Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Grethe Helgås, NVE Region Sør

2 Retningslinjer og veiledere fra NVE

3 Hva er nytt? Justering av sikkerhetskrav, koordinert med TEK10 Mer utfyllende beskrivelse av utredningsprosessen Mer utfyllende beskrivelse av terminologi og skredprosesser

4 Innhold 1. Innledning - Formål og virkeområde 2. Terminologi 3. Prinsipper for bruddmekanismer og eksempler på skredtyper 4. Geotekniske utredninger i arealplanlegging og byggesaksbehandling 5. Hvordan oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot områdeskred 6. Krav til grunnundersøkelser 7. Krav til stabilitetsvurderinger 8. Stabiliserende tiltak 9. Rapportering av soneutredninger 10. Oppfølging av utredete og sikrede soner 11. Referanser Vedlegg 1: Innhold i rapport for utredning av områdestabilitet Vedlegg 2: Skjema for innmelding av reviderte/nye faresoner til nve

5 Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner Aktsomhetsområder (Kommuneplan) Faresoner (Reguleringsplan) 1. Avklar hvor nøyaktig utredningen skal være. 2. Undersøk om hele eller deler av området ligger under marin grense. 3. Avgrens områder med marine avsetninger. 4. Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området. 5. Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred. 6. Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser/vurdering av grunnlag 7. Avgrens løsneområder mer nøyaktig 8. Vurder og avgrens sannsynlige utløpsområder for skredmasser. 9. Avgrens og faregradsklassifisér faresoner 10. Stabilitetsvurdering. Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet

6 Marin grense, løsmasser og kartlagte soner

7 5. Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred. Følgende terrengkriterier vil fange opp områder der det kan gå områdeskred: Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5 m I platåterreng: høydeforskjeller på 5 m og mer, inkl. dybde til elvebunn/fot marbakke. Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/marbakke/bunn ravine. Terrenganalyser etter disse konservative kriteriene nyttes som grunnlag for å avgrense områder for videre utredning etter punktene under. Slike terrenganalyser vil friskmelde deler av områdene med marine avsetninger fra områdeskredfare, og avklare skredfare både på regulerings- og kommuneplannivå.

8 5. Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred. AKTSOMHETSOMRÅDE Flatt Flatt Kvikkleire/sprøbruddmateriale H TOT > 5 m AKTSOMHETSOMRÅDE H > 5 m Flatt Fjell Ravinedal Kvikkleire/ sprøbruddmateriale Terrengkriterier for aktsomhetsområder

9 6. Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser/vurdering av grunnlag Vurdering av lokale forhold Oppstikkende fjell Terrenginngrep Erosjonsforhold Grunnundersøkelser Gjennomgang av ev. eksisterende grunnundersøkelser Ev. minimum 1-2 dreietrykksonderinger

10 7. Avgrens løsneområder mer nøyaktig Geotekniker vil kunne bruke mindre konservative kriterier enn pkt.5. (NGI-metoden)

11 8. Vurder og avgrens sannsynlige utløpsområder for skredmasser (nytt!) Vurderingen må bygge på faglig skjønn. Utløpsområdet vurderes og avgrenses ut fra følgende faktorer: Volum på skred som kan forekomme fra identifiserte løsneområder. Sannsynlige dreneringsveier/avsetningsområder for skredmasser med dette volumet, inkludert effekt av lokale topografiske forhold og ev. andre fysiske hindringer Ev. sekundæreffekter

12 9. Faregradsklassifisering (ingen endring) Vekttall Faregrad, score Faktorer Tidligere skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde, meter 2 > <15 Tidligere/nåværende terrengnivå 2 1,0-1,2 1,2-1,5 1,5-2,0 >2,0 (OCR) Poretrykk Overtrykk, kpa: Undertrykk, kpa: 3-3 > + 30 > (20 50) (0 20) Hydrostati sk Kvikkleiremektighet 2 >H/2 H/2-H/4 <H/4 Tynt lag Sensitivitet 1 > <20 Erosjon 3 Aktiv/glidn. Noe Lite Ingen Inngrep: forverring Forbedring 3-3 Stor Stor Noe Noe Liten Liten Ingen Sum % av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % 0 17 poeng gir lav faregrad, 8 25 poeng gir middels faregrad poeng gir høy faregrad.

