NOTAT. Nytt senter for partikkelterapi, Haukelandsbakken. Skredfarevurdering

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Rammeavtale med Helse Bergen, utredning Haukelandsbakken, protonanlegg Kunde Helse Bergen Notat nr. G-not-001 Dato Til Thuy-Duong Thi Vu, Per Kleve Kopi Stefan Degelmann Nytt senter for partikkelterapi, Haukelandsbakken Skredfarevurdering Dato Sammendrag Origo Arkitektgruppe har engasjert Rambøll AS til å utføre skredfarevurdering i forbindelse med utredningen av oppføringen av nytt senter for partikkelkirurgi. Senteret er tenkt plassert i øverst i Haukelandsbakken. Rambøll Sjøhagen 6 Pb 3063 N-4095 Stavanger T Planområdet ligger innenfor aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang i henhold til aktsomhetskart fra NVE. I henhold til krav i plan- og bygningsloven og tilhørende byggteknisk forskrif TEK 10 er det derfor nødvendig at skredfaren utredes i detalj. Rambøll har kartlagt og vurdert skredfaren i henhold til gjeldende regelverk. Skredfarevurderingen er en viktig del av mulighets- og risiko/sårbarhetsstudie angående plassering og utforming av bygget. Utført skredfarevurdering er presentert i dette notatet. Utført skredfarevurdering er basert på gjennomgang av tilgjengelig grunnlagsmaterialer, feltkartlegging og steinsprangsimulering i programvaren RocFall. Skredfarene er utredet i henhold til krav for sikkerhetsklasse S3 gitt i TEK10. For sikkerhetsklasse S3 tillates det at største nominell årlige sannsynlighet for skred er 1/5000. Rambøll vurderer at det er fare for steinsprang i området hvor det er aktuelt å plassere det nye senteret. Det er utarbeidet faresonekart som viser faresone 1/5000, altså hvor det er vurdert at nominell årlig sannsynlighet for skred er større enn 1/5000. Dersom det nye senteret plasseres innenfor definert faresone, må det utføres sikringstiltak for å tilfredsstille kravet for sikkerhetsklasse S3. 1/20 Rambøll Norge AS NO MVA

2 1. Innledning Gjennom rammeavtale med Helse Bergen (rammeavtale nr , bestillingsnr ) har Origo Arkitektgruppe engasjert Rambøll til å utføre skredfarevurdering av prosjektområdet for nytt senter for partikkelterapi. Prosjektområdet ligger øverst i Haukelandsbakken i Bergen kommune, se Figur 1. Foreløpig planforslag med områdeavgrensning er vist i Figur 2. Rambøll har vært på befaring i aktuelt område for å vurdere skredfare, samt for å gjøre en innledende vurdering av ingeniørgeologiske problemstillinger knyttet til utbygging av nytt senter for partikkelkirurgi. Dette notatet omhandler skredfarevurdering av området. For de andre ingeniørgeologiske vurderingene vises det til eget notat, G-not-002_Nytt senter for partikkelterapi, Haukelandsbakken-Ingeniørgeologisk vurdering. Skredfarevurderingen vil inngå i risiko- og sårbarhetsanalysen i planarbeidet. Planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang i henhold til aktsomhetskart fra NVE, og skredfaren må derfor utredes nærmere. Rambøll har kartlagt skredfare fra naturlig bratt terreng i henhold til krav i plan- og bygningsloven og tilhørende bygteknsik forskrift TEK10. Befaringen ble utført 2. mai 2014 av Inger Lise Sollie og Stefan Degelmann fra Rambøll. Skredfarevurderingen tar utgangspunkt i dagens terreng- og vegetasjonsforhold. Dersom vegetasjonsforhold endre eller det gjøres inngrep i bratt naturlig terreng over planområdet, må skredfaren vurderes på nytt. Figur 1: Oversiktskart. Nytt senter for partikkelterapi er planlagt plassert i området innenfor svart sirkel. 2/20

