Den ingeniørgeologiske vurderingen innebærer mulighets- og risiko/sårbarhetsstudie

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Rammeavtale med Helse Bergen, utredning haukelandsbakken, protonanlegg Kunde Helse Bergen Notat nr. G-not-002 Dato Til Thuy-Duong Thi Vu, Per Kleve Kopi Stefan Degelmann Nytt senter for partikkelterapi, Haukelandsbakken Ingeniørgeologisk utredning for detaljregulering Dato Sammendrag Ved avrop på rammeavtale (bestillingsnr ) har Helse Bergen engasjert Rambøll AS til å utføre ingeniørgeologisk kartlegging i forbindelse med utredningen av oppføringen av nytt senter for partikkelterapi. Senteret skal plasseres øverst i Haukelandsbakken, i et område hvor det i dag er parkeringsplass. Rambøll Sjøhagen 6 Pb 3063 N-4095 Stavanger T Den ingeniørgeologiske vurderingen innebærer mulighets- og risiko/sårbarhetsstudie angående plassering, utforming av bygget og sprengningsrisiko. En viktig del av vurdering omhandler vurdering av skredfare i henhold til krav i plan- og bygningsloven og tilhørende byggeteknisk forskrift TEK 10. Utført skredfarevurdering er omtalt i eget notat: G-not-001_Nytt senter for partikkelterapi, Haukelandsbakken Skredfarevurdering (Rambøll, 2017). Byggetiltaket er vurdert å havne i sikkerhetsklasse S3. For sikkerhetsklasse S3 stilles det krav til at nominell årlig sannsynlighet for skred er 1/5000 eller lavere. Det er vurdert at deler av prosjektområdet havner innenfor faresone 1/5000 for steinsprang, altså at kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S3 er ikke ivaretatt. Dersom byggetiltaket legges innenfor fastsatt faresone må sikringstiltak utføres. 1/24 Rambøll Norge AS NO MVA

2 1. Innledning Gjennom rammeavtale med Helse Bergen HF (rammeavtale nr , bestillingsnr ) har Origo Arkitektgruppe engasjert Rambøll for å vurdere ingeniørgeologiske problemstillinger i forbindelse med detaljreguleringsplan av nytt senter for partikkelterapi. Prosjektområdet ligger øverst i Haukelandsbakken, se Figur 1. Planlagt omtrentlig plassering er vist på bilde i Figur 2. Foreløpig plankart er vist i Figur 3, hvor partikkelanlegget er tenkt plassert i nordligste del av avgrenset område. Helse Bergen HF ønsker å bygge et anlegg for partikkelterapi med formål om å gi et bedre behandlingstilbud for kreftpasienter. Bygget planlegges plassert i terrenget slik at de delene av anlegget med høyest strålenivåer plasseres inn i/mot berg, samt skjermet med tykke betongvegger. Hensynet til strålevern for sykehusansatte, pasienter, pårørende og øvrig befolkning vil bli førende for videre planlegging med hensyn til plassering, utforming og bygging av tiltaket. Planområdet inkluderer også eksisterende bygninger som er tidligere sykepleiehøgskole og hybelbygg. Eksisterende bygningsmasse innenfor planområdet er planlagt benyttet til blant annet støttefunksjoner for partikkelanlegget. Rambøll sin ingeniørgeologiske vurdering innebærer mulighets- og risiko/sårbarhetsstudie angående plassering og utforming av bygget med tanke på berggrunnsforholdene og sprengningsrisiko. I tillegg omhandler en viktig del av vurdering utredning av skredfare i henhold til krav i plan- og bygningsloven og tilhørende byggeteknisk forskrift TEK 10. Rambøll har utarbeidet et eget notat angående skredfarevurdering for planområde, se G-not- 001_Nytt senter for partikkelterapi, Haukelandsbakken Skredfarevurdering (Rambøll, 2017). Basert på beskrivelsen i TEK 10, er det vurdert at tiltaket havner i sikkerhetsklasse S3. Utført skredfarevurdering konkluderer med at det er fare for steinsprang fra berghammeren over parkeringsplassen. Det er vurdert at nominell årlig sannsynlighet for skred er større enn 1/5000 for deler av området er anlegget er tenkt plassert, og kravet til sikkerhet for sikkerhetsklasse S3 er ikke ivaretatt innenfor denne faresonen. Dette notatet presenterer en ingeniørgeologisk mulighets- og risikovurdering angående skredfare, berggrunnsforhold og sprengningsrisiko for det området der anlegget er tenkt plassert. Vurderingen er basert på tilgjengelig grunnlagsmateriale som omhandler berggrunnsforholdene i området og rapporter fra tidligere grunnarbeider i området, samt registreringer fra kartlegging i felt. 2/24

3 Figur 1: Oversiktskart. Omtrentlig avgrensing av området som er aktuelt til oppføring av nytt senter for partikkelterapi er vist med svart sirkel. Figur 2: Fotomontasje med planlagt omtrentlig plassering av anlegg for partikkelterapi. Bilde hentet fra forslag til planprogram (Origo, 2017). 3/24

