Faresoner for skred i bratt terreng

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver Navn Johnny Midje Oppdrag Dokument Nummer og navn Aurland, Østerbø - Skredfarevurderinger Li hyttefelt Nummer Utført av Kalle Kronholm Kontaktperson Jarle Sandvik Oppdragsleder Kalle Kronholm Dato Kontrollert av Hans Georg Grue Faresoner for skred i bratt terreng Sammendrag Det arbeides med en justering av reguleringsplan for Li hyttefelt ved Østerbø i Aurlandsdalen, Aurland kommune. Planområdet er helt dekket av aktsomhetssone for snøskred og ligger delvis innenfor aktsomhetssonene for steinsprang og jord- og løsmasseskred. Det ønskes derfor en detaljert skredfarevurdering for planområdet. Planlagte hytter skal tilfredsstille kravene til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2, der største tillatte årlige sannsynlighet for skred er 1/1000. Sikkerhetskravet for uteareal til bygningene kan settes til sikkerhetsklasse S1 (1/100). Eventuelle uthus og garasjer skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S1 (1/100). Det er faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 (S2) i det vurderte området, men ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 (S1). Dimensjonerende skredtype sør i planområdet er snøskred fra fjellsiden mot sør. I faresonen nordvest i planområdet er steinsprang dimensjonerende skredtype. Dersom skogen fjernes i et større område med bratt terreng i planområdet, vil det mest sannsynlig komme en faresone for skred med årlig sannsynlighet større enn 1/1000 i og nedenfor området med hogst. Utbredelsen av en eventuell faresone etter hogst avhenger av størrelse og plassering av hogstfeltet. For å unngå denne problemstillingen, anbefaler vi at området reguleres som vernskog. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Befaring Forbehold Krav til sikkerhet mot skred Lovverket Aktuelle krav Vurderte skredtyper Snøskred og sørpeskred Skred i fast fjell Jordskred og flomskred Skredfare og klimaendringer Beskrivelse av området Topografi Geologi Berggrunn Løsmasser Vegetasjon Registrerte skredhendelser Tidligere rapporter Aktsomhetsområder Eksisterende skredsikringstiltak Vurdering av skredfare Snøskred Utløsningsområder sør Skredutbredelse sør Utløsningsområder og skredutbredelse nord Sørpeskred Løsmasseskred Skred i fast fjell Faresoner for skred Forutsetninger for faresonene Mulighet for å redusere faresonene Konklusjon Referanseliste Johnny Midje 2/18

3 Figurer Figur 1: Lokaliseringen av planområdet Li ved Østerbø, 20 km sørøst for Aurlandsvangen Figur 2: Kart med terrenghelning fra nasjonal terrengmodell, samt potensielle skredbaner... 9 Figur 3: Flyfoto av planområdet (rød ring) og fjellsiden mot nord. Kildeområder for steinsprang er indikert med svart ring. Fra 10 Figur 4: Flyfoto av planområdet (rød ring) og fjellsiden mot sør. Skredbaner er indikert med blå piler. Fra 11 Figur 5: Snøskredbaner fra fjellsiden sør for planområdet og eksempel på beregnet trykk og skredutbredelse. To registrerte skredhendelser på vegen er vist med blå firkanter ved Ivarsbotn og ved innslaget til Botnatunnelen. Rød ring antyder området med uoverensstemmelse mellom modell og utbredelsen av skredskadet skog, se beskrivelse i teksten Figur 6: Faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000. Det er ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 i det vurderte området Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016) Johnny Midje 3/18

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det arbeides med en reguleringsendring for Li hyttefelt ved Østerbø i Aurlandsdalen, Aurland kommune (Figur 1). Formålet med planarbeidet er å åpne for bygging av fem hytter i tillegg til de ti hyttene som er i området. Planområdet er helt dekket av aktsomhetssone for snøskred og ligger delvis innenfor aktsomhetssonene for steinsprang og jord- og løsmasseskred (NVE, 2016). Det ønskes derfor en detaljert skredfarevurdering for planområdet. Planområdet ligger også innenfor aktsomhetssonene for flom, men flom er ikke vurdert i denne rapporten. Figur 1: Lokaliseringen av planområdet Li ved Østerbø, 20 km sørøst for Aurlandsvangen. Johnny Midje 4/18

