Saksnr.: /9. Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan og geodata Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Fagnotat Saksnr.: /9 Emnekode: SARK-1129 Saksbeh.: LETV ROS-analyse til kommuneplanens arealdel. Valg av metode og akseptkriterier. Hva saken gjelder. Arealplanlegging skal legge grunnlaget for en arealbruk som fremmer god samfunnsutvikling. Det stilles derfor krav i plan- og bygningsloven til at arealplaner tar hensyn til risiko og sårbarhet som kan true liv, helse miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Dersom det ikke er utført tilfredsstillende ROS-analyser av arealplaner, vil Fylkesmannen komme med innsigelse til planene. Kommunen kan også bli erstatningsansvarlig for hendelser dersom det ikke er gjort tilstrekkelige undersøkelser og vurderinger på forhånd. Bergen kommune utførte ROS-analyse til kommuneplanens arealdel i Vi vil med dette starte arbeidet med oppdatert ROS-analyse i forkant av neste rullering av kommuneplanen. Fylkesmannen sier i brev datert at metode og akseptkriterier skal vedtas i ansvarlig organ før selve ROS-analysen starter. I denne saken har Etat for plan- og geodata kommet med forslag til metode og akseptkriterier for revisjon av ROS-analysen. Anbefalt forslag fra fagetaten 1. Etat for plan og geodata anbefaler at revisjon av ROS-analysen til kommuneplanens arealdel tar utgangspunkt i den analysen som foreligger. 2. Metoden og akseptkriteriene justeres slik det kommer frem av kapitel 6 i saksutredningen. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder Lars Einar Tveit prosjektleder

2 INNHOLD 1 Bakgrunn Nasjonal forankring Ny Plan og bygningslov (2009, plandelen) Fylkesmannen i Hordaland Norsk Standard NS 5814: Sakens omfang Metode og akseptkriterier Overordnet ROS-analyse ROS-analyse for kommuneplanens arealdel (KPA) Andre planer og veiledere ROS-analyse til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune.(2006) Fylkes-ROS Hordaland Overordnet ROS i Bergen Beredskapsplaner og andre lignende planer i Bergen kommune Generelt om ROS-analyser til reguleringsplaner i Bergen Sammenligning med andre kommuner Veiledere fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Håndbok i arbeid med samfunnssikkerhet, krise- og beredskapsplanlegging Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift 2010) Fremdrift Vurderinger av metode og akseptkriterier Metode Sannsynligheter Konsekvenser Definisjon av alvorlighetsgrad av konsekvensene Alvorlighetsgrad av konsekvenser for "menneskers liv og helse" Alvorlighetsgrad av konsekvenser for "økonomi" Beskrivelse av konsekvenser for "miljø" Beskrivelse av konsekvenser "samfunnsviktige funksjoner" Akseptkriterier Fagetatens anbefaling av metode og akseptkriterier Side 2 av 16

3 SAKSUTREDNING 1 Bakgrunn Nedenfor er det gjort rede for noen eksterne føringer for ROS-analyser av arealplaner: 1.1 Nasjonal forankring Siden bygningsloven av 1965 har Stortinget og ulike regjeringer i stadig økende grad vektlagt hensynet til fare, sikkerhet og sårbarhet i arealplanleggingen. Den nasjonale politikken på området er blant annet nedfelt i st. meld. nr. 29 ( ) som sier: "Planleggingen må ha som mål å utforme trygge og robuste lokalsamfunn. Kommunene må derfor utarbeide oversikt over lokale risiko- og sårbarhetsforhold." I st. meld. nr. 26 ( ) "Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand" heter det: "Arealplanleggingen skal bidra til å redusere klimaendringenes trussel mot liv, helse og materielle verdier, samt samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur" 1.2 Ny Plan og bygningslov (2009, plandelen) Plan- og bygningslovens 3-1 sier at all planlegging etter loven skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.m. I 4-3 omtales samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." 1.3 Fylkesmannen i Hordaland Utdrag fra brev av om krav og forventninger til beredskapsmessige omsyn i samfunnsplanlegginga, herunder ROS-analyser: "Eit anna tilhøve kommunane skal vere merksame på, er at dei kan verte erstatningsansvarleg for skadar som oppstår som følgje av manglande, eller mangelfull ROS-analyse. Det same gjeld manglande oppfølging av behov for risikoreduserande tiltak avdekt i ROS-analysen per i dag vil normalt ein grovanalyse (ROS-analyse) tilfredsstille kravet til risikovurderingar i kommunal plansamanheng." Utdrag fra brev om varsel om innsigelse dersom ikke akseptkriterier og metode er fastsatt i rett organ før ROS-analysearbeidet gjennomføres: "Viss ikkje akseptkriteria er fastsett av rett organ i forkant av ROS-analysearbeidet, vil kommunen måtte pårekne at Fylkesmannen fremjer motsegn mot den aktuelle planen." Side 3 av 16

4 Når det gjelder KPA 2010, har vi ikke fått varsel om at det vil bli gitt innsigelse til kommuneplanens arealdel under denne rulleringen. Grunnen er at det i Bergen er gjort mye ROS-arbeid i forbindelse med forrige rullering. 1.4 Norsk Standard NS 5814:2008 I Norsk Standard NS 5814:2008, Krav til risikovurderingar, går det fram at akseptkriteriene skal fastsettes før risikovurderingen begynner. Dette samsvarer med brevet fra fylkesmannen. Det er også bakgrunnen for at vi fremmer dette som en egen sak nå 2 Sakens omfang 2.1 Metode og akseptkriterier Denne saken gjelder metode og akseptkriterier for ROS-analysen i forbindelse med kommuneplanens arealdel. De ulike stegene i en ROS-analyse kan fremstilles slik: 1. Definere rammebetingelsene 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak. Denne saken gjelder punktene 1 og 2. Når metode og akseptkriterier er vedtatt i Bystyret vil Etat for plan og geodata sette i gang revisjon av tidligere ROS-analyse til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune (2006). 2.2 Overordnet ROS-analyse Etat for plan- og geodata er kjent med at det også arbeides med overordnet ROS-analyse for hele kommunens virksomhet. Vi ser det som hensiktsmesseig at arbeidet med ROS for kommuneplanens arealdel blir samordnet med overordnet ROS-analyse for hele kommunens virksomhet. 2.3 ROS-analyse for kommuneplanens arealdel (KPA) I selve ROS-analysen for kommunens arealplan er analyseobjektet alle områder hvor det skal foregå utbygging. Det gjelder ikke bare "byggeområder" men omfatter også områder med spredt boligbygging i LNF-områder. I tillegg til en gjennomgang av alle uønskede hendelser i analysen fra 2006, ønsker en i denne revisjonen å supplere med tema fra Fylkes-ROS. Noen tema hører til i ROS-analysen for kommuneplanens arealdel, mens andre tema høre hjemme i overordnet ROS-analyse for hele kommunen. Tema fra Fylkes-ROS som vil bli vurdert i arealplanens ROS-analyse er: Akutt forurensning Svikt i kritisk infrastruktur Klimaendringer og naturulykker. Det har skjedd omfattende kartlegging og undersøkelser siden 2006, og analysen fra 2006 må justeres. Tema om samlokalisering bør inn. Side 4 av 16

5 3 Andre planer og veiledere Som grunnlag for valg av metode og akseptkriterier, er det benyttet rapporter og veiledere som er beskrevet nedenfor. I denne saken vil fagetaten avgrense arbeidet til hva som er brukt og skrevet om metode og akseptkriterier. Hva som skal inn i selve ROS-analysen, vil bli tatt stilling til under utarbeidelsen av dette når metode og akseptkriterier er vedtatt. 3.1 ROS-analyse til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune.(2006) I forbindelse med kommuneplanen for , ble det laget ROS-analyse for de områder i kommunen der det skal foregå utbygging, LNF-områder inkludert. Rapporten var lagt ved kommuneplanen og behandlet sammen med denne. De tiltak som var foreslått i analysen, ble innarbeidet i kommuneplanen, hovedsakelig i form av bestemmelser og retningslinjer. Det ble også utført kartlegging av rasfare (2005), ekstremnedbør, ekstremvind, ekstrembølger og flomnivå i Fylkes-ROS Hordaland 2009 Fylkesmannen i Hordaland utarbeidet Fylkes-ROS for Hordaland i 2009 som tok for seg følgende tema: Klimaendringer og naturulykker Epidemier og helseberedskap Fiskesykdommer & oppdrett, dyresykdommer og landbruk Svikt i kritisk infrastruktur Storulykker og masseskader Atomulykker og radioaktiv stråling Akutt forurensning I oppsummeringen i Fylkes-ROS Hordaland 2009 pekes det på følgende tema som i liten grad er behandlet i Fylkes-ROS; Samlokalisering og Kommunal beredskap. Dette er tema som spesielt bør følges opp i kommunale ROS-analyser. En rekke av temaene som behandles i Fylkes-ROS Hordaland 2009 er tema som naturlig vil høre inn under en samfunnsdel av kommuneplanen, selv om en rekke tema også berører arealdelen. 3.3 Overordnet ROS i Bergen Byrådslederen har i sak 1449/10 innstilt til Byrådet at det gjennomføres overordnet ROSanalyse i Bergen: I tråd med beredskapsmeldingen og kommunens organisering vil Seksjon forsamfunnssikkerhet og beredskap arbeide videre med kommunens ROS-arbeid, herunder etablere en fullstendig oversikt over status i arbeidet i kommunens enheter, fremme forslag til politisk behandling av arbeidsmetode og akseptkriterier samt se til at politiske gjennomføringsvedtak blir gjennomført. Etat for plan og Geodata mener det bør legges opp til en felles behandling av metode og akseptkriterier for overordnet ROS-analyse og ROS-analyse for kommuneplanens arealdel. Side 5 av 16

