Bransjestandard for kartlegging av faresoner - Kartleggingsmetoder i bransjen. Gruppe 3: jord- flom- og sørpeskred. Bransjeseminar

Transkript

1 Bransjestandard for kartlegging av faresoner - Kartleggingsmetoder i bransjen Gruppe 3: jord- flom- og sørpeskred Bransjeseminar

2 Bransjestandard 2

3 Bransjestandard 3

4 Bransjestandard 4

5 Bransjestandard 5

6 Bransjestandard 6

7 Foto: Gunne Håland, SVV ( ) Bransjestandard 7

8 Dagens praksis hos rådgivere Standard sett med spørsmål Svar fra rådgiverfirma i gruppa Mange «overordnede svar», ingen detaljerte beskrivelser av prosedyre Ingen interne retningslinjer Mange svarer hva de ønsker å få til, ikke hva de gjør Tyder på at man ønsker arbeidet velkommen Metoder til å vurdere tykkelse av løsmassedekke Standardiserte friksjonsparametre i modeller Bransjestandard 8

9 Hva kan standardiseres? Vår forståelse for hva en 100Y, 1000Y og 5000Y hendelse er Viktig er ettersporbarhet av brukte data (leveranse) Noen svarer med nye spørsmål (Hva er målet med kartleggingen? Målestokk? Krav vs. Anbefaling?) Skeptiske til å skulle bevege seg langt mot standardisering, bort fra det faglige skjønnet. Den faglige kvaliteten på selve vurderingene som gjøres blant de mest seriøse aktørene i markedet er jevnt over god. Fører standardisering til dyrere jobber? Er det bra for samfunnet? Bruk og valg av metoder må justeres etter oppdraget Bransjestandard 9

10 Felles: Grunnlagsdata LiDAR, skyggekart: skredavsetninger, skredsår Laserdata fra ulike tidspunkt for å se på avsetningen Geologiske kart (nye NGU kart) Flybilder/drone Skredhistorikk Tidligere rapporter (men vanskelige å få tak i) Befaring Noen mener det bør være krav, andre at det ikke bør være det (pris, effekt) Bransjestandard 10

11 Flomskred Vurderingen er i stor grad subjektiv og basert på erfaring Tykkelsen av løsmassedekket vurderes i felt, men vanskelig Budsjett innskrenker mulighetene for å grave Modellering i RAMMS Hva er riktig utløsningsområde? Volum er viktigst. Friksjon er viktigst. Kobler inn hydrologiske analyser (erosjon og avsetning) Vegetasjon blir vurdert, men teller både + og Se flom og flomskred sammen Trenger vi å kartlegge flomskred? De går bare i bratt terreng, der man ikke bygger 100 år: mest aktiv løp med god buffer 1000 år: pluss hele øvre del av viften 5000 år: hele viften Bransjestandard 11

12 Jordskred Modeller: RAMMS (block release) Slidefor map fra Ecorisq for å definere utløsningsområder Grensesnittet mot geoteknikk, og Eurocode Stikkepinne til å estimere dybde av løsmassedekke Bransjestandard 12

13 Sørpeskred Utløsningsområder derfineres som bestemte terrengformer (vann i snødekket må kunne demmes opp Vanskelig med histirkk pga feilklassifisering Mer et dambrudd enn flom Bransjestandard 13

14 Leveranse Viktig å spesifisere modellparametre brukt Forslag (ikke praktisert): sjekkliste for å kvittere at man har gjort det som tilsvarer minstekrav Holdbarhetsdato Bransjestandard 14

15 Første inntrykk Hva ønsker vi å oppnå med standardisering? Bedre faresoner? Mer like faresoner? Begge? Sikre at flere kan utføre kartlegging? Bevisst forhold til «krav» vs. «anbefalinger» Forstår vi det samme når vi sier «flomskred»? Vi må snakke samme språk. Definere ting i tekst og med bilder. Alt i dag er skjønn, i alle rådgiverfirma Modellverktøy ses på som en trygghet, der man er usikker. Men er det det? Bransjestandard 15