Håndtering av aktsomhetskart. Tiltaksanalyse i plan og byggesak. Øyvind Pedersen, Arealplanlegger Lom kommune

Transkript

1 Håndtering av aktsomhetskart. Tiltaksanalyse i plan og byggesak. Øyvind Pedersen, Arealplanlegger Lom kommune

2 Nasjonalt dekkende kartbaser som viser områder som er potensielt utsatte for naturfare som f.eks. skred eller flom. Aktsomhetskartene sier ikke noe om sannsynlighet, og kan derfor ikke brukes direkte for å vurdere utbygging etter sikkerhetskravene nedfelt i TEK. Aktsomhetskart

3 Aktsomhetskart på nve.atlas Snøskred utløsningsområder Snøskred utløpsområder Steinsprang utløsningsområder Steinsprang utløpsområder Jord og flomskred Kvikkleire Fjellskred (ustabile fjellparti) Flom

4 Aktsomhetskart situasjonen i Lom % av den bebygde delen av Lom kommune er omfatta av aktsomhetsområder for skred i nve.atlas. I disse områda ble det pålagt detaljert faresonekartlegging for de aller fleste byggetiltak, med bakgrunn i bestemmelsene i PBL og TEK.

5 Aktsomhetskart situasjonen i Lom Skredfarekartlegging evt. med vurdering av tiltak i forhold til å unngå skredskader, medførte store ekstrakostnader for de som skulle bygge. Kommunen innførte en støtteordning som dekka inntil 25% kostnad med et tak på kr Til høyre liste over skredfarevurderinger gjort for eiendommer i Lom de 10 siste åra (lista er trolig ikke komplett). NGI Skredfarevurdering Vangen GID 54/ NGI rapport Lyngvedsgardane NGI Teknisk notat Storøygarden GID 9/ NGI Teknisk notat Stamstad GID 34/ NGI Teknisk notat Stamstad GID 34/ NGI Teknisk notat Sulheim GID 133/ NGI Teknisk notat Flå GID 52/ NGI Skredfarevurdering Gjerdet GID 73/ NGI Teknisk notat Nyhus GID 122/ NGI Skredfarevurdering Kroken GID 69/16 og 70/ NGI Skredfarevurdering Andvord GID 68/ NGI Teknisk notat Langbakken GID 26/ NGI Byggesaksvurdering seterhus og sommarfjos NGI Teknisk notat Heggerusten GID 128/ Asplan Viak Skredfarevurdering Visdalssætren 2015 Asplan Viak Skredfarevurdering Storhaugen GID 111/ Asplan Viak Skredfarevurdering Lyngvedsødegård 2015 Skred AS skredfarevurdering Synstnes GID 73/ Skred AS skredfarevurdering Bøverton GID 73/ NGI Teknisk notat Haugen GID 68/ Asplan Viak Skredfarevurdering Hoft GID 107/ Asplan Viak Skredfarevurdering Grjotheim GID 78/1,2,12 og Asplan Viak Skredfarevurdering GID 126/36 og

6 Kommunen hadde ønske om bedre og mer nøyaktige skredkart Basert på høyoppløyselige laserdata, supplert med synfaring av fagpersonell, er det mulig å få aktsomhetskart/faresonekart for skred med større detaljeringsgrad og bedre kvalitet enn det som i lå på de nasjonale databasene. Slike forbedra kart ville være et vesentlig bedre verktøy for kommunen i byggesaksbehandling og planarbeid. Samtidig ville det være grunn til å tro at områder med skredfare kunne bli vesentlig mindre.

7 : Bedre kartlegging av skredfare i sentrum (Fossbergom) Med bakgrunn i at det skulle utarbeides ny kommunedelplan for Fossbergom, ble det gjort skredkartlegging som omfattet planområdet. Kartlegginga vart gjort av NGI og omfattet alle typer skred. Slik kartlegging innebar store kostnader for kommunen, og det ble søkt om tilskudd via skjønnsmidler.

8 2009: Bedre kartlegging av skredfare i sentrum (Fossbergom) Prosjekt oppstart i Kart ferdig i Faresone for skred 1/1000 i område med rød farge. Ble gjort på ny og nøyaktig digital høyde modell. Kostnad ca. kr

9 Resten av kommunen: Fokus på snøskredfare Især er aktsomhetsområdene for snøskredfare omfattende i Lom. I samråd med NVE konkluderte kommunen med at det var mest å hente (best nytte /kost forhold) ved å fokusere på betre kartlegging av snøskredfare. Det er ikke bare mennesker som blir utsatt for skred. I 2010 ble 247 tamrein drept av snøskred i Bøverdalen. Skredet nådde ikke gardene nedfor.

10 2016: Prosjekt for kartlegging av snøskredfare Etter ei tilbudsrunde ble SGC/Geofare engasjert for å gjøre jobben. Kartlegginga skulle omfatte snøskredskredfare for alt areal i kommunen med helårsboliger + et område på Meadalen (med tanke på hyttebygging). Kartlegginga skulle basere seg på registreringer i felt, og best tilgjengelig kartgrunnlag/laserdata skulle brukes. I den grad det er relevant skulle det tas omsyn til lokale forhold som klima/ nedbør, vegetasjon osv. Kartlegging skulle ikke omfatte sentrumsområdet som var omfatta av skredkarlegginga fra 2009.

