Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak

Transkript

1 Teknisk notat Til: Flataker Landskap v/: Kari Johanne Flataker Kopi: Fra: NGI Dato: 18. oktober 2011 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Vurdering av mulige sikringstiltak for GNR/BNR 10/3 Skei i Jølster Utarbeidet av: Peter Gauer Prosjektleder: Peter Gauer Kontrollert av: Frode Sandersen Vurdering av mulige sikringstiltak Innhold 1 Innledning 2 Sikringsmuligheter 2.1 Støtte forbygninger 2.1 Skredvoll Fangvoll Ledevoll 2.3 Dimensjonering av bygninger 3 Sammenligning av mulige tiltak 4 Referanse Kontroll- og referanseside

2 Side: 2 1 Innledning På oppdrag fra Flataker Landskap har NGI vurdert tiltak mot skred ved eiendom GNR/BNR 10/3 i Skei, Jølster kommune. Oppdraget ble gjennomført i forbindelse med ønske om å utbygge området GNR/BNR 10/3. Figur 1. Oversikt over området, sett mot nordnordvest. Eiendommen og utløsningsområdet er grovt markert. Figur 1 viser en oversikt over området sett mot nordnordvest. Eiendommen er markert med en rød linje. Mulig utløsningsområde for snøskred mot eiendommen er indikert med grått/rødt polygon. Faresonene for årlig sannsynlighet på 1/100 og 1/1000 er tegnet inn på Figur 2. (se også NGI TN). Deler av det vurderte området tilfredsstiller ikke kravene til sikkerhet for bygninger i sikkerhetsklasse S1 og S2. For å oppnå tilstrekkelig sikkerhet må det derfor etableres sikringstiltak. Vurderingene er basert av dagens vegetasjon og tar spesielt hensyn til vernefunksjonen til granskogen. Dersom skogen vil forsvinner vil faresonen utvides mot øst.

3 Side: 3 Figur 2. Faresonene for årlig sannsynlighet på 1/100 og 1/1000. Deler av grantrær som kan anses som verneskog. Store deler av fjellsiden er brattere enn (se Figur 3) og kan derfor gi opphav til snøskred der ikke skogen står for tett. Figur 4 viser utbredelse og hastighetsfordeling for dimensjonerende skred som løsner ovenfor planområdet. Dette skredet anses å ha årlig nominell sannsynlighet på 1/1000. Utløsningsområdet er vist med rød skravering og svart omriss på bildet.

4 Side: 4 Figur 3 Helningskart over området. Farger indikerer terreng som er brattere enn 27. Figur 4. Bildet indikerer utbredelse og hastighetsfordeling for dimensjonerende skred som løsner ovenfor planområdet.

5 Side: 5 2 Sikringsmuligheter Sikring mot snøskred skjer vanligvis med en av følgende metoder: 1. Forhindre skredutløsning ved å bygge kraftige forbygninger (støtteforbygninger) i utløsningsområdene til snøskred. 2. Skredvoller for å stoppe eller lede skred bort fra usatt bebyggelse. 3. Dimensjonere og utforme bygningen til å tåle dimensjonerende skredlaster. Kan være aktuelt, men gir også utfordringer til plan- og bygningslovens sikkerhetskrav for utearealet. 2.1 Støtte forbygninger Støtteforbygningene skal forhindre skredutløsing. Figur 6 viser eksempler på forskjellige typer av forbygninger. Vanligvis utløses snøskred fra områder med terrenghelning mellom ca 30 og 60. Derfor burde områder brattere enn 30 forbygges for å forhindre utløsning av snøskred. Forbygninger i utløsningsområdet er et kostbart tiltak. I noen tilfeller er det nok å forbygge bare deler av det mulige utløseområdet for å redusere sannsynlighet for skredutløsning nedenfor og/eller redusere rekkevidden av skred, slik at kravet til sikkerhet i planingsområdet bli oppfylt. Figur 5 viser skisse til plassering av støtteforbygninger for å sikre det vurderte planområdet. Mindre skred kan fortsatt utløses nedenfor forbygningene, men sannsynligheten for at skred skal nå helt ned mot eiendom anses å være mindre enn 1/1000 per år.

