Teknisk notat. Vurdering av skredfare innenfor planlagte utbyggingsområder. Innhold

Transkript

1 Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Multiconsult - Kristiansand Bjørn Andersen Dato: 11. januar 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: TN Kvinesdal skredvurdering Feda Frode Sandersen Frode Sandersen Ulrik Domaas Vurdering av skredfare innenfor planlagte utbyggingsområder Innhold 1 Innledning 2 2 Krav til sikkerhet Sikkerhetsklasse S Sikkerhetsklasse S Sikkerhetsklasse S Sikring mot skred Aktuelle sikkerhetsklasser 6 3 Topografiske og klimatiske forhold Terrengforhold Klimaforhold 7 4 Beskrivelse av aktuelle skredtyper Vurderte skredtyper i undersøkelsesområdet Steinsprang 7 5 Faresoner 8 6 Konklusjoner 11 Kart nr. 01 Faresonekart Kontroll- og referanseside

2 Dokumentnr.: TN Side: 2 1 Innledning På oppdrag fra Multiconsult Kristiansand har NGI vurdert faren for skred innenfor utvalgte områder i Feda, Kvinesdal kommune (figur 1). Figur 1. Oversiktskart med beliggenheten av det undersøkte området (rød sirkel) Bakgrunnen for henvendelsen var at aktsomhetskartet for snøskred ( viser at store deler av tettstedet ligger innenfor

3 utløpsområde for snøskred (figur 2). Beregningen av sonene er gjort på bakgrunn av en grov terrengmodell uten å ta hensyn til klima og vegetasjon og uten justering av sonene etter befaring. Kommunen har ønsker om å regulere områder for utbygging innenfor aktsomhetssonen, og NVE har hatt innsigelser i forhold til planarbeid med anmodning om at det gjennomføres nærmere vurderinger av skredfaren. Dokumentnr.: TN Side: 3 Figur 2. Aktsomhetskart for snøskred ( Blå polygoner viser kartlagte områder. NGI gjennomførte en befaring i området 15. november Bjørn Andersen viste til rette i området. For øvrig ble det gjennomført et møte med representant fra Kvinesdal kommune under befaringen. I og med at det under befaringen ble vurdert at det er steinsprang som er hovedutfordringen i forhold til skredfare i det aktuelle området, har NGI fokusert på denne skredtypen i det foreliggende notatet. NGI har vurdert utstrekningen av faresoner med tanke på alle mulige skredtyper. Som bakgrunn for vurderingene har vi benyttet følgende: Terrengmodell for identifisering av kildeområder for skred Klimatiske data fra met.no Observasjoner gjort under befaringen Erfaringer med skredutløp fra andre steder i landet

4 Faresonene er vurdert ut fra dagens vegetasjons- og klimaforhold. Hogst eller vesentlig reduksjon i skogen reduserer skogens bremsende effekt på skred og faresonene vil i så fall ikke lenger gjelde. Dokumentnr.: TN Side: 4 2 Krav til sikkerhet Krav til sikkerhet mot skred og flom er gitt i Veiledning om tekniske krav til byggverk (TEK10), hjemlet i plan- og bygningsloven. Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. Tabell 1:Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for Konsekvens Største nominelle årlige skred sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/ Sikkerhetsklasse S1 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. 2.2 Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

5 Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Dokumentnr.: TN Side: Sikkerhetsklasse S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks. vannkraftanlegg, dammer o.l. må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre. 2.4 Sikring mot skred Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften.

6 Dokumentnr.: TN Side: Aktuelle sikkerhetsklasser Reguleringsområdet antas regulert til eneboliger eller tomannsboliger, Planlagte byggverk i planområdet vil da være i klasse S2 (årlig sannsynlighet mindre eller lik 1/1000). Vi har derfor vurdert utstrekningen av faresone for denne sikkerhetsklassen. 3 Topografiske og klimatiske forhold 3.1 Terrengforhold Terrengforholdene innenfor det undersøkte området er dominert av bratte kollepartier med typisk høyde m. De bratte fjellsidene består i hovedsak av svaberg uten vegetasjon, mens de slakere partiene nedenfor gjerne har tett skog. Helningskart er vist i figur 3, og dette viser at de aller fleste fjellsidene inneholder partier som er brattere enn 30º som er nedre grense for utløsning av de fleste skredtyper. Figur 3. Helningskart. De svarte områdene er områder hvor skredfaren er kartlagt.

