Kvikkleire Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet

Transkript

1 Kvikkleire Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst Kommunesamling om miljøvirkemidlene (Oppfølging etter frokostmøte FMOA, )

2 Tema Hva er kvikkleire og hvorfor er den så farlig? Hvor kan det finnes kvikkleire/områder med potensiell skredfare? Hvilke krav til sikkerhet gjelder for tiltak i landbruket? Krav til utredning for tiltak i landbruket NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Veileder for små inngrep i kvikkleiresoner Eksempler/praktiske oppgaver

3 Hva er kvikkleire og hvorfor er den så farlig?

4 Kvikkleire Når kvikkleira blir forstyrret blir den flytende Den glir selv ved veldig liten helling (1:20) Kvikkleireskred i Lyngseidet Foto: Andrea Taurisano, NVE

5 Kvikkleire

6 Bruddmekanismer og skredtyper Bruddet starter i skråningsfoten Bruddet starter i bakkant

7 Kvikkleire når raser det? Utløsende årsak I: Erosjon Erosjon fra vassdrag - Overhalla, Byneset, Trondheim, Store historiske skred Bilde fra Randselva, Hønefoss, februar 2012 Foto: NVE 7

8 Kvikkleire når raser det? Utløsende årsak II: Menneskelig aktivitet Menneskelige inngrep - Rissaraset, Kattmarka, Lyngen, Skjeggestad, Ogna, 2015 Bilde fra Skjeggestadbrua, E18 i Holmestrand, Skredet ble utløst av utfyllingsarbeid Foto: Dronebilde, Orbiton 8

9 Små tiltak kan utløse store skred! Rissa m 3 ble plassert som en fylling i strandkanten 700 m 3 fikk 330 dekar og ca.6 millioner kubikk jord og leire til å rase ut 1 person og 19 eiendommer ble tatt av skredet Kilde: NRK

10 Lyngen 2010 Tilkjøring av masser i strandsona.

11 Skjeggestadbrua Det var den siste utfyllingen som var årsaken til skredet, men også tidligere utfyllinger gjort særlig i perioden , var med på å gjøre grunnen mer ustabil, sa sjefingeniør i NVE, Stein-Are Strand, på NVEs pressekonferanse

12 Ogna 2015

13 Hvor kan det finnes kvikkleire / områder med potensiell skredfare?

14 Hvor kan det finnes kvikkleire? Kan finnes kvikkleire i alle områder med marin leire/havavsetninger (områder under marin grense - MG) også utenfor kartlagte faresoner for kvikkleire Alle områder under marin grense = aktsomhetsområder for kvikkleire

15 Er tiltaket i et område med marine avsetninger? eller Potensiell skredfare!

16 Avgrensing av skredfarlige områder ut fra terrengforhold Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5m Helning 1:20

17 I platåterreng: høydeforskjeller på 5 m eller mer fra elvebunn/ bunn ravine. Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/bunn ravine. Løsneområde = 20 x H

18 Hvilke krav til sikkerhet gjelder for tiltak i landbruket?

19 Pbl 28-1 krav til sikker byggegrunn «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal»

20 Pbl 29-5 første ledd Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø, energi og bærekraftighet, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas.

21 TEK 17 Forskrift om tekniske krav til byggverk Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1 Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket.

22 Hvilke sikkerhetskrav gjelder for tiltak i landbruket? Kravene til sikkerhet (TEK 17) gjelder for alle bygninger, konstruksjoner og anlegg, uavhengig av søknadsplikt til bygningsmyndighetene og uavhengig av om tiltaket reguleres av særlovgivning (eks. landbruksveier). Dette vil i realiteten si at alle tiltak (også landbrukstiltak) omfattes av TEK 17. Dette gjelder også tiltak som er unntatt fra krav om byggesaksbehandling jf. pbl 20-6 (tiltak som behandles etter andre lover) f.eks. landbruksveier.