5 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en skredfarevurdering for planområdet (Figur 1). Dagens krav til sikkerhet mot skred, definert i TEK10 med veileder, skal legges til grunn for vurderingene. 1.3 Befaring Befaring i området ble utført av Kalle Kronholm, Skred AS. Det var gråvær og snø på bakken. Området ble synfart fra vegen. Det finnes gode bilder på Google Street View, som vi også har benyttet. 1.4 Forbehold Informasjon om tidligere skredhendelser er viktige for vurdering av skredfare. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere skred, bør det tas med i betraktningene. Vurderingene er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik det ble observert på befaring, på tilgjengelige flyfoto, og på kotegrunnlag. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for skredforholdene. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. Johnny Midje 5/18

6 2 Krav til sikkerhet mot skred 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Sannsynligheten i Tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2016). Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I sikkerhetsklasse S1 inngår byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Mindre brygger og lagerbygninger med lite personopphold er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Driftsbygninger i landbruket samt parkeringshus og havneanlegg er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er: - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon Johnny Midje 6/18

7 Kravet til sikkerhet for uteareal og tilhørende bygninger, skal i utgangspunktet være lik kravet til bygningen. Allikevel åpner lovverket for å redusere sikkerhetsnivået til uteareal med en klasse, dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på utearealet. 2.2 Aktuelle krav Det er opp til kommunen å vurdere aktuelle krav til sikkerhet. Det planlegges hytter i planområdet. Disse skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S2. Basert på informasjonen fra oppdragsgiver, mener vi det kan argumenteres for å redusere sikkerhetskravet for uteareal til sikkerhetsklasse S1 (1/100). Eventuelle uthus og garasjer skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S1 (1/100). 2.3 Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning benyttes begrepene steinsprang (volum <100 m 3 ) og steinskred (volum m 3 ). Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn Johnny Midje 7/18

8 2.3.3 Jordskred og flomskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn Man kan skille mellom kanaliserte og ikkekanaliserte jordskred. Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skredmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke-kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred Skredfare og klimaendringer I deler av landet kan klimautviklingen gi økt frekvens av skredtyper som er knytt til regn, snø og flom. Det gjelder først og fremst jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred. Hyppigere episoder med ekstremnedbør vil og kunne øke frekvensen av steinsprang og steinskred. Det er likevel ingen grunn til å tro at de svært store, sjeldne skredene vil bli større eller hyppigere. Når en kartlegger faresoner for skredfare er det derfor ikke nødvendig å legge til en ekstra margin som følge av klimautviklingen. Johnny Midje 8/18

9 3 Beskrivelse av området Li hyttefelt ligger ved Østerbø i Aurlandsdalen, Aurland kommune (Figur 1, Figur 2). Området ligger omtrent 20 km sørøst for Aurlandsvangen. 3.1 Topografi Terrenganalysen er basert på en terrengmodell med horisontal oppløsning på 1 m x 1 m. Terrengmodellen er basert på koter med ekvidistanse på 1 m. Kart med terrenghelning er vist i Figur 2. Figur 2: Kart med terrenghelning fra nasjonal terrengmodell, samt potensielle skredbaner. Johnny Midje 9/18

10 Det vurderte området er lokalisert mellom 810 og 880 moh nordøst for Aurlandselvi (Figur 2, Figur 3). Terrenget i planområdet er vendt mot sør og sørvest. Nord for planområdet stiger terrenget opp mot Skaimsdalsnuten 1440 moh, mot nordøst ligger Svartenutane 1525 moh. Sør og sørvest for planområdet stiger terrenget opp mot Svartaberg 1382/1443 moh. Store deler av fjellsidene nord og sør for planområdet er brattere enn 30. Fjellsiden nordøst for planområdet består av flere bratte skrenter adskilt av slakere platå (Figur 3). Figur 3: Flyfoto av planområdet (rød ring) og fjellsiden mot nord. Kildeområder for steinsprang er indikert med svart ring. Fra Johnny Midje 10/18