13 10. Stabilitetsvurdering - Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet Kravene til sikkerhet og utredning avhenger av faregrad og tiltakskategori Tilfredsstillende sikkerhet ved utbygging i områder med fare for kvikkleireskred kan oppnås enten ved å tilfredsstille en minste sikkerhetsfaktor for områdestabilitet etter utbygging, eller ved å dokumentere at en vil oppnå ikke forverring, forbedring eller vesentlig forbedring av stabiliteten ved situasjonen etter utbygging i forhold til situasjonen før utbygging/opprinnelig situasjon. Nødvendige stabilitetsforbedrende tiltak skisseres og beskrives.

14 TEK10: 7-3 Tabell 1: Vurdering av sikkerhet og utredning av områdestabilitet ved tiltak i områder med fare for kvikkleireskred.

15 Nye tiltakskategorier K0 : Svært begrensede tiltak, ingen påvirkning på områdestabiliteten (tilsvarer tidl. K1) K1: Begrensede tiltak, ingen påvirkning på områdestabiliteten. Særskilt: driftsbygninger i landbruket, trafikksikkerhetstiltak (Ny) K2: Tiltak nevnt under K1 som påvirker stabiliteten negativt (tilsvarer tidl. K2) K3: Tiltak som medfører begrenset tilflytning - inntil to boenheter (Ny) K4: Tiltak som medfører større tilflytning (tilsvarer tidl. K3) Hovedsakelig denne kategorien for reguleringsplaner!

16 Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner finnes på Eksempel fra veiledningen om hvor et tiltak kan ligge i fht. skråningskant. Veiledningen gir også en del anbefalinger om tiltaksplasseringer som bør sjekkes av geoteknisk fagkyndig.

17 Hva er nytt? Henvisninger til ny kunnskap Mer utfyllende beskrivelse av fremgangsmåte for utredning av faresoner Presisering av at faresonekart skal vise samlet

18 Innhold 1. Innledning 2. Typer av skredfarekart 3. Grunnlagsmateriale for kartlegging av skredfare 4. Metode for kartlegging av skredfare 5. Kartlegging på kommuneplannivå 6. Kartlegging på reguleringsplannivå 7. Vurderinger på byggesaksnivå 8. Utredning av skredfare for de enkelte skredtyper 9. Referanser

19 Hvilke skredtyper omfattes? Snøskred Sørpeskred Jordskred Flomskred Steinsprang og steinskred Fjellskred Skredgenererte flodbølger Eksempel på steinsprang mot veg i forbindelse med rensk av fjellside. (fra Betongrenovering Drift AS informasjonsvideo 2009).

20 Nærmere om vurderingstema for den enkelte skredtype Terreng/grunnforhold i løsneområdet Utløsningsprosesser Skredløpet og utløpsområdet Beregningsverktøy Sikringstiltak Jordskred i Innfjorden i 1989, Rauma kommune i Møre og Romsdal (Foto: NGI).

21 Generell fremgangsmåte 1. Fastsettelse av detaljeringsgrad og omfang for utredningen. 2. Innsamling og gjennomgang av eksisterende grunnlagsdata med sikte på å identifisere potensielle fareområder (løsne- og utløpsområder) for ulike typer skred. 3. Utarbeidelse av helningskart for vurdering av kildeområder for skredtyper som skal kartlegges. 4. Feltarbeid. 5. Statistisk analyse av klimatiske forhold som har betydning for de aktuelle skredprosessene: 6. Vurdering av skreddempende virkning av skog/vegetasjon 7. Vurdering av utløpsdistanse for aktuelle skredtyper med ulike årlige sannsynligheter, vanligvis de sannsynligheter som er gitt i TEK Samlet vurdering av utløpsdistanse/størrelse for den samlede skredfaren (Alle aktuelle ev. dimensjonerende skredtype).

22 TEK Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse Konsekvens Sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000

23 Innhold i rapport for reguleringsplan Beskrivelse av topografi, vegetasjon, hydrologi og klima Registreringskart. Helningskart Beskrivelse av feltbefaringer og ev. grunnundersøkelser. Beskrivelse av beregningsverktøy, parametere og resultater. Kart som viser faresoner med skredsannsynligheter iht relevante sikkerhetsnivå i TEK10. Beskrivelse av aktuelle sikringstiltak Presisering av eventuelle forutsetninger for avgrensning av faresonene, f.eks. bevaring av skog.

24 Eksempel på faresonekart: Vassbotn, Loppa kommune. Kartet viser utstrekning av faresoner for skred med ulike årlige sannsynligheter, og hvilken skredtype som er dimensjonerende i de ulike delene av det kartlagte området.