En gjennomgang iht NVEs prosedyre for utredning av områdestabilitet fremkommer av notatet.

Transkript

1 TEKNISK NOTAT TIL: Asplan Viak AS v/jannicken Throndsen Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: Prosjekt: Utarbeidet av: Janne Reitbakk Kontrollert av: Geir Solheim Enebakk. Kvernstua BY22 detaljregulering Geoteknisk vurdering områdestabilitet Sammendrag: GrunnTeknikk AS er engasjert av Asplan Viak AS v/jannicken Throndsen til å vurdere områdestabiliteten i forbindelse med detaljregulering av Kvernstua BY22 i Enebakk kommune. Planområdet er på ca 150 daa, skal bygges ut med småhus og rekkehus og ligger nær Vågsvannet ved fv.155. Utbygger er Block Watne AS. Utredningen i foreliggende notat viser at aktuelt planområde ikke ligger innenfor noe aktsomhetsområde med fare for kvikkleireskred. Områdestabiliteten vurderes som OK. En gjennomgang iht NVEs prosedyre for utredning av områdestabilitet fremkommer av notatet. Rev.1 omfatter utvidelse av planområdet mot sørøst. Konklusjonen endres ikke av dette. Rev.2 inkluderer grunnundersøkelser fra Statens vegvesen langs RV Konklusjonen endres ikke av dette. GrunnTeknikk AS Pb VEAR Org.nr

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Terreng og grunnforhold Fare for kvikkleireskred Oppsummering av gjennomgang av prosedyre i NVE 7/ Utredningens nøyaktighet Marin grense Avgrens områder med marine avsetninger Kartlagte faresoner for kvikkleireskred Avgrensing av aktsomhetsområde Konklusjon/Oppsummering REFERANSER [1] NVEs veileder 7/2014. Sikkerhet mot kvikkleireskred. Utgitt 2014 [2] Plan og bygningsloven (PBL), Byggeteknisk forskrift TEK10, sist revidert [3] NVEs Skrednett, kvikkleiresoner fra kartdatabase, [4] Statens vegvesen, veglaboratoriet, C 397, redegjørelse om fundamenteringsforhold for enebakkvegen Rv. 155 ved vik, profil nr , datert 2.juni 1969

3 Side 3 1 Innledning GrunnTeknikk AS er engasjert av Asplan Viak AS v/jannicken Throndsen til å vurdere områdestabiliteten i forbindelse med detaljregulering av Kvernstua BY22 i Enebakk kommune. Planområdet er på ca. 150 daa, skal bygges ut med småhus og rekkehus og ligger nær Vågsvannet ved fv.155. Utbygger er Block Watne AS. Utkast til illustrasjonsplan er vist i Figur 1. Foreliggende notat gir en vurdering av områdestabiliteten i henhold til NVE veileder 7/2014 [1] og er utarbeid iht punktliste 1-10 i kap. 4.5 Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner. Vurderingene er basert på utført befaring i planområdet og tilgjengelig offentlig kartverk. Det er ikke utført grunnundersøkelser i felt. B7. B6. B5. B8. B4. B3. B2. Utvidelse inkludert i rev1 av notatet B1. B9. Figur 1 Planområdet markert på kart [Asplan Viak AS], utvidelse av rev1 markert med rødt. Rev.1 av notatet omfatter inkludering av adkomstveg/planområdet mot sørøst, markert med rødt på figur 1.

4 Side 4 Rev. 2 av notatet inkluderer tidligere undersøkelser langs fv. 155 [4] og vurdering om dette påvirker konklusjonen ang. områdestabilitet. 2 Terreng og grunnforhold Planområdet ligger i kupert terreng med nord-sør gående daler/rygger. Generelt skrår terrenget nedover fra markagrensen i nord (ca kote +163) til Osloveien i sør (ca kote +130). Området er i dag kledd med barskog og typisk «markaterreng». Kvernstubekken renner gjennom området i østre del, mens grusveien/turveien Bjerklandsveien går fra Osloveien (fv.155) til markagrensen og videre innover marka. NGUs løsmassekart angir forventede grunnforhold i planområdet som stedvis «bart fjell, stedvis tynt dekke» og «tynn hav-/strandavsetning». Figur 2 NGUs løsmassekart med planområdet markert [ngu.no]