11 Fjellsiden sør for planområdet er brattere enn 30 opp til rundt kote 1290 og består av mindre bergknauser (Figur 4). Videre mot sør er terrenget forholdsvis slakt med form som et platå. B C A Figur 4: Flyfoto av planområdet (rød ring) og fjellsiden mot sør. Skredbaner er indikert med blå piler. Fra Geologi Berggrunn Berggrunnen i området er kartlagt i målestokk 1: (Askvik, 1988) og 1: (Sigmond, 1998) og består av prekambriske skyvedekker. Det vurderte området ligger i randsonen av et skyvedekke i gneis stedvis bestående av omdannede charnockittiske bergarter. Under dette skyvedekket (i bunn av dalen) finnes stedegen fyllitt med Johnny Midje 11/18

12 underordnet kvartsskifer. Disse to enhetene er delvis mellomlagret med mylonitt som stedvis inneholder metasedimenter. Flere strukturelle forhold preger berggrunnen i området og har betydning for steinsprangsannsynligheten mot planområdet. En senkaledonsk skyvegrense følger dalsiden 500m nord for det undersøkte området retning øst-vest. I tillegg løper en forkastning parallelt med skyvedekkegrensen 200 m lenger ned mot dalbunnen. Foliasjonen i området har strøk som avviker noe fra dalretningen, og et fall på 10 mot nord-nordøst. I tillegg følger en sprekkesone elvene Skaimsdalsgrovi og Botnaelvi nord-sør, og passerer da langs østre avgrensning av planområdet Løsmasser Ifølge NGU løsmassekart i 1: er det i planområdet for det meste skredavsetninger. I de vestligste delene av planområdet og i fjellsidene på begge sider av dalen er det for det meste bart fjell og et usammenhengende og tynt løsmassedekke (NGU, 2016). 3.3 Vegetasjon Det undersøkte området ligger rett under tregrensa. Den høyere vegetasjonen består i hovedsak av fjellbjørk som strekker seg opp mot 1100 moh. Kun spredt vegetasjon over dette. 3.4 Registrerte skredhendelser I nasjonal skreddatabase (NVE, 2016) er det registrert 13 skredhendelser i 2 km radius rundt det vurderte området. 12 av de snøskred og ett steinskred. Alle registreringene er gjort etter av hendelsene er registrert i den nordvendte dalsiden på Fv 50, og ett skiløperutløst snøskred i den sørvendte. Ved Øyestølen, 4 km sørøst for planområdet, er det registrert seks snøskredhendelser på Fv50, siden Fjellsiden er vendt mot vest. 3.5 Tidligere rapporter Skred AS har tidligere utarbeidet en detaljert skredfarevurdering for Frilidalen hyttefelt og en grov vurdering av skredforholdene ved Midtli hyttefelt. Begge disse hyttefeltene ligger noen 100 m nordvest for Li hyttefelt. 3.6 Aktsomhetsområder Planområdet er helt eller delvis dekket av samtlige aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred. NGI sine aktsomhetsområder for snø- og steinskred er ikke kartlagt i dette området (NVE, 2016). 3.7 Eksisterende skredsikringstiltak Vi er ikke kjent med eksisterende sikringstiltak, og ingen sikringstiltak er registrert i nasjonal skreddatabase (NVE, 2016). Johnny Midje 12/18

