Prestalio- Skånevik Farevurderinger og tiltak

Transkript

1 Prestalio- Skånevik Farevurderinger og tiltak R 27. desember 2012

2

3 Prosjekt Prosjekt: Prestalio Skånevik Dokumenttittel: Farevurderinger og tiltak Dokumentnr.: R Dato: 27. desember 2012 Rev. nr./rev. dato: 0 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Ørjan Tveiten Ørjan Tveiten Oppdragsbekreftelse For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Øyvind Armand Høydal Øyvind Armand Høydal Frode Sandersen Sammendrag NGI har vurdert fareområder for skred i reguleringsplan for Prestalio, Skånevik. Dimensjonerende farer er skred i og ved bekkeløp som følge av flom og løpsendringer, samt steinsprang. Det er foreslått sikringstiltak for å hindre overløp på en bekk som normalt løper utenfor reguleringsområdet, samt at fareområdet langs bekken(e) som løper gjennom reguleringsområdet sikres. Det er tegnet faresoner før og etter tiltak. Faresone etter tiltak baserer seg på at alle skisserte tiltak er gjennomført.

4 Innhold Dokumentnr.: R Side: 4 1 Innledning Befaringer og områdebeskrivelse Datagrunnlag Begrensninger og forbehold Krav til sikkerhet Sikkerhetsklasse S Sikkerhetsklasse S Sikkerhetsklasse S Sikring mot skred Aktuelle sikkerhetsklasser Skred Vurderte skredtyper i undersøkelsesområdet Jord og flomskred Steinsprang Snøskred/sørpeskred Faresoner for skred Tiltak Generelle forhåndsregler Bratte områder Drenering Skog og hogst Konklusjon Referanser Kontroll- og referanseside

5 Dokumentnr.: R Side: 5 1 Innledning På oppdrag fra Ørjan Tveiten har NGI blitt bedt om å vurdere tiltak for sikring mot jord/flomskred i forbindelse med en reguleringsplan i Skånevik, Etne kommune. Cowi har utført en skredkartlegging for reguleringsplanen, ref 1, men kunne ikke angi reelle tiltak for å sikre eller redusere faresonen. Sikringstiltak må sees på som tiltak for å redusere utbredelse av en faresone. Faresone og sikringstiltak er derfor koblede tema og NGI har derfor også selvstendig vurdert fare og utbredelse av faresone. For vurdering av andre skredtyper henvises det for øvrig til ref 1. Figur 1. Oversiktskart Skånevik med planområdets beliggenhet indikert med rød stiplet linje samt bekker med nedbørfelt (rosa linje) som påvirker reguleringsområdet.

6 Dokumentnr.: R Side: 6 Figur 2. Planområdet indikert med rød stiplet, helningskart og bekkeløp. 2 Befaringer og områdebeskrivelse NGI ved Øyvind Høydal befarte området august. Ørjan Tveiten var med på deler av befaringen. Reguleringsområdet ligger østenfor og i dalsiden opp for eksisterende bebyggelse. Lia er trinnvis bratt der vann og drensmønster følger enkelte hyller. Deler av reguleringsområdet er dyrket mark og noe av arealet har vært beitemark som delvis er plantet igjen med gran.

7 Dokumentnr.: R Side: 7 Figur 3 viser et foto av lisida der bekker er markert med blått. Farevurderingen er hovedsakelig knyttet til disse bekkene. Øvre blå bekk følger et lite dalsøkk i øvre del av lia før bekken går bratt ned delvis i ur og under vegetasjon. På flata bak granskogen renner denne bekken normalt vestover ned et dalsøkk, men ved store nedbørmengder har den gått rett fram og ned i søkket ved rød strek. Her er det 3-4 mindre renner, der den ene gikk med skred i en nedbørepisode sist vinter. Den andre bekken som samler vann lengre øst dels splitter seg og får tilsig av grunnvann på den samme flata før den går bratt ned mot reguleringsområdet. Bekkene renner flere steder på fjell, der de også splitter seg. Terrengformer og vegetasjon gir indikasjon på at bekkene har skiftet løp flere ganger. Flom/skredmarkskog i terrenget gir tydelig grenser for skiftende bekkemiljø. I østre (høyre) del av bildet, er det ei ur i kanten av reguleringsområdet. Figur 3. Foto av liside. Bekkefar er illustrert med blå linjer. Rød strek angir flomløp. 2.1 Datagrunnlag Vi har mottatt to datasett der nedre del av lia, inkludert reguleringsområdet, er dekket av 1 m koter fra laserskanning. Høydemodellen anses derfor å være god. Reguleringsgrensen er skissemessig tegnet opp, men påvirker vurderingen på hvilket område eller farer som er vurdert. Karttema bekk er dårlig kartlagt i denne lia, og dels er løpene tegnet inn feilaktig. Dette har også sin naturlige årsak; bekkene eller vannet forsvinner i ur og grunn, for å komme ut igjen og deler seg avhengig av nedbørforhold og vannføring.