11 «Faresonekart» for snøskredfare Avtale signert januar Ferdig rapport 12. aug Kostnad ca. kr (skjønnsmidler kr ) Kart til venstre: «Faresonekart» for snøskred Svart strek: Kartleggingsområdet. Rødt område: Faresone med sannsynlighet for skred 1/1000. Kart til høyre: Aktsomhetsområde for snøskred fra nve.atlas. Grøn strek: Kartleggingsområdet.

12 NVE: nasjonalt prosjekt for faresonekartlegging for skred. Et nasjonalt kartgrunnlag faresoner for skred er under etablering for områder med stort skadepotensiale for skred i bratt terreng. Bygger på nasjonal plan for skredkartlegging (NVE 14/2011). Utarbeidet prioriteringslister. I kartlegginga inngår utarbeidelse av faresonekart i henhold til kravene i TEK17 som viser faresoner for skred med nominell sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000. Omfatter snø, sørpe, stein, jord og flomskred

13 Faresonekartlegging i regi av NVE i Ottadalen i 2018 Kartlegginga omfattet 16 utvalgte områder i kommunene Skjåk, Lom og Vågå. Områdene er valgt ut fra mulig skadepotensiale og tap av menneskeliv. 9 områder faresonekartlagt i Lom. Omfatter snøskred, sørpeskred, steinskred, jordskred og flomskred og er basert på feltbefaringer, modelleringsarbeid og skredfaglige vurderinger ut fra lokale forhold.

14 Eksempel på faresonekart K le in

15 Byggesak og faresonekart for skred. S1 S2 S1 S3 S2 S1

16 Aktsomhetskart og faresonekart i arealplanlegginga. Aktsomhetskart og faresonekart danner grunnlag for kommunens arealplanlegging: for å finne egnet utbyggingsgrunn. i konsekvensutredninger (KU). ved utarbeidelsen av plankart (faresoner). ved utarbeidelse av planbestemmelser. ved utarbeidelse av temakart i ROS analyser

17 Faresoner for skred i kommuneplanens arealdel Aktsomhetskart Snøskred utløsningsområder Aktsomhetskart Snøskred utløpsområder Aktsomhetskart Steinsprang utløsningsområder Aktsomhetskart Steinsprang utløpsområder Aktsomhetskart Jord og flomskred «Faresonekart» Snøskred 2016 NVEs Faresonekartlegging i 2018 Evt. annen faresonekarlegging av tilfredsstillende kvalitet S y s s a m m e n Faresoner for skred på plankartet Det kan i tillegg være aktuelt å lage temakart der det er skilt mellom ulike skredtyper, f.eks. mellom snøskred og andre typer skred.

18 Eksempel: Aktsomhetsområder for snøskred To datasett på nve.atlas: Utløsningsområder og utløpsområder. Må slås sammen til et datasett for aktsomhetsområde for snøskred.

19 I område med faresonekartlegging erstatter disse aktsomhetskartene I Lom må kartene fra den mer nøyaktige snøskredkartlegginga fra 2016 klippes mot datasettet for aktsomhetsområde for snøskred.

20 Faresone snøskred for videre arbeid med planen (evt. temakart) SGC/Geofare 2016 klipt mot aktsomhetsområde. Redusert faresone for snøskred blir brukt som grunnlag for å utarbeide planen

21 Klipping mot NVEs faresonekartlegging for skred frå 2018 For andre skredtyper gjøres tilsvarende som for snøskred. I Lom vil en klippe mot grensa for skred med nominell sannsynlighet 1/1000. Faresonekartlegging i sentrum fra 2009 omfatter skred med nominell sannsynlighet 1/1000. Byggetiltak i sikkerhetsklasse S3 (med nominell sannsynlighet for skred mindre enn 1/5000) er mer sjeldne i Lom, og vil kreve at en sjekker mot kartene fra faresonekartlegginga.

22 Hva med flom? Flom er en aktuell problemstilling også i Lom. Det har vært flere store skadeflommer de siste åra, den siste i midten av oktober Flommen i Ottaelva og Bøvre i okt sette idrettsanlegget ved Fossbergom under vatn.

23 Nasjonalt dekkende aktsomhetskart for flom på nve.atlas Aktsomhetsområdene for flom er produsert på bakgrunn av hydrologiske modeller, basert på erfaring fra norske vassdrag og en digital terrengmodell. Fra produktark fra NVE: Vannstandsstigingen vil som oftest være betydelig overestimert ved den metoden som er brukt. En mer detaljert kartlegging vil derfor som regel redusere aktsomhetsområdenes utstrekning.