4 Figur 3: Foreløpig planforslag per , som viser områdeavgrensningen for utført skredfarevurdering. Kart utarbeidet av Origo. 2. Grunnlagsdata Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i forbindelse med den ingeniørgeologiske vurderingen i dette notatet: - Topografisk kart hentet fra den offentlige kartportalen NVE Atlas - Flyfoto hentet fra - Løsmassekart og berggrunnskart hentet fra kartportalen til NGU - Helningskart hentet fra - Kart med foreløpig planforslag per mottatt fra Origo. - Forslag til planforslag utarbeidet av Origo (Origo, 2017) - Tegning Arrangement av røkrør i tunnel. Tegnings nr / Dato 08/01/75 / 13/1/75 (Teknisk sentral, 1975) - Tegning Situasjonsplan I. Tegnings nr utg.02. Rev. dato 15/11/75 (Teknisk sental, 1975) 4/24

5 3. Observasjoner fra befaring En innledende kartlegging av prosjektområdet ble utført 2. mai 2014 av Inger Lise Sollie og Stefan Degelmann fra Rambøll. Befaringen ble utført til fots i framkommelig terreng fra parkeringsplassen, og på toppkant av skråningen ved eksisterende terrassebygg. I dette kapittelet er observasjoner fra felt sammenstilt med tilgjengelig grunnlagsmaterialer. 3.1 Topografi I området hvor det er planlagt at senteret for partikkelkirurgi skal bygges er det eksiterende bebyggelse og infrastruktur. Bygget skal plasseres på eksisterende parkeringsplass øverst i Haukelandsbakken, se bilde i Figur 4. I bakkant av parkeringsplassen er det en utsprengt bergskjæring. Bergskjæringen er omtrent 10 m høy. På toppkant av bergskjæringen er det etablert en betongmur med nettinggjerde på toppen. Bak muren og gjerdet er det en avsats før terrenget byter av i en bratt skråning med en vertikal berghammer. Helningskartet i Figur 5 viser at berghammeren er bratt, men basert på observasjoner i felt er den lokalt vertikal og stedvis er det overhengende parti. Over berghammeren flater terrenget av, og på toppkant er det sju terrassebygg på rekke parallelt skråningen. Høydeforskjellen mellom parkeringsplassen og toppkant av den vertikale berghammeren er omtrent 30 meter. Figur 4: Senter for partikkelterapi er planlagt bygget i området på eksisterende parkeringsplass øverst i Haukelandsbakken. Nøyaktig plassering er ikke endelig bestemt. I bakkant av parkeringsanlegget er de en bergskjæring og videre skråning opp til rekken med terrassebygg på toppkant. 5/24

6 Eksisterende parkeringsplass Figur 5: Helningskart. Området som er vurdert ligger innenfor svart sirkel. Senter for partikkelterapi er tenkt bygget i området av eksisterende parkeringsplass. Helningskartet er hentet fra Grunnforhold Bergart og bergmassekarakter Under kartleggingen i felt ble det observert at bergmassen i bergskjæringen over parkeringsplassen er sterkt oppsprukket og gir småfallent berg, se Figur 1 i bildevedlegg (Vedlegg 1). I berghamrene i øvre del av skråningen som er synlig fra parkeringsplassen framstår bergmassen som moderat oppsprukket, se bildevedlegg (Vedlegg 1). Oppsprekkingen i bergskjæringen er varierende. Stedvis er det parti/soner som framstår som tettere oppsprukket og fuktig. Det ble observert sterk grad av forvitring, med leirig sprekkefyll og alger og mose på sprekkeflater, se bildevedlegg. Sterk forvitring har sannsynligvis en sammenheng med at sprekker i området er vannførende. Basert på den varierende oppsprekkingen i eksisterende skjæring, må det forventes at det kan være flere svakhetssoner i området. Figur 6 viser berggrunnskart for aktuelt område, der røde linjer er påtegnet for å fremheve tolkede svakhetssoner. Svakhetssonene er tolket basert på observerte og innmålte søkk i terrenget, samt observerte variasjoner i bergmassekarakteren i bergskjæringen i kartlagt område. I henhold til berggrunnskartet er det kvartsitt og kartskifer i sørvestre del av området, og mylonittgneis som hovedsakelig er granittisk i nordøstre del av 6/24

7 området. Basert på berggrunnskartet er det en bergartsgrense gjennom prosjektområdet. På generelt grunnlag er det rimelig å forvente flere svakhetssoner nært bergartsgrenser. Figur 6: Berggrunnskart der røde linjer viser tolkede svakehetssoner basert på topografi og observert bergmassekarakter i skjæringen over parkeringsplassen. Kilde berggrunnskart: (NGU, 2017) Sprekkemålinger Figur 7 viser resultater fra utførte sprekkeregistreringer. Totalt 23 målinger ble tatt, vist i sprekkerosen i figuren. Det understrekes at antall sprekkeregistreringer ikke er tilstrekkelig til å gi et fullstendig bilde av dominerende sprekkesett i området. Detaljert sprekkekartlegging må utføres i neste fase av prosjektet. Bergmassen i skjæringen hvor sprekkemålingene ble tatt er sterkt oppsprukket, samt påvirket av sprengning. Det var utfordrende å få et fullstendig bilde over hovedsprekkesett. Basert på utførte målinger der det valgt å dele inn i tre ulike sprekkesett. Disse er nærmere 7/24

8 beskrevet under. Gjennomsnittlig orientering er vist med symbol i Figur 7. I tillegg til disse sprekkesettene er det flere sporadiske sprekkplan. Foreløpig definerte hovedsprekkesett stemmer godt overens med sprekkesett som Rambøll har kartlagt i forbindelse med andre oppdrag i nærområdet. S1 -foliasjon Bergmassen viser en svak og varierende foliasjon. Oppsprekkingen er tett, der registrerte sprekkeavstander er 2-40 cm, se bildevedlegget (Vedlegg 1). Foliasjonsoppsprekkingen er definert som sprekkesett S1 i Figur 7, med gjennomsnittlig orientering N320 Ø/40 NØ. Fallretning blir inn i skjæringen. Sprekkeoverflaten framstår hovedsakelig som glatte og plane, men det ble stedvis observert ru overflatekarakter. S2 Sprekkesett S2 har gjennomsnittlig orientering med strøk og fall N170 Ø/75 VSV, som gir fallretning ut av skjæringen. Sprekkesettet ble observert å gi avløsning i bakkant av større flak. Sprekkeoverflate er ru og plane, og registrerte sprekkeavstand er cm. S3 Sprekkesett S3 har gjennomsnittlig strøk og fall N045Ø/80 NV, som stedvis gir fall ut av skjæringen. Registrerte sprekkeavstander er cm. Sprekkene er glatte og plane. Totalstabilitet Foreløpig definerte sprekkesett har en orientering som tilsier at totalstabiliteten av bergmasse kan bli en utfordring ved sprengning inn i berg, da S2 og S3 er potensielle glideplan ut av skjæring. Dette må undersøkes nærmere med detaljert sprekkekartlegging Løsmasser I henhold til løsmassekart tilgjengelig gjennom NGU sin hjemmeside (NGU, 2017) er det bart berg og/eller stedvis tynt løsmassedekke i området øverst i Haukelandsbakken. I felt ble det kartlagt bart berg i berghammeren. På toppkant av berghammeren ble det i den nordligste delen kartlagt vegetasjonsdekke, og stedvis bergblotinger. På hyllen over den utsprengte skjæringen er det noe løsmasser. Stabiliteten av disse løsmassene er ivaretatt av betongmuren som er etablert i skråningen. 8/24

9 Figur 7: Basert på sprekkeregistrering er det valgt å dele inn i foreløpig tre hovedsprekkesett. Dette resultatet er basert på 23 målinger, som er tatt i området innenfor svart sirkel. Det påpekes at antall utførte sprekkemålinger ikke er tilstrekkelig til å gi et fullstendig bilde av hovedsprekkesett i området. Målingene stemmer godt overens med målinger Rambøll har fra nærområdet i forbindelse med andre oppdrag. 3.3 Andre observasjoner Der senteret et tenkt oppført er det i dag en asfaltert parkeringsplass med to nivåer. På toppkant av skråningen over parkeringsplassen ligger det sju terrassebygg i rekke. På befaringsdagen ble det registrert berg under det sørligste bygget. For øvrige bygg er det ikke kjent om det er fundamentert i berg eller løsmasser. Det er utført sikring med bergbolter i den naturlige berghammeren. Det ble observert bergmasse i berghammeren som framstår som avløst, men som ikke er boltet. 9/24

10 4. Skredfarevurdering Rambøll har utført skredfarevurdering for aktuelt område. Skredfarevurderingen er omtalt i eget notat: G-not-001_Ingeniørgeologisk_vurdering_av_senter_for partikkelkirurgi- Skredfarevurdering (Rambøll, 2017). Rambøll vurderer at steinsprang som løsner i berghammeren over parkeringsplassen er sannsynlig. I henhold til beskrivelsen i TEK 10 er det vurdert at aktuelt byggetiltak havner i sikkerhetsklasse S3, og det stilles da krav om at årlig nominell sannsynlighet for skred er 1/5000 eller lavere. Faren for steinsprang i området hvor byggetiltaket er tenkt plasser, vurderes ikke å tilfredsstille kravet i byggteknisk forskrift TEK 10 for sikkerhetsklasse S3. Figur 8 viser faresone 1/5000 fastsatt basert på Rambøll sin vurdering av skredfare i planområdet. Faresone er fastsatt med steinsprang som dimensjonerende og eneste aktuelle skredtype fra overliggende bratt terreng. Fastsatt faresonegrense er basert på inntrykk i felt og simulerte utløpslengder av steinsprang. Sannsynlige løsneområder som kan gi nedfall med utløp inn på parkeringsplassen er i de naturlige berghamrene over betongmuren i skråningen. Avløst bergparti i berghammeren er boltet, men dette vurderes ikke å være tilstrekkelig sikring i henhold til kravet til sikkerhet for tiltak i sikkerhetsklasse S3. Betongmuren vurderes å ha noe effekt, men vurderes å ikke være tilstrekkelig dimensjonert for å tilfredsstille kravet til sikkerhet for sikkerhetsklasse S3. Dersom det er aktuelt at senteret for partikkelanlegget skal plasseres slik at det havner innenfor fastsatt faresone 1/5000, må det utføres sikringstiltak mot skred. 10/24

11 Figur 8: Faresonekart utarbeidet av Rambøll i forbindelse med utført skredfarevurdering. Steinsprang er vurdert som eneste aktuelle skredtype, og er dermed dimensjonerende for fastsatte faresone 1/ Hensyn til nærliggende bygg og konstruksjoner 5.1 Tidligere sykepleierhøgskole, hybelbygg og terrassebygg Figur 9 viser foreløpig skisse av et terrengsnitt av prosjektområdet. Planlagt senter for partikkelkirurgi er farget rødt. Senterets plassering i Figur 9 er ikke endelig bestemt. I området der senteret er tenkt passert er det i dag en asfaltert parkeringsplass over to nivå, omtrent 117 moh og 112 moh. Det er eksisterende bygninger tett inntil området som er tenkt benyttet, se Figur 1. Mot sørvest er bygg for tidligere sykepleiehøgskolen og mot nordvest og sør er det hybelbygg. Disse bygningene er tenkt benyttet til støttefunksjoner for 11/24

12 det nye partikkelanlegget. På toppkant av skråningen mot øst ligger sju terrassebygg i rekke. Informasjon om fundamentering av disse byggene må utredes, og det må utføres tilstandsvurdering som beskrevet i kapittel 8. Figur 9: Foreløpig skisse av terrengsnitt utarbeidet av Origo Planlagt senter for partikkelkirurgi er farget rød. 5.2 Tunnel under planområdet Under planområdet går det en røyktunnel fra teknisk sentral til Haukeland sykehus. Figur 10 viser mottatt situasjonsplan der det underjordiske anlegget og røyktunnelen er inntegnet og framhevet med grå og rød farge. Situasjonsplanene viser at røyktunnelen går under området som er tenkt benyttet til å oppføre det nye senteret. Figur 11 viser mottatt lengdesnitt av denne røyktunnelen. Lengdesnittet er ikke oppdatert etter dagens forhold, da eksisterende parkeringsplass, som ligger omtrent mellom 112 og 117 moh. ikke er inntegnet. På nederste tegning i Figur 11 er eksisterende terrassebygg skissert med svart firkant (ikke i skala). Rød stiplete linjer indikerer foreløpige minimumsbegrensninger for nært man kan sprenge inntil eksisterende tunnel og terrassebygg for å ivareta tilstrekkelig bergoverdekning og sideberg. På generelt grunnlag vil det være nødvendig med 20 meter bergoverdekning og 15 meter sideberg mellom tunnelen og partikkelanlegget, samt 20 meter bergoverdekning mellom partikkelanlegget og eksisterende terrassebygg. Skisserte minimumsbegrensninger viser at et anlegg som legges inn i berg kan ha en maksimal høyde på omtrent 20 meter. Minimumsavstander er satt på bakgrunn av generell erfaring med prosjektering i berg, og er ikke tilpasset stedlige forhold. Grensene for sprengning må altså optimaliseres 12/24

13 ved nærmere undersøkelser av berggrunnsforholdene. Aktuelle videre undersøkelser er beskrevet i kapittel 9. Figur 10: Vestre: Utklipp av mottatt situasjonsplan som viser røyktunnelen som går under planområdet (Teknisk sentral, 1975). Underjordisk anlegg farget grå. Høyre: Informasjon fra situasjonsplanen sammenstilt med foreløpig plankart, som viser at røyktunnelen går under området hvor det er planlagt å plassere det nye senteret. 13/24

14 Figur 11: Lengdesnitt av røyktunnel under planområdet. Omtrentlig plassering av eksisterende terrassebygg er påtegnet med svart firkant (ikke i skala). Det er skissert foreløpige minimumsgrenser for å ivareta tilstrekkelig bergoverdekning og sideberg til tunnel og eksisterende terrassebygg. Basert på tilgjengelig grunnlagsmaterialer kan det nye senteret maksimalt være omtrent 20 meter høyt, men dette må utredes nærmere. 5.3 Haukeland sykehus Hovedbygninger til Haukeland sykehus ligger nordvest for planområdet, omtrent 70 meter og lenger fra nordvestlige plangrense. Det må utredes om det er sensitive installasjoner i 14/24

15 sykehusbygg som spesielt må tas hensyn i forbindelse med sprengningsarbeider i Haukelandsbakken. 6. Rystelseskrav Tillatte rystelser i forbindelse med sprengning i bygge- og anleggsvirksomhet skal settes i henhold til krav i NS 8141:2001 (Norsk Standard, 2001). I forbindelse med sprengning nært tunneler og bergrom kan krav i henhold til NS :2013 benyttes (Norsk Standard, 2013). NS 8141:2001 sier dette om forhåndsvurderinger med tanke på rystelser i forbindelse med sprengningsarbeider: «Omkringliggende bygninger og andre konstruksjoner som kan tenkes påvirket av grunnarbeidet, skal besiktiges før og etter arbeidet er utført. Som grense for det området en besiktigelse skal omfatte, anbefales en avstand på 50 m for byggverk fundamenter på berg og 100 m for byggverk fundamentert på løsmasser i områder med sammenhengende bebyggelse. Ved omfattende sprengningsarbeid skal etter spesiell bedømming besiktigelse utføres over en større avstand. Ved mindre sprengningsarbeider kan besiktigelse i mindre omfang vurderes.» (Norsk Standard, 2001) Da grunnforhold er ukjent og det ikke er avklart hvor det kan bli aktuelt å sprenge, kan det på nåværende tidspunkt ikke settes opp en fullstendig oversikt over bygninger som må besiktiges. Bygninger som det på nåværende tidspunkt forventes at må besiktiges er: Tidligere sykepleierhøgskole, Haukelandsbakken 45, gnr. 161, bnr Haukeland Studentheim Stiftelse, Haukelandsbakken 47, gnr. 161, bnr.1263 Hybelbygg, Haukelandsbakken 49 og 51, gnr. 161, bnr. 13 Hybelbygg, Haukelandsbakken 44 og 46, gnr. 161, bnr. 14 Terrassebyggene, gnr. 161, bnr 1286 Røyktunnelen Det utredes om det er sykehusbygg med følsomt utstyr og lignende, som krever at det stilles spesielle krav med tanke på rystelser. Listen over må suppleres/endres når plassering av partikkelanlegget er endelig bestemt. 7. Risikovurdering 7.1 Risikomomenter De geologiske risikomomentene i forbindelse med grunnarbeider og plassering av bygget er utredet i dette kapittelet. På bakgrunn av grunnlagsdata og faglige vurderinger i dette notatet er det bestemt en konsekvens og sannsynlighet for hver hendelse, se Tabell 1 og Tabell 2. Risiko er så definert ut fra en systematisering av kategoriene i en risikomatrise, se Tabell 3. Bergen kommunes fastsetting av akseptkriterier for risiko- og sårbarhetsanalyse, samt kommunens egenutformede risikomatrise er benyttet. Risikomatrisen i Tabell 3 er delt inn i tre faresoner: 15/24

