Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012

Transkript

1 NVE fagdag 2012 Geoteknisk utredning av skredfare, (kvikkleireskred) Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012

2 Geoteknisk utredning av skredfare Ulike typer/nivåer på geoteknisk utredning Hva bør kommunene tenke på når de bestiller geoteknisk utredning Lokalstabilitet og områdestabilitet hva menes med det? Grunnforhold i Vestfold 3 eksempler fra Vestfold hvor det er funnet kvikkleire med gode/dårlige stabilitetsforhold; 1. Svelvik kommune, «Grunnane» 2011/ Lardal kommune, «Krokenveien», gang/sykkelvei pågår 3. Tønsberg kommune, «Liabakken»

3 Skredfare, kvikkleire... Lyngen, Troms 2010 Foto: Nordlys

4 Geoteknisk utredning - typer 1. Innledende, overordnet vurdering a) Grunnlag er kun terreng, topografiske kart, befaringer, NGU s løsmassekart og evt tidligere utførte grunnundersøkelser b) Gjøres Ikke grunnundersøkelser c) Overordnet vurdering med anbefaling om videre arbeider d) Kostnad i str.orden; ,- eks.mva 2. Orienterende grunnundersøkelse, med generelle anbefalinger, eller evt kun geoteknisk datarapport uten vurderinger a) Man vet lite eller ingenting om grunnforhold fra tidligere b) Boringer tilpasset problemstilling, ofte sonderboringer og noe prøvetaking, typisk 3-4 dagers feltarbeid (varierer) c) Kan konkludere hvis greie forhold anbefaler supplerende undersøkelser hvis kvikkleire eller problematisk stabilitet d) Kostnad i str.orden; ,- eks.mva 3. Detaljert kartlegging, avgrensning av kvikkleiresone, faregradsevaluering, stabilitetsberegning og tiltak a) Detaljerte grunnundersøkelser, gjerne i flere faser avhengig av resultater b) Detaljerte stabiltetsberegninger c) Vurderinger iht NVE s retningslinjer og veileder d) Kostnad i str.orden ,- eks.mva

5 Bestilling, geoteknisk utredning «Utredning» av grunnforhold og stabilitet vil si at man vet ikke helt hvor man havner når man begynner! Kan være vanskelig å sammenlikne på pris i forhold til regler for offentlige innkjøp Anbefaling; Start med en innledende vurdering hvor rådgiver velges ut fra lokalkunnskap, erfaring om området, kvalitet/kapasitet. Vurderingen endes opp med et videre program som kan prises/konkurreres om (borplan). Ikke konkurrér på mengde undersøkelser! Norsk Geoteknisk Forening-mengdeoppsett / faste priser Grunnundersøkelser og geotekniske utredninger tar tid! Erfaring fra de siste år; tid fra bestilling til oppstart; ~4 uker Undersøkelser/laboratoriearbeider; ~3-4 uker Rapportering/beregning; ~3-4 uker Ofte i str.orden 2,5-3 måneder fra bestilling

6 Lokalstabilitet-områdestabilitet Snitt gjennom skråning med en typisk sirkelformet potensiell bruddflate. (Etter Janbu m.fl. 1993)

7 Lokalstabilitet-områdestabilitet Fig: NVE

8 Grunnforhold Vestfold

9 Grunnforhold Vestfold

10 Eks. Svelvik kommune

11 Svelvik Næringspark «Grunnane» Planprogrammet, geoteknikk;

12 «Grunnane» løsmassekart NGU.no «tykk havavsetning»

13 «Grunnane» -kvikkleiresonekart

14 «Grunnane», grunnundersøkelser kvikke masser Ikke kvikke masser

15 «Grunnane», stabilitet

16 «Grunnane», stabilitet

17 «Grunnane», konklusjon Faregrad; middels til lav Konsekvens; alvorlig Risiko; Klasse 2 dvs at området slik det fremstår i dag ikke trenger noen videre tiltak/sikring. Alle grunnarbeider innenfor kvikkleirsona må imidlertid utføres med stor forsiktighet da evt. brudd kan medføre omfattende utglidninger og skader. Alle tiltak må vurderes i detalj av geoteknisk sakkyndig. Kostnad utredning ca; ,- eks.mva Grunnundersøkelser fase 1; ca kr ,- (antatt) Grunnundersøkelser fase 2; ca kr ,- eks.mva (5 dager felt) Stabilitet, faregradsevaluering mm; ca kr ,- eks.mva

18 Eksempel Lardal, GS-vei Svarstad

19 Løsmassekart NGU.no

20 GS-vei Krokenveien, ravineterreng

21 GS-vei, kvikkleiresonekart

22 GS-vei, stabilitet i veilinja

23 GS-vei, tiltak; motfylling veilinja

24 GS-vei, tiltak; ravine nord i sonen

25 GS-vei Lardal, konklusjon/anbefaling Stabilitet ikke tilfredsstillende for et 110 m langt parti resten av strekningen uproblematisk. Tiltak må iverksettes - %-vis forbedring 15-20% Områdestabilitet ravine i nord Mest aktuelt tiltak; motfylling/topografiske endringer Kostnader ca ,- eks.mva fordelt på; Borprogram, innledende bistand; ,- eks.mva Grunnundersøkelser 3 faser; ca kr ,- eks.mva Stabilitetsberegninger; ,- eks.mva

26 Eksempel, Tønsberg kommune Boligområde Liabakken, Råel

27 Liabakken, tettbebygd boligområde

28 Liabakken, kvikkleiresone

29 Liabakken, terreng PROFIL A - A +35 /// /// +30 /// /// +25 /// /// 2 T /// /// Liabakken /// /// /// /// T /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// (xxx) +15 /// /// /// /// (xxx) +10 /// /// /// /// +5 SPYLING SLAG 5 10kN ANTATT STEIN/FJELL 13.2 m AVSLUTTET I ANT. STEIN/FJELL 13.3 m (xxx) (xxx) (xxx) (xxx) ant. fjell SPYLING SLAG 5 10 kn ANTATT STEIN/FJELL 16.0 m AVSLUTTET I ANT. STEIN/FJELL 16.1 m

30 Liabakken, stabilitet Tilnærmet labil tilstand Sikkerhet Fc ~1,0

31 Liabakken, stabilitet Sikkerheten for dagens situasjon er tilfredsstillende. Sikkerheten ved udrenert belastning er meget lav for den bratteste skråningen, stedvis labil (g m <1,0). Udrenert belastning kan være terrenginngrep eller naturlaster. Stabiliserende tiltak ved topografiske endringer (avlasting(motfylling) gir ikke tilstrekkelig forbedring av sikkerheten. Grunnforsterking gir akseptabel sikkerhet i permanent situasjon, men en forverring i anleggsfasen. Forverring i anleggsfasen er for risikofylt da sikkerheten er meget lav. Frarådes pga dette. Lokale brudd kan få meget store konsekvenser for boligområdet.

32 Liabakken, konsekvenser Utbygging som medfører endringer av stabiliteten i negativ retning frarådes. Krav til sikkerhetsnivå i NVE s retningslinjer for etablering av nye boliger kan ikke oppnås. Med bakgrunn i dette fraråder vi etablering av nye boenheter og/eller tilflytting av mennesker Eksisterende boliger kan rehabiliteres. Mindre tiltak uten tilflytting av personer (klasse K1 og K2) kan aksepteres etter nærmere vurdering av geoteknisk sakkyndig Garasjer, mindre tilbygg, mindre terrenginngrep (K1) Private og kommunale veier, mindre planeringer (K2) Samme restriksjoner gjelder for boliger i utløpsområdet som for boligene i selve skråningen.