Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Fjæra DOKUMENTKODE RIGberg-NOT 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Akvator OPPDRAGSLEDER Asbjørn Øystese KONTAKTPERSON Nina Skjerping SAKSBEH Asbjørn Øystese KOPI ANSVARLIG ENHET 2214 Bergen Bergteknikk SAMMENDRAG Multiconsult ASA har utført en skredfarevurdering av terrenget/fjellsiden sør for planområde ved Fjæra kai gnr. 101 bnr. 1-3 m.fl. i Etne kommune. Undersøkelsene og analysen omfatter skredhendelser fra fjellsiden/skråningen sør for planområdet. Vurderingene tar ikke hensyn til annen risiko som planområdet eventuelt måtte være utsatt for. I henhold til TEK 10 gjelder sikkerhetsklasse 2 med hensyn på skred for bygningsmassen som er planlagt i planområdet. Vi har vurdert at den sørlige delen av planområdet er utsatt for skred i form av steinsprang/-skred fra fjellsiden. Faresonekart i vedlegg viser sannsynlighet for skred. I henhold til TEK 10 vil det for selve bygningsmassen slik den er skissert inn på detaljplanen ikke måtte gjøres avbøtende tiltak, forutsatt at bygningsmassen (kontorbygg) kommer inn under sikkerhetsklasse 2. Det må vurderes å gjøre avbøtende tiltak av den sørlige delen av planområdet selv om det ikke er krav til tiltak i henhold til TEK 10. Avbøtende tiltak vil i tilfelle være enten etablering av skredvoll mellom bygningsmassen og E134, montering av et fanggjerde ved urfoten. Firma med bergteknisk kompetanse skal prosjektere eventuelle sikringstiltak. 1. Innledning Multiconsult ASA har utført en skredfarevurdering av terrenget/fjellsiden sør for planområde ved Fjæra kai gnr. 101 bnr. 1-3 m.fl. i Etne kommune. Foreliggende notat gir en vurdering av bergstabilitet, løsmassene i skråningen og snøskredfare. Videre beskrives de utførte undersøkelser med tilhørende resultater og vurderinger. 2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult ASA. Terrenget ble undersøkt 2. februar Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: 1. Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare. 2. Løsmasseforhold av betydning for skredfare. 3. Registrering av vann- og vassdragsforhold. 4. Tilstand og omfang av eksisterende vegetasjon Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 5. Snø- og sørpeskredfare. Grunnlag For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: Topografisk kart ( Klimadata ( Skrednett ( Figur 1. Detaljplan, Fjæra kai. Kartet er utarbeidet av Akvator. 3. Topografi, løsmasseforhold og vegetasjon Planområdet ligger ved tettstedet Fjæra, rett ved E134 mellom 0 og 5 m o.h. NGU sitt kvartærgeologiske kart viser at løsmassene i planområdet stort sett skal bestå av elveavsetninger. Løsmasser i terrenget sør for planområdet består av ur- og skredavsetninger nederst og et skrint løsmassedekke (<0,5 m) lenger oppe i fjellsiden. Terrenghelningen i ura er på rundt 35 og kulminerer på rundt 200 m o.h. Oppfor ura er det bergskrenter- og sva med en varierende terrenghelning på mellom 40 og 90 hvor terrenget er slakere fra 475 m o.h. og opp til Ramnanuten på 847 m o.h. Vegetasjonen i terrenget sør for planområdet består av spredte granfelt nederst, spredte løvtrær og ellers gress og mose RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 11

3 4. Vann- og vassdragsforhold Det ble observert noen vanndreneringsspor i ura. Den tydeligste «renna» er lengst vest i ura. I disse rennene vil det dreneres mye vann i perioder med nedbør. Ellers har Fjæraelva utløp i fjorden på østsiden av planområdet. Vann fra «rennene», Fjæraelva og andre vannforhold vurderes til ikke å ha flompotensiale nok til å utgjøre en fare for planområdet. Figur 2. Kartutsnitt hentet fra Norgeskart over Fjæra og fjellsiden/terrenget sør for planområdet (blå sirkel). 5. Bergartsfordeling og sprekkegeometri Bergarten i det kartlagte området består av massiv granitt og gneis og er en del av grunnfjellet med antatt alder fra prekambrium ( RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 11

