Teknisk notat. Befaringsrapport. Innhold

Transkript

1 Teknisk notat Til: v/: Kopi til: NVE Region øst Dato: 21. juni 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Kari S. Reistad, Jaran Wasrud TN Prosjekt: Flomskred Gudbrandsdalen befaring mai 2013 Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: Befaringsrapport Innhold Bjørn Kalsnes Bjørn Kalsnes Øyvind A. Høydal 1 Innledning 2 2 Befaring 23. mai Espa, Stange kommune Kvam, Nord-Fron kommune 5 3 Befaring 24. mai Skjeggestad, Ringebu kommune Randkleiv, Ringebu kommune Kongsvegen 439, Sør Fron kommune Otta, Sel kommune Nedre Heidal, Lom kommune Lalm, Vågå kommune Bøverdalen, Lom kommune Veikledalen, Nord Fron kommune 27 4 Referanser 27 Kontroll- og referanseside

2 Side: 2 1 Innledning NVE Region øst ved Odd Arne Haarseth anmodet 23. mai 2013 NGI om assistanse i forbindelse med masse skred og utglidninger langs Mjøsa og i Gudbrandsdalen. NGI stilte til befaring 23. og 24. mai med Øyvind Høydal og Bjørn Kalsnes. Etter en kort befaring på Espa ved Mjøsa, møtte de NVE s Kari S. Reistad på Kvam ettermiddagen 23. mai. Høydal og Kalsnes reiste videre rundt i distriktet for å befare skredtilfeller som var meldt inn til operasjonssentralen som var etablert på Kvam. Representanter fra de enkelte kommunene deltok sammen med NGIs personell på de enkelte lokasjonene (teknisk etat, politi etc). Dette notatet begrenser seg til de tilfeller der det ble foretatt observasjoner og konkrete anbefalinger av NGIs personell under befaringene 23. og 24. mai. Det ble total observert mange flere skredtilfeller enn det som er beskrevet i dette dokumentet. Den store flommen i Kvam er bare i liten grad berørt, da NVE Region øst håndterte denne saken uten særlig involvering av NGIs personell. 2 Befaring 23. mai Espa, Stange kommune Flere mindre flomskred skjedde nord for Espa stasjon natt til 23. mai etter ekstreme nedbørsmengder, se Figur for lokalisering. NGI ble vist rundt i skredområdet av lensmann Ringstad i Stange kommune. Bekkekulverten rett nord for markert skredfar, var ved kryssing av E6 blokkert og det rant minimalt med vann i selve røret sammenlignet med den vannmengden som rant ut av fyllingen. Området ovenfor E6 ble ikke befart. Det er her en del ulike veger som kan påvirke fordeling av vann ned til E6. Ett hus ble etter skredhendelsen evakuert, etter at det kom mengder av løsmasse og stein over tomta, se Figur Faren for nye skred ble ansett for å være liten, så tilbakeflytting til huset ble anbefalt. Skredet ble utløst av vannstrømming langs, og over, E6 slik at materiale fra fyllingsfoten og nedenfor kom i bevegelse, se Figur Flomskredet har så tatt bane nedover lia ned mot huset som ble evakuert. Tilsvarende flomskred er også gått et par andre steder i området, uten at bebyggelse ble berørt av skredene. En kulvert gjennom E6 fungerer tilsynelatende ikke, noe som har ført til at vannmassene har tatt nye løp på nedsiden av E6. Ett nødvendig tiltak er derfor å få åpnet både innløp og utløp av kulvert slik at den virker etter hensikten. Figur viser 3D modell av området. Det er verdt å merke seg at den lyse delen av jernbanefyllingen er ny som følge av utvasking ettersommeren 2011 ved en lignende nedbørsituasjon. Anleggsarbeidet de siste 2 år har medført en rekke flom, skred og utvaskingsproblemer for nedenforliggende områder.

3 Side: 3 Figur Lokalisering av skredhendelse Espa. Omtrentlig skredfar er skravert. Omtalt bekk er nord for husene. Figur Espa, skredmasser ovenfor berørt tomt.