7 Ofte er det brå overgang mellom de bratte svaene og de slakere flatene i dalbunnen. I følge NGUs berggrunnskart består berggrunnen av granitt og øyegneis, og den er stort sett massiv med glatte isskurte flater. Terrengformene er for det aller meste avrundete. Det finnes veldig lite urmasser i foten av de bratte skråningene, og dette tyder på lav utfallshyppighet av steinsprang. 3.2 Klimaforhold Området er nedbørrikt med gjennomsnittlig 1750 mm nedbør i året (nedbørstasjon Fedefjorden II). Nedbøren fordeler seg slik gjennom året: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Mest nedbør faller om høsten og tidlig på vinteren. Området ligger såpass kystnært at det ofte inntreffer mildvær med regn vinterstid. Dette fører til at snødekket i hovedsak blir stabilt. Det aller meste av nedbøren er forbundet med vind i sektoren fra sørøst til vest. Snødybden er vanligvis beskjeden, men kortvarig kan det ligge mer enn 1 m snø på bakken. Klimaforholdene indikerer at vannrelaterte skredhendelser (steinsprang, jordskred, flomskred) er hyppigst forekommende. Eventuelle snøskred blir oftest våte med begrenset størrelse og rekkevidde. Dokumentnr.: TN Side: 7 4 Beskrivelse av aktuelle skredtyper 4.1 Vurderte skredtyper i undersøkelsesområdet Basert på historiske skredhendelser samt tidligere vurderinger i området, vil vi anta at steinsprang er den mest aktive skredtypen mot planområdet. Både terreng- og klimaforhold indikerer at snøskred er lite relevant i dette området. Eneste mulighet synes å være at det glir ut mindre snømengder fra svaberg med svært begrenset rekkevidde ved overgang til mildvær etter at det har falt snø. Heller ikke jord- og flomskred er aktive skredprosesser i det undersøkte området, grunnet lite eller tynt løsmassedekke i de bratte fjellsidene. Det renner heller ikke større bekker i området som kan gi opphav til erosjon og transport av løsmasser langs dreneringsveiene. Aktsomhetssonene for snøskred vist på skredatlas.no er av denne grunn ikke relevante i det aktuelle området. 4.2 Steinsprang Steinskred og steinsprang forekommer vanligvis i bratte oppsprukne fjellpartier der terrenghelningen er større enn 40-45º. Steinsprangene utløses fra steile sprekker og

8 overheng som har utviklet seg over lang tid pga forvitring. Vanligst er mindre utfall på noen fåtalls kubikkmeter, men større steinskred kan også tidvis forekomme. Steinsprang forekommer helst om våren og høsten, enten som følge av frysing/tining og rotsprengning eller pga store nedbørmengder som fører til høyt vanntrykk i sprekkene i fjellet. Frittliggende blokker kan også bli satt i bevegelse av slike prosesser. For lavere fjellsider (<200moh) kan steinsprang inntreffe gjennom hele året. Aktsomhetssonene for steinsprang ut fra er vist i figur 4. Som vi ser ligger deler av de kartlagte områdene innenfor aktsomhetssonen. Det er viktig å være klar over at beregning av sonene er basert på en grov terrengmodell, og utfall fra mindre skrenter vil ikke bli inkludert. Dokumentnr.: TN Side: 8 Figur 4. Aktsomhetssoner for steinsprang ( Blå polygoner viser kartlagte områder. 5 Faresoner Kart nr. 01 til sist i notatet viser utstrekning av faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000. NGI vurderer steinsprang til å være den skredtypen som er dimensjonerende i forhold til utstrekning av faresonene i det aktuelle området. Hyppigheten av utfall vurderes som lav grunnet følgende forhold: I hovedsak synes berggrunnen å være massiv med få tegn på ustabile partier Ingen større urer langs foten av de bratte svabergene

9 Rekkevidden av eventuelle utfall er vurdert ut fra: Spor etter tidligere utfall Terrengforhold som påvirker sprangforløpet, først og fremst ruheten langs bakken (skog, rygger, forsenkninger, utflatninger og steinblokker) og grunnforholdene som påvirker graden av energitap når blokkene treffer bakken Skredfaren er vurdert innenfor tre hovedområder vist på faresonekartet (kart nr. 01) og ved foto i figur 5-7. Dokumentnr.: TN Side: 9 Figur 5. Oversiktsbilde av fjellsida øst for Feda

10 Dokumentnr.: TN Side: 10 Figur 6. Oversiktsbilde av det undersøkte området ved foten av Fløyfjellet Figur 7. Nordlige del av det undersøkte området sør for Lindland

11 Dokumentnr.: TN Side: 11 6 Konklusjoner Steinsprang er dimensjonerende for utstrekning av faresoner i det aktuelle området. Både terreng- og klimaforhold tilsier liten fare for snøskred, og aktsomhetssonene for snøskred vist på er derfor ikke relevante. Eneste mulighet synes å være at det glir ut mindre snømengder fra svaberg med svært begrenset rekkevidde ved overgang til mildvær etter at det har falt snø. Faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 er vist i kartbilaget sist i notatet. Faresonene er vurdert ut fra dagens vegetasjons- og klimaforhold.

12

13 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Vurdering av skredfare innenfor planlagte utbyggingsområder Dokumentnr./Document No TN Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical Note Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date Oppdragsgiver/Client Multiconsult - Kristiansand Emneord/Keywords Skredfarevurdering Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Vest-Agder Kommune/Municipality Kvinesdal Sted/Location Feda Kartblad/Map 1311 I Flekkefjord UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N E Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument FS UD Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 11. januar 2013 Sign. Prosjektleder/Project Manager Frode Sandersen Mal rev. dato: Skj.nr. 043

14

15