8 Dokumentnr.: R Side: Begrensninger og forbehold Skredfarevurderingene er gjennomført basert på dagens vegetasjon. Røtter er med å forsterke jorddekket og skog gir både lavere infiltrasjon og avrenning enn tilsvarende åpne flater. I bratte områder, > 30⁰ har en potensielle løsneområder for snøskred, og det bør her og i renner/langs bekker være restriksjoner i forhold til gjennomføring av hogst, fordi vegetasjonen binder snødekket og bremser opp og dels stopper flomskred. Nye veger kan også påvirke stabile områder. Farevurderingen er gjort ut fra dagens forhold, og det forusettes at veger bygges slik at sikkerheten er ivaretatt. 3 Krav til sikkerhet Krav til sikkerhet mot skred og flom er gitt i Veiledning om tekniske krav til byggverk (TEK10), hjemlet i plan- og bygningsloven. Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. Tabell 1:Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for Konsekvens Største nominelle årlige skred sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/ Sikkerhetsklasse S1 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid.

9 Dokumentnr.: R Side: Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. 3.3 Sikkerhetsklasse S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks. vannkraftanlegg, dammer o.l. må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre. 3.4 Sikring mot skred Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten

10 for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. Dokumentnr.: R Side: Aktuelle sikkerhetsklasser Reguleringsområdet antas regulert til eneboliger eller tomannsboliger, Planlagte byggverk i planområdet vil da være i klasse S2 (årlig sannsynlighet mindre eller lik 1/1000). Vi har derfor tegnet faresone for denne sikkerhetsklassen. 4 Skred 4.1 Vurderte skredtyper i undersøkelsesområdet Basert på historiske skredhendelser samt tidligere vurderinger i området, vil vi anta at flom og jordskred, hovedsakelig knyttet til bekkeløp og renner, er den mest aktive skredtypen mot planområdet. Det er observert steinsprang, men denne faretypen går kun delvis inn i reguleringsområdet. Snøskred vil med dagens vegetasjon og klimaforhold ikke være dimensjonerende for utstrekningen av fareområdene. 4.2 Jord og flomskred Figur 2 viser helningskart. Helninger opp til ca 30 grader er normalt stabile, forutsatt at massene er drenerte. I dette området med relativ høye normale nedbørverdier, vil det generelt ikke være store mektigheter av finere masser i bratt terreng. Jordskred er typisk i områder der det er bratt og sjeldent akkumuleres vann. Flom og jordskred er koblede prosesser i denne lia. Hendelsen vinteren 2012 er et eksempel på dette. Skredet ble ikke tilfeldig, men har sin årsak i tilførsel av vann fra et definert område. I samme området som det foreslås tiltak, ligger det stein og dels gjengrodde grunne grøfter som skulle avskjære vannet. Det er derfor ikke lik skredfare langs hele lia ved samme helning og høyde. I likhet med lia, er bekkene bratte og det er noe masse i bekkeleiene, mest på hylla ovenfor reguleringsområdet. Ekstremnedbør svarende til en 1000-års hendelse vil dra med seg tilgjenglige løsmasser og torv og trær slik løpet lett kan blokkeres eller endre retning. Prestabekken, bekken som går ned igjennom eksisterende boligfelt og tangerer reguleringsområdet i sør, er ikke vurdert som fare for bebyggelse i denne reguleringsplanen. Bekken er delvis lukket og har ikke kapasitet til å ta unna vann og sedimenter ved store nedbørsmengder. Bekken ga skade sist vinter. 4.3 Steinsprang Det er skrenter i lia som har gitt urdannelse og enkelte løsblokker som ligger spredt og som kan reaktiveres. Det er ei mosegrodd ur mot sørøstre del av

