Skredfarevurdering fritidseiendom gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune

Transkript

1 COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen SOGNDAL Telefon Skredfarevurdering fritidseiendom gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune

2 Karin Linde Skredfarevurdering fritidseiendom gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune Rapport mai 2012 Oppdragsnr Utgivelsesdato Utarbeidet Helge Henriksen Kontrollert Steinar Nes Godkjent Helge Henriksen.

3 Skredfarevurdering fritidseiendom på gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune Innhold 1 Sammendrag 1 2 Innledning og grunnlag 2 3 Vurdering av fare for steinsprang 3 4 Vurdering av fare for snøskred 5 5 Konklusjon 8 VEDLEGG I Utdrag av TEK

4 Skredfarevurdering fritidseiendom på gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune 1 1 Sammendrag På oppdrag av Karin Linde har COWI AS vurdert skredfaren i forbindelse med fradeling av fritidseiendom på gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune. Aktuelle skredfarer er steinsprang og snøskred. I nasjonalt dekkende aktsomhetskart for steinsprang ligger planlagt tomt helt i utkanten av utløpsområdet for steinsprang. I nasjonalt dekkende aktsomhetskart for snøskred ligger tomten innenfor utløpsområdet for snøskred. I faresonekart for steinsprang - og snøskred ligger planlagt tomt like utenfor aktsomhetssonen. På grunnlag av feltbefaring, terrenganalyse og datasimulering av steinsprang konkluderer vi med at planlagt tomt ligger skredsikkertil i forhold til sikkerhet skravene for sikkerhetsklasse 2 i TEK

5 Skredfarevurdering fritidseiendom på gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune 2 2 Innledning og grunnlag Oskar Linde har søkt om tillatelse til fradeling av fritidseiendom på gbnr 89/1 på Lindane i Balestrand kommune. Planlagt fritidseiendom ligger innenfor aktsomhetssonene for stei n- sprang og snøskred på de nasjonalt de kkende aktsomhetskartene i www. skrednett.no. På de n ne bakgrunn krever Balestrand kommune at det utarbeides en skredfarerapport av geolog før det blir gitt tillatelse til fradeling. Til dette arbeidet har Karin Linde engasjert COWI AS. Planområdet er vist på kartet (Fig.1). St einsprang - og snøskredfare omfattes av Byg gteknisk forskrift (TEK10 7.3). For vanlige bolighus og fritidshus (sikkerhetsklasse 2) er kravet til sikkerhet høyst en skredhendelse pr år. Kravene til sikkerhet gjelder også tilhørende utendørs bruksareal. Relevant regelverk i TEK10 er gjengitt i VEDLEGG 1. Fig.1 Kart av området med planlagt fradelt tomt inntegnet Der det foreligger fare for skred, skal det gjennomføreskredfarevurdering av foretak eller personer med dokumentert kompetanse innen de aktuelle fagområdene. COWI si n vurdering bygger på befaring i terrenget 25.april 2012, kartanalyse og datasimulering av steinsprang. Under befaringen ble det gjort observasjoner av grunnforhold, vegetasjon og dreneringsfo r- hold. Fjellsiden ble detaljobservert med kikkert. Det ble også sett etter spor av tidligere skredhendelser. Aktuelle skredhendelser i dette området er steinsprang og snøskred. Skredfarevurderingen er utført etter retningslinjene gitt i NVE2/2011: Flaum og skredfare i arealplaner.

