Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Transkript

1 Asbjørn Rune Aa Holteigvegen Kaupanger Tlf Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard

2 Innhald 1 Innleiing 2 2 Landformer, berggrunn og lausmassar 6 3 Klima 8 4 Vurdering av skredfare 8 5 Samla vurdering Konklusjon Referansar 18 VEDLEGG 1: Utdrag av TEK 10; Innleiing Etter oppdrag frå Olav Hanekam er skredfare for Hanekam hyttefelt i Vik kommune (Fig. 1 og 2) vurdert. Vurderinga byggjer på topografisk kart, berggrunnskart, kvartærgeologisk kart, flyfoto, aktsemdkart frå Skrednett.no, hellingskart, og synfaring den 15. juni 2015 der Olav Hanekam var med. Hellingskart er utarbeidde av geolog Eivind Sønstegaard ved hjelp av Arc Gis. Skredfare blir omfatta av Byggeteknisk forskrift (TEK ) (Vedlegg 1). For tiltak av denne typen er kravet til sikkerhet høgst ei skredhending pr år, sikkerhetsklasse S2. Krava til sikkerhet gjeld også tilhøyrande bruksareal som tilkomstveg og uteplass. Vurderinga følgjer retningsliner og krav til tryggleik mot skred- og flaumfare (NVE 2011). Sidan området ligg i potensiell utløpsone for snøskred og flaumskred ifølgje aktsemdkart, må tilhøva vurderast nærare.

3 Fig. 1. Lokaliseringskart (Norgeskart NGO). Området er vist med pil. Fig. 2. Topografi (Norgeskart, NGO)

4 Fig. 3. Vurdert område avgrensa med gul strek. 5 m ekvidistanse.

5 Fig. 4. Flyfoto (NGO). Fig. 5. Hanekamneset, hyttefelt markert med blå strek.

6 Fig. 6. Fjellrygg der hyttetomt alt 1 og 2 (Fig.3 ) er planlagd. 2. Landformer, berggrunn og lausmassar Hanekam hyttefelt ligg ved sørsida av Sognefjorden (Fig.1 og 2). Mot sør stig terrenget opp mot Klimpen 702 m o.h. Overflata er prega av nakne fjellryggar og fjellknausar. Det er stadvis litt lausmassar med humus og torv, så vegetasjonen der lauvskog dominerer er relativt tett. Det er ikkje detaljkart over berggrunnen i området, men ifølgje oversynskart er bergarten migmatittisk gneis med granittisk og diorittisk samansetjing (Lutro og Tveten 1996). I det aktuelle området er det som nemnt mest snaufjell, men med tynt dekke av blokkrikt morenemateriale mellom fjellknausar og fjellryggar.

7 Fig. 7. Moreneblokker i planområdet. Skredblokker er ikkje funne. Fig. 8. Kart over lausmassar (NGU).

8 3. Klima Næraste målestasjon er Vik. Der er lågare normalnedbør enn lenger ute ved fjorden. I Takle er nedbøren 4-5 gonger høgare. Normal årsnedbør i perioden er 1075 mm i Vik. Stølsheimen ligg elles i ei sone med opptil 4000 mm årsnedbør. Nedbørsmønsteret ser ut til å vere likt langs Sognefjorden, med mest regn i september og oktober. Men også mykje nedbør i november, desember og januar (Fig. 9). Høgaste målte døgnnedbør i Vik er 27,2 mm , og i Takle 123 mm I Hanekam har ein ikkje målingar, men om ein samanliknar med Vik på grunnlag av kortare avstand dit, er det lite sannsynleg med flaum. Normaltemperatur er over 0ᴼ gjennom heile året. Ein kan difor rekne med lite snø, i alle fall langs fjorden. I tillegg er normaltemperaturen stigande. Fig. 9. Normalnedbør og temperatur for næraste målestasjon i Vik (eklima.no). 4. Vurdering av skredfare Skred omfattar steinsprang, fjellskred, jordskred og snøskred. Med aukande innhald av vatn kan jordskred gå over til flaumskred, og snø til sørpeskred. Steinsprang er skred med volum opptil 100 m 3, steinskred har volum m 3. Utløyste fjellstykke med større volum enn m 3 blir kalte fjellskred.

9 Fig. 10. Aktsemdkart for steinsprang. Mørk skravering er soner for utløysing. Lysare skravering er sone for rekkevidde. Steinsprang rekk ikkje ned til planområdet som er avgrensa med svart strek (NVE).