23 Tiltakshavers ansvar Jf. pbl 28-1 og TEK 17 er det tiltakshaver/eier av eiendommen eller tiltaket som har ansvaret for at kravene til sikkerhet er oppfylt. Plikten til å utrede tilstrekkelig sikkerhet ligger hos tiltakshaver.

24 Kommunens oppgaver Kommunen skal normalt legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav og krav til sikkerhet. Kommunen skal påse at utredningene og eventuelle sikringstiltak er tilfredsstillende dokumentert. En mistanke om manglende sikkerhet bør utløse krav om dokumentasjon for tilstrekkelig sikkerhet GJELDER OGSÅ LANDBRUKSTILTAK Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent jf. bl.a. forvaltningsloven 11 og 17 om veiledningsplikt

25 Kommunens oppgaver Pbl 28-1 er en selvstendig avslagshjemmel, og inneholder en plikt for kommunen til å avslå der kravene til sikkerhet ikke er tilfredsstillende dokumentert. Kommunen kan kreve uavhengig kontroll jf. SAK Dette kan også gjøres i saker der det etter pbl ikke er krav om bruk av ansvarlig foretak (tiltak som forestås av tiltakshaver) byggesaker med selvbyggeransvar (SAK ) for tiltak unntatt søknadsplikt jf. pbl 20-5.

26 Hva er så krav til utredning for tiltak i landbruket?

27 Krav til utredning og stabilitet Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse i praksis umulig å angi sannsynlighet for et kvikkleireskred. Tiltak plasseres i ulike tiltakskategorier (K0 K4) jf. TEK 17 med veiledning og NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred.

28 K0 K1: Begrensede tiltak der det ikke er nødvendig med en utredning av hele faresonen. K2 K4: Nødvendig med en utredning av hele faresonen dvs. en vurdering av stabiliteten i alle skråninger hvor et skred kan utløses. - egne krav til sikkerhet (sikkerhetsfaktor=f)

29 Krav til utredning - tiltakskategori K0 NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred

30 Krav til utredning - tiltakskategori K0

33 Krav til utredning - tiltakskategori K3 og K4 NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred

34 Utredning av faresonen (områdestabilitet) En utredning av hele faresonen, dvs. en stabilitetsvurdering av alle skråninger hvor et skred kan utløses.

36 Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner

37 Ny bebyggelse (mindre byggverk) Eks. mindre byggverk og anlegg som medfører svært begrensede terrenginngrep eller laster og ingen tilflytting av personer. Eks. enkle garasjer, naust, uthus, mindre påbygg mv. Eks. bygg i ravinert terreng: Må ligge minst 2 x ravinedybden (H) fra topp skråning. Kortere avstand geoteknisk fagkyndig kontaktes! Gravemasser transporteres direkte bort. En absolutt betingelse er at stabiliteten ikke forverres på grunn av bebyggelsen. Jevnt hellende terreng. Geoteknisk fagkyndig kontaktes.

38 Bakkeplanering og flytting av masser Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner omhandler planeringsarbeider med massevolum mindre enn 1000m 3 eller areal mindre enn 10 dekar. Forutsettes at alle permanente planeringsarbeider skal resultere i en uendret eller forbedret stabilitet. Arbeider som faller utenfor nevnte kriterier forutsettes forelagt for geoteknisk sakkyndig til uttalelse. Bakkeplanering vil når den er ferdig utført kunne innebære en betydelig forbedring av stabilitetsforholdene i et område. Men - vanskelig å unngå stabilitetsforverring under enkelte faser av arbeidet i forbindelse med ethvert bakkeplaneringsprosjekt.

39 Stabilitetsforhold etter planering Planering vil ofte ha positiv innvirkning på skråningens totale stabilitet eks. utjevning av mindre lokale rygger og søkk ved sideveis forskyving av masser eller nedskjæring av topper og oppfylling av dalbunnen.

40 Stabilitetsforhold etter planering Planering som kan forverre den lokale stabiliteten og utløse skred. Må forelegges geoteknisk sakkyndig.