6 Skredfarevurdering fritidseiendom på gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune 3 3 Vurdering av fare for steinsprang Steinsprang er skred med volum inntil 100 m 3 og kan teoretisk utløses fra fjellskrenter bratt e- re enn ca. 45. Skredvolum inntil m 3 betegnesom steinskred. Utglidning av bergart s- blokker med volum større enn m 3 kalles fjellskred. Vi har ikke observert strukturer i berggrunnen som indikerer at det er risiko for steinskred eller fjellskred i dette området. I de nye nasjonaldekkende aktsomhetskartene for steinsprang (2009) er det angitt områder hvor det må utøves aktsomhet i arealdisponeringen. Aktsomhetskartene ( ) blir framstilt på grunnlag av en digital høydemodell der områder med terrenghelning 45 aut o- matisk blir klassifiserte som utløsningsområder for steinsprang. Påfølgende datamodellering gir utløpsdistanser (rekkevidde) fra utløsningsområdene. Utløpsområdene, som blir å betrakte som akt somhetsområder, beregnes automatisk uten hensyn til effekten av lokale faktorer (for eksempel skog). Aktsomhetskartener basert på en landsdekkende terrengmodell (Statens kartverk) med oppløsning 25x25 meter, der datagrunnlaget hovedsakelig er basert på 20 m e- ters koter. Dette tilsvarer det man finner på et vanlig topografisk kart med målestokk 1: Det er ikke gjort synfaringer i terrenget i forbindelse med de nye aktsomhetskartene. På aktsomhetskartet av området (Fig. 2) ligger planlagt fritidseiendo m på gbnr 89/1 helt i u t- kanten av utløpssonen for steinsprang. Fig.2 Utsnitt av aktsomhetskart for steinsprang ( Teoretiske utløpsområder for steinsprang er angitt med lys grå skravur. Kildeområder er angitt med mørk g rå skravur. Grunnforholdene i området er tynn morene/grunnlendt mark med oppstikkende fjellknauser. Like nord for tomten er et lite område med dyrket mark. Over den dyrkete marken er det grov furuskog. Et stykke oppe i dalsiden går en skogsvei (Fig. 1; Fi g. 3). Terrenghelningen opp mot skogsveien er ca. 20 grader. Nord for skogsveien blir terrenget noe brattere (Fig. 3). Vi fant ingen tegn til fersk steinsprangaktivitet sør for skogsveien. Nord for skogsveien er enkelte kantete blokker på 1-2 m 3. Dette kan være utfall fra små, lokale brattskrenter i dette området, men det kan også være moreneblokker. COWI AS har framstilt et detaljert terrenghelningskart på grunnlag av 5 meters høydekurver. Kartet (Fig. 3) viser kun mindre utløsningsområder nord for skogsveien. Nærmeste utlø s- ningsområde for steinsprang ligger i 400 meters høyde ca. 600 meter bak planlagt to mt. Fra dette området har vi lagt et terrengprofil og modellert steinsprang av en blokk på 10 m 3 med programmet RocFall fra RocScience. Avhengig av om underlaget er fast fjell, ur eller jord med eller uten vegetasjon er hver seksjon av profilet gitt bestem te materialegenskaper, resti -

7 Skredfarevurdering fritidseiendom på gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune 4 tusjonsskoeffisienter, som er forholdet mellom hastigheten eller energien til steinblokken e t- ter og før sammenstøtet med underlaget. Koeffisientene beskriver derfor dempningen eller bremsingen en steinblokk i bevegelse får på underlaget. Til simuleringen er det brukt norske erfaringsverdier for dempningskoeffisienter normalt underlaget (R N ) og tangentielt underlaget (R T ). Simuleringen er gjort med steinblokker på 10 m 3. Hver simulering gir en statistisk fo r- deling av utløpsleng den for 50 blokker, der skredbanene blir opptegnet langs profilet. Sim u- leringene er i utgangspunktet konservative og tar bl.a. lite hensyn til bremseffekten av tre og at blokker blir fragmentert på veien nedover. Flere gjentatte simuleringer gir et inntry kk av steinspranget sitt forløp og utløpsdistanse. Vi har gjort 20 gjentatte simuleringer som gir til sammen 1000 utløpsbaner. Resultatet av simuleringen (Fig. 4) viser at blokker som løsner fra dette området ikke vil nå forbi skogsveien som ligger over p lanlagt tomt. Fig, 3 Terrenghelningskart der grønne områder har terrenghelning < 30 grader, gule områder har te r- renghelning grader og røde områder har terrenghelning > 45 grader. Blå linje viser profilet fra nærmeste teoretiske utløsningsområde fo r steinsprang. Planlagt tomt ligger i forlengelsen av en liten N - S fjellrygg, og eventuelle blokker som måtte løsne lengre oppe i fjellsiden vil følge terrengforsenkninger øst og vest for tomten.

