ROS-analyser i Arealplanlegging

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "ROS-analyser i Arealplanlegging"

Vegar Carlson
9 år siden
Visninger:

1 ROS-analyser i Arealplanlegging NIFS delprosjekt 3.3 En anbefaling til gjennomføring i Transportetatene ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Geoteknikk og Skredseksjonen

2 NIFS- DP. 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging Formål med prosjektet: Det er behov for et bedre system rundt hvordan ROS-analyser blir gjennomført i og mellom etatene for å utrede og dokumentere flomog skredhensyn tilstrekkelig i planarbeidet.

3 ROS analyser i arealplanlegging omfatter: Bestemmelse av plannivå Fastsette lovverk og forskrifter som basis Definisjon og avgrensning av areal eller objekt Klima i området og potensielle endringer i funksjonsperioden Kartlegging av potensielle hendelser/farer Vurdere frekvens og omfang av uønsket hendelse Analysere trusselbildet ut fra eksponerte objekter Vurdere beredskapen før/etter en uønsket hendelse Analysere funksjonene etter en uønsket hendelse Vurdere mulighetene for å reetablere status quo FARE Konsekvens Sårbarhet

4 Lover og forskrifter Plan og Bygningsloven 28-1.Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Teknisk forskrift TEK 10: Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt omrade. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. 7-3.

6 Akseptkriterier for vegtransport (SVV)

Klimaendringer og konsekvenser Økning i nedbør i Arktisk Norge, dette århundre (NorACIA 2010) Årlig nedbør: Økning på 10 40 %

7 Klimaendringer og konsekvenser Økning i nedbør i Arktisk Norge, dette århundre (NorACIA 2010) Årlig nedbør: Økning på % Størst økning høst og vinter Vesentlig økning i frekvensen av tilfeller med stor nedbørsintensitet Eirik Førland, Met inst. 2014

reguleringers evne til å ta vannføring i henhold til retningslinjer og forventede

8 ROS analyser i flomutsatte og sjø-nære områder Planlegging må ta hensyn til de naturlige vannveier og ev. reguleringers evne til å ta vannføring i henhold til retningslinjer og forventede klimaendringer Jøkullaup? Flashfloods? Det må tas hensyn til havnivåstigning og stormflo ved planlegging i sjø-nære områder Longyear 1906 Longyear 2014

9 Konsekvenser av flom der flommen er større enn dimensjonert elveløp og infrastruktur Flom i Flåmsdalen, 28 oktober 2014 Bru i Longyeardalen tatt av flom juli 2013

Flomskred og sørpeskred - en økende trussel som

Troms Sørpeskred i Longyearbyen i juni 1953: 3

10 Flomskred og sørpeskred - en økende trussel som følge av Klimaendringer Foto SNSK arkiv Bebyggelse på skredvifte i Longyeardalen Bebyggelse på skredvifte utsatt for Flomskred i Troms Sørpeskred i Longyearbyen i juni 1953: 3 drept og 30 hardt skadet. Sykehuset ødelagt. Foto SNSK arkiv

11 Steinskred-utsatte områder Mannheller ferjekai på RV 5 i Sogn Steinskred på FV 60 Trollstigveien i 2005

12 Fjellskred og skredgenererte flodbølger Ravnefjell i Loen La-Pinteda skredet i Sør Amerika ødela deler av en by Loenulykkene i 1905 og 1936 drepte mer enn 130 personer i bygdene Bødal og Nesdal ved Lovatnet

13 Konsekvenser av snøskred i områder der skred har gått ut over forventet skredsone Galtur i Tyrol (1999), 60 drept Engeset i Ørsta (1979), 3 drept, 11 hus ødelagt

14 Verktøy for å vurdere skredfare RAMMS- modell fra Sveits NGI`s - model for snøskred

utglidning. Verdalskredet 1893: 116 personer Omkom. 3 km² skred.

15 Potensielle utløpsområder for kvikkleireskred Bebyggelse i områder med kvikkleire og ustabile jordarter må ikke skje uten kontroll av stabilitet og eventuell sikring mot utglidning. Verdalskredet 1893: 116 personer Omkom. 3 km² skred. 9 km² oversvømt av skredmasser Rissa-skredet i april 1978: 1 omkom, 11 gardsbruk ødelagt med bygninger og jorder.

16 NIFS-DP 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging Planmyndigheter og rådgivende funksjoner Staten ved Fylkesmannen Kommune(r) Statens vegvesen Jernbaneverket NVE er rådgivende med spesialkompetanse på «Naturfarer» DSB gir veiledninger for utforming og gjennomføring

17 NIFS DP 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging Anbefalinger Transportetatene bør i hovedtrekk legge opp ROS arbeidet i plannivåer tilpasset de kommunale og fylkeskommunale da godkjenning av nivåene er lagt til disse myndigheter. Det bør være et nært samarbeid mellom transportetatene og kommune/fylkes-kommunene i planarbeidets gjennomføring. I et arbeid med ROS analyse i arealplan bør det dannes en gruppe med representanter fra alle berørte etater. Representantene i ROS-analysearbeidet bør ha erfaring med denne type arbeid, og de samme personer bør følge ROS-analysearbeidet på alle plannivåer helt til gjennomføring av prosjektet. Representantene bør ha kompetanse innen naturfarer, forståelse/forbygning, og som et minimum ha kunnskap til å kunne vurdere om spesialkompetanse er nødvendig, og kunne innhente nødvendig hjelp der kompetansen måtte mangle.

18 NIFS DP 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging Takk for oppmerksomheten Snøskred på Reien i Tromsø 1 april 2013 Verdal i 1896, 6 km² dekket av skredmasser etter kvikkleireskred

Like dokumenter

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende