N 110 /50 SSV. Sprekkene avløser blokker og bergpartier i bakkant. I de tettest oppsprukne sonene er avstanden mellom mindre sprekker og stikk ca. 0,40 meter. Avstanden mellom gjennomgående sprekker er større. 6. Vurdering av skredfare I følge aktsomhetskartene på ligger deler av planområdet innenfor de skisserte utløpsområdene for steinsprang. Hele planområdet ligger innenfor de skisserte utløpsområdene for snøskred. Våre vurderinger vil overprøve aktsomhetskartene og danne grunnlag for et faresonekart, se figur 1 i vedlegg A. 6.1 Registrerte skredhendelser På er det ikke registrert skredhendelser i området. 6.2 Snøskred og sørpeskred Fjellsiden øst for planområdet har liten akkumulasjon av snø på vinterstid, det viser blant annet klimastatistikken fra senorge.no som er utviklet av NVE i samarbeid med met.no og statkart. I følge Senorge.no er maksimal snødybde i terrenget overfor planområdet i dager med snø mellom cm. Vanlig snødybde i dager med snø er rundt 25 cm. Dette er nok snø til at det ved visse forhold kan løsne mindre snøskred i terreng som er brattere enn RIGberg-NOT mars 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 12

5 Sannsynligheten for at det kan utløses snøskred i terrenget overfor planområdet er likevel liten. Terrenget i selve fjellsiden heller gjennomsnittlig 60 eller mer, som er for bratt til at det kan samle seg nok snø til å utløse snøskred. I urene, der terrenget er slakere, vil overflateruhet, vegetasjon og generelt lav terrenghelning hindre et snøskred i å utløses. Der det er størst snødybde (i høyereliggende terreng oppfor Storfjellet) er det såpass slakt at det ikke vil utløses snøskred (<25 ). Det er ikke gjort observasjoner av snøskredskadet vegetasjon. I følge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. På grunnlag av disse betraktninger vurderes sannsynligheten for snøskred som liten. Lite nedbørsområde og mangel på større elve- og bekkefar gjør at sannsynligheten for sørpeskred er liten. 6.3 Steinsprang og fjellskred Bergarten i blotningene som ble observert i undersøkelsesområdet har en god fasthet mot erosjon, men p.g.a. bratt terreng, ugunstig oppsprekking og erosjonsprosesser er berget ustabilt i fjellsiden nord for planområdet, se figur 1 og 2. Stein og større bergblokker kan løsne langs sprekkesettene som er registrert i kapittel 5. Fremtidig vann-, rot- og frostsprengning vil bidra til å danne nye, ustabile volumer. Sannsynligheten for at det kan utløses steinsprang og blokkskred i løsneområdet som kan nå inn på østre del av planområdet er stor. Dersom det skulle gå steinsprang eller blokkskred fra fjellsiden kan nedfall utgjøre en fare for bygningsmasse, men faren vil avhenge av byggenes plassering i forhold til skråningen. Med gjeldende forslag til bebyggelsesplan utarbeidet av Opus Bergen og datert , vil sannsynligheten for at slike skred skal nå byggearealene være lavere enn de respektive dimensjonerende sannsynligheter for byggenes sikkerhetsklasser. Det er derfor ikke angitt areal for sikringstiltak i faresonekartet i vedlegg A. Ved mindre urer kan man få en sekundærvirkning ved at større blokker treffer urmasser, gjør disse ustabile og utløser mindre skred. Urmassene ved foten av Storfjellet er likevel så grovblokkige og stabile at de ikke vil flytte seg vesentlig ved eventuelle steinsprang og blokkskred. Overflaten og formen på urene vil heller ha en skreddempende effekt. Eventuell sprengning i og rundt planområdet kan endre stabilitetsforholdene i tilstøtende berg. Av den grunn kan det være aktuelt å forbolte berget dersom det skal sprenges i skjæringer eller groper. 6.4 Løsmasseskred Terrengvinkelen er over størstedelen av det løsmassedekte området. Løsmassene består i hovedsak av friksjonsmasser, og det er mye vegetasjon. Uravsetningene i skråningene består i hovedsak av åpne, godt drenerende blokkmasser. Det antas at det kan ligge noe morene eller andre typer friksjonsmasser under uravsetninger og ned mot berg nede i botnen. Ellers er det trolig overveiende et svært tynt lag av torvjord og røtter i vegetasjonsdekte skråninger i området. Friksjonsmasser med terrenghelning lavere enn ca. 26 ansees å være stabile. Deler av løsmassene i de befarte skråningene ligger med skråningsvinkel Sannsynligheten for skred eller utglidninger i løsmasser er derfor teoretisk til stede her dersom det er masser med dårlige friksjonsegenskaper, eller de er dårlig drenert. Basert på våre observasjoner og tidligere vurderinger mener vi at ingen av disse to betingelsene er til stede. Urene ovenfor plangrensen vurderes å være stabile slik de ligger i dag RIGberg-NOT mars 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 12