3 Figur 2: Foreløpig planforslag per , som viser områdeavgrensningen for utført skredfarevurdering. Kart utarbeidet av Origo. 2. Grunnlagsdata Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i denne skredfarevurderingen: - Topografisk kart hentet fra den offentlige kartportalen NVE Atlas - Flyfoto hentet fra - Løsmassekart og berggrunnskart hentet fra kartportalen til NGU - Helningskart hentet fra - Foreløpig planforslagskart per mottatt fra Origo. 3. Krav til sikkerhet Krav til sikkerhet mot skred og flom er gitt i Veiledning om tekniske krav til byggverk (TEK10), som inngår i plan- og bygningsloven. I henhold til 7-3 (1) skal byggverk hvor konsekvensene av skred, herunder sekundærvirkinger av skred, er særlig stor, ikke plassers i skredfarlig område. Dette 3/20

4 innebærer tilfeller hvor konsekvensene av en skredhendelse vil være særlig store og gi uakseptabel konsekvenser for samfunnet, og at det derfor ikke er en løsning å sikre byggverket for skred. Dette gjelder bygninger som har nasjonal og regional betydning for beredskap og krisehåndtering, eller byggverk som inneholder stoffer hvor en skredhendelse kan føre til livsfarlig forurensning. I henhold til 7-3 (2) er det for plassering av byggverk i skredfarlige områder definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlige sannsynlighet for skred, se Tabell 1. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket havner i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Største nominelle årlige sannsynlighet 3.1 Sikkerhetsklasser Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften, men dette forutsetter at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. 4/20

5 3.2 Aktuell sikkerhetsklasse for senter for partikkelkirurgi Gjennom diskusjon med oppdragsgiver og prosjekteringsgruppen, er det kommet 7-3(2) i TEK10 er gjeldende og at byggetiltaket havner i sikkerhetsklasse S3. Det er vurdert at byggetiltaket ikke omfattes av 7-3(1) i TEK 10. Det vurderes altså at bygget kan plasseres i skredfarlig område, forutsatt at det utføres sikringstiltak for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot skred etter de krav som gjelder for sikkerhetsklassen som tiltaket tilhører. Vurderingen av gjeldene sikkerhetsklasse er basert på følgende punkter: - Senteret har en viktig funksjon i pasientbehandling, og således vil en skredhendelse mot bygget kunne føre til store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. - Bygget har ikke betydning for beredskap og krisehåndtering, og er således ikke myntet på å måtte fungere ved store skredulykker. - Det ikke fare for at en skredhendelse kan føre til livsfarlig forurensning. For sikkerhetsklasse S3 tillates det at største nominell årlig sannsynlighet for skred er 1/ Beskrivelse av reguleringsområdet og observasjoner fra befaring 4.1 Terreng I området hvor det er planlagt at senteret for partikkelkirurgi skal bygges er det eksiterende bebyggelse og infrastruktur. Bygget er tenkt plassert i området av eksisterende parkeringsplass øverst i Haukelandsbakken. I bakkant av parkeringsplassen er det en utsprengt bergskjæring, se bilde i Figur 3. Bergskjæringen er omtrent 10 m høy. På toppkant av bergskjæringen er det etablert en betongmur med nettinggjerde på toppen. Bak muren og gjerde er det et platå før terrenget bryter av i en bratt skråning med en vertikal berghammer. Helningskartet i Figur 4 viser at berghammeren er bratt, men basert på observasjoner i felt er den lokalt vertikal og stedvis er det overhengende parti. Over berghammeren flater terrenget av, og på toppkant er det en rekke av sju terrassebygg. Høydeforskjellen mellom parkeringsplassen og toppkant av den vertikale berghammeren er omtrent 30 meter. 5/20

6 6/20 Figur 3: Senter for partikkelterapi er planlagt bygget i området på eksisterende parkeringsplass øverst i Haukelandsbakken. Nøyaktig plassering er ikke bestemt. I bakkant av parkeringsanlegget er de en bergskjæring og videre skråning opp til en rekke med sju terrassebygg.

