Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen

Transkript

1 Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Geofaglig rapport fra Seksjon for fjellskred (SVF), 15. september 2015 Oppsummering Et fjellparti ovenfor Holmen i Kåfjorddalen er i stor bevegelse og vil høyst sannsynlig føre til steinsprang som kan true NVEs sikringsarbeider og en driftsbygning. Bevegelsene er i enkelte område oppe i 2 cm i døgnet. Utviklingen i bevegelser, blant annet med en rask økning den 13. september uten noe nedbør, indikerer at området er svært ustabilt. Utviklingen i fjellpartiet blir fulgt tett opp gjennom radarmålingene fremover. Området som er i bevegelse ovenfor Holmen kan ut fra vår vurdering rase uten at vi klarer å fange opp akselerasjonsfasen i forkant med radarmålingene. Bakgrunn Holmen i Kåfjorddalen er et område som er utsatt for steinsprang fra den steile fjellsida under Oksfjellet (Figur 1). Flere steinsprang og steinskredhendelser er registrert historisk, det siste i Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) arbeider nå med å bygge en fangvoll for å beskytte en driftsbygning og en bolig mot steinsprang fra denne fjellsida. Fjellskredseksjonen i NVE bruker bakkebasert radar for å måle bevegelser i fjellsider, og har blant annet gjort en del målinger i Kåfjorddalen og Manndalen. Bakgrunnen for dette er at Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt mulige store ustabile fjellparti i området, og vi har målt flere steder for å se om det var bevegelser i området. I juli 2015 ble det gjennomført en ukes måleperiode over Holmen i Kåfjorddalen. Det ble da observert et parti med noe bevegelser og en ny periode med måling starta 4. september 2015, og har fortsatt frem til i dag. Det ble registrert økte bevegelser i forbindelse med nedbør de første dagene i denne kampanjen, men så stabiliserte bevegelsen seg igjen. Det ble imidlertid en rask økning i bevegelse i partiet fra ettermiddagen den 13. september. Disse har stort sett vedvart, og deler av området har hastigheter oppimot 3cm i døgnet. Denne rapporten gir en kort beskrivelse av fareområder/sikringstiltak, scenario og de dokumenterte bevegelsene i området. 1

2 Figur 1. Lokalisering over området Holmen i Kåfjorddalen. Lokalisering av bakkebasert radar er vist. Faresoner og sikringstiltak Holmen, som er ca. 1 km sørøst for Birtavarre, ligger rett nedenfor den bratte fjellsiden ved foten av Oksfjellet (1143 m o.h.). Området ved Holmen har vært undersøkt for skredfare (Multiconsult, 2012), og en har vurdert at en driftsbygning ligger innenfor en skred sannsynlighet på mellom 1/100 og 1/333 pr år (Multiconsult, 2013). Den siste steinspranghendelen der steinblokker nådde beitemark var i NVE startet i august 2015 med gjennomføring av skredsikringstiltak ved Holmen. Sikringstiltaket er en fangvoll som er 5 m høy og ca. 150 m lang som skal sikre området mot steinsprang. Den nærmeste bebyggelsen nedenfor skredvollen er en driftsbygning og en bolig. Nedenfor dette ligger kommunal vei samt flere boliger. Skredvollen bygges i skredfarlig område, og det er utarbeidet sikkerhetsrutiner og risikovurderinger for gjennomføringen. 2

3 Figur 2. Oversikt over Oksfjellet og Holmen med inntegnet skredfaresoner og sikringsvoll (NVE Region Nord). Lokalisering av området i bevegelse er vist. Scenario (område med bevegelser) Området med bevegelse ligg i en høyde på m o.h., like under toppen av Oksfjellet (Figur 3). Radarmålingene gir gode data og området som er i bevegelse er godt avgrensa (Figur 4). Området er på ca m 2. Mektigheten til blokka som beveger seg er usikkert, men trolig mellom 5 og 10 m. Dette gir et volum på mellom og m 3. Den er avdelt av mange separate blokker og det går åpne sprekker mellom (Figur 3). I øvre deler er det en liten innsynkning, mens det i foten er nedknust materiale. Bevegelsen viser at det er store bevegelser i hele partiet, men spesielt markert i en stor blokk i nedre del. Et steinskred fra dette området vil bli oppdelt i store blokker som vil gå som steinsprang nedover skråninga. Tidligere analyser av rekkevidder syner at det kan gå ned til driftsbygningen, og dette er også bakgrunnen for etablering av sikringsvoll (Figur 2). 3

4 Figur 3. Bilde fra helikopter som viser området i bevegelse. 4

5 Figur 4. Akkumulerte bevegelser for siste 9 dager ( september). Verdiene viser endring i avstand fra radaren som står nede i dalen og opp til fjellsida. Det vil si at bevegelse ned fjellsida gir minusverdier (gule og røde verdier). Området er godt avgrenset. Tidsserier fra punktene på kartet er vist i figur 6. Se også figur 5 for lokalisering av punkter. Bevegelser Det er gjort målinger med radar i perioden 9. til 16. juli og fra 4. september. Målingen viser at hastighetene har endret seg mye, fra ca. 1 mm i døgnet i juli til over 30 mm i døgnet de siste dagene (Figur 5). Det er dokumentert en rask økning i hastighet fra 4. september, og dette er tolket som en reaksjon på nedbør. Den mest markerte hastighetsøkningen skjedde fra ettermiddagen den 13 september, og da skjedde dette uten nedbør. Vi tolker dette som en indikasjon på at fjellpartiet er svært ustabilt og at vi også med vår målemetode kan få problemer med å varsle et skred i tide. Punktene 1 og 3 er lokalisert til en stor og høy avløst blokk i nedre del. Radardataene viser at denne er et av partiene med høyest hastighet (se lokalisering i Figur 5). 5

6 Figur 5. Bilde over området der punkter med tidsserier er vist. 6

7 Figur 5. Bevegelser for 7 punkter i området med bevegelser og et fastpunkt utenfor. Legg merke til hastighetsøkningen 7. september og ettermiddag den 13. september. Lokalisering av punktene er gitt i figur 3. Oppfølging/overvåking Fjellskredovervåkingen har etablert et kontinuerlig målesystem med bruk radar. Nye data kommer nå inn hver andre time, og viser gjennomsnitt bevegelsen i denne perioden. Den faste geovakten for fjellskredovervåkingen sjekker data med faste mellomrom. Rutinene for dette vil kunne tilpasses etter behov. Referanser Multiconsult, 2012: Vurdering av skredfare og sikringstiltak, Kåfjord kommune. Rapport /0 01. Multiconsult, 2013: Holmen i Birtavarre. Forprosjektering av sikringstiltak mot sørpeskred og steinsprang driftsbygning gnr/bnr: 24/12-2. Rapport RIGberg-RAP