13 4 Vurdering av skredfare 4.1 Snøskred Det vurderte området ligger med bratte fjellsider mot nord og sør. Det kan utløses snøskred fra begge fjellsidene. De klimatiske forholdene tilsier at fjellsiden mot sør er mer utsatt enn fjellsiden mot nord Utløsningsområder sør I fjellsiden sør for planområdet er det flere mulige utløsningsområder. Snøskred vil hovedsakelig kanaliseres langs følgende skredbaner (Figur 2): A) Tre potensielle utløsningsområder leder ned mot denne skredbanen. Eventuelle skred har retning direkte mot planområdet. B) Skred langs denne skredbanen berører ikke planområdet. Det er registrert et snøskred på vegen. C) Skred langs denne skredbanen berører ikke planområdet Skredutbredelse sør På flyfoto ser det ut til at det rundt har vært et snøskred langs skredbane A med rekkevidde nesten ned til Rv 50. Det er ikke registrert skred på vegen her. Vi har utført beregninger av skredutbredelse med programvaren RAMMS (Christen et al., 2010). Et eksempel på beregningsresultatene er vist i Figur 5. Resultatene viser følgende: - Snøskred langs skredbane B går ned vest for det vurderte området, ikke inn i planområdet. - Snøskred langs skredbane C går ned sørøst for det vurderte området, ikke inn i området. - Snøskred langs skredbane A følger en mer nordlig retning i modellen enn sporene fra skredskadet skog på flyfoto antyder (Figur 5). Det kan skyldes at skredhendelsen som førte til skader på skogen var annerledes enn modellparametrene tilsier. I modellen regnes med helt tørre snøskred, mens hendelsen kan ha vært med fuktige skredmasser, som følger mindre forsenkninger i større grad enn tørre skredmasser. - Modellen viser at snøskred kan nå inn i ytre delen av planområdet. Hastighet og energi er potensielt så store at skogen ikke bidra i stor grad til å redusere rekkevidden av snøskred. Faresonen sør i planområdet dimensjoneres av snøskred langs skredbane A. Johnny Midje 13/18

14 Figur 5: Snøskredbaner fra fjellsiden sør for planområdet og eksempel på beregnet trykk og skredutbredelse. To registrerte skredhendelser på vegen er vist med blå firkanter ved Ivarsbotn og ved innslaget til Botnatunnelen. Rød ring antyder området med uoverensstemmelse mellom modell og utbredelsen av skredskadet skog, se beskrivelse i teksten Utløsningsområder og skredutbredelse nord I terrenget nord for planområdet er det flere potensielle utløsningsområder for snøskred. Skredbaner fra flere av utløsningsområdene er vist i Figur 2. Ingen av de potensielle utløsningsområdene har stort nok volum til å gi snøskred som kan nå frem til planområdet. Johnny Midje 14/18

15 4.2 Sørpeskred Sørpeskred er kjent i området, men ikke ned mot det vurderte området. Vi mener det kan gå sørpeskred ned langs Skaimsdalsgrovi. Mangelen på kjente hendelser indikerer at sannsynligheten for utløsning av sørpeskred er liten. Det mest potensielle utløsningsområdet er myrområdene i kote 1335 vest for Trippeskar. Herfra er det 1,5 km ned til planområdet. På denne strekningen vil hovedparten av snømassene mest sannsynlig være avsatt eller ha smeltet, og bevegelsen ved planområdet vil være som raskt voksende flom langs bekken som avgrenser den østlige delen av planområdet. 4.3 Løsmasseskred Det er ingen eller bare tynt løsmassedekke i terrenget ovenfor det vurderte området, og nedslagsfeltene er av begrenset størrelse. Årlig sannsynlighet for løsmasseskred i det vurderte området vurderes derfor som mindre enn 1/ Skred i fast fjell Utfall av blokker fra de nær-vertikale skrentene vest i planområdet kan ikke utelukkes (for eksempel skredbane E i Figur 2). Vi har ikke vurdert skrentene detaljert, men antar ut fra observasjoner av steinsprangur for foten av skrentene, at årlig sannsynlighet for utfall er større enn 1/1000 flere steder i området. I fjellsiden øst for planområdet kan det løsne blokker fra flere nær-vertikale skrenter. Steinsprang langs skredbane F og G (Figur 2) vil bevege seg direkte ned mot planområdet. Vi antar allikevel at steinblokker vil stoppe før planområdet. Utbredelsen av steinsprangura ved skredbane F går omtrent ned til grusvegen 30 m øst for planområdet. Bare få blokker vil bevege seg ut over steinsprangura og grusvegen. Årlig sannsynlighet for steinsprang inn i den østlige delen av området vurderes som mindre enn 1/1000. Utfall av steinblokker fra fjellsiden sør for planområdet kan ikke utelukkes. Enkeltblokker vil stoppe før de når inn i planområdet, senest i Aurlandselvi. Det er gjennomført kartlegging av mulige ustabile fjellparti i Sogn og Fjordane (Hermanns et al., 2011). Det er ikke rapportert om potensielt ustabile fjellparti rundt planområdet. Vurdert fra flyfoto ser vi heller ingen tegn på ustabile fjellparti der utfall i størrelsesorden steinskred eller fjellskred er sannsynlig. 4.5 Faresoner for skred Dimensjonerende skredtype sør i planområdet er snøskred fra fjellsiden mot sør. I faresonen nordvest i planområdet er steinsprang dimensjonerende skredtype Faresoner for skred er vist i Figur 6. Det er ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/100 i planområdet. 4.6 Forutsetninger for faresonene Skog i områder med terreng brattere enn 30 reduserer sannsynlighet for utløsning av snøskred. I planområdet er det en forholdsvis høy skråning, som er brattere enn 30 og som under befaringen var dekket med skog (A i Figur 6). Dersom skogen fjernes i dette området, vil det mest sannsynlig komme en faresone for skred med årlig sannsynlighet større enn 1/1000 i og nedenfor området med hogst. Utbredelsen av en eventuell faresone etter hogst Johnny Midje 15/18