7 Eksisterende parkeringsplass Figur 4: Helningskart. Området som er vurdert ligger innenfor svart sirkel. Senter for partikkelterapi er tenkt bygget i området av eksisterende parkeringsplass. Helningskartet er hentet fra Vegetasjon Bak betongmuren på toppkant av den utsprengte skjæringen er det vegetasjon av gress og små trær og busker. Det har etablert seg små trær i den tilnærmet vertikale berghammeren over platået. På toppkant av berghammeren er det store og gamle trær. Videre oppover terrenget i skråningen mot terrassebyggene er det hovedsakelig gressbakke og områder med busker og kratt. I områdene nord og sør for parkeringsplassen er det skog av lauvskog av gamle trær, og skogbunn med gress, lyng og mose. 4.3 Vannveger Helningskartet i Figur 4 viser at det renner en bekk i skråningen nord for parkeringsplassen og terrassebyggene. Bildet i Figur 5 viser denne bekken. Bekken renner på berg. 7/20

8 Figur 5: Bekk som renner nord for parkeringsplass og terrassebygg. Det ble ikke observert andre bekker i området. I skråningen under terrassebyggene og ut mot berghammeren over parkeringsplassen ble det observert mindre søkk i terrenget. Søkkene vil være naturlige vannveger for overflatevann i nedbørsrike perioder. 4.4 Løsmassekart og berggrunnskart I henhold til løsmassekart tilgjengelig gjennom NGU sin hjemmeside (NGU, 2017) er det bart berg og/eller stedvis tynt løsmassedekke i området øverst i Haukelandsbakken. Dette stemmer godt overens med observasjoner i felt, hvor det ble observert at det generelt er lite løsmasser i området. Det ble observert løsmasser bak betongmuren på toppkant av den utsprengte skjæringen. I de bratteste områdene i skråningen over parkeringsplassene er det berghamre. Fra toppkant av berghamre og opp til terassebyggene er det vegetasjonsdekke hvor det stedvis ble kartlagt bergblotinger, og det forventes derfor å være lite løsmasser i området. Figur 6 viser utklipp av berggrunnsgeologisk kart (NGU, 2017), hvor aktuelt område ligger innenfor svart sirkel. Området ligger i den strukturgeologiske området 8/20

9 kalt Bergensbuen. I henhold til kartet er det kvartsitt og kartskifer i sørvestre del av området, og mylonittgneis som hovedsaklig er granittisk i nordøstre del av området. Figur 6: Berggrunnskart. Vurdert område ligger innenfor svart sirkel. 4.5 Aktsomhetskart fra NVE Figur 7 og Figur 8 viser aktsomhetskart for skred i området rundt Haukelandsbakken, der aktuelt område er omringet med svart sirkel. Aktsomhetskart er tilgjengelig gjennom den offentlige databasen NVE Aktsomhetsområder (NVE, 2017). Aktsomhetskart viser områder som basert på en GIS-analyse kan være skredutsatte, og det er altså ikke tatt hensyn til stedlige forhold som for eksempel vegetasjon, løsmassedekke og lokale berghammere. Aktuelt område ligger innenfor aktsomhetsområder for steinsprang og snøskred. Det er ikke definert aktsomhetsområde for jord- og flomskred i aktuelt område. 9/20

10 Figur 7: Aktsomhetskart for snøskred. Aktuelt område ligger innenfor svart sirkel. Figur 8: Aktsomhetskart for steinsprang. Aktuelt område ligger innenfor svart sirkel. 4.6 Historiske skredhendelser Historiske skredhendelser er registrert i den offentlige kartportalen NVE Skredhendelser tilgjengelig på NVE sine nettsider. Det er ikke registrer skredhendelser innenfor eller nært aktuelt område. Det er registrerte snøskredhendelser ved Bjørndalen, ca. 1 km nordover, og ved Lægdene, ca. 1 km sørover. Hendelsene fant sted i henholdsvis 1770 og Det ble ikke observert spor etter ferske skredhendelser på befaringsdagen. Det ble heller ikke registrer terrengformasjoner i terrenget som tydelig framstår som spor etter eldre skredhendelser. 10/20

11 5. Vurdering av skredfare 5.1 Steinsprang I henhold til aktsomhetskart vist i Figur 8 er det definert aktsomhetsområde for steinsprang med løsneområde i nedre del av bergskjæringen over parkeringsplassen og utløpsområde over parkeringsplassen og over eksisterende boligblokker nordvest for parkeringsplassen. Basert på feltbefaringen vurderes det at berghamrene i hele skråningen over parkeringsplassen er potensielle løsneområder for steinsprang. Oppsprekkingen i berghammeren fører til at bergmasse framstår som avløst, og det kan ikke utelukkes at steinsprang kan utløses. Vann, issprenging, solpåvirking og rotsprenging er faktorer som kan bidra til at bergmasse settes i bevegelse. Det er utført boltesikring av enkelte avløste bergparti i berghamrene i øvre del av skråningen. Rambøll vurderer at eksiterende boltesikring ikke er tilstrekkelig til å utelukke at steinsprang kan skje. Det ble ikke observert spor etter nyere utfall eller pågående utglidning av bergmasse, og hyppigheten av steinsprangaktivitet vurderes som lav under dagens forhold. Berghammeren er vertikal og stedvis overhengende, og eventuelt steinsprang vil få dominerende vertikal fallbane og vil sannsynligvis få første treff på platået i skråningen. På platået er det løsmasser og vegetasjon, som vil bidra til å dempe nedfall. Det vurderes at en stor andel av steinsprang vil fanges på denne hyllen. Store blokker som løsner fra øvre del av berghamrene kan imidlertid ha så stor energi at de får videre utløp og vil da treffe betongmuren og nettinggjerdet. Betongmuren vil fange en viss andel blokker av små størrelser. Murens fangevne vil imidlertid reduseres etter hvert som det fylles opp med nedfall på innsiden. Det vurderes at nettinggjerdet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å fange nedfall av størrelser større enn håndstykke, og det kan ikke utelukkes at nedfall kan få fallbane som går over muren og gjennom nettinggjerdet. I den utsprengte skjæringen under betongmuren er det montert nett. Nettet er montert for å fange og led nedfall som løsner i skjæringen. Det vurderes at nettet har kapasitet til å fange og lede smått nedfall til foten av skjæringen. Ut fra foten av den nedre utsprengte skjæringen er det etablert en mur omtrent 1-2 meter ut fra bergveggen, og det er fylt opp med grus mellom muren og bergskjæringen. Denne gruskanten vil bidra til demping av nedfall, og en viss andel vil sannsynligvis stoppe her. Det kan ikke utelukkes at blokker med stor energi ikke stopper, men har nok energi til å sprette videre ut på parkeringsplassen. Når steinsprangblokker treffer parkeringsplassen vil energien være så redusert og terrenget er så flatt, at det vurderes at de vil stoppe raskt. Det vurderes med dette at det er fare for steinsprang mot området som er aktuelt å benytte til bygging av senter for partikkelterapi. Sannsynligheten for en steinspranghendelse vurderes å være større enn det som kan tillates for sikkerhetsklasse S3. For å gjøre en fullstendig vurdering av faren for steinsprang og sannsynlige utløpslengder er det utført steinsprangsimuleringer med programvaren 11/20