8 Skredfarevurdering fritidseiendom på gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune 5 Utløsningsområde Maksimal u t- løpsdistanse Skogsvei Tomt Fig. 4 Terrengprofil langs profillinjen i Fig. 3 som viser resultat av steinsprangsimuleringen med RocFall. I nasjonal skreddatabase ( ) er det ingen registrerte steinspranghendelser i dette området. Totalt sett vurderer vi derfor at sannsynligheten for at planlagt tomt skal ra m- mes av steinsprang er mindre enn 1 pr år. Dette er innenfor kravet i TEK for sikkerhetsklasse 2. 4 Vurdering av fare for snøskred Nasjonalt dekkende aktsomhetskart for snøskred er framstilt på tilsvarende måte som kartene for steinsprang, bortsett fra at for snøskred så blir områder med terrenghelning > 30 grader klassifiserte som utløpsområder. På aktsomhetskartet av området (Fig. 5 ) ligger planlagt fr i- tidseiendom på gbnr 89/1 innenfor utløpssonen for snøskred. Fig. 5 Utsnitt av aktsomhetskart for snøskred ( Teoretiske utløpsområder for snøskred er angitt med lys rød skravur. Kildeområder er angitt med mørk rød skravur.

9 Skredfarevurdering fritid seiendom på gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune 6 På NGI sine faresonekart for steinsprang - og snøskred ligger imidlertid planlagt tomt like utenfor faresonen (Fig. 6). Disse kartene er, i tillegg til modellering, også basert på enkel feltbefaring av skredkyndige. Hvor disse kartene foreligger, anbefaler NVE at disse brukes i forbindelse med vurderinger av snøskredfare. Karte ne viser utløsningsområder og utløpso m- råder (aktsomhetssoner) under ett for steinsprang og snøskred. I de fleste tilfeller svarer ytre grense av aktsomhetssonen til maksimal rekkevidde av snøskred. Fig. 6 Utsnitt av faresonekart for st einsprang og snøskred ( Brunt skravert område viser aktsomhetssoner for steinsprang og snøskred. Planlagt tomt er vist med pil. I nasjonal skreddatabase ( ) er det ingen registrerte snøskredhendelser i dette området. Domi nerende nedbørsførende vindretning er fra sørvest - vest, mens skråningen bak planlagt tomt er sørvendt. Dette er gunstig ettersom det vil samle seg opp lite vindtransportert snø og skavler i brattkanter i området som kan føre til store snøskred. I potensiel t utløsningsområde og i utløpsområdet er det småkuperterreng med til dels tett grovvokst furuskog (Fig. 7;Fig. 8) som vil stabilisere snøen og eventuelt bremse et snøskred. Store våtsnøskred og snøsørp e- skred vil følge terrengforsenkninger i øst og vest. Totalt sett vurderer vi at sannsynligheten for at planlagt tomt skal rammes av snøskred som mindre enn 1 pr år. Dette er inne n- for kravet i TEK for sikkerhetsklasse 2.

10 Skredfarevurdering fritidseiendom på gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune 7 Fig. 7 Ortofoto ( som viser terreng - og vegetasjonsforhold i området. Fjellrygg er markert. Planlagt tomt Fig. 8 Området nord for planlagt tomt sett fra sør.

11 Skredfarevurdering fritidseiendom på gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune 8 5 Konklusjon Planlagt fradelt tomt på gbn r 89/1 har tilfredsstillende sikkerhet skred i forhold til kravene i TEK for sikkerhetsklasse S2.

12 Skredfarevurdering fritidseiendom på gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune VEDLEGG 1 TEK 10 Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredssti l- lende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket 7-2. Sikk erhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sik res mot flom slik at største n o- minelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sik kerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved er o- sjon Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabe llen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000