kapittel Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Plan- og bygningsloven_ 4-3.(kap7.7)

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Rammeavtale med Helse Bergen, utredning haukelandsbakken, protonanlegg Kunde Helse Bergen Notat nr. G-not-003 Dato Til ORIGO v/ Per Kleve Kopi COWI v/torunn Lutro Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Plan- og bygningsloven_ 4-3.(kap7.7) - Delrapport konsekvensutredning ingeniørgeologi for innspill til ROS-analyse. 1. Innledning I forbindelse med konsekvensutredning av partikkelanlegg i Haukelandsbakken, har Rambøll utredet tema som inngår i planprogrammets kapittel Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Plan- og bygningsloven_ 4-3.(kap7.7) Dato Rambøll Sjøhagen 6 Pb 3063 N-4095 Stavanger T Rambøll har tidligere gjort en vurdering av skredfare og utredet ingeniørgeologiske/geotekniske problemstillinger angående plassering og utforming av byggetiltaket og sprengningsrisiko. Som en del av tidligere utredning gjorde Rambøll en mulighetsstudie angående plassering av bygget, der fem alternativer ble utredet. Prosjektgruppen har valgt å gå videre med to av alternativene, og det er disse to alternativene som presenteres i dette notatet som aktuelle for ROS-analyse. Etter at Rambøll gjorde sin mulighets- og risikostudie, er det kommet til en løsning med å benytte geobrønner. I dette notatet gis en innledende kommentar angående ingeniørgeologiske problemstillinger i forbindelse med geobrønner. 1/7 Rambøll Norge AS NO MVA

2 2. Konsekvensutredning 2.1 Tidligere utredninger For fullstendig skredfarevurdering vises det til G-not-001_Nytt senter for partikkelterapi, Haukelandsbakken Skredfarevurdering (Rambøll, ). Rambøll har tidligere levert en ingeniørgeologisk utredning der det ble gjort en mulighetsog risiko/sårbarhetsstudie angående plassering og utforming av bygget, sprengingsrisiko og skredfare, ref. G-not-002_Nytt senter for partikkelterapi, Haukelandsbakken- Ingeniørgeologisk utredning for detaljregulering. I den tidligere utredningen ble fem ulike alternativer utredet, og det ble gitt forslag til avbøtende tiltak for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Det vises til teknisk notat Volumenstudie af Protonbehandlingscenter til Haukeland Sykehus, per Rev. 4, utarbeidet av Arkitektgruppen BUSP, TSIO KOBUS Design, WHR Architects Europa. Figur 1 under viser skissert plassering til partikkelanlegget hentet fra overnevnte teknisk notat. Med utgangspunkt i denne skisse ble det på prosjekteringsmøtet på Origo sitt kontor i Bergen, besluttet at Alternativ 1 og 2 i Rambøll sitt notat G-not-002 skal inngå i ROS-analysen. For de resterende alternativene vises det til G-not Figur 1 Skissert plassering av byggetiltaket fra teknisk notat Volumenstudie af Protonbehandlingscenter til Haukeland Sykehus, per Rev. 4. 2/7

3 2.2 Aktuelle ingeniørgeologiske/geotekniske problemstillinger til ROS-analysen, kapittel Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Plan- og bygningsloven 4-3(kap 7.7) Under presenteres identifiserte risikomomenter som inngår i kapittel Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Plan- og bygningsloven 4-3(kap 7.7) i planprogrammet. Dette gjelder geologiske risikomomentene i forbindelse med grunnarbeider og plassering av bygget med tanke på skred og nedfall. På bakgrunn av grunnlagsdata og faglige vurderinger i notat G-not-001 og G-not-002 er det bestemt en konsekvens (se Tabell 1) og sannsynlighet (Tabell 2) for hver hendelse. Risiko er så definert ut fra en systematisering av kategoriene i en risikomatrise (Tabell 3). Risikomatrisen i Tabell 3 er delt inn i tre faresoner: Rød sone: Indikerer at utpekt område ikke kan bebygges før det gjøres risikoreduserende tiltak. Et tiltak kan bestå i enten å redusere sannsynligheten for at hendelsen vil skje, eller redusere skadeomfanget dersom hendelsen først har skjedd. Gul sone: Indikerer at en må vurdere tiltak før utbygging kan tillates. Grønn sone: Indikerer at utpekt område kan utbygges uten risikoreduserende tiltak. I Tabell 4 er det identifisert aktuelle risikomomenter for to aktuelle plasseringer av bygget. Alternative plasseringer som er aktuelle å ta med i ROS-analysen er: 1. Bygget plasseres inntil foten av eksisterende bergskjæring. eller 2. Første avsats i nedre del av skjæringen sprenges bort slik at byggetiltaket plasseres inntil naturlig berghammer, se Figur 1. 3/7

