Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS

Transkript

1 Kontaktperson: Helene Andreassen Skredvurdering på eiendommen med Bruksnummer 60 / Grunn nummer 21. Innledning: På oppdrag fra Helene Andersen er det bedt om en skredvurdering i forbindelse med oppsetting av en hytte på overnevnte eiendom. Følgende figur 1 viser mottatt kartutsnitt med tomtegrenser og plasseringen av bygget. Figure 1: Kartutsnitt fra Norkart AS i målestokk 1:1000. Eiendommen ligger i Våtvika på Sandhornøya i Gildeskål kommune, dens omtrentlige lokalitet er anvist med en pil på kartet figur 2 på neste side. I forbindelse med skredvurderinger er det et større offentlig regelverk som må følges. I denne sammenheng viser jeg til følgende:

2 Figure 2: Einedommens omtrentlige beliggenhet vist med pil på kartet. Kartet er hentet fra Kartverket.

3 Redegjørelse om skred og de generelle reglene for skredvurderinger: Direktoratet for bygg kvalitet har laget et omfattende regelverk rundt dette emnet. Kapittel 7 omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger, herunder sikkerhet mot flom, stormflo og skred. Reglene angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder. I dette regelverket beskriver 7-1 generelle krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger. Følgende link inneholder hele den bygg-tekniske forskrift (TEK10): Utdragene nedenfor (i kursiv) er hentet fra denne tekniske forskriften: Innledning: Bestemmelse er hjemlet i pbl og Det følger av pbl at ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller alle krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Pbl sier at det skal være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kommunen kan forby oppføring av byggverk eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Til første ledd: Det er ingen innholdsmessig forskjell mellom begrepene «tilstrekkelig sikkerhet» i plan- og bygningsloven og «tilfredsstillende sikkerhet» i forskriften Kravet om at byggverk skal ha tilfredsstillende sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder for de laster man prøver å unngå ved å plassere bygninger slik at de ikke rammes av naturpåkjenningen. Eksempel på denne typen laster er flom og skred. Når det gjelder laster som byggverk dimensjoneres for og som er gjenstand for ordinær prosjektering, så som snølaster, vindlaster og seismiske laster er disse omhandlet i prosjekteringsstandarder og omfattes av Det er viktig å ta hensyn til lokale klimaforhold. Dette er presisert i pbl Når det gjelder referansen til pbl. 29-5, så er det også av betydning om utbygger har lokal kjennskap til de lokale klimatiske forhold. Oppgaven nå: I forhold til eiendommene i Våtvika så er det kun er bedt om å dokumentere sannsynligheten for skredfare, basert på beregninger, dokumenterbar informasjon og undertegnedes kompetanse og erfaring. Dette gjelder potensielle skred som kan utgjøre en fare for oppsetting av en ny hytte. Skredfare omhandler i utgangspunktet alle typer skred. Disse er i det følgende behandlet for hver enkel type. Det må først redegjøres noe fra de gjeldende regler i en slik sammenheng. I TEK 10 er det viktig å kjenne til 7-3. I denne paragrafen er målsettingen å klassifisere farene for skred i Sikkerhetsklasser for skred, betegnet som S1, S2 og S3. Dette omfatter Konsekvens definert som liten, middels og stor gjennom vurdering av Største nominelle årlige sannsynlighet for skredfare.

4 Litt mer om dette: Årlig sannsynlighet / gjentaksintervall for skred Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. For gjentakende skred, slik som snøskred, brukes ofte begrepet gjentaksintervall om det samme. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-års skred) har, som et eksempel, en årligsannsynlighet på 1/1000, det vil si 0,1 %. Dette utelukker ikke at en kan få to 1000-års skred med kort tidsmellomrom. For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrids. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred, Konsekvens, Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der tiltaket har liten konsekvens for personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet og som kun omfatter en eventuell økning av BRA på maksimum 50 m2. Skredvurderingen: I forbindelse med utarbeidelsen av denne vurderingen er det foretatt befaring av området fra vei nr. 472 og opp i fjellet på sydsiden av Våtvikelva. Se figur 3. I utgangspunktet kan dette synes å være et relativt lite område, men det ble tidlig klart at det ikke var fare for noen form for skred ned på stedet der hytten er tenkt oppført. I det følgende er det en beskrivelse av bakgrunnen for konklusjonen. Figure 3: Omtrentlig befart område i Våtvike. I den sørøstligste delen av området, ned mot veien, består grunnen ut av et middels tynt fuktig jorddekke med underliggende avrundede steiner som kan betraktes som en blanding av is avsatt morene og gamle rullesteiner fra tidligere strandsone. I dette materialet renner det bekker som stedvis ha vasket ut det øvre humuslaget.