5 Side 5 Det ble gjennomført befaring i hele planområdet Det ble her registrert hyppige fjellblotninger og fjellrygger i hele planområdet. Det ble også registrert fjell i dagen og bratte fjellskjæringer på utsiden av planområdet. Det ble registrert fjell langs Kvernstubekken langs deler av bekkeløpet, unntatt på det flate partiet nede ved Osloveien. Bilder og kommentarer fra befaringen presenteres i tabellen nedenfor. Bildene er nummerert og figur 1 angir plassen de er tatt. Bilde tatt bak eksisterende bygning gnr/bnr 91/376 nede ved utløpet til Kvernstubekken. Fjellskjæring bak låven i området hvor ny vei skal anlegges. Bilde 1 Fjellskkjæring bak bygning Bilde tatt nordover mot Kvernstubekken. Bebyggelsen i skråningen på andre siden er synlig, det samme er fjell langs hele lia markert med røde kryss. Bilde 2 mot Kvernstubekken og bebyggelse på østsiden

6 Side 6 Bilde tatt mot sør ved de verneverdige bygningene, synlige fjellrygger i nord-sørretning markert med rødt kryss. Disse ryggene finnes i hele området. Bilde 3 Fjellknauser bak verneverdig låve Turveien gjør en sving og på toppen av en langsgående fjellrygg ligger det i dag en hytte. Denne skal bevares. Turveien fortsetter nordover med fjellskjæringer på begge sider etter svingen. Bilde 4 Hytten langs turveien ligger på en fjellknaus

7 Side 7 Langs Kvernstubekken er det synlig fjell både på øst og vestsiden. I skråningene ned mot bekken er det også mye synlig fjell, men også noe løsmasser, sannsynligvis med begrenset overdekning. Bilde 5 Kvernstubekken med synlig fjell både på øst og vestsiden Typisk eksempel på terrenget i området, tynt dekke med langsgående fjellrygger og barskog. Bilde 6 Bilde tatt fra turvei mot boligområde i øst

8 Side 8 Bildet er tatt langs turstien i nordvestre del av området. Området er preget av svaberg og barskog. Bilde 7 Langs turstien i gjennom vestre del av området.. Område BKS1 grenser mot eksisterende bebyggelse. Det er her synlig fjell i store deler av området og tynt dekke. Bilde 8 Helt nede mot eksisterende bebyggelse

9 Side 9 Fjellskjæring/fjell i dagen Utklipp fra google streetview/flyfoto viser synlig fjellskjæring/fjell i dagen bak boligene i Osloveien 264, 266, 268 og 270. Fra veien ned mot bekken er det sannsynligvis marine løsmasser med ukjente egenskaper og mektighet, men høydeforskjellen her er < 5 m. Bilde 9 Google streetview fra Fv 155 mot Osloveien 264 Utførte grunnundersøkelser langs rv.155 [4] varierende dybde til fjell fra 2-8 m. Løsmassene er beskrevet som siltig leire. Stedvis med torvlag/organisk innhold. Det er profil i rapporten som er aktuelt for planområdet. I forbindelse med etablering av vegen er det forbi området utført masseutskifting/massefortrening for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet/bæreevne for vegfyllingen [4]. 3 Fare for kvikkleireskred Iht PBL/SAK10 skal risiko for skred utredes på reguleringsplannivå [2]. Skredrisikoen for aktuelt planområde omfatter kvikkleireskred/løsmasseskred. NVE har utarbeidet prosedyre gitt i veileder 2014/7 som gjelder ved fare for kvikkleireskred og skred i løsmasser med sprøbruddegenskaper, dette er lagt til grunn for våre vurderinger. 3.1 Oppsummering av gjennomgang av prosedyre i NVE 7/2014 Tabell 1 oppsummerer gjennomgang av prosedyren i henhold til avsnitt 4.5 i NVEs veileder 7/2014 [1]. Vurderinger rundt punktene er nærmere beskrevet i påfølgende delkapittel. Tabell 1 Oppsummering av gjennomgang av prosedyre i NVE 7/2014 Pkt Arbeidsoverskrift Kommentar 1 Avklar hvor nøyaktig utredningen skal være Reguleringsplan og tiltaksklasse K4. Tilflytting av personer/boligutbygging. Utført 2 Undersøk om hele eller deler av områder ligger under marin grense. Hele området ligger under marin grense. Utført 3 Avgrens områder med marine avsetninger Marine avsetninger på store deler av området iht NGUs løsmassekart. Utført 4 Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området Nei, det er ikke registrert noen faresoner i nærheten. Det er registrert

