Fyllingsdalen, Gnr.25, bnr.198 m.fl. Øvre Fyllingsveien

Transkript

1 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Datert: Fyllingsdalen, Gnr.25, bnr.198 m.fl. Øvre Fyllingsveien BERGEN KOMMUNE Fyllingsdalen, gnr. 25 bnr. 198 mfl. Øvre Fyllingsveien. Arealplan-ID

2 Innhold Innledning... 3 Metode... 3 Akseptkriterier og definisjoner... 3 Dagens situasjon... 5 Planlagt situasjon... 8 Konklusjon

3 Innledning I dette dokumentet er det gjennomført en risiko og sbarhetsvurdering (ROS-vurdering) i tilknytning til reguleringsplanen. Analysen er gjennomført av Opus Bergen AS som en del av planarbeidet. Metode ROS-vurderingen er basert på sjekkliste i Bergen kommunes mal for risikovurderingsskjema i planfremstilling, samt akseptkriteriene for risiko og sbarhet vedtatt i bystyret Kunnskapsgrunnlaget er basert på foreliggende dokumentasjon, data og kunnskap om planområdet, samt informasjon fra forslagsstir og Bergen kommune. Analysen er gjennomført med bakgrunn i kravene i henhold til NS581 (2008) og DSB sin veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2011) 1. Akseptkriterier og definisjoner Et risiko- og sbarhetsbilde er definert som summen av sannsynlighet hvor ofte den uønskede n er forventet å inntreffe, og konsekvens hvor alvorlige konsekvenser n kan medføre. For r som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering på oversiktsnivå vil det være tilstrekkelig å avdekke om ne vil kunne inntreffe er ikke. Dette gjelder for eksempel radon og strålefare. Vurdering av sannsynlighet for uønsket er delt i: Sannsynlighetsklasse S1: En oftere enn hvert 20. Sannsynlighetsklasse S2: En per Sannsynlighetsklasse S3: En pr Sannsynlighetsklasse S: En pr Sannsynlighetsklasse S5: En sjeldnere enn Etter at saker og sannsynlighet er vurdert, vurderes hvilke konsekvenser en kan få for: Økonomiske/ materie Miljø (jord, vann og luft) 1 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging - kartlegging av risiko og sbarhet (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 3

4 Hver av disse konsekvensområdene deles inn etter alvorlighetsgrad i fem konsekvensklasser: Konsekvensklasse : Konsekvensklasse K2: Mindre alvorlig/en viss fare Konsekvensklasse K3: Betydelig/ kritisk Konsekvensklasse K: Alvorlig/ farlig Konsekvensklasse K5: Svært alvorlig/ katastrofalt KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Økonomiske/ og materie Miljø (jord, vann og luft) En oftere enn hvert 20 En pr En pr En per En sjeldnere KONSEKVENSER Mindre alvorlig/ en viss fare -ubetydelige -Mindre personskader personskade - Ingen - Sykemelding i fravær noen dager -Ubetydelig skade -< kr. -Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad -Ubetydelige miljøskader -Mindre utslipp -ikke registrerbar i resipient -Mindre skader mill. kr. -Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer -Mindre alvorlig, men registrerbar skade -Noe uønsket utslipp - Restaureringstid<1 Betydelig/ kritisk Alvorlig/ farlig Svært alvorlig/ katastrofalt -Betydelige -Alvorlig -Svært alvorlig personskader personskade personskade personer personer ->20 personer alvorlig skadd. alvorlig skadde alvorlig skadde Personer med personer ->10 personer sykefravær i flere døde døde uker -Betydelige skader mill. kr. -Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn -Betydelig miljøskade -Betydelig utslipp -Restaureringstid 1-3 -Alvorlige skader mill.kr. -Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder -Andre avh. Systemer rammes midlertidig -Alvorlig miljøskade -Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringstid Svært alvorlige skader ->500 mill.kr. -Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. -Svært alvorlig miljøskade -Stort ukontrort utslipp med svært stort behov for tiltak - Restaureringstid >10 K2 K3 K K