6 Sannsynligheten for at et løsmasseskred skal utløses av naturlige årsaker vurderes derfor totalt sett å være liten. Utløpsdistansene for eventuelle slike skred antas uansett å være mindre enn eller lik utløpsdistansen for steinsprang i de samme områdene, da massene generelt i området har relativt god friksjon mellom fragmentene. Da vegetasjonen i området er med på å binde jordsmonn og absorbere overflatevann frarådes hogst av skog i skråningen øst for planområdet ut over det som er nødvendig for å gi plass for bygningsmasse og eventuelle skredforebyggende tiltak. 6.5 Isskred Det vil under vinterlige forhold kunne danne seg noe is på fjellsiden som under fryse- /tineprosesser kan gi nedfall. Utløpslengde og konsekvenser av isnedfall vil derimot være minimale. 7. Simuleringer I vurderingene er sannsynligheten for både steinsprang, løsmasse-, snø- og sørpeskred behandlet. Den største steinsprangfaren er fra fjellsiden nord for planområdet. I rapporten har det blitt utført steinsprangsimuleringer langs utvalgte terrengprofiler, 1-4, ved hjelp av dataprogrammet RocFall fra firmaet RocScience, se vedlegg A. Simuleringene, vurderinger i felt og kart-/flyfotostudier har dannet grunnlaget for faresonekartet for steinsprang i vedlegg A. 8. Risikovurdering med hensyn på skred Undersøkelsene og analysen omfatter skred fra naturlig terreng. Risiko med hensyn til ulike typer skred mot bygningsmasser er gitt som en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En eventuell anbefaling av avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i TEK Uønskede hendelser som følge av skred og vann På grunnlag av befaring og vurderinger i området er følgende uønskede hendelser vurdert som aktuelle fra skråningen overfor planområdet: 1. Steinsprang og blokkskred (i størrelsesorden fra 0,2 m 3 til 20 m 3 ) fra fjellsiden nord og øst for planområdet, på grunn av rotsprengning, is- og vanntrykk i sprekker i berget. Nummereringen av disse hendelsene vil bli benyttet videre i risikoanalysen RIGberg-NOT mars 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 12

7 8.2 Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, og sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 10. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1, jfr. tabell 2.**) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, og sekundærvirkningen av skred er særlig stor, jfr. tabell 3. REGISTRERTE SANNSYNLIGE SKREDHENDELSER Uønsket hendelse Beskrivelse 1 Steinsprang fra fjellsiden nord for planområdet Nominell årlig sannsynlighet 1/1000<s 1/100 (høyeste sannsynlighet innenfor planområdet) Tabell 2: Registrerte uønskede hendelser med høyeste sannsynlighet innenfor planområdet SIKKERHETSKLASSER OG BEHOV FOR SIKRINGSTILTAK NOMINELL ÅRLIG SANNSYNLIGHET FOR SKRED SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) S1 (Liten) S2 (Middels) S3 (Stor) **) 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor 1/5000<s 1/1000 Middels 1 0<s 1/5000 Liten 1 s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 3: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene som funksjon av nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred, på de respektive byggearealer, og sikkerhetsklassen for byggverket RIGberg-NOT mars 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 12

8 Inndelingene er gjort i samsvar med gjeldende utgave av Plan- og bygningsloven, 28 og teknisk forskrift; TEK 10. I følge TEK 10 vil den planlagte bygningsmassen i området inngå i sikkerhetsklasse 2 og 3. Objektene i sikkerhetsklasse 2 er en tomannsbolig (BFS5) og et rekkehus med fire boenheter (BKS). Disse er planlagt innenfor utløpsområdet av hendelser med sannsynlighet 1/5000<s 1/1000, men utenfor utløpsområdet av hendelser med sannsynlighet 1/1000<s 1/100. Objektene i kategori 3 (BBB) ligger utenfor utløpsområdet av alle hendelser som kan utløses fra Storfjellet. Som faresonekartet viser, anses det ikke å være fare for skredhendelser fra den lave kollen helt mot sørøst i planområdet, hvor disse boligene skal bygges. Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1-3 ovenfor. Vi presiserer også at nominell årlig sannsynlighet gjelder for at skred skal kunne nå planområdet. Vi utelukker dermed ikke at det kan skje hyppigere hendelser lenger oppe i terrenget. I rapporten tar vi høyde for at tiltak som vi beskriver (se videre tiltak kapittel 9) ikke utgjør noen skredfare, så fremt tiltaket blir gjennomført som beskrevet. Etablering av bygningsmassen i planområdet kan innebære sprengning av berg. Vi presiserer at det må gjøres egne bergtekniske vurderinger av nysprengt berg og stabilitet i skjæringer. Tilsvarende gjelder for graving av skråninger i løsmasser. 9. Videre tiltak I dette kapittelet er det foreslått tiltak som er nødvendig for å møte kravene til sikkerhet med hensyn på skred for prosjektområdet. 9.1 Følgende bør gjennomføres før bygging: Avstanden fra planlagt bygningsmasse/utendørs bruksareal til skråningen vil avgjøre hvor mye sikring/skreddempende tiltak som det er behov for. Eventuelle sikringstiltak skal prosjekteres av firma med bergteknisk kompetanse. Ved gjeldende bebyggelsesplan anses tiltak ikke nødvendig. Tilkomstveier faller ikke inn under Plan- og bygningslovens bestemmelser i TEK 10, men vi vil likevel anbefale sikring av eventuelle skråninger med skredfare langs tilkomstvei. Hvor mye av skråningen som skal sikres avhenger av avstanden til tilkomstvei og eventuelt fortau, samt hvilket nivå veien ligger på. Ligger veien høyt i forhold til sideterreng, så er veien mindre eksponert. Etablering av et tilstrekkelig overvannssystem som bør planlegges av firma med VAkompetanse. Prøvegraving/grunnundersøkelse på byggegrunn og i områder hvor det skal flyttes på stedlige løsmasser, graves i eller disse skal belastes. Løsmasseforholdene undersøkes med hensyn på stabilitet og bæreevne. Geotekniker skal bistå i dette arbeidet. All torv må fjernes ved byggegrunn. 9.2 Følgende må gjennomføres i byggeperioden: Grøfter i planområdet bør graves dype nok for å kunne ta unna nok vann ved ekstrem nedbør. Graveskråninger må legges stabilt og plastres mot erosjon RIGberg-NOT mars 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 12