5 Figure 4: Fuktig humusdekke vasket ut av underliggende bekk. Dett området krever god drenering, spesielt hvis det er planer om å bygge en liten vei opp til den planlagte hytta. Det er tatt en rekke bilder i dette området som viser beskaffenheten av disse massene. Det at vannet er i stand til å vaske ut jorddekket som ligger på så grove underliggende masser antyder at det kommer fra et relativt grunt underliggende fjell. Som vist på det topografiske kartutsnittet i figur 3, så kommer den en fjellrygg rett ned mot den her aktuelle eiendommen. Bergartene i dette området er lagdelte og har et fall i sydøstlig retning. Oppover langs ryggen ser man dette når man beveger seg oppover i terrenget. Allerede nede i området hvor eiendommen ligger, kan man se at det skrånende terrenget bestående av grunnlendt fastfjell, stikker seg ned under de lokale løse massene. På Figur 5, på neste side, kan man tydelig se at skråningen som bjørketrærne står på går ned under de løse massene som nok i tidligere tider også har vært brukt som dyrket mark. Beveger man seg videre oppover får man tidlig se hvordan de lagdelte bergartene ligger. Dette er vist på figur 6. på neste side. Bildet er tatt mot en sørvestlig retning. Det viser at alt vann som faller på dette fjellet vil bevege seg i fallets retning. Under befaringen oppover i fjellet kommer det klart fram at eventuelle løse deler fra slikt fjell vil be som flak og som kun kan skli nedove på de underliggende lagene. Likevel ligger lagdelingen også slik at de ikke kan skli mot den aktuelle eiendommen. Snø fra områder høyereliggende deler av åsryggen vil naturlig nok også ligge slik til at deres vekt vil føre de i samme retning som vannet på disse lagene. Oppe langs fjell ryggen, ved den kryssende traseen med høyspentmaster, kan man se en fordypning i terrenget som skyldes den nærmest trappelignende formasjonen som de lagdelte bergartene danner i hele terrenget. I

6 dette området kan det nok bygge seg opp noe snø, men et eventuelt snøskred langs denne forsenkningen truer på ingen måte den aktuelle tomten. Det er heller ingen løse masser på denne fjellryggen som kan forårsake et løsmasseskred ned på eiendommen. På nordsiden av ryggen går det et dalsøkk hvor åsryggen har en klippeskrent som er relativt høy. Sprekker på tvers av lagdelingen i dette området kan nok føre til at det ramler ned stein fra denne skrenten, men hverken eiendommen eller den fremtidige hytter er på noen måte truet av slik stein som ikke kan rulle og som kun faller rett ned på de flate og tidligere dyrkede områdene nedenfor. Figure 5: Skrånende og grunnlendt fjell som går ned under løsmassene. De nordvestligste punktet hvor hytta skal bygges kan det hende at den kan fundamenteres rett på fjell. Figure 6: De lagdelte bergartene i området.

7 Det er på denne bakgrunn konkludert med at det ikke er fare for at noen form for skred som kan utgjøre en fare for bygg på denne eiendommen. Går man tilbake til regelverket så er sannsynlighet for skred så liten at sikkerhetsklassen blir S1. Skal det bygges et nytt bygg med et BRA på maksimum 50 m2, så er det kun øvrige forskrifter som gjelder i denne forbindelse. Da kravet til de som kan utføre skredvurderinger må de være «kompetente» persone. Skulle det bli spørsmål om dette, så kan mitt CV oversendes. Dato: Vennlig hilsen Perry O. Kaspersen Geo konsulent