4 Side: 4 Figur Espa, utløsingsområde ved fyllingsfot E6 Figur D modell av skredområdet fra E6.

5 Side: Kvam, Nord-Fron kommune Ved Letrud (Gardvegen 314) opp for Rv 420 sør for Kvam (se Figur 2.2.1), gikk det natt til 23. mai et større flomskred. NGIs medarbeidere var på befaring kvelden 23. mai sammen med personell fra politiet og lokale beboere. Skredet hadde rensket opp sva og gått ned i renne mot boligfeltfelt (se Figur 2.2.2). Boligfeltet ble evakuert etter hendelsen. Det var ved befaringen fremdeles en god del vann og løsmasser i skredbanen (se Figur 2.2.3). Ved eventuelle nye ekstremnedbørhendelser kan disse massene mobiliseres på nytt og være en fare for bebyggelsen. Det ble anbefalt at det øverste huset fremdeles ble evakuert, mens beboerne i de andre husene kunne flytte hjem. Det ble anbefalt at det ble gjennomført et midlertidig tiltak fulgt opp av et permanent tiltak med en oppstrammet og hevet voll for å beskytte det øvre huset i tilfelle ny mobilisering av skredmasser i skredbanen. Midlertidig tiltak ble utført tidlig uke 22 etter råd fra NGI søndag 26. mai, se Figur Denne saken bør følges opp som forslag til sikringstiltak overfor NVE. Figur Kart over område for flomskred ved Letrud, nord for Kvam

6 Side: 6 Figur Skredmasser ned mot det øverste huset, 100m vest for Letrud (Gardvegen 314) Figur Skredmasser i skredbanen

7 Side: 7 Figur Midlertidig tiltak ved Gardvegen Befaring 24. mai Morgenen 24. mai ble NGIs medarbeidere hentet på Otta i helikopter. Det ble deretter foretatt rekognisering fra lufta av flere skredtilfeller i kommunene Ringebu, Sør Fron, Nord Fron, Sel, Vågå og Lom. 3.1 Skjeggestad, Ringebu kommune Flere flomskred ned mot E6 ved Skjeggestad skjedde natt til 24. mai, se Figur for lokalisering. Tre hus ved Skjeggestad ble umiddelbart evakuert. NGIs medarbeidere foretok først en befaring av området fra helikopter, dernest til fots. Ringebu kommunes Marcel van der Helpen var kontaktperson. Befaringen viste at vann har spredt seg og gått punktvis langs Vekkomsvegen, se Figur Flere skred hadde blitt løst ut på jordet ned for Vekkomstvegen. Et skred rett sør for bebyggelsen gikk dagen før. Det gikk flere større skred i denne lia, alle med tilsynelatende samme årsak. Stabiliteten på jordene bedres med opptørking og fjerning av vannkilder; grøft og kulverter i Vekkomsvegen må renskes og kontrolleres. Det ble anbefalt at evakueringen ble opprettholdt inntil videre. Denne anbefalingen ble senere på dagen opphevet etter vurdering av varsel om nedbør. Det må vurderes om en skal sikre området med voller, eller om det er mulig å gjøre tiltak som sikrer rett vannavledning i Vekkomsvegen. Det er fremdeles en god del skredmasser i skredbanen som lett kan mobiliseres ved nye tilfeller av ekstremnedbør. Det foreslås at vurdering av tiltak følges opp av NVE.