10 Side 10 Pkt Arbeidsoverskrift Kommentar sprøbruddmateriale/kvikkleire i forbindelse med grunnboringer langs rv. 155 [4] Utført 5 Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred. Befaring Basert på befaring vurderes planområdet å ligge utenfor aktsomhetsområde. Utført 6 Gjennomføring av grunnundersøkelser/vurdering Ikke aktuelt av grunnlag 7 Avgrens løsneområder mer nøyaktig Ikke aktuelt 8 Vurder og avgrens sannsynlig utløpsområder for Ikke aktuelt skredmasser 9 Avgrens og faregradsklassifiser faresoner Ikke aktuelt 10 Stabilitetsvurderinger. Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet Ikke aktuelt 3.2 Utredningens nøyaktighet Utredningen utføres i forbindelse med detaljregulering og skal avklare eventuell fare for områdestabilitetsproblemer [2]. Planområdet er på 150 daa og skal bygges ut med småhus og rekkehus Planområdet kommer i tiltakskategori K4 pga tilrettelegging for større tilflytning. 3.3 Marin grense Hele området ligger under marin grense, skrednett.no kartgrunnlag [3]. Marin grense ligger på ca kote +210 i området og planområdet ligger ca i høyde +130 til Avgrens områder med marine avsetninger Nesten hele planområdet ligger iht NGUs løsmassekart, figur 2, i område med tynn marin avsetning, kun to områder er markert som fjell i dagen. 3.5 Kartlagte faresoner for kvikkleireskred Planområdet ligger ikke i nærheten av registrerte faresoner for kvikkleire [3]. Det er registrert sprøbruddmateriale/kvikkleire i forbindelse med grunnboringer langs rv. 155 [4], plassering vist på Figur 3. Figur 3 Registrert sprøbruddmateriale/kvikkleire [4]

11 Side Avgrensing av aktsomhetsområde Punktet omfatter avgrensing av aktsomhetsområdet til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred. Dette omfatter bl.a avgrensing i form av synlig fjell og at skred kan inntreffe innenfor følgende terreng kriterier: - Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og med høydeforskjell over 5 m. - Platåterreng med høydeforskjell mer enn 5 m - Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20* skråningshøyde Basert på befaring i området og kartlegging av mye synlig fjell i dagen vurderes det at planområdet ikke ligger innenfor en aktsomhetssone med risiko for ras/skred i sensitiv leire (områdestabilitet). Lokalt i sørøstre del av området er det sannsynlig løsmasser av marine avsetninger som vi ikke kjenner egenskaper og mektighet til, grunnundersøkelser fra rv. 155 gir likevel en indikasjon på at det er bløt leire i dette området.. Høydeforskjellen fra bekken til lokalveien/fremside bolig er likevel mindre enn 5 m slik at områdestabilitet er OK. I bakkant av boligene (eiendom Osloveien 264, 266, 268 og 270) er det synlig fjellskjæring/fjell i dagen og eneboligene ligger sannsynlig direkte på fjell eller på stedvis fyllmasser over fjell. 4 Konklusjon/Oppsummering Utredningen viser at aktuelt planområde ikke ligger innenfor en aktsomhetsområde med fare for kvikkleireskred. Områdestabiliteten vurderes som OK. Det må i byggesak vurderes om det er behov for å dokumentere lokalstabilitet langs Kvernstubekken mot Osloveien i øst.

12 Side 12 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Enebakk. Kvernstua BY22 detaljregulering, Geoteknisk vurdering områdestabilitet Oppdragsgiver: Asplan Viak AS Emne/Tema: Områdestabilitet Dokument nr: Dato: Sted Land og fylke: Norge, Akershus Kommune: Enebakk Sted: Kvernstua UTM sone: Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler jr ges Korrekt oppdragsnavn og emne jr ges Korrekt oppdragsinformasjon jr ges Distribusjon av dokument jr ges Laget av, kontrollert av og dato jr ges Faglig innhold jr ges Godkjenning for utsendelse Dato: Sign.: