NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen"

Amanda Frantzen
7 år siden
Visninger:

1 NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst Samfunnssikkerhet i arealplanlegging,

3 Bedre føre var enn etter snar Arealplanlegging Sikring Foto: NGI 3

4 4

5 NVEs rolle i arealplanleggingen Flom- og skredfare, inngrep i vassdrag (vannressursloven) og energianlegg Flom- og skredfare - pbl 28-1 og TEK 10 kap 7 stiller krav til utbygger/kommune Innspill ved oppstart av planarbeid medvirkning underveis rett til å fremme innsigelse NVE er ingen kontrollør, og kvalitetssikrer ikke alt men prøver å bistå kommunene så godt vi kan Manglende innsigelse fratar ikke kommunene/tiltakshavere det selvstendige ansvaret de har etter loven. Kravet til sikker byggegrunn i pbl 28-1 gjelder uansett: Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare

6 Retningslinjer og veiledere NVEs retningslinjer 2/2011 Flom- og skredfare i arealplan NVEs veiledere 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred

7 Risiko- og sårbarhetsanalyse 4-3.Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap

8 Kunnskap om naturfare Kartfesting er avgjørende 8

9 NVEs hovedkarttjeneste på internett

10 Farekart på 2 nivåer Aktsomhetskart skred i bratt terreng Snøskred Steinsprang Jord- og flomskred Aktsomhetskart marine avsetninger (kvikkleire) Marine avsetninger (NGUs løsmassekart) Aktsomhetskart - flom NYTT - Foreløpig versjon Potensiell fare kan være fare Faresonekart Kvikkleire Flomsonekart Reell fare er fare, Utarbeidet for områder med høy risiko

11 Skred i bratt terreng

13 Utløpsområde Utløsningsområde Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred Landsdekkende Utarbeidet på grunnlag av terrengmodeller Godt nok på kommuneplannivå Reguleringsplannivå reell fare må utredes NB mindre skråninger (under meter) kan falle utenom.

14 Aktsomhetskart for jord- og flomskred Landsdekkende Utarbeidet på grunnlag av terrengmodeller + +

15 Sikkerhetskrav - skred i bratt terreng Regulerinsplannivå - utredning av reell fare - snøskred, steinsprang, jord- og flomskred Tek Sikkerhet mot skred Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 (eks. garasje, uthus mv.) Liten 1/100 S2 (eks. enebolig, driftsbygning i landbruket, parkeringshus mv.) S3 (eks. boliger med mer enn 10 boenheter, skole/barnehage mv). Middels 1/1000 Stor 1/5000 Sannsynlighet er gitt i gjentaksintervall = hvor stor sannsynlighet det er for at et skred skal kunne inntreffe

16 Marine avsetninger og kvikkleire Når kvikkleira blir forstyrret blir den flytende Den glir selv ved veldig liten helling (1:20) Skredet kan utvikle seg skalkvis bakover Kvikkleireskred i Lyngseidet Foto: Andrea Taurisano, NVE

17 Hva er kvikkleire? Kvikkleire

18 Faresonekart kvikkleire

20 Kartlagte faresoner - kvikkleire Er konstatert at det finnes kvikkleire Utbredelse av kvikkleire innenfor sona er ikke kartlagt Omfatter bare løsneområder ikke utløpsområder Omfatter bare større soner (over 10 dekar) kan derfor finnes mindre soner utenfor disse NB! Kan finnes kvikkleire i alle områder med marin leire/havavsetninger (områder under marin grense - MG) også utenfor kartlagte faresoner for kvikkleire Alle områder under marin grense = aktsomhetsområder for kvikkleire

24 Krav til stabilitet - kvikkleire Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse i praksis umulig å angi sannsynlighet for et kvikkleireskred. Tiltak er plassert i ulike tiltakskategorier (K0 K4) jf. NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Hver tiltakskategori har egne krav til stabilitet (sikkerhetsfaktor = F). Krav til detaljeringsgrad på utredning er avhengig av reguleringsformål og tiltakskategori. Vurderingene må som hovedregel gjøres av en geoteknisk fagkyndig En geoteknisk vurdering/utredning skal inneholde en klar konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet (tilfredsstillende områdestabilitet) eller ikke i forhold til planlagt tiltak.

25 Områdestabilitet Lokalstabilitet En lokalt initiert brudd/erosjon kan sette i gang et større skred dersom en har kvikkleire/ sprøbruddmateriale i grunnen En lokalt avgrenset stabilitetstilstand eks. små utglidninger, setningsskader mv.