8 Side: 8 Figur Skjeggestad sør for Ringebu sentrum

9 Side: 9 Figur Flomskred ved Skeggestad

10 Side: Randkleiv, Ringebu kommune Ved Randkleiv i Ringebu kommune har det gått flere flomskred i parallelle renner. Mest utsatt er innringet hus midt i bildene på Figur og Beboer ble evakuert. Beboer har bodd her siden Han kunne berette at det er tredje gangen det går skred forbi huset. Rennene ovenfor er et resultat av mange skred gjennom tidene, se Figur Driftsvegen som naturlig er lagt rett overfor renne, bidro også med å lede vann mot renne (~bekk observert i denne vegen). Det er noe komplisert å få til en ledevoll over og forbi huset på grunn av vegene som går rett på oversiden. Det bør her derfor vurderes om en kan flytte vegen(e) noe. Driftsvegene bør også ses nærmere på for å vurdere om vann bør styres mot drensveier som ikke gir skred nært hus. Overgraving av skogsveg, slik at hovedsakelig alt vann går i ei renne som har erodert seg ned på fjell, kan muligens også redusere skredfaren. Det anbefales at denne saken fremmes for NVE med forslag om sikringstiltak Figur Randkleiv

11 Side: 11 Figur seg. Huset midt i bildet ligger utsatt da masse går over vegen og sprer

12 Side: 12 Figur Parallelle skredrenner ved Randkleiv 3.3 Kongsvegen 439, Sør Fron kommune Vann har gått gjennom skogen fra bekk som antas å krysse Dålåstigen, se Figur til I dette området ved Dålåstigen var det mye erosjon og avsetning av masse. Vann kunne følges fra bekk som krysser Dålåstigen, og ned mot

13 Kongsvegen (E6). Vann har gått ned gjennom skogen og løst ut masse rett på garasje. Denne vannveien går sannsynligvis under bakken i normale år. Vannkilden ble vurdert å være konsentrert og det var ikke tegn til vann eller større fuktighet ovenfor huset. Huset ble derfor vurdert som trygt. Plassering av ny garasje bør vurderes ved gjenoppbygging, samtidig som naturlige åpne drensveier som krysser Dalåvegen bør kartlegges slik at en kjenner området i en beredskapssituasjon. Dokumentnr.: TN Side: 13 Figur Dålåstigen, Sør-Fron kommune

14 Side: 14 Figur Skred ved Kongsvegen, E6 Figur Garasje sto midt i skredfaret opp for Kongsvegen.

15 Side: Otta, Sel kommune 24. mai ble det foretatt befaring sammen med Sel kommunes Ola Næprud, først fra helikopter, dernest fra bakken, se Figur for kartoversikt. En kort oppsummering av noen av skredtilfellene som ble observert inkluderer: Prestebolig, flomskred ned bekkeleie Olav Kringens veg, utglidning av skjæring bak hus Ola Dahls gate, flomskred ned mot bebyggelse Vanntank Liavegen, Otta Svelstad Slåvegen Slåv egen Prestebolig Svelstad Ola Dahls gate Liav egen Olav Kringens veg Figur Befarte skredtilfeller Sel kommune Prestebolig Denne ble kun observert fra helikopter, se Figur Det gikk skred i bekken som går gjennom Nordre Jakobslie. Det er ingen særlige skader ved Nordre Jakobslie, men bekken dro med seg masser videre nedover. Beboere ble evakuert. Midlertidige tiltak har sannsynligvis omfattet opprensking av masser og drensveg. Det bør fremmes et forslag om sikring av boligen overfor NVE slik at masser styres utenom tunet.

16 Side: 16 Figur Flomskred ved prestebolig, Otta Olav Kringens veg En utglidning skjedde i en skjæring bak huset ved Olav Kringens veg 18(?). Skjæringen var meget bratt, og det var bygget en mindre støtteforbygning i tre mellom huset og skråningen for å beskytte huset. Denne ble delvis ødelagt av utglidningen, se Figur 3.4.3, samt en mur ut for tverrveggen. Det er forventet at skjæringen vil fortsette å bevege seg, men det antas at faren for nye større utglidninger som vil skade huset er liten. Beboerne ble derfor anbefalt å flytte hjem. På permanent basis bør det dog lages en ny og større støtteforbygning bak huset for å beskytte huset for eventuelle nye utglidninger i skjæringen. Utglidningen har sannsynligvis ødelagt drenasje, og dette må sjekkes ut før tiltak iverksettes.

