PLANLEGGING I SKREDUTSATT TERRENG. Anja Hammernes Pedersen

Transkript

1 PLANLEGGING I SKREDUTSATT TERRENG Anja Hammernes Pedersen

2 PLANLEGGING I SKREDUTSATT TERRENG Plan- og kartdagene Anja Hammernes Pedersen

3 KORT OM MEG OG ASPLAN VIAK AS Utdannet ingeniørgeolog ved NTNU Skred og geologi i Asplan Viak AS Hva gjør vi: Skredvurdering i bratt terreng på alle nivå Kommuneplan, reguleringsplan, byggesak Skredvurdering for veg Snøskredvarsling for anleggsvirksomhet Ingeniørgeologi Prosjektering av tunneler, bergskjæringer, steinbrudd og byggegroper i alle planfaser Grunnundersøkelser planlegging og tolkning Sprengningsarbeider veiledning Stabilitetsvurdering av bergskjæringer Bergteknisk ansvarlig steinbrudd og skråningsstabilitet steinbrudd Hydrogeologer/hydrologer Flomvurderinger Asplan Viak er et av Norges største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. Vi har ca. 900 medarbeidere, fordelt på 31 kontorsteder, og har konsulenter i de fleste rådgiverfag i staben.

4 AGENDA Hva er skred? Formål med utredninger av skredfare i bratt terreng Krav til sikkerhet mot skred (PBL) Byggteknisk forskrift - TEK 10 Ulike nivå på skredfarevurderinger Aktsomhetssoner Faresoner Metode for kartlegging av skredfare Sikringstiltak

5 HVA ER SKRED? Flaum- og skredfare i arealplanar, NVE 2014: Eit skred er materiale som stein, lausmassar eller snø som fell, glir eller strøymer nedover ei skråning. En skredhendelse er ofte en kombinasjon av ulike skredtyper og/eller en kombinasjon av både flom og skred Løsmasseskred: Jord- og flomskred, kvikkleireskred Skred i fast fjell: steinsprang, steinskred, fjellskred Snøskred: løssnøskred, flakskred Sørpeskred

6 LØSMASSESKRED Jordskred Flomskred Starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser Utløses ofte i skråninger brattere enn Raskt, vannrikt, flomliknende skred som følger elve- og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar uten permanent vannføring Kan bli utløst i løp med helning ned mot 10 Høyt vanninnhold gjør at flomskred kan få stor rekkevidde Kvikkleireskred Oppstår i områder med marine leirtyper Utløses dersom kvikkleiren utsettes for belastning eller omrøring Største kvikkleireskred i Norge: Verdalskredet millioner m 3 masse og 116 menneskeliv

7 SKRED I FAST FJELL Steinsprang og steinskred Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning Potensielt løsneområde er fjellparti der terrenghelningen er større enn Steinsprang: inntil 100 m³ Steinskred: m³ Fjellskred Svært store skredhendelser med volum på skredmassene > m³ Kan skape flodbølger eller demme opp elver som bieffekt NVE har ansvar for nasjonal kartlegging av ustabile fjellpartier

8 SNØSKRED OG SØRPESKRED Snøskred omtales gjerne som tre hovedtyper: Løssnøskred Utløsing av snø med lite fasthet Flakskred Sørpeskred Terrenghelning Liten lokal utgliding drar med seg mer snø nedover i fjellsiden og utvider seg som en pæreform En større del av snødekket løsner som et flak på et svakt lag i snødekket Kan bli enormt store og er oftest den typen skred som kan nå ned i dalbunnen Skred med høy fart skredvind Består av vannmettet snø og følger vanligvis bekkeløp eller andre forsenkninger i terrenget Blir vanligvis utløst i slake områder med for eksempel myrer der snødekket kan bli vannmettet

9 FORMÅLET MED UTREDNING AV SKREDFARE Retningslinjene skal bidra til at flom- og skredfare blir tatt hensyn til i arealplanene Kort sagt: UNNGÅ Å PLANLEGGE FOR BYGGING I SKREDFARLIG OMRÅDE Retningslinjene gjelder for kommunale og private arealplanleggere i tillegg til saksbehandlere på kommunalt, regionalt og statlig nivå som arbeider med arealplaner og byggesaker

10 KRAV OM TILSTREKKELIG SIKKERHET MOT FARE FOR NYBYGG OG TILBYGG Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Kravene til sikkerhet er videre konkretisert i byggteknisk forskrift (TEK10). Kravene til sikkerhet i TEK10 er gitt med hjemmel i pbl og 29-5.