5 enn 5000 Under er definisjoner av sannsynlighets- og konsekvensnivåene for de aktue temaene: Dersom akseptkriteriene (-K5) er sannsynlighetsvurderingen til et av de tre temaene (liv og miljø økonomi) kommer i gul er rød sone, vil det si at n har en betydelig risiko, og tiltak skal vurderes. For scenario som ligger i rød sone, er risikoen uakseptabel. Dette innebærer at det må iverksettes risikoreduserende tiltak for å få risikoen innenfor akseptable rammer (helst grønn sone). Dette kan innebære at et planlagt tiltak må tas ut av planen er reduseres i omfang. Det kan og settes bestemmelser med rekkefølgekrav om sikringstiltak. Dersom man ikke har god nok kunnskap om risikoen, kan det stis krav om nærmere undersøkelser i sammenheng med byggetiltak er reguleringsplan, slik at risikoen kan kartlegges mer presist, og eventue forebyggende er avbøtende tiltak kan planlegges. N det gjelder scenario i gul sone, skal det vurderes tiltak bli for å bedre tryggheten. Dersom det er kostnadsmessig og praktisk forsvarlig, skal det gjennomføres tiltak. Det skal være et mål å få risikoen så lav som praktisk mulig. Scenarioene i grønn sone er i utgangspunktet uttrykk for akseptabel risiko, men ytterliggere risikoreduserende tiltak bør gjennomføres n det er mulig ut ifra økonomiske og praktiske vurderinger. Dagens situasjon Taben under viser en oppstilling av risiko og sannsynlighet for planområdet. Hendelse/ situasjon Risiko for ras Aktu elt? Sannsynlig Konsekvens Risik o Kommentar/ Tiltak Ja En Det er utført en Mindre skredfarevurdering av Miljø pr alvorlig/en Multiconsult. Resultatene viser Materie 5000 viss fare K2 at det ikke er skredfare fra naturlig terreng mot planområdet. Planområdet er ikke kjent som skredutsatt og det er ikke registrert skredr her (geo.ngu.no, skredatlas.nve.no). NVE har i merknad til oppstart sagt at de ikke har innspill til planarbeidet. Ettersom det ikke finnes bygninger/arealer for langvarig opphold i planområdet i dag, utgjør ikke 5

6 Flom Luftforurensing ras noen stor risiko for liv og og materie. Ja En 3 Planområdet ligger ikke nær vassdrag med flomfare. Miljø pr Risikoen for flom er satt til Materie svært liten. Området ligger i skrånende terreng og overvannet infiltreres i grunn, dette fører til vannsig i perioder med mye nedbør. Ja En Mindre 8 Planområdet ligger ikke i alvorlig/ en nærheten av virksomheter som Miljø pr 20 viss fare K2 8 forurenser luft. Området ligger Materie 200 ikke i et kjent inversjonsområde men i a daler kan det oppstå perioder med inversjon, som er et meteorologisk fenomen. I et slikt scenario kan forurensing fra Fyllingsdalsveien akkumuleres i nedre deler av dalen. Grunnforurensing Radon Ja Ja En pr En pr Mindre alvorlig/en viss fare K2 Mindre alvorlig/en viss fare K2 Miljø 3 Materie Det er ikke registrert forurenset grunn i planområdet (miljøstatus.no, geo.ngu.no). Planområdet ligger ikke i nærheten av virksomheter som kan være kilde til forurenset grunn. 6 Det er ikke registrert radon i planområdet (Miljøstatus.no, geo.ngu.no). Dominerende bergart i planområdet er granittisk gneis. Aktivitetskonsentrasjonen av radium er ikke høy i denne bergarten. Det bør imidlertid gjøres radonmåling i forbindelse med utbygging, da radonnivået i planområdet ikke er kjent. Bergen kommune har gått ut med anbefalinger om radonmålinger i a boliger under 3. etasje i hele kommunen. Høye konsentrasjoner av radon kan være svært skadelig. Radon vil ikke ha konsekvenser for miljø er materie per i dag da planområdet er ubebygd og det ikke finnes sbare naturtyper her. Risikoen for liv og er tilstede siden det ikke er gjort radonmålinger. Kraftledn- Nei - - Det er ingen høyspentledninger 3 6