17 Side: 17 Figur Utglidning av skjæring ned mot Olav Kringens veg18(?) Ola Dahls gate Et større flomskred hadde tatt ett hus (Ola Dahls gate 8) og berørt et annet (Ola Dahls gate 6), se Figur Beboerne i begge husene ble evakuert. NGIs notat TN (NGI, 2013) beskriver i mer detalj skredtilfellet med anbefalinger. Med fjerning av Ola Dahls gate 8 og forhøyet ledevoll, mener NGI at Ola Dahls gate 6 teknisk sett kan sikres med en forhøyet ledevoll. Omfanget, metode og kostnad av dette må vurderes videre.

18 Side: 18 Figur Skredbane ned mot Ola Dahls gate Liavegen, Otta En mindre utglidning skjedde over en vanntank i Liavegen ved Otta sentrum, se Figur Utglidningen i seg selv anses ikke å være kritisk, men da tanken ikke er laget i et tilstrekkelig bestandig materiale (produsert i glassfiber), er det ikke akseptabelt med ustabilitet i skråningen. Skjæringen ovenfor vanntanken består av tilbakefylte finkornede masser som dels ble erodert, dels glidd ut. Det anbefales derfor at skråningen bygges opp igjen med drenerende pukkstrenger og tilført selvdrenerende materiale, samt at drensvann føres direkte inn i overvannsystemet. Skråningen bør vegeteres. NGI tar saken videre direkte med Sel kommune. Noe lenger bort i Liavegen hadde en utglidning sperret vegen, se Figur Denne utglidningen anses ikke å være av kritisk art, men man må forsikre seg om at skredmassene ikke dumpes i skråningen eller andre steder som kan være ugunstig stabilitetsmessig. Utfylling ut for kanten av vegen gir påhengskrefter som ofte gir sig og oppsprekking av innenforliggende vegskulder.

19 Side: 19 Figur Utglidning av masser over vanntank, Liavegen, Otta Figur Blokkering av Liavegen

20 Side: Svelstad På Svelstad kom det store mengder vann i samme skredfar som i 2011, se Figur Årsaken var den samme som i 2011: Kulvert i Rondanevegen (Kvernhusbekken) går tett og vann føres langsetter Rondanevegen til vegen flater ut og vannet tar veg ned lia sør for Pælhaugen og ned til Svelstad. Skredsåret har ført til at vann i større grad en tidligere drenerer til overflaten hele året, med påfølgende store kjøvingsproblemer vinterstid. En bekk som krysser et slikt sår, bør ha et eget rør med inntak ovenfor veggrøfta. Dette vil redusere faren for blokkering samt at grøfteløpet virker som et flomløp. Saken bør prinsipielt tas videre av NVE. Dette er årsaken til minst fire av sakene i dette dokumentet og gjelder både fylkesveger, skogsveger og liveger som det er mange av i Gudbrandsdalen. Figur Skredbane på Svelstad markert i blått Slåvegen Det hadde gått flere mindre flomskred fra Slåvegen og ned på jordene nedenfor. Skredene nådde ikke bebyggelsen på nedsiden av jordene. Drenerings og sikringsforslag er foreslått i NGI dokument , NGI (2012). 3.5 Nedre Heidal, Lom kommune Nedre Heidal er befart med bil og helikopter. Tre skred er observert som bør sees nærmere på, se Figur 3.5.1: 1) Bekkemellom: Skred startet på jorde gikk ned i bekkeleie og har muligens demt bekken for massene gikk mot husa på Øvre Bilben, se Figur ) Sanden. Det har gått flomskred som har ført masse ned i området nord for gården. Det ble utført masseforflytting og vollbygging på privat initiativ i 2012.

