N ummer og n avn Sandefjord, Dronninga - Skredfarevurdering detaljreguleringsplan Nummer Utført av

Transkript

1 N otat Oppdragsgiver Navn BOBYGG AS Oppdrag Dokument N ummer og n avn Sandefjord, Dronninga - Skredfarevurdering detaljreguleringsplan Nummer Utført av Kalle Kronholm Kontaktperson Line Irene Danielsen (MjøsPlan AS) Oppdragsleder Kalle Kronholm Dato Kontrollert av Andrea Taurisano B eh ov og m u l i gh et for skred si kri n g 1 Bakgrunn Skred AS har tidligere utarbeidet faresoner for skred for et planområde ved Dronninga i Sandefjord kommune (Skred AS rapport ). Det er faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 og 1/1000 i planområdet. Dimensjonerende, og eneste aktuelle skredtype, er steinsprang. Det foreligger nå en skisse på hvordan bygningene skal plasseres, vist i utsnitt av illustrasjonsplan i figur 1. Skred AS er bedt om å kommentere behovet for sikring av området, og skissere mulige sikringsløsninger. 2 Drøfting 2.1 Krav til sikkerhet mot skred Bolighus I hver av de planlagte boligene vil det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. I henhold til TEK10 med veileder, skal hver av boligene tilfredsstille krav til sikkerhet i sikkerhetsklasse S2, der årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/1000. Planlagte boliger ligger utenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/ 1000, og kan dermed bygges uten ytterligere skredsikringstiltak. Skred AS Baklivegen Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 N Figur 1 : Foreløpig illustrasjonsplan med faresonen 1/1000 inntegnet med rød stiplet linje. Ingen planlagte bygninger ligger innenfor faresonen, og bygningen e kan derfor bygges uten ytterligere sikringstiltak mot skred Uteareal For utearealet til boligene gjelder følgende (fra TEK10 med veileder): For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til s ikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Dersom utearealet brukes på vanlig måte, og ikke tilrettelegges som for eksempel lekeområde, mener vi at sikkerhetskravetil utearealet kan settes til S1, der årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/100. Definisjon av u teareal i TEK10 med veileder er ikke veldefinert. Her antar vi det inkluderer områdene b ak husene, der det legges til rette for personopphold. Bak bygning J er det et område der planlagt uteareal strekker seg inn over faresonen 1/100 ( Figur 2 ). Her må de t sikres for å tilfredsstille kravene. BOBYGG AS 2 / 6

3 N Behov for sikring E J I Figur 2 : Områder med behov for sikring av uteareal og lekeplass merket med blå sirkler. Boliger nevnt i teksten er merket E, I og J. I området indikert med grønn strek planlegges det lekeområde Lekeområde Det planlegges et lekeområde omtrent midt i planområdet ( Figur 2 ). Sikkerhetskrav for lekeom råder er ikke nevnt direkte i TEK10 med veileder. Basert på en risikovurdering, mener vi dette området bør tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2, der årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/1000. Den nordlige delen a v planlagt lekeområde ligger innenfor faresonen 1/1000, og må derfor sikres ( Figur 2 ). 2.2 Forutsetninger for faresonene Grunnlaget for faresonene i området var det naturlige terrenget. Dersom terrenginngrep fører til at flere steinblokker avløses og at de kan rulle lenger, vil faresonene utvides. Tilsvarende vil faresonene kunne reduseres med terrenginngrep. 2.3 Mulige sikring stiltak Som nevnt ovenfor, er det ikke behov for skredsikring av boligene slik de er plassert i figur 1. Et lite område med planlagt uteareal og en del av planlagt lekeplass tilfredsstiller ikke krav til sikkerhet mot skred, og disse må sikres ( Figur 2 ). Det planlegges terrenginngrep i forbindelse med etab lering av boligene. I den forbindelse kan enkelte ytterligere tiltak redusere skredrelatert risiko i området, og Skred AS er bedt om å komme med forslag til slike relativt enkle tiltak. BOBYGG AS 3 / 6