26 NVEs veileder 7/2014 Kapittel 5.2 Krav til utredning og sikkerhet for ulike tiltakskategorier (K0 K4)

28 Kvikkleire i reguleringsplan 1) Er det marine avsetninger i planområdet? eller 2) Er det terreng som tilsier mulig fare? Jevnt hellende terreng: brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5m I platåterreng: høydeforskjeller på 5 m eller mer fra elvebunn/ bunn ravine. Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/bunn ravine/elv. Marine avsetninger og terrengforhold som tilsier at det kan gå et skred Behov for geoteknisk utredning av stabiliteten

29 Eksempel detaljreguleringsplan for Kværnerområdet, Oslo kommune

32 NVE Atlas - Faresone for kvikkleire

33 Krav til utredning

34 Geoteknisk utredning faresonen for kvikkleire utvides

36 F=1,46

37 Ser greit ut men..hva med plankart og bestemmelser? Ingen faresone innarbeidet i plankartet Ingen planbestemmelser som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet Innsigelse

38 Faresone innarbeides i plankartet og tilknyttes bestemmelser for å ivareta tilstrekkelig sikkerhet jf. anbefalinger i geoteknisk rapport.

39 Usikker?? Be om en tydelig konklusjon i geoteknisk rapport! Er det tilfredsstillende områdestabilitet iht. NVEs veileder 7/2014 eller ikke? Hvilke tiltak må eventuelt til for å oppnå tilfredsstillende områdestabilitet? Faresoner skal vises som hensynssone på plankart Planbestemmelser skal ivareta tilstrekkelig sikkerhet

40 Flom

41 Sikkerhetskrav - flom Tek Sikkerhet mot flom og stormflo Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 (eks. garasje, uthus mv.) Liten 1/20 F2 (eks. bolighus, industri, skole og barnehage, parkeringshus mv.) F3 (eks. sykehjem, sykehus, brannstasjon, politistasjon mv). Middels 1/200 Stor 1/1000 NVE anbefaler i tillegg en sikkerhetsmargin (oftest 0,3 m - 0,5 m) Flomsonekart finnes for en del større vassdrag

Vassdrag som ikke er flomsonekartlagt Generell anbefaling minimum 20 meter på hver side av bekker, 50-100 meter på hver side av

44 Vassdrag som ikke er flomsonekartlagt Generell anbefaling minimum 20 meter på hver side av bekker, meter på hver side av elver. Konkret vurdering av flomfaren må normalt utføres av fagkyndig NYTT - Aktsomhetskart for flom (kartkatalog) 44

51 Behov for klimatilpasning! Flere og større flommer i små vassdrag Raskere og kortere varighet Økt fare for erosjon og massetransport (bratte vassdrag/kvikkleireområder) Økt fare for at elver og bekker tar nye løp Flere og større urbanflommer Kan gi store skader på infrastruktur og bygg nær vassdraget Ofte problemer knyttet til kulverter, rør og bruer Vassdrag med nedbørfelt <100 km 2 - minimum 20 % økt flomvannføring neste år Hva med lukka bekker i tettbygde strøk?..og overvann? 51

52 Bekk i tettbebygd strøk Hvor kommer den fra? hvor er utløpet? Jeg fant jeg fant! Foto: NVE

53 Foto: Kristin Ø. Bryhn

55 Sett inn bilde fra Alnaelva erosjon v/.? Foto: Kristin Ø. Bryhn

56 Bedre hjelpemidler gir mulighet for kartlegging og planlegging Laserdata Terrengmodell 3D-visning Illustrasjoner fra Nedre Eiker kommune

57 Håndtering av overvann NVE er ikke overvannsmyndighet Økt mengde overvann til bekk/elv må ikke øke flomfaren Generelt gjelder aktsomhetsregler ved tilførsel av overvann til bekker og elver Krav til fordrøyningsanlegg /maks. påslippsmengder / sikre flomveier bør inn i reguleringsplan Sikrer at overvann ikke medfører unødig fare for flomsituasjoner (i vassdrag eller som overvannsflommer)

58 Teglverksdammen, Oslo Foto: Kristin Ø. Bryhn

59 Handlingsplan for overvannshåndtering i Oslo kommune - jan 2016? - Urbane flomveier - Blågrønne overvannsløsninger - Prinsipper for gjenåpning av bekker og elver

60 Eksempel 5 varsel om planoppstart Ullveien 3, Oslo kommune

62 En reise langs Skurva, Lillehammer juni 2014

71 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? (og litt andre data ) Kristin Ødegård Bryhn Skred- og vassdragsavdelingen, Region Øst Seksjon for areal- og sikring NVEs