6 Side: 6 Figur 5. Skisse til plassering av støtteforbygninger (grønn stripe) for å sikre vurdert planområde. Bemerk at de skisserte tiltakene ikke vil sikre utsatte bygning nord for det vurderte området (vannverk). Forslag til støtteforbygninger er tegnet inn med omtrent 30 m avstand mellom hver rekke målt langs bakken. Samlet lengde på støtteforbygningene vil bli rundt 600 m. Høyden på støtteforbygningene må anslagsvis være 3-5 m for ikke å snø ned. Derfor har forventet ekstrem snødybde vesentlig betydning for angivelse av nødvendig forbygningshøyde. Det hadde vært ønskelig med snødybdemålinger gjennom flere vintre i sikringsområdet for å se på fordelingsmønsteret av snøavlagringen. Ofte er det ikke mulig å måle ekstreme snødybder, og derfor er det nødvendig å estimere ekstreme snødybder fra snødybdemålinger og statistikk fra områder i nærheten (referanseområde). Dersom det plasseres støtteforbygninger i fjellsiden må de dimensjoneres også til å tåle lastene fra eventuelle steinsprang. Prisen for forbygninger er omtrent kr per løpemeter. Med en samlet lengde på ca m vil dette utgjøre rundt kr ,5 mill. I tillegg til støtteforbygninger kan det være aktuelt å plassere vindskjermer på toppen ovenfor utløsningsområdet for ytterligere å redusere snøavlagring, i løsneområdet. Anslagsvis måtte man plassere rundt 4-5 stykker over

7 Side: 7 brattkanten for optimal effekt. Til en pris på rundt kr per stykk vil dette utgjøre en kostnad på rundt kr Figur 6 Forbygninger: nett (øverst) eller rekke (nederst).

8 Side: 8 Figur 7 Støtteforbygninger kombinert med vindskjermer. Figurer 6 og 7 viser eksempler av forbygninger. 2.1 Skredvoll Type og plassering av en voll vil avhenge av plassering av bygninger innenfor det vurderte området, men også eksisterende infrastruktur som veg og bygninger Fangvoll Formålet med en fangvoll er å stanse snøskred som kommer ned i planområdet. I prinsippet skal fangvollen plasseres så langt nede i skredbanen som mulig. Er det ikke mulig å stanse skred helt må også overløpslengden forbi vollen bli vurdert. Figur 8 indikerer mulige plassering av fangvollen. I dette området er terrenghelningen forsatt mellom 20 og 30, og det kan bli vanskelig å bygge fangvoll i så bratt terreng. Skredhastighet er forventet å være cirka 20 m/s i området. For å stoppe snøskred må høyde av vollen være minst 15 m. Avstand mellom voll og planområdet er rundt 90 m.

9 Side: 9 Figur 8 Grønn firkant med grå skravering indikerer mulige plassering av fangvoll ovenfor planingsområdet. Figur 9 Generelt (forenklet) tverrsnitt av fangvoll med utgraving ovenfor. Figur 9 viser generelt (forenklet) tverrsnitt av en fangvoll og grøft ovenfor. Vollkronen er ca. 3 m bred, skjæringsskråningen er ca. 1:1,5 til 1:2, bratt og støtsiden er ca. 3:1 til 4:1. Bredde på grøfta er ca. 10 til 20 m og nedre vollside er ca. 1:1,5 til 1:2. Stiplet linje viser eksisterende terrengoverflate.