21 Det må minimum vurderes å renske opp slik at vollene fortsatt har sin funksjon. Sikringsplan etter 2011 er fortsatt aktuell å utføre. 3) Øien (Kristin Knørr): Det gikk jordskred i sia helt i nedre del av bekken, mange trær og masse er ført utover innenfor ledevollen. Området bak vollen må renskes opp slik at anlegget fortsatt har sin funksjon,og eventuelt forbedre ledevoll noe i høyde og oppstramming av støtside. Det har også gått et jordskred på jorde rett bak gården Dokumentnr.: TN Side: 21 Figur Heidal Figur Skred ned mot øvre Bilben, Heidal

22 Side: Lalm, Vågå kommune Også ved Lalm i Vågå kommune gikk det flere skred rundt 22. og 23 mai. NGIs Bjørn Kalsnes befarte to skredtilfeller sammen med Svein Vole fra Vågå kommune, se Figur for kart av område for de aktuelle skredene. I det ene tilfellet hadde et større flomskred utløst høyt opp i lia over Skårshaugen truffet en bygning på Lauvrud, se Figur og Huset rett ved bygningen ble midlertidig fraflyttet. Det ble umiddelbart satt i gang bygging av en midlertidig ledevoll for å lede massene bort fra den aktuelle tomta. Denne vollen bør bygges mer solid og justeres for permanent fase. Det er fremdeles mye skredmasser i skredbanen som kan mobiliseres ved nye tilfeller av ekstremnedbør. I det andre skredtilfellet ble skredet utløst i et relativt bratt heng på et jorde på Bakkom, se Figur Det hadde så utviklet seg til et vannmettet skred som fulgte et bekkefar og fart over Baksidevegen noen hundre meter lenger ned, se Figur Vegen var ryddet før befaringen fant sted. Ingen videre tiltak ble anbefalt på stedet. Figur Skredområde Lalm, Vågå kommune

23 Side: 23 Figur Utløsningsområde flomskred over Skårshaugen, Vågå kommune Figur Flomskred forbi bebyggelse på Lauvrud, Vågå kommune

24 Side: 24 Figur Flomskred Bakkom, Vågå kommune

25 Side: 25 Figur Skredmasser ved Baksidevegen, Vågå kommune 3.7 Bøverdalen, Lom kommune Et steinskred gikk fra Omneberget og krysset gårdsvegen i foten av lia, se Figur og Store mengder steinmasser blokkerte vegen. Ordfører Bjarne Holø i Lom kommune hadde kontaktet politiet (operasjonssentralen) og det ble avtalt at befaring kunne gjøres ved helikopter når det ble stilt til disposisjon. Spørsmålet var om en kunne starte og rydde vegen uten fare for skred. I selve utløsningsområdet var det relativt glatt uten hengende blokker eller åpne sprekker. I kanten av utløst felt og østover er det noen hengende flak, men disse har ikke økt sannsynlighet for utfall i forhold til før skredet gikk. Lengre øst er det et stort utfallsområde som trolig har vært aktivt over en lengre periode. Det ble konkludert at opprydding kan starte, men at arbeidet må ta opphold ved nedbør.

26 Side: 26 Figur Kart over Bøverdalen Figur Skred Bøverdalen

27 Side: Veikledalen, Nord Fron kommune Veikledalen ble ikke befart annet en ved overflyving med helikopter. Inntrykket er at de største skredene gikk i renner som ikke var aktive i Dette kan forklares ut fra at mange renner rensket se til fjell og det var mindre sedimenter og skog å flytte på i renner som var aktive i Referanser NGI (2012) Sikringstiltak boligområder Sel kommune Boligområder Dale og Bekken R, 17. januar 2012 NGI (2013) Sikringstiltak boligområder Sel kommune Ola Dahls gate 6 og 8 befaringsnotat TN, 14. juni 2013

28 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Flomskred Gudbarndsdalen - befaringsrapport Dokumentnr./Document No TN Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical Note Oppdragsgiver/Client NVE Emneord/Keywords Flomskred, befaring Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 / Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Hedmark, Oppland Kommune/Municipality Stange, Ringebu, Sør Fron, Nord Fron, Sel, Vågå, Lom Sted/Location Diverse Kartblad/Map Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument bgk oah Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 21. juni 2013 Sign. Prosjektleder/Project Manager Bjørn Kalsnes Mal rev. dato: Skj.nr. 043

29

30