16 Rød sone: Indikerer at utpekt område ikke kan bebygges før det gjøres risikoreduserende tiltak. Et tiltak kan bestå i enten å redusere sannsynligheten for at hendelsen vil skje, eller redusere skadeomfanget dersom hendelsen først har skjedd. Gul sone: Indikerer at en må vurdere tiltak før utbygging kan tillates. Grønn sone: Indikerer at utpekt område kan utbygges uten risikoreduserende tiltak. I Tabell 4 er aktuelle risikomomenter for identifisert for fem ulike løsninger angående plassering av byggetiltaket. De fem løsningene angående plassering er: Alternativ 1: Bygg plasseres utenfor foten av eksisterende skjæring, og det tilbakefylles mot bergskjæringen. Alternativ 2: Sprenging av bergskjæring inn til naturlig berghammer. Alternativ 3: Sprengning inn i skråning. Bygget prosjekteres som delvis bergrom. Alternativ 4: Sprenge hele skjæring i mot hybelbygget. Alternativ 5: Hele bygget legges inn i skjæringen (fjellhall) Tabell 1. Konsekvensklassifisering. Konsekvensklasse Betegnelse Liv/helse Materiell K1 Ubetydelig / ufarlig personskader, Ubetydelige Ubetydelig skade, økonomisk skade < kr, teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad. K2 Mindre alvorlig /en viss fare Mindre personskade K3 Betydelig/ kritisk Betydelige personskader, 0-10 personer alvorlig skadd, K4 Alvorlig / farlig Alvorlige skader/noen døde K5 Svært alvorlig/ Katastrofe Svært alvorlig personskade, >20 personer alvorlig skadde, >10 personer døde. Mindre skader, økonomisk skade mill. kr, teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. Betydelige skader, økonomisk skade mill. kr, teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. Alvorlige skader, økonomisk skade mill. kr, teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Svært alvorlige skader, økonomisk skade > 500 mill. kr, teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. 16/24

17 Tabell 2. Sannsynlighetsklassifisering. Sannsynlighetsklasse S1 S2 S3 S4 S5 Betegnelse Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Tabell 3. Risikomatrise. Sannsynlighet Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ubetydelig / Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Konsekvens Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe 17/24

18 Tabell 4: Aktuelle risikomomenter for hver alternative løsning angående plassering av bygget. Risikomoment Nr. Alternativ 1: Bygg plasseres Alternativ 2: Sprenging av Alternativ 3: Delvis Alternativ 4: Alternativ 5: Fjellhall inntil foten av eksisterende skjæring bergskjæring inn til naturlig berghammer. fjellhall Sprenge hele skjæring Steinsprang fra naturlig berghammer 1 x x x x (mot inngangspartiet) Nedfall av mindre stein og blokker fra skjæring 2 X (mot uteområde) X (mot uteområde) x x x Nedfall av større blokker fra skjæring 3 X (mot uteområde) X (mot uteområde) x x x Skader på sykepleiehøgskolen og nærliggende hybelbygg. Rystelser og steinsprut 4 x x x x x Skader på terrassebygg. Rystelser. 5 x x x x x Skader på sensitive installasjoner på sykehus. Rystelser. 6 x x x x x Utglidning/kollaps av betongmur over bergskjæringen 7 x Utglidning av terrassebygg. 8 x x x x Utglidning løsmasser under fra foran terrassebygg 9 x x x x Deformasjon og skader på underjordisk tunnel. 10 x x x x x 18/24

19 Ustabil bergmasse i fjellhall 11 x x Ikke tilstrekkelig bergoverdekning 12 x x 7.2 Vurdering av risiko Risikomomentene/hendelsene fra Tabell 4 er vurdert ut fra konsekvens og sannsynlighet, og plassert i risikomatrise for hvert alternativ i Tabell 5, Tabell 6, Tabell 7, Tabell 8 og Tabell 9. Tabell 5. Risikovurdering Alternativ 1: Bygg plasseres utenfor foten av eksisterende skjæring, og det tilbakefylles mot bergskjæringen. Sannsynlighet Svært sannsynlig Ubetydelig / Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Konsekvens Betydelig/ Kritisk Meget sannsynlig 2 Alvorlig/ Farlig Sannsynlig 4 1 Mindre sannsynlig 5 3,7 6 Lite sannsynlig 10 Svært alvorlig/ Katastrofe Tabell 6: Risikovurdering Alternativ 2: Sprengning av bergskjæring inntil naturlig berghammer Sannsynlighet Svært sannsynlig Ubetydelig / Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Konsekvens Betydelig/ Kritisk Meget sannsynlig 2 Alvorlig/ Farlig Sannsynlig Mindre sannsynlig 5 9,10 6 Svært alvorlig/ Katastrofe Lite sannsynlig 8 Tabell 7: Risikovurdering Alternativ 3: Sprengning inn i skråning. Byggetiltak legges delvis inn i berg (delvis fjellhall) Sannsynlighet Svært sannsynlig Ubetydelig / Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Konsekvens Betydelig/ Kritisk Meget sannsynlig 2 Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe Sannsynlig 4, Mindre sannsynlig 10 6,9 8 Lite sannsynlig 12 19/24