11 reguleringsområdet. Mose gror raskt i dette klimaet, og fra ovenforliggende skrent er det forsatt mulig med blokkutfall. Det må derfor tas hensyn til denne type fare. Flata ovenfor reguleringsområdet stopper utfall eller bevegelse av blokker fra lia videre ovenfor. I bekkeområdet er det også enkelte fjellblotninger, men ved eventuelle utfall vil disse gå dels stoppe innenfor fareområdet langs bekken. Dokumentnr.: R Side: Snøskred/sørpeskred Det er ingen tegn på snøskred eller skader av snøskred i lia. Skogen forankrer snø og reduserer mulighet for dannelse av kritiske glidelag. Lia er derimot bratt nok, og ved uheldig hogst, avskoging, brann eller større jordskred, kan det teoretisk forekomme snøskred også i denne lia. Rettet hogst og skjøtsel vil ikke føre til økning av skredfaren. Ved nedbør som regn om vinteren på snø, kan sørpe bidra til at flom forsterkes ned bekkeløpene. Det er ingen større markerte utløsningsområder for sørpeskred. 4.5 Faresoner for skred Vedlagt er tegning av faresoner med og uten tiltak. Beskrivelse av tiltak følger nedenfor. Endelig plassering og utforming av sikringstiltakene samt andre tiltak som veg, er avgjørende for utbredelsen av faresone etter tiltak.

12 0 R=100.0 R Dokumentnr.: R Side: m m2 500 R=35.0 H3 7 0_ 2 KV m2 7 76m2 844 m m m2 8 64m m2 R= F 3 R= Admin is t r a s j o n KV H140_ H14 0_ KV H14 0_ Ad min is t r a s j o n 10.8 R= m2 =13.5 m2 u k m2 100 R= m R= m m2 R= m2 V A m² AV G 14 0_ R=8.0 KV R= m² R= H14 0_ 908 m2 H14 0_ 1041m2 AV G Gangv eg R=60.0 R= m2 857 m m² m2 754 m m2 R=40.0 F m² R= m m m Skånevik, Faresoner og tiltak Tegnforklaring tiltak-l-32 Faresone etter tiltak Nominell årleg frekvens >= 1/1000 Reguleringsområde Terrenghelning <VALUE> Figur 4. Faresoner før og etter tiltak. Tiltak er markert med grønn strek og nummerert med tall.

13 Dokumentnr.: R Side: 13 5 Tiltak Tiltak er bare nødvendig dersom man ønsker å bygge inne i faresonene. Det er her foreslått enkle tiltak for å redusere fareområde. Alternativt kan nybygg designes og dimensjoneres slik at de tåler belastningene uten skade. Dette løser imidlertid ikke sikkerheten til utearealet, som også er beskrevet i lovverket. Bekkelukking er ofte et tiltak som utføres for å håndtere bekker. Selv om bekk legges i rør, endrer ikke dette fareområdene. For sikkerhetsklasse S2 (1/1000) må en anta at bekken fører masse og trær som kan blokkere kulverter. Tiltakene er nummerert på figur 4. Plassering av tiltak er vurdert ut fra GPS punkter, og en må anta en usikkerhet på minst +/- 5 m. Endelig plassering av tiltakene kan eventuelt påvises i felt. 1) Tiltak nr 1. Figur 5 illustrerer tiltaket. Tiltaket skal hindre bekken å få overløp inn i reguleringsområdet. Fra stor stein og ca 1 m fra dagens bekkeleie bygges det opp en voll 1m inn fra bekken ca 30 m lengde. Bekken skal ikke senkes nær vollen, men det kan graves ei renne (tas masse til vollen) minst 5 m på oppsiden av vollen. Det er ikke ønskelig å senke bekken inne ved vollen fordi dette kan øke infiltrasjon i tørrere perioder slik at området en ønsker å holde drenert, får økt vanntilførsel. Steinvollen skal bygges trinnvis opp med grov stein i front med finere stein og grus som bakfylling mellom stein og stedlige maser. Dette mellomlaget skal ha filteregenskaper slik at stedlige masser kan benyttes som bakfylling. Med helning 1:2 er det små eller ingen krav til stedlige masser. Vollen bør vegeteres. Tiltaket er ~30 m langt og tverrsnittarealet av steinvollen er 3 m 2. Lengden og avslutning av tiltaket vurderes ved bygging. Ny grøft/ bekkeløp graves i god avstand fra vollen, men føres sammen med bekk i nedkant, der løpet er sikkert i forhold til overstrømning mot reguleringsområdet. Ved behov plastres bekken. Det kan ligge mye grov stein nede på denne flata. Figur 5. Steinvoll med ny samlegrøft