7 inger Nær lager av farlige stoff Bombemål Støy Trafikkulykker Brann i umiddelbar nærhet til planområdet. Ja En 2 Det er ikke kjent at planområdet ligger nær lager av farlige stoff pr (Miljøstatus.no, geo.ngu.no). Miljø Materie Ja En sjeldnere enn 5000 Alvorlig/ farlig K Miljø Materie Ja En oftere enn Miljø hvert Materie Ja En pr Alvorlig/farli g K Miljø Materie Ja En pr Betydelig/ kritisk K3 Miljø Materiell e 2 Planområdet anses ikke som et bombemål. Planområdet ligger utenfor Bergen sentrum og flyplass/togstasjon. 5 Planområdet er påvirket av støy fra trafikk, og ligger i gul og rød støysone. Da det ikke finnes bygninger er tilrettelagte uteoppholdsarealer i planområdet i dag, er ikke risikoen for støy særlig stor for mennesker liv og og materie. Risikoen for miljø er lav da det ikke finnes truede/sbare arter i planområdet. 16 Planområdet har veiareal. En kan følgelig ikke utelukke faren for trafikkulykker. Planområdet er imidlertid ikke kjent som ulykkesutsatt. Risikoen for trafikkulykker er på denne bakgrunn vurdert som relativt lav. Risikoen for liv og og materie er høyere enn for miljø. Det er sjelden en trafikkulykke vil få konsekvenser for miljøet som ikke vil kunne utbedres etter kort tid. 12 En brann vil alltid utgjøre en risiko, og vil kunne være alt fra ubetydelig til svært alvorlig. Siden planområdet ikke er bebygd er ikke risikoen så stor for materie skader og liv og. Risikoen for liv og er imidlertid tilstede da mennesker kan oppholde seg her. En brann vil fanges opp av brannvesenets beredskap. 7

8 Bergen brannvesen holder til i Bergen sentrum. Planlagt situasjon I dette avsnittet vurderes risiko og sbarhetsforhold for ny situasjon i planområdet. Det er tatt inn egen kolonne i taben som viser om det er endringer i risikosituasjonen som følge av utbyggingen. Temaene er vurdert for risikobildet som følge av planlagt utbygging og er kort kommentert med mulige tiltak. Hendelse/ situasjon Risiko for ras Endring som følge av utbygging? Sannsynlig Konsekvens Risik o Kommentar/ Tiltak Miljø Ja Ja En pr Alvorlig/ farlig K Mindre alvorlig/en viss fare K2 8 Det er utført en Aktuelt? Materie skredfarevurdering av Multiconsult. Resultatene viser at det ikke er skredfare fra naturlig terreng mot planområdet. Rapporten beskriver avbøtende tiltak i anleggsperioden. Utbyggingen øker ikke skredfaren. Skredfarevudering en anbefaler avbøtende tiltak for å unngå utglidning og utvelting av blokker og bergparti i utsprengte skjæringer. Ras vil alltid ha alvorlige konsekvenser om det treffer mennesker. Flom Ja Ja En 3 Planområdet ligger 8

9 ikke nær vassdrag med flomfare. Tiltaket endrer på avrenningsforhold i planområdet. Risikoen for flom forblir uendret. Overvann: arealet som utbygges vil få hurtigere avrenning. Overvannet blir håndtert lokalt i henhold til «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune» (Varammeplan, Haugen VVA). pr Miljø Materie 3 Luftforurensing Miljø Ja Nei En pr Mindre alvorlig/ en viss fare K2 8 8 Planområdet ligger ikke i nærheten av virksomheter som Materie forurenser luft. Området ligger ikke i et kjent inversjonsområde, men i a daler kan det oppstå perioder med inversjon. Inversjon er et meteorologisk fenomen. I et slikt scenario kan forurensing fra Fyllingsdalsveien akkumuleres i nedre deler av dalen. Grunnforurensing Ja Nei En pr Det planlegges ikke for 2 virksomhet som kan være kilde til 2 forurensning av grunn. 9