20 Tabell 8: Risikovurdering Alternativ 4: Sprenge hele skjæringen i mot hybelbygget. Sannsynlighet Ubetydelig / Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Konsekvens Betydelig/ Kritisk Svært sannsynlig 2 Meget sannsynlig Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe Sannsynlig 4,5 3 8 Mindre sannsynlig 10 6,9 Lite sannsynlig Tabell 9: Risikovurdering Alternativ 5: Hele byggetiltaket legges inn i berg (fjellhall) Sannsynlighet Svært sannsynlig Ubetydelig / Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Konsekvens Betydelig/ Kritisk Meget sannsynlig 2 Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe Sannsynlig 4,5 3, Mindre sannsynlig 6,9 8 Lite sannsynlig Risikoreduserende tiltak Dette kapittelet gir en kort utredning angående tiltak som kan være aktuelle for å redusere risikoen for hendelsene som er vurdert i kapittel 7.2. Hendelse 1 Hendelse 1, steinsprang fra naturlig berghammer, havner i rødt område for Alternativ 1, 2, 3 og 5. Her må det utføres tiltak for å tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S3 i henhold til plan- og bygningsloven og TEK 10. Aktuelle tiltak er: - Nytt senter for partikkelkirurgi plasseres utenfor faresone S3 (gjelder alternativ 1) eller - Potensielt løsneområde renskes for avløste objekt, samt at det etableres et godkjent sikringsgjerde for steinsprang. eller - Byggverket utformes, plasseres og dimensjoneres slik at det i seg selv kan tåle å fange nedfall. I tillegg må adgang til uteområdet rundt bygget som ligger innenfor fastsatt faresone begrenses. Begrensning kan utføres med gjerde og skilt. Hendelse 2 og 3 Hendelse 2 og 3 er aktuell for alle alternativ, og havner i gult område for alternativ 1, 2, 3 og 5. For alternativ 4 havner hendelse 2 i rødt område og hendelse 3 i gult område. 20/24

21 For å redusere sannsynligheten for nedfall er tiltak som rensk og supplerende bergsikring med bergbolter og nett nødvendig. Konsekvensen av slike hendelser kan reduseres dersom byggetiltaket dimensjoneres og utformes slik at byggverket tåler å bli truffet av nedfall. I tillegg må adgang til uteområde som ligger innenfor faresonen begrenses, for eksempel med gjerde og skilt. Omfang av sikring vil bli størst for alternativ 4, hvor det vil være størst utsprengt skjæring. Hendelse 4 og 6 Hendelse 4 og 6 havner i gult område for alle alternativ, og tiltak må vurderes. Risikoen for disse hendelsene vurderes å være lik for alle alternativ. Sannsynligheten for disse hendelsene vil avhenge av grunn- og fundamenteringsforholdene av byggene, som er ukjent ved utarbeidelse av dette notatet. En ny risikovurdering må tas når dette er utredet nærmere. På generelt grunnlag vil risikoen for skader reduseres ved å utføre forsiktig sprengning. Små salver og sømboring virker reduserende på rystelser samtidig som det kan gi et godt sprengningsresultat. Det samme gjelder bruk av elektroniske tennere. Pigging og vaiersaging kan vurderes som alternativ. Hendelse 5 Hendelse 5, rystelseskader på terrassebyggene, havner i grønt område for alternativ 1 og 2, og gult område for resterende alternativ som innebærer at det sprenges tettere på byggene. En endelig risikovurdering må tas når grunn- og fundamenteringsforholdene under terrassebyggene er innhentet. Forsiktig sprengning med små salver, sømboring og elektroniske tennere, eller pigging og vaiersaging er også i dette tilfellet mulige tiltak for å ivareta tilfredsstillende sikkerhet under utførelsen. Hendelse 7 Risiko knyttet til utglidning av betongmuren (hendelse 7) gjelder kun for alternativ 1. Muren er antatt etablert for å holde løsmasser på plass i skråningen. Tilstanden og fundamenteringen av muren, samt mengden løsmasser på innsiden er ikke kjent. Dersom muren bryter, kan dette føre til utglidning av løsmasser og skader på bygg og uteområder. Risikoen for en slik hendelse vurderes å havne i gul sone. Det vil i første omgang være nødvendig med en tilstandsvurdering av muren. Ved behov må muren forsterkes. Hendelse 8 Foreløpige sprekkeregistreringer viser at det eksisterer sprekkesett i bergmassen som er orientert slik at utglidning av bergmasse er mulig (hendelse 8). Det understrekes at det er nødvendig med en mer detaljert sprekkekartlegging og strukturgeologisk analyse for å kunne endelig bestemme sannsynligheten for en slik hendelse. Ved en detaljkartlegging må det utføres sprekkeregistreringer i den naturlige berghammeren i prosjektområdet. Adgang til berghammeren er nødvendig, som muligens kan nås med lift. Totalstabilitet forventes å være et risikomoment for alternativ 2, 3, 4 og 5. Basert på foreløpig kartlegging vurderes risikoen å havne i gult område for alternativ 2, men dette må vurderes på nytt etter detaljkartlegging. Sannsynligheten for en slik hendelse vil øke for løsninger som innebærer sprengning inn i skråningen, og havner i rødt område for alternativ 3,4 og 5. Risikoen vurderes som størst for alternativ 4, da en høy bergskjæring øker sannsynligheten for potensielle glideplan som er utgående av skjæringen. For å ivareta totalsta- 21/24