14 2) Tiltak nr 2. Figur 6 illustrerer tiltaket. Voll og grøft skal stoppe steinsprang og drenere sigevann mot bekkeområdet. Vollen skal plasseres rett i nedkant av urfoten, og gå med jevnt fall ned mot bekkeområdet. Vollen kan forskyves noe, men forskjøvet til i kant urfot, skal effektiv høyde økes til 2 m. Vollen skal ha fall hele veien mot bekken. Det er bratt i området, og vollens høyde er derfor i like stor grad styrt av grøftedybde. Det er høyden fra grøft til topp voll, samt helning som er av betydning. Torv skrapes vekk før opplegging av voll. Steinvollen bygges opp med grov stein fra ura. Med heling 1: 1.5 på nedside vil det si at fyllingen mot ny bebyggelse må bygges av selvdrenerende masser. Vollen kan også på nedsiden strammes opp med grov stein. Vollen/grøfta avsluttes slik at en får overlapp ved vegkryssing. Grøfta vil også fungere som daglig drensgrøft og må føres til fast bekkeløp/drensvei. Vollen i figur 4 er ca 100 m lang og har et oppbygd tverrsnittsareal på 3 m 2. Figur 7 viser nærmere plassering av tiltakene 3) Tiltak 2 og 3 brytes av veiene og det skal være en overlapp som må tilpasses vegene og terrenget. Tiltakene skal sammen lede vann og mulige masser som måtte følge bekkeleiene. Start, dybde og lengde justeres i forhold terreng og grøfter. Vann som samles opp ved tiltak 2 føres helt ut/ned til bekken. Vegkulvertene dimensjoneres for 200 års flom. Det anbefales at det legges en sammenhengende kulvert selv om denne blir kryssende 2 veier. Det kan ikke slippes vann mellom veiene. Kulvertene bør videre ha fall slik at de får innløpskontroll med et brattere og vidt konisk innløp slik at kulvertkapasiteten utnyttes maksimalt. Det bør ligge et nødløp som normalt ligger tørt så høyt som vegfyllingen tillater. Utløp av kulverter plastres. Tiltak 4 er en voll, som må utføres sammen med veg. Figur 8 viser skisse av løsninger som praktisk kan brukes avhengig av avstand til veg, og nivå til selve vegen. Det er ønskelig at øverste del av vollen vinkles brattere mot terrenget slik at denne ikke blir liggende i retning mer enn 30⁰ fra fallet i renna. Skjæringa mellom veg og voll må bygges som en kvalitetsfylling, drenerende knuste masser, altså ikke stedlige masser. Det legges lukket drenering under grunn veigrøft. Da kan skjæringen bygges med helning 1(V):1,5(H), og gå videre opp i vollen. Det kan fortsatt være at den bør strammes opp på ene eller begge sider av vollen, billigst er det da trolig å bruke gabioner. Gabionene vil da ligge på sprengstein, som også er en del av erosjonsbeskyttelsen som må ligge på innsiden. Under sprengsteinen må det renskes til fjell eller kontrolleres at en har selvdrenerende drensmasser. Nedre del av vollen kan trolig med fordel utføres som dobbel gabionmur. Dokumentnr.: R Side: 14

