Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen"

Erna Madsen
8 år siden
Visninger:

1 Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

2 Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor, når og hvor store de er (kartlegging, overvåkning, varsling) 2. Vik unna farene hvis du kan (styring av arealbruken) 3. Beskytt deg best mulig hvis du ikke kan vike unna (sikringstiltak) 4. Ta hensyn til at beskyttelsen nesten aldri er helt sikker (beredskapsplanlegging) 5. Hvis ulykken er ute: Bøt på skadene (erstatningsordninger)

Vik unna farene hvis du kan (styring av arealbruken) 3.

3 Status og forventninger, flom og skred Økt sårbarhet, flere hendelser og samtidig økte krav til sikkerhet Stort behov for kartlegging av og kunnskap om fareområder Økende etterspørsel etter faglig bistand Kommunene har den viktigste rollen 3

for kartlegging av og kunnskap om fareområder Økende

4 Behandler alle sider ved flom- og skredforebygging: Ansvarsdeling grunneier, kommune, stat Sikkerhetskrav Kartlegging av flom- og skredfare Hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging og utbygging Sikringstiltak Overvåkning og varsling Beredskap og krisehåndtering feb. 2014

skredfare Hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging og

5 Ansvars- og rolledeling Forebygging av skader og tap ved flom og skred Arbeidsområder: Kartlegging Arealplanlegging Varsling Sikring Beredskap, krisehåndtering Erstatning/ gjenoppbygging Grunneiere/ tiltakshavere og kommuner har førsteansvaret Fylkesmannen gir uttalelser/ innsigelser fører tilsyn, regional beredskap NVE gir bistand, retningslinjer, råd, uttalelser/ innsigelser KMD/DIBK gir sikkerhetskrav for ny bebyggelse DSB og KMD gir retningslinjer og fullmakter Statlige eiere av infrastruktur har ansvaret for sine anlegg Forsikringsselskaper og SLF har ansvar for erstatningsordningene 5

tilsyn, regional beredskap NVE gir bistand, retningslinjer, råd, uttalelser/ innsigelser KMD/DIBK gir sikkerhetskrav for ny bebyggelse DSB og KMD gir

6 Ansvar og roller Den enkelte grunneier/tiltakshaver Har ansvaret for at nye bygg/tiltak er sikre (TEK 10) Har ansvar å sikre sine verdier mot skade, inkl. vedlikehold av sikringstiltak Har ansvaret for at tiltak på egen grunn ikke påfører skader på andre Kommunen Har ansvar for at naturfarer er kartlagt og tatt hensyn til ved arealplanlegging og byggetillatelser (pbl 28-1) Hjemmel til sikring av fareutsatt bebyggelse (naturskadeloven) Ansvar for lokal beredskap

vedlikehold av sikringstiltak Har ansvaret for at tiltak på egen grunn ikke påfører skader på andre Kommunen Har

7 NVEs rolle i arealplanleggingen Kartlegging av fareområder. Prioriterer områder med høg risiko (fare/konsekvenser for eksisterende bebyggelse) Gir retningslinjer og veiledere for hvordan kommunene og tiltakshavere skal ta hensyn til fareområder Gir innspill, uttalelser og ev. innsigelser til de enkelte planer Samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet/kmd og DSB om regler, sikkerhetsnivåer og veiledere. Formidling av kunnskap 7

veiledere for hvordan kommunene og tiltakshavere skal ta hensyn til fareområder Gir innspill, uttalelser og

8 Retningslinjer og veiledere feb. 2014

9 13. feb NVEs retningslinjer generelle anbefalinger Fareutredninger må skje tidlig i planleggingen. Fareutredningene bør være tilstrekkelige til å avgjøre om planen er gjennomførbar. Kommunene må styre arealbruken: Unngå utbygging i fareområder dersom det er mulig. Der kommunen tillater utbygging til tross for fare: Bestemmelser som ivaretar sikkerheten. Mulige sikringstiltak bør vurderes før plan vedtas Faremomenter kan ligge utenfor planområdet. Dette må sjekkes! 9

Kommunene må styre arealbruken: Unngå utbygging i fareområder dersom det er mulig.