22 biliteten er forbolting aktuelt. For alternativ 3 og 5 er kan det være aktuelt at sprengning inn i berg utføres med spilingbolter og sprøytebetong. Hendelse 9 Grunn- og fundamenteringsforholdene under terrassebyggene er ukjent ved utarbeidelse av dette notatet. Basert på kartlagte bergblotninger forventes det å være grunt til berg, men lokale variasjoner kan ikke utelukkes. Dersom noen byggene er fundamentert helt eller delvis i løsmasser vil utglidning av løsmasser i forbindelse med sprengning være en mulighendelse for alternativ 2, 3, 4 og 5. Risikoen er vurdert å havne i gult område. I første omgang må det innhentes informasjon om grunn- og fundamenteringsforholdene til terrassebyggene. Dersom videre utredning viser at det er behov for tiltak, kan det være aktuelt å utføre tiltak som støtter opp løsmassene og hindrer utglidning. Det vil være behov for geoteknisk kompetanse for å vurdere dette. Hendelse 10 Deformasjon og skader på den underjordisk røyktunnelen vurderes som lite sannsynlig for alternativ 1, som innebærer ingen eller lite sprengning. For øvrige alternativ vurderes risikoen å havne i gult område, og er mest sannsynlig for alternativ 5. Sannsynligheten vil her avhenge av hvor nært eksisterende tunnel det sprenges, og av bergmassens beskaffenhet. En ny vurdering av risiko må gjøres når bergmassen er detaljert kartlagt. For alternativ 3 og 5 vil en risikoreduserende løsning være å dimensjonere, utforme og plassere bergrom gunstig i forhold til hovedsprekkesett og eventuelle svakhetssoner. I tillegg er forsiktig sprengning viktig, og forbolting eller spilingbolter og sprøytebetong kan være aktuelle løsninger. Hendelse 11 Hendelse 11 er aktuell for alternativ 3 og 5, som innebærer at det utformes et bergrom. Risikoen vurderes å ligge i rødt område, og tiltak vil være nødvendig. Gunstig utforming og plassering av bergrommet i forhold til hovedsprekkesett og eventuelle svakhetssoner vil være avgjørende for totalstabiliteten. Bergmassens beskaffenhet er avgjørende for behovet for detaljsikring i bergrommet i anleggsperioden. Detaljkartlegging av berggrunnen er avgjørende. Også her er forsiktig sprengning og forbolting aktuelle tiltak, eller spilingbolter og sprøytebetong vil være nødvendige tiltak. Hendelse 12 Hendelse 12 er aktuell for alternativ 3 og 5, som innebærer at det utformes et bergrom. Basert på tilgjengelig grunnlagsmaterialer forventes det ikke å bli et problem å oppnå tilstrekkelig bergoverdekning og sideberg. Dette forutsetter at man har god kontroll på totalstabiliteten under sprengningsarbeider. Detaljkartlegging av berggrunnen er avgjørende, og risikoreduserende tiltak er at bergrom dimensjoneres, utformes og plasseres gunstig i forhold til hovedsprekkesett og eventuelle svakhetssoner. 22/24

23 8. Geoteknisk kategori For hvert prosjekt skal det bestemmes en geoteknisk kategori basert på risiko. Dette kan være basert på risiko i grunnen og prosjektets vanskelighetsgrad. Som et hjelpemiddel kan veilederen for bruk av Eurokode 7 fra Norsk Bergmekanikkgruppe benyttes. Her anbefales det at geoteknisk kategori bestemmes basert på vanskelighetsgrad og pålitelighetsklasse, se Tabell 10. Geoteknisk kategori er bestemmende for undersøkelser, kontroll og oppfølging. Basert på beskrivelsen i veilederen for bruk av Eurocode 7 (NBG, 2011) vurderes prosjektet å ha en pålitelighetsklasse CC/RC 3 og middels vanskelighetsgrad. Dette plasserer prosjektet i geoteknisk kategori 2/3, se Tabell 10. Om geoteknisk kategori skal settes til 2 eller 3 vil avhenge av omfanget av sprengningsarbeid i skråningen, altså om bygget skal plasseres utenfor, delvis eller helt inn berg. For pålitelighetsklasse CC/RC 3 skal det utføres utvidet kontroll. Utvidet kontroll innebærer normal kontroll (egenkontroll og sidemansskontoll), samt uavhengig kontroll. Tabell 10. Definisjon av geoteknisk kategori etter NBG: Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering - Veileder Pålitelighetsklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy CC/RC CC/RC /3 CC/RC 3 2 2/3 3 CC/RC 4 * * * *vurderes særskilt 9. Videre undersøkelser Det må utføres en detaljert sprekkekartlegging i området. Basert på registreringene må det utføres en strukturgeologisk analyse, for å kartlegge hva en kan forvente angående totalstabilitet av bergmassen dersom det blir aktuelt å sprenge seg inn i skråningen. Ved en detaljkartlegging må det utføres sprekkeregistreringer i den naturlige berghammeren i prosjektområdet. Adgang til berghammeren er nødvendig, som muligens kan nås med lift. Etter detaljkartleggingen må det vurderes om det er behov for ytterligere undersøkelser for å kartlegge svakhetssoner i bergmassen. Geofysiske undersøkelser og/eller grunnboring kan være aktuelle supplerende undersøkelser. Kartlegging av svakhetssoner er viktig for å utrede hva en kan forvente av stabilitetsproblemer og sikringsomfang, samt for å optimalisere hvor nært eksisterende terrassebygg og røyktunnelen man kan sprenge. Det må utføres inspeksjon i røyktunnelen. Inspeksjonen er viktig i forbindelse med den detaljerte sprekkekartleggingen, samt for å kartlegge om det er følsomme tekniske installasjoner eller andre forhold som må tas hensyn til ved sprengning. Dersom tunnelen ikke kan befares, kan det bli nødvendig å utføre grunnboringer eller geofysiske målinger for å kartlegge grunnen. Grunn- og fundamenteringsforhold til nærliggende bygg må undersøkes. Bygninger som det på nåværende tidspunkt anses som viktig å undersøke er listet i kapittel 6. Når plassering av anlegget er bestemt og det kan avgrenses et område der spreng er nødvendig, må det utredes om det er flere bygninger enn de som er oppgitt i denne rapporten som må besikti- 23/24