10 Steinsprang kan teoretisk bli utløyste frå fjellskrentar og andre areal som er brattare enn omlag 45º. For steinsprang er det utarbeidde nasjonale kart som viser område der ein må vise aktsemd i arealdisponeringa. Aktsemdkartet (Fig.10) ( byggjer på ein digital høgdemodell der område med terrenghelling større enn 45º automatisk blir framstilte som utløysingsområde for steinsprang. Vidare datamodellering gir utløpsområde for steinsprang. Aksemdkarta har ikkje vurdering av fare- eller risikonivå. Til dette er det naudsynt med feltsynfaring, eventuelt detaljert kartlegging, Steinsprang har ifølgje aktsemdkartet og feltsynfaringa ikkje rekkevidde til hyttefeltet

11 Fig. 11. Aktsemdsoner for jord- og flaumskred, brun prikkskravering (NVE).

12 Fig.12. Hellingskart. Raud farge: Brattare enn 27ᴼ, og svart brattare enn 45ᴼ. Jordskred kan vere ein aktuell fare i lausmasseskråningar med helling 27-40ᴼ, unntaksvis ned mot 20ᴼ.

13 Aktsemdkartet (Fig. 11) for jord- og flaumskred syner at den austlege delen av feltet ligg i ei potensiell sone for denne skredtypen. Det er stadvis bratt nok (Fig. 12) for utløysing av jordskred, men dei bratte partia er nakne fjellknausar utan jord som kan rase ut. Det er ikkje funne spor etter jordskred i terrenget. Mellom dei nakne fjellknausane er det usamanhengande morenedekke, ikkje skredjord. Jordskred blir difor ikkje vurdert som nokon aktuell fare for hyttefeltet. Flaumskred Det blir fortalt at det gjekk eit flaum- eller sørpeskred på 1800-talet langs bekken gjennom Hanekam-garden, og ned til Bjørkevika. Eit hus på Hanekam vart teke, og det vart bygt opp att lenger aust. I hyttefeltet er det ikkje planlagt å bygge langs denne bekken, men på ein høgare fjellrygg vest for bekken. Difor er ikkje flaum- eller sørpeskred nokon aktuell fare for dei planlagde hyttene. Feltet aust for bekken blir heller ikkje vurdert som utsett for flaum eller flaumskred.

14 Fig. 13. Aktsemdkart for snøskred. Mørk raud skravur er utløysingsområde. Lys raud skravur er mogelege utløpsområde (NVE).

15 Fig. 14. Hellingskart med soner brattare enn 30ᴼ, raud farge, der snøskred kan bli løyste ut. Svart farge brattare enn 45ᴼ. Ekvidistanse 20 m. Snøskred blir normalt utløyste frå skråningar med brattare hellingsvinkel enn 30 o, unntaksvis ned mot 28 o. Aktsemdskarta (Fig. 13) for snøskred er framstilte på grunnlag av ein digital

16 høgdemodell der terreng brattare enn 30ᴼ er klassifisert som utløysingsområde for snøskred. Dette skjer automatisk utan omsyn til lokale faktorar som t.d. skog, oppsamlingterreng for snø, eller dominerande vindretning. Aktsemdkartet for snøskred (Fig. 13) syner at snøskred på grunnlag av terrenghelling kan ha rekkevidde ned i fjorden. Hellingskartet (Fig. 14) viser fleire mindre soner som er brattare enn 30ᴼ. Dette er små fjellknausar som er lite eigna for oppsamling av snø. Det er også tett skog som ville kunne hindre utløysing av snøskred, og det er ikkje registrert spor i terrenget etter snøskred, heller ikkje historiske hendingar. Sørpeskred Utløysing av sørpeskred er særleg knytt til stor vasstilgang i snødekket, og lokaltopografi. Det skjer helst i slake dalparti langs bekkar, og blir ikkje vurdert som aktuelt i dette området. 4. Samla vurdering Ifølgje aktsemdkarta er det potensiale for skredtypane jord- og flaumskred, og snøskred. Flaumskred kan førekome langs bekken som renn gjennom Hanekamtunet og ned til Bjørkavika i planområdet. Det blir fortalt om ei slik hending på 1800-talet. Gjennom planområdet er det aktuelt å legge ei omsynssone eller faresone (Fig. 15) langs denne bekken. Han kan vekse opp under flaum, sjølv om det er ein liten bekk. Dei som skal byggje hytte har budd i området, og kjenner forholda godt. Dei vil i alle fall unngå bygging inntil bekken. Fig.15. Faresone (rosa farge) langs elva gjennom planområdet som er avgrensa med svart strek. Planlagde hyttetomter er viste. Ekvidistanse 5 m.

17 5. Konklusjon Etter ein gjennomgang av ulike skredtypar, geologiske kart, aktsemd- og hellingskart, og vurdering av terrenget, blir planområdet vurdert som utsettt for skred sjeldnare enn ein gong pr år. Unntak er ei sone langs ein bekk gjennom området. Der kan flaum og flaumskred førekome med større sannsyn enn 1 pr år. Kravet i TEK 10, s.2 (Vedlegg 1), S2 er då oppfylt for andre delar av planområdet. 6. Referansar Lutro, O. & Tveten, E. 1996: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Årdal 1: Norges geologiske undersøkelse. NVE 2011: Flaum og skredfare I arealplaner, retningslinjer NVE 2011: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. Vedlegg 2 til NVEs retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner, s VEDLEGG 1. TEK 10 Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000

18 (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000