10 Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kartlegging av potensielle fareområder (aktsomhetsområder), som en del av ROS-analysen Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren bør være kartlagt i forhold til sikkerhetskravene i TEK10. Dersom utbygging krever sikring bør muligheter for sikringstiltak være utredet Byggesak: Utbyggingen skal være tilstrekkelig sikker. Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker (TEK 10) 10

Planlagte utbyggingsområder: Faren bør være kartlagt i forhold til sikkerhetskravene i TEK10.

11 Klimautfordringen Temperatur og nedbør har økt økt flom, flere skred, økt havnivå Føre var - legge til grunn høye alternativ fra klimaframskrivingene Statlig planretningslinje under utvikling NVEs retningslinjer vil forankres i denne 11

alternativ fra klimaframskrivingene Statlig

12 Hensyn til klimautviklingen flom og skred Nødvendig med: Økt aktsomhet mot flom, erosjon og masseføring i bratte bekker og elver Økt aktsomhet mot flomskred, jordskred og sørpeskred Bedre håndtering av overvann i byer og tettsteder. Justering av flomsoner i vassdrag der flommene vil øke betydelig Mer kunnskap om og økt aktsomhet mot tiltak i landbruket som kan gi økt flom- og skredfare

håndtering av overvann i byer og tettsteder.

13 Utfordringer knyttet til flodbølger fra store fjellskred Kompleks kartlegging og farevurdering. Staten peker ut objekter som det må tas hensyn til i arealplanleggingen. Objekter som er kontinuerlig overvåket: Unntak kan gis. Muligheter for alternative arealer og sikring skal vurderes. Retningslinjer for hvordan kommunene skal ta hensyn til objekter som ikke er overvåket, er under utvikling Generelt: Fare for flodbølger er en av flere grunner til å unngå bygging av boliger (og andre bygg beregnet for opphold av mennesker) i strandsonen

Muligheter for alternative arealer og sikring skal vurderes.

14 Utfordring: Skogbruk kan øke flom- og skredfaren Feil eller dårlig drenering kan føre til vann på avveie, og økt flom- og skredfare Viktig med: Riktig utforming av veger, veggrøfter, skjæringer og fyllinger Stikkrenner/kulverter med tilstrekkelig kapasitet og god erosjonssikring Vedlikehold, regelmessig rensk av grøfter og kulverter Unngå/avbøte skader ved terrengkjøring Forsiktig hogst i skog som har skreddempende betydning 14

Stikkrenner/kulverter med tilstrekkelig kapasitet og god erosjonssikring Vedlikehold, regelmessig rensk av

15 Ny naturskadelov under arbeid Den statlige erstatningsordningen (naturskadefondet) får egen lov OED har overtatt sikringsdelen (kap. 3) i den gamle loven. Arbeid med ny naturskadesikringslov startet. Mål (bl.a.): Klargjøre ansvar og hjemmel for sikring av eksisterende bebyggelse, herunder fordeling av kostnader Klargjøre ansvar for tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak Beskrive kommunens og statens rolle knyttet til bistand til sikringstiltak

16 NVEs behandling av arealplaner noen prinsipper NVE statlig fagmyndighet for flom og skred - har plikt til å medvirke, og rett til å fremme innsigelse Manglende innsigelse gir ikke presedens kommunene/tiltakshavere har uansett ansvaret NVE er ingen kontrollør. NVE kan plukke ut de sakene vi mener har størst betydning NVE ønsker å gi kommunene hjelp til selvhjelp, og få hjelp av kommunene til å prioritere saker som NVE bør involveres i

uansett ansvaret NVE er ingen kontrollør.

18 Utfordring framover Hvordan kan NVE som nasjonal fagmyndighet medvirke på en best mulig måte innen kommunal arealplanlegging? 18

Like dokumenter

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader Kartlegging av fareområder Bistand til arealplanlegging Overvåkning, flom-