12 RocFall (Rocscience). Resultater og vurderingen fra simuleringene er omtalt i kapittel Snø- og sørpeskred Snøskred utløses vanligvis i terreng som er I henhold til aktsomhetskartet i Figur 7 er det definert potensielt løsneområde for snøskred i bratt terreng ved Langrinden i øst, med definert utløpsområde over parkeringsplassen. Det er også definert løsneområde i nedre del av skråningen over parkeringsplassen. Ortofoto viser at det er tett skog i området definert som løsneområde ved Langrinden, samt at det er skog i så å si hele utløpsområdet nedover mot planområde. Skog motvirker at snø legger seg på bakken og gjør at det ikke kan danne seg et stort sammenhengende snødekke som kan utløses ved ustabil lagdeling. Eventuelle mindre utglidninger i lokalt åpne områder vil raskt bremses av skog i utløpsområdet, og det vurderes dermed å ikke være potensiale for at små utglidninger kan utvikle seg til store snøskred nedover utløpsområdet. I løsneområdet i foten av skråningen over parkeringsplassen viser observasjoner i felt at terrenget er for bratt til at det kan legge seg store snømengder her, og det er derfor ikke mulig at det løsner snøskred her. Sørpeskred kan utløses i terreng med helning ned mot 5, vanligvis langs bekkeløp eller andre forsenkninger i terrenget (NVE, 2014). Terrenghelning i skråningen innenfor planområdet tilsier at det teoretisk kan utløses sørpeskred her. Bekkeløpet nord for parkeringsplassen og terrassebyggene kan teoretisk føre til at snømasser mettes og fører til utløsing av skred. I dette området er det tett skog, som vil bidra til å motvirke at det samles store snømengder. Bekken er liten og det vurderes at det ikke er sannsynlig at et større sørpeskred kan utvikle seg. Det kan ikke utelukkes at snømasser kan overmettes av vann og settes i bevegelse, men dette anses som lokale utglidinger som vurderes at vil bremses raskt av skogen langs bekkeløpet. Terrenget langs bekkeløpet har helning mot nord, og eventuelle utglidninger vil ledes bort fra planområdet. Det vurderes med dette at det ikke er fare for snø- og sørpeskred mot området som er aktuelt å benytte til bygging av senter for partikkelterapi. 5.3 Jord- og flomskred Jordskred utløses vanligvis i terreng som er brattere enn 25-30, hvor forsenkninger er mest utsatt (NVE, 2014). Menneskelige inngrep som endrer de naturlige vannvegene er en av de vanligste årsakene til at jordskred utløses. Aktuelt område ligger utenfor aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Feltkartleggingen viser at det er bart berg og vegetasjonsdekke over berg i hele området, og generelt lite løsmasser. Det er ingen elve- eller bekkeløp eller raviner i terrenget med potensiale til at det kan utløses flomskred. Det ble med dette ikke observert forhold som kan føre til utløsing av jord- og flomskred i kartlagt område. 12/20

13 Det vurderes at det ikke er fare for jord- og flomskred mot området som er aktuelt å benytte til bygging av senter for partikkelterapi. 6. Steinsprangsimulering i RocFall 6.1 Beskrivelse av programvaren RocFall Som støtte i vurderingen av sannsynlig utløpslengde av steinsprang, er det utført steinsprangsimulering med programvaren RocFall 4.0 fra Rocscience. RocFall er et 2-dimensjonalt statistisk analyseprogram for steinsprang. I programmet slippes blokker med fallbane langs et valgt terrengprofil. RocFall simulerer sirkulære blokker hvor masses ansees som samlet i et uendelig lite punkt. Denne forenklingen av virkeligheten gjør at simuleringene er uavhengig av fallblokkene form og volum, og vil av den grunn gi et konservativt resultat av simuleringene. I realiteten vil fallblokkens form og volum ha avgjørende betydning for utløpslengde og spretthøyde, og er en betrakting som er viktig å ta hensyn til når resultatene tolkes. Det er benyttet forhåndsdefinerte parametere i utført simulering. Det er valgt at normal restitusjonen, det vil si dempingskoeffisient normalt på treffpunkt med overflaten, skal skaleres med hastigheten til fallblokkene. Langs terrengprofilet er det definert segmenter med ulike materialer basert på observasjoner i felt. Det er benyttet forhåndsdefinerte materialparametere for demping og friksjon for materialene. Langs hvert profil ble statistisk fordeling av 1000 fallblokker vurdert. 6.2 Resultater Figur 9 viser hvor det er valgt å ta ut terrengprofil til simulering i RocFall. Figur 10, Figur 11, Figur 12, Figur 13 viser eksempler på resultat av simuleringene. Simuleringene viser at det er sannsynlig at steinsprang får utløp inn på eksisterende parkeringsplass. I Figur 10 og Figur 12 er det lagt inn en barriere i modellen for å se på effekten av betongmuren i skråningen. Det er langt inn en barriere med 1 meter høyde, basert på øyemål i felt. Effektiv høyde på innsiden av vollen ble ikke målt nøyaktig i felt. Simuleringene viser at det er sannsynlig at steinsprang vil gå over denne betongmuren. 13/20