4 Tabell 1. Konsekvensklassifisering. Konsekvensklasse Betegnelse Liv/helse Materiell K1 Ubetydelig / ufarlig Ubetydelige Ubetydelig skade, personskader, økonomisk skade < kr, teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad. K2 Mindre alvorlig /en Mindre personskade Mindre skader, viss fare økonomisk skade mill. kr, teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen K3 Betydelig/ kritisk Betydelige personskader, 0-10 personer alvorlig skadd, K4 Alvorlig / farlig Alvorlige skader/noen K5 Svært alvorlig/ Katastrofe døde Svært alvorlig personskade, >20 personer alvorlig skadde, >10 personer døde. timer. Betydelige skader, økonomisk skade mill. kr, teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. Alvorlige skader, økonomisk skade mill. kr, teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Svært alvorlige skader, økonomisk skade > 500 mill. kr, teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Tabell 2. Sannsynlighetsklassifisering. Sannsynlighetsklasse S1 S2 S3 S4 S5 Betegnelse Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Tabell 3. Risikomatrise. Sannsynlighet Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ubetydelig / Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Konsekvens Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe 4/7

5 Tabell 4: Aktuelle risikomomenter for hver alternative løsning angående plassering av bygget. Alternativ plassering Risikomoment Bygg plasseres inntil foten av eksisterende skjæring Første avsats i nedre del av skjæringen sprenges bort slik at byggetiltaket plasseres inntil naturlig berghammer Steinsprang fra naturlig berghammer Nedfall av blokker fra skjæring Skader på eksisterende bygninger i anleggsfasen Stabilitet av grunnforhold under terrassebygg Deformasjon og skader på underjordisk tunnel 2.3 Geobrønner Ingeniørgeologisk/geoteknisk innspill angående geobrønner er: Det må påses at det ikke bores inn i eksisterende tunnel under planområdet. På grunn av at posisjonen til tunnelen er usikker, anbefaler vi at det settes en sikkerhetsavstand på 5 m mellom geobrønn og eksisterende tunnel. Sikkerhetsavstanden forventes at kan reduseres når nøyaktig posisjon til tunnelen er avklart. Dersom dette ivaretas ser vi ikke noen risiko med å bruke geobrønner, og dette er derfor ikke inkludert i risikoanalysen i kapittel Forlag til avbøtende tiltak 3.1 Steinsprang fra naturlig berghammer For begge alternative plasseringer havner byggetiltaket innenfor fastsatt faresone for skred. Steinsprang er dimensjonerende skredtype for fastsatt faresone. Det må derfor utføres tiltak for å tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S3 i henhold til plan- og bygningsloven og TEK 17. Aktuelle tiltak er: - Potensielt løsneområde for steinsprang renskes for avløste objekt, samt at det etableres et godkjent sikringsgjerde for steinsprang i skjæringen. eller - Byggverket dimensjoneres slik at det i seg selv kan tåle belastningen av nedfall. Byggverket må da utformes slik at det fanger nedfall og leder nedfall til et område der det ikke er personopphold eller tekniske installasjoner som kan ta skade. Det må være en plan for resk av eventuelt nedfall. Ved en slik løsning må den delen av uteområdet som ligger innenfor fastsatt faresone sikres eller adgang må begrenses. Området kan sikres med steinspranggjerde og adgangsbegrensning kan utføres med gjerde og skilt. 5/7