4 Oppsprekking Bergmassen er kompetent og har noe oppsprekking. Sprekkene i bergarten er forholdsvis plane. Det er observert noe vann i sprekkene og lite finstoff som sprekkefylling. Følgende sprekkesett ble registrert i bergmassen og er gitt ved sprekkenes strøkretning/fall: 1. N 250 /50-90 NNØ. Sprekkesett som avløser bergpartier og -blokker i bakkant. 2. N 0 / 90. Sprekkesett som avløser bergpartier og -blokker i sider. 3. N 70 /30-50 SSØ. Sprekkesett som avløser bergblokker i under og overkant og stuper ned og inn i berget. 6. Vurdering av skredfare I følge aktsomhetskartene til Skrednett ( ligger planområdet innenfor de skisserte utløpsområdene for snøskred, steinsprang og delvis for jordskred. Våre vurderinger vil overprøve aktsomhetskartet for området, da aktsomhetskartene kun baserer seg på skråningsdata og ikke på feltvurderinger. 6.1 Registrerte skredhendelser I skrednettdatabasen til skrednett.no er det kun registrert et isnedfall ned på E Snøskred og sørpeskred De høyeste delene av fjellsiden sør for planområdet har moderat til stor akkumulasjon av snø på vinterstid med opp imot 2,0-3,0 meter som maks snødybde, det viser blant annet klimastatistikken fra Dette er nok snø til å kunne utløse snøskred, men terrenget er enten for bratt eller for slakt til at et snøskred kan initieres. Det er et brattere område opp imot Ramnanuten som har en terrenghelning som det kan utløses snøskred i fra. Det er derimot lite sannsynlig at massene fra et snøskred fra denne høyden vil kunne nå planområdet. Det er heller ikke gjort observasjoner i skråningen/fjellsiden sør for planområdet (i form av knekte, bøyde trær og fragmenter som snøskred drar med seg) som indikerer at det har gått snøskred de siste årene. På grunnlag av disse observasjonene/vurderingene er sannsynligheten for snøskred som kan ramme planområdet vurdert til å være liten. Sørpeskred dannes stort sett langs, ut fra eller i forbindelse med større bekker og elver og i andre terrengtyper enn det bratte terrenget som er her ved Fjæra. Vi anser ikke den skredtypen som en sannsynlig hendelse i området. 6.3 Steinsprang Bergarten i blotningene som ble observert i undersøkelsesområdet er bergmekanisk sett nokså sterk, men pga. bratte bergskrenter og observasjoner av avløste bergpartier og blokker i fjellsiden ovenfor ura er sannsynligheten for steinsprangfare vurdert til å være middels stor for planområdet. Vi vurderer at den sørlige delen av planområdet kan rammes dersom det skulle gå et steinsprang eller -skred. De fleste fragmentene fra et eventuelt steinsprang/-skred vil stoppe i ura, men under visse forhold og dersom det kommer fragmenter med nok energi, så kan enkeltblokker nå den sørlige delen av planområdet. Simuleringer, se figur 3 og 4 i vedlegg, bekrefter dette. Simuleringene viser noe lenger utløpsdistanse enn hva faregrensene i faresonekartet (figur 5) viser. Vi har RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 11

5 valgt å trekke maksimal utløpsdistansen noe tilbake basert på erfaring fra lignende områder og observasjoner av eksisterende skredavsetninger i undersøkelsesområdet. 6.4 Løsmasseskred Faren for løsmasseskred/-utglidning mot planområdet anses som liten pga. slakt terreng (<30 ) i de løsmassedekte områdene og lite opplagrede løsmasser i de brattere delene av skråningen/fjellsiden. Det ble ikke observert rester/spor etter tidligere løsmasseskred. 7. Risikovurdering med hensyn på skred Undersøkelsene og analysen omfatter skred fra naturlig terreng. Risiko med hensyn til ulike typer skred mot bygningsmasser er gitt som en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. 7.1 Uønskede hendelser som følge av skred og vann På grunnlag av befaring og vurderinger i området er følgende uønsket hendelse vurdert som aktuell fra fjellsiden sør for planområdet: 1. Steinsprang og -skred fra bergskrentene i fjellsiden sør for planområdet på grunn av rotsprengning, is- og vanntrykk i sprekker i berget. Nummereringen av disse hendelsene vil bli benyttet videre i risikoanalysen. 7.2 Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, og sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 10. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1, jfr. tabell 2.**) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, og sekundærvirkningen av skred er særlig stor, jfr. tabell RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 11