4 2.3.1 Rensk Ved utbygging vil det trolig anvendes gravemaskiner. Vi foreslå r at man går over hele skrenten og rensker ned avløste blokker ved pigging. Dette vil redusere sannsynligheten for utfall av steinblokker. Rensk bør utføres på en trygg måte, som ikke gir unødig risiko for fører eller maskin Grøft/voll i skrentfot Under befaringen i området ble vi gjort oppmerksomme på at det ved eksisterende boliger sør for planområdet kan være en del overvann. En måte å håndtere dette på, er ved å anlegge en overvannsgrøft mellom foten av skrenten og boligene. Overvannsgrøften vil også redusere rekkevidden av eventuelle steinsprangblokker fra skrenten. En kombinasjon av en grøft med bunn som er horisontal eller heller innover mot skrentfoten, med en voll på nedsiden av grøfta, gjerne med bratt støtside, vil være spesielt effektiv. En mu lig løsning er skissert i figur 3. Vollkrona kan muligens brukes som et lite tråkk/sti. Figur 3 : Prinsippskisse av mulig sikringsløsning med kombinert overvannsgrøft og voll som sikring mot steinsprang. Det kan legges til rette for tråkk/sti på toppen av vollen. Der plassen er trang mellom planlagt bolig og skrenten (ovenfor bolig E, I og J) kan det anlegges en forhøyet vegg /støttemur mellom det horisontale arealet bak boligene og skrentfoten. BOBYGG AS 4 / 6

5 2.3.3 Betongvegg Flere av bygningene planlegges forholdsvis nær skrentfoten, spesielt bygg E, I og J ( Figur 2 ), og det er muligens ikke plass til grøft/voll løsningen skissert ovenfor. Bak enkelte av byggene planlegges ifølge oppdragsgiver et lite område med flatt terreng, avgrenset med en støttemur ( tørrmur, betongvegg eller g abionkasser ) mot øst. Ved å forhøye støtte mur 0,5-1 m over terrenget på østsiden av veggen, kan man sikre mot mindre steinsprangblokker ( Figur 3 ) Anbefaling og dime nsjoner Anbefalingene er utarbeidet i forhold til planlagt arealbruk skissert i figur 1 og figur 2. For utearealet som må sikres bak bolig J: - Rensk av avløste blok ker i skrenten ved pigging fra gravemaskin - Overvannsgrøft i fot av fjellskrenten o Bredde: 1-2 m, horisontal elle r hellende innover mot skrenten - Støttemur o Konstruksjon: Gabionkasser o Høyde: minst 0,5 m over terrenget mot øst - Faresone etter sikring o Utf øres sikringstiltak som skissert over, kan faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/100 fly ttes til toppen av støttemuren Tilsvarende kan gjøres f or bygningene E og I. I den nordlige delen av planlagt lekeplass er det litt mer plass til sikring, o g det skal sikres til 1/1000. Her foreslår vi følgende: - Rensk av avløste blokker i skrenten ved pigging fra gravemaskin - Overvannsgrøft i fot av fjellskrenten o Bredde: minst 3 m, horisontal elle r hellende innover mot skrenten - Voll o Konstruksjon: Gabionkasser i front, lokale løsmasser i kroppen av vollen o Høyde: minst 1 m over bunn grøft mot øst o Helning støtside: Minst 60 gjerne brattere - Faresone etter sikring o Utføres sikringstiltak som skissert over, kan faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 flyttes til toppen av vollen 3 Konklusjon Flere av de p lanlagte bolige ne ligger akkurat utenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/1000, og kan dermed bygges uten ytterligere skredsikringstiltak. Dersom utearealet ti l boligene brukes på vanlig måte, og ikke tilrettelegges som for eksempelekeområde, mener vi at sikkerhetskravetil utearealet kan settes til S1, og må da ligge utenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/100. Bak bolig J er det et lite BOBYGG AS 5 / 6

6 areal som må sikres. Det kan gjøres ved en kombinasjon av rensk, overvannsgrøft og en støttemur. Tilsvarende tiltak kan gjøres bak boligene E og I for ytterligere å redusere skredrelatert risiko. Planlagt lekeområde skal tilfredsstille krav til sikkerhet mot s kred i sikkerhetsklasse S2, der årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/1000. Den nordlige delen av planlagt lekeområde ligger innenfor faresonen 1/1000, og må derfor sikres. Det kan gjøres ved en kombinasjon av rensk, overvannsgrøft og en voll med bratt støtside. BOBYGG AS 6 / 6