11 BYGGTEKNISK FORSKRIFT (TEK10) Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempel på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Sikkerhetsklasse S1 Eksempelvis byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Garasje, uthus, båtnaust Mindre brygger Lagerbygning med lite personopphold Sikkerhetsklasse S2 Eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter Brakkerigg/overnattingssted < 25 pers Driftsbygning i landbruket Parkeringshus og havneanlegg Sikkerhetsklasse S3 Eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter Brakkerigg/overnattingssted >25 pers Skole, barnehage, sykehjem, lokal beredskapsinstitusjon

12 KRAV TIL SKREDFAREVURDERING PÅ ULIKE NIVÅ Kommuneplan/kommunedelplan Vurderes på aktsomhetsnivå Område med potensiell fare identifiseres aktsomhetsområde Arealbruk vurderes med sikte på å unngå utbygging i aktsomhetsområdet Aktsomhetsområder markeres som hensynssoner med reguleringsbestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter Arealplankart med arealformål, hensynssone og reguleringsbestemmelser skal sikre tilstrekkelig sikkerhet på oversiktsplannivå i kommunen For å unngå unødvendige enkeltvurderinger på senere plannivå kan det lønne seg å få utført en nærmere skredfaglig utredning allerede på kommuneplannivå

13 AKTSOMHETSKART Viser potensielle løsne- og utløpsområder for skred Basert på GIS-analyse av områder med potensielle løsneområder og teoretiske utløpslengder på skred Skredsannsynligheten for skred er ikke tallfestet Landsdekkende aktsomhetskart for steinsprang og snøskred Utarbeidet ved hjelp av datamodeller Landsdekkende aktsomhetskart for jord- og flomskred utarbeidet av NGU Aktsomhetskart for jord- og flomskred er basert på datamodeller og tolking av flyfoto, kontrollert ved befaring Vi er her! NGI har utarbeidet snø- og steinskredkart Basert på befaring av skredkyndige Gjelder istedenfor nasjonalt dekkende aktsomhetskart dersom det finnes Alle disse kartene finner du på:

14 KRAV TIL SKREDFAREVURDERING PÅ ULIKE NIVÅ Reguleringsplan: områderegulering og detaljregulering Faresoner blir identifisert og avgrenset Faregraden tallfestes etter sikkerhetsnivåene i byggteknisk forskrift TEK10 Soner med skred- og flomfare markeres med tilhørende sannsynlighet/gjentaksintervall som angitt i sikkerhetsklassene i TEK10 På plankart merkes faresonene som hensynssoner med tilhørende reguleringsbestemmelser som forbyr utbygging eller krav om nødvendige risikoreduserende tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot skred Byggesak Krever god nok sikkerhet i henhold til sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10) Kapittel 7 skal være dokumentert jmf. Pbl 28-1 Samme detaljeringsgrad av skredfarevurdering som for reguleringsplan Punktvurdering Selv om nybygget kun er innenfor aktsomhetssone for én type skred må alle typer skred vurderes ved skredfarekartlegging Risikoreduserende tiltak nødvendig for tilstrekkelig sikkerhet mot skred bør være utgreid Inkludert bevaring av eksisterende, skreddempende skog

15 FARESONEKART Viser rekkevidden til skred med en gjennomsnittlig årlig sannsynlighet Utarbeidet på bakgrunn av undersøkelser av: Grunnforhold Topografi Klimaforhold ( Statistiske og dynamiske modeller for utløsing og rekkevidde av skred Tidligere skredhendelser Historiske Spor i terrenget Faglig skjønn Finnes faresonekart for flom Flomsonekart