41

42 Sikkerheten i anleggsfasen! Anbefalte arbeidsoperasjoner kan virke «urasjonelle» og kostnadskrevende - men er nødvendige ut fra en sikkerhetsmessig vurdering! Midlertidige massedepoter bør unngås Men..behov for lagring av matjordlaget Finn trygge lagringsplasser! En geotekniker vil kunne gi anbefalinger i forhold til gjennomføring og eventuelle restriksjoner på terrengendringer

43

44 Graving av grøfter inntil 2 m dype Grøfters innvirkning på stabiliteten er avhengig av terreng (jevnt skrånende terreng eller ravinert terreng), dybde på grøft mv, graving i skråningens koteretning eller fallretning, plassering av gravemasser, lengde på grøft (seksjonsvis graving) mv. Grøfter mer enn 2 m dype bør forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse. Graving av grøfter i eller i nærheten av en bratt leirskråning vil ha en ugunstig innvirkning på skråningsstabiliteten.

45 Grøfter i ravinert terreng Grøftas innvirkning på stabiliteten er avhengig av avstand til skråningsfot. Eks: X = 4H Gir liten innvirkning på stabiliteten. Grøfter kan etableres uten spesielle tiltak 4H > x > 2H Innvirkningen på skråningsstabiliteten vil være av betydning. Grøfter må graves seksjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 6 meter. Gravemasser plasseres vekk fra skråningen. X < 2H Innvirkningen på skråningsstabiliteten er stor. Geotekniker kontaktes I skråningens koteretning. Innvirkning på skråningsstabiliteten er stor. Geotekniker kontaktes I skråningens fallretning. Begrenset innvirkning Seksjonsvis graving og gjenfylling - 6 meter. X = Avstand til grøft fra skråningsfot H = Skråningshøyde

46 Grøfter i jevnt hellende terreng Graving av grøfter har ugunstig innvirkning på stabiliteten. I skråningens koteretning: Seksjonsvis graving og gjenfylling. Seksjonslengde bør ikke overskride 6 meter. Gravemassene plasseres nedenfor grøften og i avstand fra denne tilsvarende minst 2 x gravedybden I skråningen fallretning: Begrenset innvirkning. Seksjonsvis graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 12 meter.

47 Lukking/heving av bekkeløp Etablering av nytt bekkeløp oppå fylling er et godt alternativ til bekkelukking både geoteknisk og miljømessig. Etablering som for bakkeplanering Bidrar til naturlig rensing av vannet Mulighet for reetablering av plante- og dyreliv Mindre fare for flomskader (bedre kapasitet og kontroll på flomvannet)

48 Lukking/heving av bekkeløp Kan være ønskelig å legge bekken i rør. Må utføres før oppstart av oppfyllingsarbeidene og kan således være en kritisk fase

49 Anlegg av veier (eks. landbruksveier) I ravinert terreng: Legg vegtrase lengst mulig bort fra skråningstopp Gravemasser fjernes før bærelagsmasser kjøres ut Veger nærmere enn 2 x H (ravinehøyden) fra skråningstopp forelegges geoteknisk fagkyndig I jevnt hellende terreng: Vegtraseer bør legges i terrengets fallretning Veger parallelt med skråning el. på skrå i forhold til fallretning bør tilpasses topografien slik at skjæringer og fyllinger blir minst mulig

51 Tiltakskategori K1 tiltak som ikke påvirker områdestabiliteten negativt Driftsbygning Kjeller Massedeponi F etter F før F etter F før VA-ledning (grunn) Vegfylling F etter F før F etter = F før Lette masser F etter = F før

52 Krav til utredning - tiltakskategori K2 Behov for grunnundersøkelser og stabilitetsanalyser

53 Stabiliserende motfylling Vegfylling F etter F før F område F etter = F før UENDRET! (kan være anstrengt likevel ) Motfylling Nedplanering Utgraving for VA-ledning F etter < F før NB: Problematisk med fylling/utgraving i jevnt hellende terreng! Vegskjæring F etter F før Forverring! F etter > F før

54 Fortsatt i tvil?? Over til konkrete eksempler/praktiske oppgaver