14 Figur 9: Kart som viser hvor det er valgt å ta ut terrengprofil til simulering i RocFall. Nivå terrassebygg 1 m høy barriere Hybelbygg Figur 10: Eksempel på resultat fra simulering langs profil 1. Det er lagt inn 1 m høy barriere i modellen for å se på effekten av betongmuren i skråningen. 14/20

15 Nivå terrassebygg Hybelbygg Figur 11: Eksempel på resultat av simulering langs profil 2. Barriere ikke lagt inn i modellen. Nivå terrassebygg 1 m høy barriere Hybelbygg Figur 12: Eksempel på resultat av simulering langs profil 3. Det er lagt inn 1 m høy barriere i modellen for å se på effekten av betongmuren i skråningen. 15/20

16 Nivå terrassebygg Hybelbygg Figur 13: Eksempel på resultat av simulering langs profil 3 uten betongmur i skråningen. 6.3 Vurderinger På grunn av at programvaren har definert blokker som et punkt og ikke tar hensyn til blokkenes form og volum, er det ikke sannsynlig at blokker får utløp som tilsvarer simulerte fallbaner med lengst utløp. På grunn av parkeringsplassen er flat, er det sannsynlig at blokker som treffer dette området vil stoppe raskt etter første treff med asfalten. Blokkenes første treff med bakken er benyttet som referansepunkt i vurderingen av sannsynlige utløpslengder. Der sannsynlig at blokker vil ha noe rullebevegelse på asfalten før de stopper helt opp, noe som er tatt hensyn til i den totale vurderingen av sannsynlige utløpslengder. Simuleringer langs profil 2 med barriere, viste at alle blokker vil fanges av betongmuren. Dette vurderes å ikke være et realistisk resultat, da inntrykket i felt, samt resultat langs andre profiler, er at betongmurens dimensjoner ikke er tilstrekkelig til å kunne fange alt nedfall. At simuleringene viser at alt blir fanget har en sammenheng med at blokkene i RocFall er definert som et punkt, og ikke et volum. På bakgrunn av dette er det valg å benytte resultater fra en modell av Profil 2 uten barriere i vurderingen av sannsynlige utløpslengder, vist i Figur 11. Simuleringene viser at sannsynlige lengste treffpunkt med asfalten langs Profil 1 er omtrent 10 meter ut fra skjæringsfoten, tilsvarende ca. 8,5 meter ut fra betongkant av oppfylt grøft. Langs profil 3 viser simuleringene at sannsynlig lengste treffpunkt med asfalten er omtrent 6 meter ut fra skjæringsfot, tilsvarende ca. 4 meter ut fra betongkanten av oppfylt grøft. Profil 2 skjærer der det er et hjørne på parkeringsplassen, og hvor det er ekstra bred oppfylt grøft. Her er det rimelig å forvente at nedfall vil dempes ekstra mye på grunn av løsmassene som er benyttet som fyllmasse i grøften. Her vurderes resultatet av simuleringene at det er 16/20