10 Side: 10 Oppfyllingsvolum av denne typen voll er ca m 3 per løpemeter. Lengden av en fangdam blir ca 150 m. Totalt oppfyllingsvolum vil bli rundt m 3. Et grovt overslag på pris per løpende meter for en slik dam er rundt kr En fangdam på 150 m vil derfor koste rundt kr mill. Stabiliteten til en fangdam av denne størrelsen må vurderes i detalj. Figur 10 viser en eksampel på en fangvoll fra Aga, Ullensvang. Figur 10. Fangdam med tørrmur og bakfylling av løsmasser. Høyde 12 m, helning 1:1. Aga, Ullensvang. Bekker i området må helst ledes helt utenfor sikringsområdet til vollen Ledevoll Målet med ledevoller er å lede snøskred forbi sikringsområdet. Figur 11 viser et eksempel fra Gudvangen.

11 Side: 11 Figur 11 Ledevoll i Gudvangen i nærheten av Voss. Figur 12 viser en mulig plassering av en ledevoll, men denne er ikke umiddelbart aktuell siden det er få steder å lede skredmasser uten at det har innvirkning på eksisterende infrastruktur eller naboeiendom. I tillegg er avbøyningsvinkelen større enn ønskelig slik at høyden på ledevollen må være rundt 14 m og lengden ca 200 m. Dermed blir en ledevoll lite kostnadseffektiv. Kostnadene er grovt beregnet til å bli på rundt kr mill.

12 Side: 12 Figur 12 Grønn firkant med svart skravering viser en mulig plassering av ledevoll ovenfor planområdet. 2.3 Dimensjonering av bygninger Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. (TEK10) Bygninger kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være større enn anslagsvis kpa. Dimensjonering av bygninger kan være aktuelt tiltak dersom bygninger plasseres i områder der det forventes mindre trykk. Dersom denne muligheten

13 Side: 13 velges kreves det en detaljvurdering av hastigheter og trykk basert på hvor og hvordan bygningene ønskes plassert. Kostnaden ved å dimensjonere bygninger mot skred er avhengig forventet trykk og hvordan bygningen bli utformet og kan derfor variere mye. Figur 13 Området der det er mulig å dimensjonere bygninger mot skred markert blå skravur. Brunt felt markerer faresoner for årlig sannsynlighet på 1/100 3 Sammenligning av mulige tiltak Nedenfor følger en kort oppsummering av mulig tiltak. Kostnadsestimatene ovenfor er basert av erfaringer fra forskjellige prosjekter og gir et rimelig godt anslag. Men, på grunn av spesielle lokale forhold, for eksempel dårlige grunnforhold, kan kostnadene være betydelig høyere. Det aktuelle sikringstiltaket må detaljprosjekteres før utførelse.

14 Side: 14 Foruten etableringskostnader må det også tas hensyn til kostnader for vedlikehold. Eventuelle kostnader forbundet med vedlikehold kan variere mellom 0,5-2,0 % av de totale bygningskostnadene per år. Type tiltak Dimensjoner Kostnader (anslag) Støtteforbygning lengde m kr 12-17,5 mill høyde ca 4 m Fangvoll lengde 150 m høyde ca 15 m kr mill Ledevoll Dimensjonering av bygninger lengde 200 m høyde ca 14 m Anslagsvis er skredtrykk mot en vegg opp til 50 kpa, avhengig av plassering og utforming av bygning. kr mill Avhengig av antall bygninger innenfor området og aktuelle plassering. 4 Referanse NGI- Teknisk Notat TN TEK10 ( ) Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk,

15 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Vurdering av mulige sikringstiltak for GNR/BNR 10/3 Skei i Jølster Dokument nr/document No TN Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Flataker Landskap Emneord/Keywords skred; tiltak Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date Rev.nr./Rev.No. Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Sogn og Fjordane Kommune/Municipality Jølster Sted/Location Skei i Jølster Kartblad/Map 1318 III Breim Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates 32 V N E Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument PG FS Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Skj.nr. 043

16

17