10 Radon Kraftledninger Nær lager av farlige stoff Bombemål Støy Miljø Ja Nei En pr Mindre alvorlig/en viss fare K2 6 3 Det skal gjøres 3 Materie radonmåling i forbindelse med utbygging. Ved høye konsentrasjoner av radon vil det gjennomføres avbøtende tiltak i tråd med TEK 10. Risikoen vil da være på et tilfredsstinde nivå. Nei - - Det er ingen høyspentledninger i umiddelbar nærhet til planområdet. Ja Nei En pr Miljø 2 Materie - Ja Nei En sjeldnere enn 5000 Alvorlig/ farlig K Ja Ja En oftere enn hvert 20 Mindre alvorlig/en viss fare K2 Miljø 5 Miljø Materie Materie 2 Det er ikke kjent at planområdet ligger nær lager av farlige stoff (Miljøstatus.no, 2 geo.ngu.no). Planlagt utbygging vil ikke gjøre planområdet til et bombemål. Planområdet anses ikke som et bombemål. 10 Oppføring av bygninger med støyfølsomt bruksformål øker 5 risikoen. Økning i gjennomsnittlig sdøgntrafikk vil være minimal og følgelig vil ikke støyen fra trafikk øke i merkverdig grad. Støyrapport er 10

11 Trafikkulykker Brann Ja Ja En pr Alvorlig/ farlig K Miljø Materie Ja Ja En pr Alvorlig/ farlig K Miljø Materi- Betydelig/ 12 utarbeidet (Sweco). Det skal gjennomføres tiltak i tråd med TEK 10 og T-12. Dersom bygninger er oppført i tråd med byggteknisk forskrift samt støyforskriften, vil ikke støy utgjøre en risikofaktor for mennesker, liv og. Risikoen vil da være på et tilfredsstinde nivå. 16 Faren for trafikkulykker vil alltid være til stede i områder der myke trafikanter, syklister og bilister ferdes. Risikoen for trafikkulykker øker for planområdet ved utbygging. Veier vil utformes i tråd med veinormal jf Håndbok N100. Trafikksikringstiltak gjennomføres ved utbygging slik at risikoen holder seg på et så lavt nivå som mulig. 16 Risikoen for brann øker med utbygging. Byggene vil utformes i tråd med kravene i TEK 10, noe som gjør at risikoen for brann holder seg 11

12 e kritisk K3 på et akseptabelt nivå. En brann vil fanges opp av brannvesenets beredskap. Konklusjon Her vil uønskede r som havner i gul og rød kategori kommenteres. For dagens situasjon er uønskede r som kommer i gul er rød risiko følgende: Luftforurensing Radon Trafikkulykker For planlagt situasjon er uønskede r som kommer i gul er rød risiko følgende: Ras Luftforurensing Radon Støy Trafikkulykker Brann De uønskede ne som havner i rød risiko er trafikkulykker og brann. Begge ne kan ha dødelig utfall, og lar seg vanskelig sikre seg 100% mot. Vegareal følger vegnormalen. N de gjelder brann vil en brann fanges opp av brannvesenets beredskap og bebyggelsen planlegges etter TE0 som stir branntekniske krav. De uønskede ne som havner i gul risiko er ras, luftforurensing, radon og støy. Ras og støy havner i gul kategori i planlagt situasjon fordi det da bor mennesker i planområdet kontra dagens situasjon uten mennesker som bor i planområdet. Konsekvensene av en uønsket øker med mennesker i planområdet. Avbøtende tiltak er forklart i støyrapport og skredfarevurderingen vedlagt planforslaget. Luftforurensing kan være et problem i Bergen og i inversjonsperioder i Fyllingsdalen kan forurensing akkumuleres i lavereliggende strøk i dalen. Planområdet er et kjent inversjonsområde. Datokjøring og andre aktue avbøtende tiltak kan vedtas politisk. Om man finner høye konsentrasjoner må avbøtende tiltak iverksettes, jf. TE0. På grunn av bergarten i området mistenkes ikke det radon i planområdet. 12