17 sannsynlig at lengste treffpunkt med asfalten blir omtrent 1,5 m ut fra betongkant av oppfylt grøft. 7. Faresoner Da det vurderes at området på eksisterende parkeringsplass ikke oppfyller kravet til sikkerhet mot steinsprang, skal det settes faresoner for skred i samsvar med sikkerhetsnivåene i TEK 10. For aktuelt tiltak må krav til sikkerhetsklasse S3 ivaretas, og det må da fastsettes faresone 1/5000. Innenfor området definert som faresone 1/5000 vurderes det at årlig nominell sannsynlighet for skred er større enn 1/5000. Figur 14 viser faresone 1/5000 fastsatt basert på Rambøll sin vurdering av skredfare i planområdet. Faresone er fastsatt med steinsprang som dimensjonerende og eneste aktuelle skredtype fra overliggende bratt terreng. Sannsynlige løsneområder som kan gi nedfall med utløp inn på parkeringsplassen er i de naturlige berghamrene over betongmuren som er etablert i skråningen. Avløst bergparti er boltet, men dette vurderes ikke å være tilstrekkelig sikring i henhold til kravet til sikkerhet for tiltak i sikkerhetsklasse S3. Betongmuren vurderes å ha noe effekt, men vurderes å ikke være tilstrekkelig dimensjonert for å tilfredsstille kravet til sikkerhet for sikkerhetsklasse S3. Fastsatt faresonegrense er basert på inntrykk i felt og simulerte utløpslengder av steinsprang. Dersom det er aktuelt at senteret for partikkelanlegget skal plasseres slik at det havner innenfor fastsatt faresone 1/5000, må det utføres sikringstiltak mot skred. 17/20

18 Figur 14: Faresonekart utarbeidet av Rambøll i forbindelse med utført skredfarevurdering. Steinsprang er vurdert som eneste aktuelle skredtype, og er dermed dimensjonerende for fastsatte faresone 1/ Aktuelle sikringstiltak Aktuelle sikringstiltak som er hensiktsmessig for å tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred vil avhenge av valg av løsning for plassering av det nye senteret for partikkelterapi. Dette er nærmere omtalt i G-not-002_Nytt senter for partikkelterapi, Haukelandsbakken-Ingeniørgeologisk vurdering (Rambøll, 2017), som er utarbeidet sammen med denne skredfarevurderingen. 18/20

19 9. Konklusjon Rambøll har utført skredfarevurdering for planområdet for nytt senter for partikkelterapi. Planområdet ligger øverst i Haukelandsbakken. Fare for steinsprang, jord- og flomskred og snø- og sørpeskred er vurdert i henhold til krav til sikkerhet mot skred i plan- og bygningsloven og TEK 10. Basert på observasjoner i felt og gjennomgang av tilgjengelig grunnlagsmaterialer, vurderer Rambøll at det under dagens forhold er fare for steinsprang i området som er aktuelt å benytte til å etablere senter for partikkelterapi. Fare for andre skredtyper vurderes å ikke være aktuell under dagens forhold. Som støtte i vurderingen av sannsynlige utløpslengder for steinsprang, er det utført steinsprangsimulering i programvaren RocFall 4.0. Det er simulert langs tre terrengprofiler fra aktuelt område. For deler av planområdet vurderes det at årlig nominell sannsynlighet for steinsprang er større enn 1/5000, og kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S3 er dermed ikke ivaretatt. Det er utarbeidet faresonekart som viser vurdert faresone 1/5000. Dersom det er aktuelt å plassere planlagt senter slik at det kommer innenfor fastsatt faresone, må det utføres sikringstiltak mot skred. 19/20

20 10. Referanser NGU. (2017). Berggrunn - Nasjonal berggrunnsdatabase. Hentet 05 18, 2017 fra Berggrunn N50: NGU. (2017). Løsmasser - Nasjonal løsmassedatabase. Hentet 05 18, 2017 fra NVE. (2014). Veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE. (2017). NVE Aktsomhetsområder. Hentet 05 18, 2017 fra Rambøll. (2017). G-not-002_Nytt senter for partikkelterapi, Haukelandsbakken- Ingeniørgeologisk vurdering. Utførende: Sidemannskontroll: Inger Lise Sollie Stefan Degelmann Ingeniørgeolog Geolog Mobil Mobil Inger.lise.sollie@ramboll.no Avdeling Tunnel og bergteknikk stefan.degelmann@ramboll.no Avdeling Geo og Miljø Seksjon Skred- og snøteknikk Vedlegg Vedlegg 1: Faresonekart utarbeidet av Rambøll 20/20

21 VEDLEGG 1: FARESONEKART FOR SKRED Faresonekart /1 Rambøll Norge AS NO MVA