FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»

Transkript

1 FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred» Kalle Kronholm, daglig leder T: E: W: Bransjeseminar

2 Innhold Problemstillinger og hypotese Dagens regelverk og praksis Dagens praksis Cases Overordnet Case 1 Case 2 Case 3 Konklusjoner FoU Flom og flomskred 2

3 Utført arbeid/undersøkte problemstillinger Hva sier dagens regelverk (TEK17) om grenseområdet mellom flom og flomskred? Kort beskrivelse av generell beregningsmetodikk for flom og flomskred (Hec-Ras og RAMMS) Undersøke og vurdere hvordan en flom- og skredvurdering (med Hec- Ras og RAMMS) står mot hverandre resultatmessig og i forhold til en kjent hendelse der både flom og flomskred potensielt utgjør en fare. Gi en vurdering og oppsummering av utfordringer ved dagens håndtering i forvaltningen, tolkning av lovverk og beregningsmetodikk, og hvor prosedyrer bør utvikles. FoU Flom og flomskred 3

4 Hypoteser Det er avklarte metoder og regelverk for å bestemme om vurdering av raske massebevegelser som involverer vann og sediment faller under kravene i TEK17 for skred eller flom. Det er klare føringer for hvilke retningslinjer og metoder som skal brukes ved utredning av fare for denne typen raske massebevegelser. FoU Flom og flomskred 4

5 Kort om prosessen Utbygger Saksbehandler i kommunen Aktsomhetssoner Rådgiver Geolog Hydrolog Kontroll FoU Flom og flomskred 5

6 Lovverket (felles for flom og skred) Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» FoU Flom og flomskred 6

7 Aktsomhetskart (saksbehandler hos kommune) Er grensene på aktsomhetskartene nøyaktige? Er alle bekker med? Grensene oppfattes som absolutte, og tolkes på meteren. Er faretypen «riktig»? Flom/flomskred i de samme forsenkningene, men ikke alltid. Sørpeskred? Aktsomhetssone flom krav om flomvurdering Aktsomhetssone flomskred krav om skredfarevurdering Krav om vurdering av flomskred, ikke andre faretyper Ved råd om at andre faretyper bør vurderes, oppfattes vi som grådige FoU Flom og flomskred 7

8 Utbygger bestiller vurdering Bestiller råd om «trygt nok» for flom og/eller skred FoU Flom og flomskred 8

9 7-3 Sikkerhet mot skred Stiller krav til sikkerhet mot alle typer skred, inkludert flomskred. I annet ledd er det definert sikkerhetsklasser for ulike typer bygg. Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet for skred S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 FoU Flom og flomskred 9

10 Men #1: Skredskader av betydning «Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som en største nominell årlig sannsynlighet for skred. Sannsynligheten som er oppført i tabellen i forskriften, angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, det vil si skred med en intensitet som kan medføre fare for liv og helse eller større materielle skader. Dette innebærer at en for de fleste skredtyper kan redusere utløpsområdet i forhold til det maksimale utløpet til skred med den aktuelle sannsynligheten.» Hva betyr det? Faresone inkluderer bare grove masser? Slam? Barnevogn? Håndteres ulikt av rådgivere og personer. FoU Flom og flomskred 10

11 Men #2: Sekundæreffekter «Kravene i forskriften gjelder også sekundærvirkninger av skred. Skred, for eksempel store fjellskred, kan føre til flodbølger og flom i fjorder og vassdrag, noe som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Fra store skred i bratt terreng kan det forekomme skadelige lufttrykkvirkninger.» Flomskred som har avsatt de grove løsmassene øverst på vifta, og når lenger ut som slam. Er det faretype «flom» lenger ned på vifta? Kartlegges som sekundæreffekt? Hvis ja, S- eller F-klasser? Hva når det først kommer et flomskred som avsetter masser, så kommer vann som flom etterpå og finner nytt løp. Sekundæreffekt? FoU Flom og flomskred 11

12 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo Gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. I annet ledd er det definert sikkerhetsklasser for ulike typer bygg. Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet for flom F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 FoU Flom og flomskred 12

13 Men #1: Tap av menneskeliv «For typer av flommer som kan medføre fare for tap av menneskeliv, gjelder kravene for skred, 7-3. Under flommer i bratte vassdrag med løsmasser kan det oppstå sterk erosjon og massetransport, og bølger av løsmasser og vann nedover løpet, såkalte flomskred. Massene og vannet vil ha høy hastighet og stor kraft, og kan føre til fare for tap av menneskeliv. Også situasjoner der bekker og elver brått tar nye løp, og der en kan få flodbølger etter oppdemminger fra skred, vil være farlige.» FoU Flom og flomskred 13