15 Dokumentnr.: R Side: 15 Figur 6. Voll med bakenforliggende dreneringsgrøft Figur 7. Skissemessig plassering av tiltak 1, 2, 3 og 4. Kanalisering, samling av bekkene ovenfor for reguleringsområdet anses ikke som et aktuelt tiltak, selv om det er teknisk mulig. En må i så fall sprenge og sikre løpet hele veien ned. Bekken løper stedvis på fjell der den også splitter seg. Rett opp for 2 tallet på figur 7, er det et flomløp som må styres nordover mot bekken slik at det får bedre vinkel i forhold til vollen. Det kommer sigevann eller vann fra grunnen som går ut i dagen i det nordre løpet.

16 Dokumentnr.: R Side: 16 Figur 8. Alternative løsninger for utforming av tiltak nr 4 ovenfor veg

17 Dokumentnr.: R Side: 17 6 Generelle forhåndsregler 6.1 Bratte områder Figur 2 viser bratte områder (lilla > 30 ). Særlig i områder som er brattere enn 1: 2 kan en få ustabile masser hvis disse fuktes. Det er et område lengst sør i reguleringsområdet som er et slikt bratt område, men området ligger drenert; dvs at det ikke er tilførsel av vann fra oven eller side. Ved bygging av vei og hus i bratt terreng, fører inngrep ofte til at en må bygge støttemurer i både skjæringer og fyllinger. Stabilitet av slike fyllinger skjæringer og eventuelle støttekonstruksjoner er ikke med i en skredvurdering. Ved bygging i bratte områder må være klar over at dette kan være den største geotekniske faren. Det er krav om geoteknisk stabilitet som berører bolig med materialfaktor på 1,4. Ved skjæringer enten det er for veg eller hus, må en håndtere og føre vann sikkert mot bekk eller vassdrag. Det skal aldri ledes vann ut i fyllinger. 6.2 Drenering Veger kan flytte vann sideveis, og det er vesentlig at vegene som krysser flombekkområder uansett blokkering, ikke leder vann sideveis. Dette kan gjøres ved å opprettholde lavpunkt på veg over bekk og kulvert. Terrenggrøfter må påregnes ovenfor hus for samling av sigevann, og bør derfor være en del av planlagte tiltak. Tiltak nr 2 tar slikt sigevann. Vegene kan også brukes til dette formål hvis dette planlegges, for eksempel at dreneringen vist i figur 8, tiltak 4 føres videre opp langs vegen. 6.3 Skog og hogst Plantefelt og tettere skog forhindrer utløsning av snøskred i potensielle løsneområder, dvs områder brattere enn 30. Generelt bør hogstfelt med lengde i helningsretting lengre enn 30 m bør unngås der skogen har et potensielt vern for bebyggelse. Videre bør hogsten over og nedenfor også fordeles over tid slik at stabiliserende tilvekst etableres mellom hver gang det hogges. Ved hogst nær renner og bekker bør det settes igjen høyere stubber og rydde gammel or til fordel for friskere treslag. Slik skog stopper deler av massetransporten ved flomskred. 7 Konklusjon Området kan bebygges utenfor faresonen vist i figur 4. Faresonene kan reduseres i utstrekning ved tiltak. Alle tiltak som her angitt, må utføres for å få effekt på faresonen. Faresone etter tiltak baserer seg på at alle skisserte tiltak er gjennomført.

18 Dokumentnr.: R Side: 18 8 Referanser Ref 1 COWI (2012). Skredfarevurdering Prestalio, Skånevik, Etne kommune. Datert s.

19 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Farevurdering og sikringstiltak Dokumentnr./Document No R Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Oppdragsgiver/Client Ørjan Tveiten Emneord/Keywords Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge, Hordaland Kommune/Municipality Etne Sted/Location Skånevik, Prestalio Kartblad/Map 1214 II Etne UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N E Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument oah FS Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Øyvind A Høydal Mal rev. dato: Skj.nr. 043

20

21