6 3.2 Nedfall av blokker fra skjæring For å redusere sannsynligheten for nedfall er tiltak som rensk og supplerende bergsikring med bergbolter og nett nødvendig. Konsekvensen av slike hendelser kan reduseres dersom byggetiltaket dimensjoneres og utformes slik at byggverket tåler å bli truffet av nedfall. I tillegg må adgang til uteområde som ligger innenfor faresonen begrenses, for eksempel med gjerde og skilt. 3.3 Skader på eksisterende bygninger i anleggsfasen Sannsynligheten for disse hendelsene vil avhenge av grunn- og fundamenteringsforholdene av byggene, som er ukjent ved utarbeidelse av dette notatet. En ny risikovurdering må tas når dette er utredet nærmere. På generelt grunnlag vil risikoen for skader reduseres ved å utføre forsiktig sprengning. Små salver og sømboring virker reduserende på rystelser samtidig som det kan gi et godt sprengningsresultat. Det samme gjelder bruk av elektroniske tennere. Pigging og vaiersaging kan vurderes som alternativ. Tillatte rystelser i forbindelse med sprengning i bygge- og anleggsvirksomhet skal settes i henhold til krav i NS 8141:2001 (Norsk Standard, 2001). I forbindelse med sprengning nært tunneler og bergrom kan krav i henhold til NS :2013 benyttes (Norsk Standard, 2013). 3.4 Stabilitet av grunnforhold under terrassebygg Foreløpige sprekkeregistreringer viser at det eksisterer sprekkesett i bergmassen som er orientert slik at utglidning av bergmasse er mulig. Det understrekes at det er nødvendig med en mer detaljert sprekkekartlegging og strukturgeologisk analyse for å kunne endelig bestemme sannsynligheten for en slik hendelse. Ved en detaljkartlegging må det utføres sprekkeregistreringer i den naturlige berghammeren i prosjektområdet. Adgang til berghammeren er nødvendig, som muligens kan nås med lift. Dersom en detaljert kartlegging viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak for å ivareta totalstabiliteten, kan forbolting være et aktuelt tiltak. Grunn- og fundamenteringsforholdene under terrassebyggene er ukjent ved utarbeidelse av dette notatet. Basert på kartlagte bergblotninger forventes det å være grunt til berg, men lokale variasjoner kan ikke utelukkes. Dersom noen av byggene er fundamentert helt eller delvis i løsmasser vil utglidning av løsmasser i forbindelse med sprengning være en mulig hendelse. I første omgang må det innhentes informasjon om grunn- og fundamenteringsforholdene til terrassebyggene. Ved behov for tiltak kan dette være å etablere støtteforbygninger som hindrer utglidning av eventuelle løsmasser under byggene. Det vil være behov for geoteknisk kompetanse for å vurdere dette. 3.5 Deformasjon og skader på underjordisk tunnel Risikoen for deformasjon og skader tunnelen som går under planområdet avhenger av hvor nært eksisterende tunnel det sprenges, og av bergmassens beskaffenhet. Basert på gjeldende planer angående plassering av bygget, ref. Figur 1, forventes forsiktig sprengning å være tilstrekkelig avbøtende tiltak. En ny vurdering av risiko må gjøres når bergmassen er detaljert kartlagt og tunnelens tilstand og nøyaktig plassering er avklart. 6/7

7 4. Videre undersøkelser For videre planfaser anbefales det at følgende undersøkes og avklares: Dersom det skal sprenges må eksisterende tunnel under planområdet befares, jfr. NS :2013. Detaljkartlegging synlig bergmasse i bergskjæring og berghammer Avklare behov for geofysiske undersøkelser Innhente informasjon om fundamenteringsforholdene til eksisterende bygninger Kartlegge dybde til berg. Vurdere behov for å utføre grunnboringer. 7/7