16 avhenger av størrelse og plassering av hogstfeltet. For å unngå denne problemstillingen, anbefaler vi at området reguleres som vernskog. 4.7 Mulighet for å redusere faresonene Faresonen for snøskred i den sørlige delen av planområdet krever store tiltak å redusere. Dette vil mest sannsynlig ha så store kostnader at det ikke er aktuelt. Faresonen for steinsprang nordvest i planområdet kan fjernes eller reduseres ved å utføre rensk av skrentene, eller bolte fast eller på annen måte sikre avløste blokker. Velges dette, bør det utføres regelmessige inspeksjoner for å avdekke avløste blokker. Figur 6: Faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000. Det er ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 i det vurderte området. Johnny Midje 16/18

17 5 Konklusjon Planlagte hytter skal tilfredsstille kravene til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2, der største tillatte årlige sannsynlighet for skred er 1/1000. Sikkerhetskravet for uteareal til bygningene kan settes til sikkerhetsklasse S1 (1/100). Eventuelle uthus og garasjer skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S1 (1/100). Det er faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 (S2) i det vurderte området, men ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 (S1). Dimensjonerende skredtype sør i planområdet er snøskred fra fjellsiden mot sør. I faresonen nordvest i planområdet er steinsprang dimensjonerende skredtype. Dersom skogen fjernes i et større område med bratt terreng i planområdet, vil det mest sannsynlig komme en faresone for skred med årlig sannsynlighet større enn 1/1000 i og nedenfor området med hogst. Utbredelsen av en eventuell faresone etter hogst avhenger av størrelse og plassering av hogstfeltet. For å unngå denne problemstillingen, anbefaler vi at området reguleres som vernskog. Johnny Midje 17/18

18 6 Referanseliste Askvik, H., Berggrunnskart Aurlandsdalen : sort/hvitt. Christen, M., Kowalski, J., Bartelt, P., RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in three-dimensional terrain. Cold Reg. Sci. Technol. 63, doi: /j.coldregions DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. URL Hermanns, R.L., Fischer, L., Oppikofer, T., Bøhme, M., Dehls, J.F., Henriksen, H., Booth, A., Eilertsen, R., Longva, O., Eiken, T., Mapping of unstable and potentially unstable rock slopes in Sogn og Fjordane (work report ), NGU Rapport. NGU, Nasjonal løsmassedatabase [WWW Document]. URL NVE, Skredatlas [WWW Document]. URL Sigmond, E.M.O., Berggrunnskart Odda 1: Johnny Midje 18/18