24 Aktsomhetskart for flom utsnitt Fossbergom Flomsona ligger altfor høgt.

25 Flomvasstand på nve.atlas i Lom Flomnivå på aktsomhetskart på nve.atlas ligger altfor høyt i Lom, og kan ikke brukes som grunnlag for faresoner i kommuneplanens arealdel. Flom i Bøvre. I følgje aktsomhetskart på nve.atlas, skal Lomskyrkja bli ramma av flom. Da må det bli reine synde floden Det blir umulig å bruke et slikt vannivå som grunnlag i arealplanlegginga.

26 Faresone for flom i kommuneplan Hva kan en bruk for nivå for faresone på kart? Flomsonekart (finnes ikke for vassdrag i Lom). Flom /vannlinjeberegninger. Estimat ut fra flommer som har vært. Målinger av vannstand ved flom Sone med fast avstand ut fra vasskant/ elvekant/bekkekant.

27 Eksempel på tema «Faresoner for skred og flom» i kommuneplanens arealdel Nord Fron 2018 (Utsnitt Kvam)

28 Kvam i Nord Fron ble hardt rammet av Det ble lagt ned byggeforbud i området som varte i flere år. Byggeforbudet ble opphevet først når omfattende sikringstiltak var på plass. flom i 2011 og 2013

29 Eksempel på planbestemmelser for faresoner i kommuneplanens arealdel Kommuneplan for Nord Fron vedtatt Kartlagt faresone for skred. Innafor omsynssone H310_2 kartlagt faresone for skred, er det ikkje tillate med byggetiltak, jfr pbl 1 6. Dersom det skal opnast for nye byggetiltak (pbl 1 6) skal tilstrekkeleg sikkerheit mot skred jfr sikkerheitsklasser og sikkerheitskrav gitt i byggteknisk forskrift, være dokumentert ivaretatt gjennom fagleg tilfredsstillande sikring før bygging kan starte Aktsemdområde for skred. Innafor omsynssone H310_1 aktsemdområde for skred, kan det ikkje gjennomførast byggjetiltak jfr pbl 1 6 før det er klart at området kan vise tilstrekkeleg sikkerheit anten gjennom friskmelding som ei følgje av farekartlegging eller etter ei fagleg utgreidd sikring i samsvar med sikkerheitsklasser og sikkerheitskrav gitt i byggteknisk forskrift Faresone for flaum. Innafor omsynssone H320_1 flaumfare, er det ikkje tillate med byggetiltak, jfr pbl 1 6. Dersom det skal opnast for nye byggetiltak (pbl 1 6) skal tilstrekkeleg sikkerheit mot flaum jfr sikkerheitsklasser og sikkerheitskrav gitt i byggteknisk forskrift, være dokumentert ivaretatt gjennom fagleg tilfredsstillande sikring før bygging kan starte.

30 For reguleringsplan bør det foreligge faresone kart som grunnlag for faresoner på kartet. Reguleringsplan for Letrudgrenda på Kvam i Nord Fron fra Faresonekartlagt av Skred AS. Område for bygging av skredvoller vist oransje farge.

31 Eksempel på reguleringsbestemmelser i område med faresoner? Reguleringsplan for Letrudgrenda i Nord Fron vedtatt 2018.

32 Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred For begge disse datasetta er det brukt en landsdekkende «grov» terrengmodell med oppløsning 25 m som i hovedsak er basert på 20 meters høgdekoter (tilsvarende kart m 1:50.000). Det er ikke gjort feltarbeid, og effekten av lokale faktorer (f.eks. skog) er derfor ikke vurdert. Det foreligger ingen planer om oppdateringer eller vedlikehold av disse basene.

33 Aktsomhetskart for steinsprang Aktsomhetsområdene for steinsprang er identifisert ved bruk av datamodell som plukker ut mulige løsneområder for steinsprang ut fra terrenghelning og geologi. Fra hvert løsneområde er utløpsområdet for steinsprang beregnet automatisk. Det er ikke gjort feltarbeid og effekten av lokale faktorer (f.eks. skog ) er derfor ikke vurdert.

34 Aktsomhetskart for snøskred Aktsomhetsområdene for snøskred er identifisert ved bruk av datamodell som plukker ut mulige løsneområder for snøskred ut fra terrenghelning. Fra hvert løsneområde er utløpsområdet for snøskred beregnet automatisk. Det er ikke gjort feltarbeid og effekten av lokale faktorer (f.eks. skog, utførte sikringstiltak o.l. ) er derfor ikke vurdert. Kartene omfatter ikke sørpeskred.

35 Aktsomhetskart for jord og flomskred For jord og flomskred er det brukt en landsdekkende terrengmodell med oppløsning 10 m (2012). Det er plukket ut løsne og utløpsområder der inngangsparameterne er manuelt kalkulert og justert i forhold til terrengform, geologi, type løsmassedekke, størrelse på vanntilførende område og tidligere jordskredaktivitet i området (tolka fra Norge i bilder). Det er ikke gjort feltarbeid. Aktsomhetskarta for jord og flomskred kan med bakgrunn i metode og terrengmodell sies å ha en høyere grad av pålitelighet enn for steinsprang og snøskred.