6 REGISTRERTE SANNSYNLIGE SKREDHENDELSER Uønsket hendelse Beskrivelse Nominell årlig sannsynlighet 1 Steinsprang/-skred fra fjellsiden 1/5000<s 1/1000 Tabell 2: Registrerte sannsynlige uønskede hendelser SIKKERHETSKLASSER OG BEHOV FOR SIKRINGSTILTAK NOMINELL ÅRLIG SANNSYNLIGHET FOR SKRED SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) S1 (Liten) S2 (Middels) S3 (Stor) **) 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor 1/5000<s 1/1000 Middels 1 0<s 1/5000 Liten s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 3: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred og sikkerhetsklassen for byggverket. Inndelingene er gjort i samsvar med gjeldende utgave av Plan- og bygningsloven, 28 og teknisk forskrift; TEK 10. I følge TEK 10 vil den planlagte bygningsmassen i planområdet inngå i sikkerhetsklasse 2. Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1-3 ovenfor. Vi presiserer også at nominell årlig sannsynlighet gjelder for at skred skal kunne nå planområdet og den planlagte bygningsmassen. Vi utelukker dermed ikke at det kan skje hyppigere hendelser lenger oppe i terrenget. I rapporten tar vi høyde for at tiltak som vi beskriver (se videre tiltak kapittel 8) ikke utgjør noen skredfare, så fremt tiltaket blir gjennomført som beskrevet. 8. Videre tiltak 8.1 Følgende bør vurderes før (eventuelt under) bygging: Det bør vurderes etablering av skredbarrierer i form av fanggjerde eller skredvoll for å sikre de sørlige deler av planområdet mot skred. Et fanggjerde er mest gunstig å montere ved urfoten/øverst på vegskjæringen rett ved E134 for å ta imot eventuelle steinprang/- skred, se bilde 3 i vedlegg. Det kan monteres fanggjerder i skråningen med kapasitet kj. Nærmere dimensjonering og nøyaktig stedsbestemmelse av fanggjerde gjøres når valg av tiltak er bestemt. Fanggjerdet forankres i fjell. Fordelen med en slik RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 11

7 barriere er at den krever lite plass i skråningen og vil ikke ta areal fra planområdet. Ulempen er at et fanggjerde må repareres om det skulle bli utsatt for et større steinsprang. Erfaringstall tilsier at fanggjerder av denne størrelsen koster kr per meter, eks. mva. Usikkerheten ligger ofte i at man ikke vet dybden til fjell. En mindre kostnadskrevende løsning er å etablere en skredvoll bestående av en gråsteinsmur og eventuelt stedlige morenemasser. Skredvollen kan etableres mellom den planlagte bygningsmassen og E134. Skredvollen vil bestå av en gråsteinsmur, morenemasser, et dempende lag med pukk og et persongjerde som går langs toppen av vollen. Begge alternativene skal prosjekteres av firma med bergteknisk kompetanse. 9. Oppsummering Vi vurderer at planlagt bygningsmasse i detaljplan for Fjæra kai gnr. 101 bnr. 1-3 m.fl. i Etne kommune oppfyller kravene til sikkerhet mot skred i henhold til TEK 10. Det må vurderes om det er aktuelt å gjøre avbøtende tiltak (skredvoll eller et fanggjerde) av den sørlige delen av planområdet (nærmere fjellsiden). Firma med bergteknisk kompetanse skal prosjektere eventuelle sikringstiltak. 10. Referanser NGU. (2012): Kartdatabase på nett [ TEK 10. (2011): Byggteknisk forskrift med veiledning hentet fra Vedlegg (i dette dokumentet) Fotobilag, simuleringer og faresonekart RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 11

8 Vedlegg Bilde 1. Fjellsiden og de sørlige deler av planområdet, sett mot sør. Bilde 2. Planområdet, sett mot nord RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 11

9 Bilde 3. Grått felt til venstre på bildet viser aktuelt område for en eventuell plassering av fanggjerde. En eventuell skredvoll (se grå trapes) bør plasseres nord for E134 til høyre i bildet. Bildet er tatt mot vest. Figur 2. Figuren viser plassering av utvalgte profiler som ble brukt i modellering av steinsprang, samt faresonekart for steinsprang mot tomten RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 11

10 Figur 3. Simuleringsresultater langs profil 1 (for plassering se figur 2). Figur 4. Simuleringsresultater langs profil 2 (for plassering se figur 2) RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 10 av 11

11 Figur 5. Faresonekart RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 11 av 11