6 3.4 Beredskapsplaner og andre lignende planer i Bergen kommune Følgende ROS-analyser er utført i Bergen kommune Alle resultatenheter innen helse og omsorg (2004/ 2005). Strømforsyning til sykehjem Drikkevann IKT i BK Generelt om ROS-analyser til reguleringsplaner i Bergen Plan og bygningsloven setter krav om at det skal utføres ROS-analyser i forbindelse med alle nye reguleringsplaner. 3.6 Sammenligning med andre kommuner Etat for plan og geodata har undersøkt hva som er brukt av metode og akseptkriterier i to andre kommuner; Trondheim og Fjell. Begrunnelsen for at Trorndheim er valgt, er at dette er ein by som er sammenlignbar i størrelse. Grunnen til at Fjell er valgt, er at det er en kommune i Hordaland som har en, etter fagetatens vurdering, fyldig og god ROS-analyse. Begge disse kommunene har utført ROS-analyse i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Hvilke valg disse kommunene har gjort i forbindelse med metode og akseptkriterier, kommer frem av tabellene under punkt 5 i dette fagnotatet. 3.7 Veiledere fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) DSB har gitt ut følgende veiledere: "Samfunnssikkerhet og arealplanlegging: Kartlegging av risiko og sårbarhet" (2010). Veileder for kommunal risiko og sårbarhetsanalyser (1993). Disse sier tydelig at det er opp til styrende organ i kommunene å fastsette metode og akseptkriterier. Det er likevel vist en del eksempler på slike som kan ha en viss verdi når Bergen kommune skal fastsette sine metoder og akseptkriterier. 3.8 Håndbok i arbeid med samfunnssikkerhet, krise- og beredskapsplanlegging Det er utarbeidet en håndbok om samfunnssikkerhet som også omfatter ROS-analyser (2005). Denne boken gir noen eksempler på klassifiseringer av både sannsynligheter og konsekvenser, men gir ikke tydelige anbefalinger. Det er et poeng at det er kommunestyret som skal fastsette disse definisjonene og de skal være tilpasset den organisasjonen de skal fungere for. Eksemplene gir likevel en pekepinn på et nivå det kan være naturlig å legge seg på for Bergen kommune. I boken er det også anbefalt å bruke forskjellige definisjoner av sannsynligheter og konsekvenser på overordnete planer og ROS-analyser på daglig tjenesteproduksjon. I dette fagnotatet holder vi oss kun til eksempler som passer til arealplaner. Side 6 av 16

7 3.9 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift 2010) I 1-1, Formål, heter det: "Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi". Denne forskriften definerer hva som er akseptabelt sikkerhetsnivå for naturfarer. I de etterfølgende delene av dette notatet, vil det bli henvist til innholdet som er beskrevet i punkt 3.1 og punkt Det kan i visse tilfeller være fornuftig å se hva andre gjør, anbefaler og bruker før man bestemmer seg for metode og akseptkriterier selv. 4 Fremdrift Etat for plan- og geodata ser for seg en prosess for revisjon av ROS-analysen til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune som er vist i matrisen under. Oversikten gjelder både prosess for metode/akseptkriterier og revisjonen av tidligere ROS-analyse. 1 2 Aktivitet Starter Ferdig Merknad Metode Okt Juni Akseptkriterier Organisering Gjennomgang av uønskede hendelser i ROS fra Aug 11 Sept 11 Vedtas i Bystyret. Koordineres med overordnet ROS. Gjennomgang av alle hendelser. Justering av sannsynlighet og Konsekvenser. Koordineres med overordnet ROS. Oppfølging i Okt Des Systematisering og analyse. 3 prosjektgruppen Presentasjon. ROS-analyse med prioritert April 4 Vedtas i bystyret. tiltaksliste 12 5 Oppfølging av tiltaksliste Ansvar: Byrådsavdelingen. Utarbeidelse og 6 Ansvar: Etat for plan og geodata vedlikehold av kartbaser 5 Vurderinger av metode og akseptkriterier 5.1 Metode Fagetaten vil foreslå at det i revisjonen i hovedsak blir brukt samme metode som ved ROSanalysen fra ROS-analyser er relativt nytt i Norge, og det er mange muligheter for lokale tilpasninger. Vi kan ikke se noen grunner til å avvike vesentlig fra de metoder som er brukt i Bergen tidligere. Metoden som ble brukt i 2006 er dessuten i samsvar med den metode som er beskrevet i veilederen fra DSB fra Den er også i samsvar med NS 5814:2008. Metoden er også brukt av mange andre kommuner. De to kommunene vi har valgt å sammenligne oss med når det gjelder akseptkriterier, Trondheim og Fjell, avviker noe fra denne metoden. Side 7 av 16