14 Hva betyr det? «For typer av flommer som kan medføre fare for tap av menneskeliv, gjelder kravene for skred, 7-3.» Skal det utføres en skredfarevurdering for alle skredtyper, som kravet er i 7-3? Skal det fastsettes sikkerhetsklasser (F1, F2, F3) som definert i 7-3 (S1, S2, S3)? Andre bygningstyper/antall personer? Barnehage: F2/S3 Andre gjentaksintervall? (20/100, 200/1000, 1000/5000) Hvem praktiserer dette? FoU Flom og flomskred 14

15 Flomvurdering flom Hvem praktiserer dette med 7-2 til 7-3? Vår erfaring: svært få hydrologer gjør dette FoU Flom og flomskred 16

16 Kontroll Ingen standard ordning for godkjenning av flom- og skredfarevurderinger Ikke alle har internkontroll Hydrologer «vrir» jobbene til flomvurderinger Hydrologer gjør internkontroll Geologer «vrir» jobbene til skredvurderinger Geologer gjør internkontroll Ikke alt «rart» fanges opp av NVE FoU Flom og flomskred 17

17 Valg av områder Små og bratte felt der både flom og flomskred anses som en potensiell fare. Variasjon i areal til nedbørfelt og omfang av aktsomhetssoner til flom og flomskred. Geografisk spredning. Nedbørfeltene skal være uregulerte. Det skal foreligge LIDAR-data (men noe grovt i Vestre Oset) Unngå kompliserte konstruksjoner som påfører vurderingene økt usikkerhet. FoU Flom og flomskred 18

18 Områder Syltebø i Nesset kommune (Møre og Romsdal) Sunde i Stryn kommune (Sogn og Fjordane) Vestre Oset i Nore og Uvdal kommune (Buskerud) FoU Flom og flomskred 19

19 Metodikk Fokus på dagens mest anvendte metoder (ikke FoU på modeller) Flom: Flomberegning=NVE veiledere, Hydraulikk=Hec-Ras Skred: RAMMS::Debris flow med ulike parametersett Faresoner Bare flomskred 200-års flom (F2) 1000-års flom (F3) 1000-års skred (S2) FoU Flom og flomskred 20

20 Syltebø FoU Flom og flomskred 21

21 FoU Flom og flomskred 22

22 Hendelse i 2003 Kartlagt av NVE Definert som skred Jordskred kanalisert ned i elveløp og mobilisert av vann? FoU Flom og flomskred 23

23 RAMMS Volum= m 3 Utløp til registrert utstrekning bare med «sørpeskred parametre»: Xi=2000; My=0,05 Vist parametersett: Xi=200; My=0,15; hastighet >0,1 m/s Spredning ut over vifta nedenfor rotpunkt FoU Flom og flomskred 24

24 Faresoner Skred 1/1000 større bredde enn 200-årsflom, men kortere rekkevidde Mindre utstrekning enn hendelse Begge soner: Større utstrekning enn tilhørende aktsomhetssoner NB: Skredsoner bare «langs elveløpet» FoU Flom og flomskred 25

25 Vestre Oset Krav om skredfarevurdering for Vestre Oset (ikke flom!) NB: Bare vurdert flomskred langs Osebekk litt rare faresoner. FoU Flom og flomskred 26

26 RAMMS Volum= m 3 Vist parametersett: Xi=200; My=0,15; hastighet >0,1 m/s Spredning ut over vifta nedenfor rotpunkt, men dekker ikke hele vifta FoU Flom og flomskred 27

27 Faresoner Skred 1/1000 større bredde enn 200-årsflom, men kortere rekkevidde Mindre utstrekning enn hendelse Sekundæreffekt nedover? Skadepotensiale? Begge soner: Større utstrekning enn tilhørende aktsomhetssoner FoU Flom og flomskred 28

28 Oppsummering og forslag: Lovverk Det er avklarte metoder og regelverk for å bestemme om vurdering av raske massebevegelser som involverer vann og sediment faller under kravene i TEK17 for skred eller flom. NEI Dagens system legger opp til en del tilfeldigheter rundt hva som etterspørres fra rådgiver, hva som leveres fra rådgiver, og hva som godkjennes. Dette skyldes ulik praksis og ulik forståelse i alle ledd. Rydde i lovverket Øke bestillerkompetanse i kommuner; NVE bistå mer Samkjøre forståelse/leveranser fra rådgivere FoU Flom og flomskred 29

29 Oppsummering og forslag: Faglig vurdering Det er klare føringer for hvilke retningslinjer og metoder som skal brukes ved utredning av fare for denne typen raske massebevegelser. NEI Det er betydelig overlapp i faresoner for flom og flomskred Casene: skred er bredere men kortere. Flom er sekundæreffekt av skred, når grove masser avsatt? Ikke lenger betydelig skadepotensiale? Flom i bratte vassdrag tilhører samme prosesstype som flomskred, og de to faretypene burde vurderes sammen. Ulik tilnærming geologer/hydrologer Flom i bratte vassdrag legges under 7-3 (mer ryddig 7-2) FoU Flom og flomskred 30