16 METODE FOR KARTLEGGING AV SKREDFARE Veileder 8, NVE 2014: Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. 1. Fastsettelse av detaljeringsgrad 2. Innsamling av eksisterende grunnlagsdata, identifisere potensielle løsne- og utløpsområder i. Aktsomhets- og skredfarekart ii. Topografi, geomorfologi iii. Klima iv. Vegetasjon v. Tidligere skred historiske og spor i terrenget 3. Utarbeidelse av terrenghelningskart 4. Befaring i terreng 5. Klimaanalyse 6. Skog skreddempende virkning 7. Vurdering av utløpsdistanse i. Modellering 8. Vurdering av faresoner Faglig skjønn som sammenstiller all tilgjengelig informasjon!

18 AKTSOMHETSKART For å identifisere potensielle løsne- og utløpsområder for ulike typer skred

20 TOPOGRAFI OG GEOMORFOLOGI For å identifisere potensielle løsne- og utløpsområder for ulike typer skred Kan du se skredviften?

22 KLIMA OG KLIMAENDRINGER For å identifisere potensielle løsne- og utløpsområder for ulike typer skred Klimaet er i endring: Høyere gjennomsnittstemperatur Mer nedbør Mer ekstremvær Økt havnivå Kommunene må tilpasse arealbruken til disse endringene

24 VEGETASJON OG GRUNNFORHOLD Vurdering av flyfoto ( Gamle bilder Løsmassekart og berggrunnskart fra NGU

26 REGISTRERTE SKREDHENDELSER OG RELEVANTE SKREDRAPPORTER Få oversikt over historiske skredhendelser og relevante skredrapporter Kirkebøker har mye historisk data Arkivverket har skannet og digitalisert de aller fleste kirkebøker

28 TERRENGHELNINGSKART For å identifisere potensielle løsne- og utløpsområder for ulike typer skred utarbeides terrenghelningskart

30 FELTBEFARING

31 REGISTRERINGSKART For å få oversikt over observasjoner i etterkant av befaring lager vi et registreringskart

33 KLIMAANALYSE Statistisk analyse av klimatiske forhold som har betydning for de aktuelle skredprosessene Nedbør Års- og månedsgjennomsnitt Maks observert døgnnedbør Ekstremnedbør Snøhøyde Månedsgjennomsnitt Maks observert snøhøyde Vind Nedbørsførende vindretning Temperatur

35 SKOG SKREDDEMPENDE EFFEKT Bjørkeskog har en klar skreddempende effekt i løsneområder for snøskred Granskog har en klar skreddempende effekt for steinsprang i løsne- og utløpsområder Skogen er ofte en helt avgjørende faktor for hvorvidt snøskred i det hele tatt kan bli utløst eller kan få størrelse og utløp som kan true bebyggelse og infrastruktur

37 Modeller Rockyfor 3D steinsprang RAMMS snøskred, jord- og flomskred

39 FARESONEKART Samlet vurdering Viser rekkevidden til skred med en gjennomsnittlig årlig sannsynlighet

40 SIKRINGSTILTAK Flomvoller Utvidelser og forsterking av elve- og bekkeløp Erosjonssikring av bredder og bunn på elver og bekker Terskler for sedimentasjonsbasseng fanger opp løsmasser i elveløp Skredsikring med bolter og eller nett Fangnett Snøskjermer på toppen av fjellsider Reduserer transport av fokksnø ut i løsneområdet Fang-, brems-, plog- eller ledevoller Armering av ustabile jordskråninger Anlegg av motfylling i fot av skråninger, slakking av skrenter Stabilisering av kvikkleire ved å øke styrken til leira kalk-/sementpeling

41 OPPSUMMERING SKREDFAREKARTLEGGING Ved bygging innenfor område dekket av aksomhetskartene skal reell skredfare utredes i henhold til kravene i byggteknisk forskrift (TEK10) Ved bygging/planlegging innenfor faresone må risikoreduserende tiltak utføres Dimensjonering av sikringstiltak NB! Det anbefales alltid å planlegge utenfor faresoner

42 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!