24 ges. Dersom det ikke eksisterer dokumentasjon på fundamenteringsforholdene på aktuelle bygg, anbefales fjellkontrollboringer eller prøvegraving for å avdekke på hvilket nivå berget ligger. Dette er viktig informasjon med tanke på omfang av eventuelle sprengningsarbeider og i hvilken grad det er behov for å trekke inn mer geoteknisk kompetanse. Det er ikke kjent om det er gjort beregninger på stabiliteten av betongmuren som støtter opp løsmasser i bergskjæringen. Det anbefales at muren undersøkes av fagkyndig. 10. Referanser NBG. (2011). Eurocode 7 Geoteknisk prosjektering - Veileder. Norsk Bergmekanikkgruppe. NGU. (2017). Berggrunn - Nasjonal berggrunnsdatabase. Hentet 05 18, 2017 fra NGU. (2017). Løsmasser - Nasjonal løsmassedatabase. Hentet 05 18, 2017 fra NGU. (u.d.). Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1. Norsk Standard. (2001). NS 8141:2001, Vibrasjoner og støt - Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverider for å unngå skade på byggverk.. Norsk Standard. (2013). NS8141-1:2013: Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. Origo. (2017). Senter for partikkelterapi. Detaljregulering med konsekvensutredning. Bergenhus, gnr 161, bnr 1264 m.fl. Haukelandsbakken. Forlag til planprogram Rambøll. (2017). G-not-001_Nytt senter for partikkelterapi, Haukelandsbakken Skredfarevurdering. Utarbeidet av Inger Lise Sollie og Stefan Degelmann. Dato Teknisk sental. (1975). Situasjonsplan I. Haukeland syjehus - Bergen. Tegnings nr utg.02. Rev. dato 15/11/75. Teknisk sentral. (1975). Arrangement av røkrør i tunnel. Haukeland sykehus - Bergen. Tegning nr / Dato 08/01/75 / 13/1/75. Utførende: Sidemannskontroll: Inger Lise Sollie Stefan Degelmann Ingeniørgeolog Geolog Mobil Mobil Inger.lise.sollie@ramboll.no stefan.degelmann@ramboll.no Avdeling Tunnel og bergteknikk Avdeling Geo og Miljø Vedlegg Vedlegg 1:Bildevedlegg 24/24

25 VEDLEGG 1: BILDEVEDLEGG Figur 1: Bilde viser bergskjæringen over parkeringsplassen. Bergmassen er sterkt oppsprukket og stedvis strekt forvitret. Oppsprekkingen er påvirket av sprengning. Figur 2: Bildet viser deler av berghammeren i øvre del av skråningen og deler av bergskjæringen i nedre del av skråningen. Bergmassen den naturlige berghammeren framstår som kompetent og moderat oppsprukket. \\brg-s16\oppdrag\ \ Partikkelanlegg Haukelandsbakken\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\G-not-002_Vedlegg1_Bildevedlegg.docx Rambøll Norge AS 1/3 NO MVA

26 Figur 3: Sone med tettere oppsprukket berg og større grad av forvitring (omtalt som svakhetssone). Målt koordinat 32V Figur 4: I observerte svakhetssoner er bergmassen sterkt forvitret. Det ble observert leirig sprekkefyll. \\brg-s16\oppdrag\ \ Partikkelanlegg Haukelandsbakken\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\G-not-002_Vedlegg1_Bildevedlegg.docx 2/3

27 S1 Figur 5: Bildet viser tett oppsprekking i foliasjonsretningen (S1), indikert med gul strek. S1 Figur 6: Bildet viser plan sprekkefalte med mineralisering. Sprekkeflaten orientert parallelt med skjæringen og steil fallvinkel. \\brg-s16\oppdrag\ \ Partikkelanlegg Haukelandsbakken\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\G-not-002_Vedlegg1_Bildevedlegg.docx 3/3