9 Sikring av byggegroper og eventuelt sprengte skjæringer (inkl. løsmasseskjæringer). Sikringen skal prosjekteres av firma med ingeniørgeologisk kompetanse. Stabile og godt drenerende fyllinger. Fyllinger kan vurderes brukt som fordrøyningsmagasiner. Generelt vil vi fraråde hogst av skog og annen vegetasjon i skråningen øst for planområdet, bortsett fra hogst av store, falleferdige og soppangrepne trær og trær som er til hinder for sikringstiltak og bygningsmasse. 9.3 Følgende observeres og vurderes i bruksfasen: Trær og rotvelt som potensielt kan skade bebyggelse og beboere. Løse blokker og gjenstander i skråningen. Det må føres løpende tilsyn med vanninntakspunktene for stikkrenner og kummer for å unngå at de tettes av utvaskede løsmasser, organisk materiale, is o.l. Inspeksjon og vedlikehold av skredforebyggende tiltak. Bygningsmassen som vil bli oppført her ved Morvikbotn forventes å bli benyttet i lang tid. Dersom eventuelle fremtidige klimaendringer medfører endret sannsynlighet for skredhendelser, må sikringstiltak vurderes på nytt av kompetent personell. 10. Oppsummering I henhold til TEK 10 vil faresonekartet i vedlegg A definere hvor det er fare for skred. Faresonekartet i vedlegg A sammen med planlagt arealutnyttelse i området vil være førende for hvor omfattende sikringstiltakene blir. I henhold til gjeldende utkast til byggeplan, vil objektene i område BFS5 og BKS ligge utenfor dimensjonerende utløpsgrenser for sikkerhetsklasse S2. Objektene i område BBB ligger tilsvarende utenfor dimensjonerende utløpsgrenser for sikkerhetsklasse S3. Vi vurderer derfor at det undersøkte planområdet ved Morvikbotn oppfyller kravene til sikkerhet med det gjeldende utkast til byggeplan. For øvrig anbefaler vi at tiltakene beskrevet i kapittel 9 blir gjennomført. Planlagte tilkomstveier faller ikke inn under Plan- og bygningslovens bestemmelser, men det anbefales å sikre skredfarlige skråninger som ligger nært tilkomstveiene. Sprengning av berg kan kreve tilleggssikring. Sikring av sprengt berg skal anvises/prosjekteres av firma med bergteknisk kompetanse. 11. Referanser NGU. (2013): Kartdatabase på nett [ Skrednett: TEK 10. (2011): Byggteknisk forskrift med veiledning hentet fra Vedlegg (i dette dokumentet): Vedlegg A: Fotobilag, faresonekart og simuleringer RIGberg-NOT mars 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 12

10 Vedlegg A Bilde 1. Planområdet og terrenget rundt ved Morvikbotn RIGberg-NOT mars 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 12

11 Figur 1. Faresonekart med hensyn på steinsprang for planområdet ved Morvikbotn. Steinsprangsimuleringer langs profil 1-4 som danner grunnlag for faresonekartet: Profil 1. Simuleringer i fjellsiden nordvest for bebyggelsesområde BFS5, BKS og BBB (profil 1) RIGberg-NOT mars 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 12

12 Profil 2. Simuleringer (profil 2) i fjellsiden nord for bebyggelsesområde BFS5, BKS og BBB. Profil 3. Simuleringer (profil 3) nord for bebyggelsesområde BFS5, BKS og BBB. Profil 4. Simuleringer i skråningen øst for bebyggelsesområde BFS5, BKS og BBB RIGberg-NOT mars 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 12

13