8 Vi vil i denne saken ikke gå inn selve ROS-analysen, men konsentrere oss om hvilken metode som skal brukes og forslag til valg av akseptkriterier. Med akseptkriterier menes her: Inndeling og definisjon av sannsynlighetsklasser Hvilke områder det skal vurderes konsekvenser for. Inndeling og definisjon av konsekvenser Risiko er her definert som produktet mellom sannsynlighet og konsekvens. Å definere akseptkriterier, er å definere hvor stor risiko en kan akseptere før en gjør tiltak. Disse grenseverdiene skal vedtas i denne saken og før man starter med ROS-analysen. 5.2 Sannsynligheter Sannsynlighet er en av to faktorer i produktet "risiko". Det er vanlig å klassifisere sannsynligheten i fem grupper, selv om også andre inndelinger er brukt. I Fylkes-ROS er det for eksempel brukt en tredeling. Oversikten nedenfor viser hva som er anbefalt eller brukt på fem forskjellige analyser/veiledere. Mange hendelser egner seg ikke for en sannsynlighetsgradering på oversiktsnivå. Det vil være tilstrekkelig å avdekke om hendelsene vil kunne inntreffe eller ikke. (eksempel brann, eksplosjoner med mer) Lite sannsynlig Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller Sannsynlig/ flere enkelttilfeller Meget sannsynlig/ periodevis lengre varighet Svært sannsynlig/ kontinuerlig Bergen kommune (pkt. 3.1 ) Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende Kjenner ett tilfelle i løpet av en 10 år Skjer årlig Skjer månedlig Skjer ukentlig/ kontinuerlig Trondh. kommune (pkt.3. 6) Mindre enn en gang pr. 50 år En gang mellom 10 og 50 år En gang mellom 1 og 10 år (kun firedelt skala) Mer enn en gang hvert år Fjell kommune (pkt. 3.6) < 1 hending per 1000 år Ei hending per år Ei hending per år Ei hending per 1-10 år Ei hending per år eller oftare FylkesRos (pkt.3. 2) Mindre enn ei hending kvart 50 år Ei hending mellom 5 og 50 år Mer enn ei hending kvart 5 år Håndbok (pkt 3.8) 1 hendelse hvert 100 år 1/100 eller sjeldnere Mellom 1/100 og 1/50 Mellom 1/50 og 1/10 Mellom 1/10 og 1/1 Mer enn 1/1 DSB (pkt3.7) Mindre enn en gang hvert 50 år Mellom en gang hvert 10 og 50 år Mellom en gang hvert 1 og 10 år Mer enn en gang i løpet av ett år Det er kun en firedeling av skalaen. Fagetaten vil her anbefale de verdier og inndelinger i grupper som er gjort i Fjell kommune. Disse verdiene er også i samsvar med byggteknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. Samtidig er den enkel og relativt tydelig å bruke. Ved naturfarer, skal byggeteknisk forskrift 2010 (se pkt 3.9) legges til grunn. Fagetaten har også registrert at Fylkesmannen i Hordaland nylig har anbefalt denne inndelingen. Side 8 av 16

9 5.3 Konsekvenser Etter at årsaker og sannsynligheter er vurdert, vurderes hvilke konsekvenser en hendelse kan få. I matrisen nedenfor vises hvilke for områder hendelsene vil få konsekvenser for. Bergen (2006) Menneskers liv og helse Trondheim Fjell FylkesROS Håndbok DSB veileder Mennesker Helse Liv og helse Mennesker (Liv og helse) Liv og helse Økonomiske /materielle verdier Økonomi Økonomi Miljø Materielle verdier Økonomiske tap) Økonomiske/materi elle verdier Miljø (jord, vann, luft) Miljø Miljø Økonomi Miljø Miljø Samfunnsnyttige funksjoner Samfunnsviktige funksjoner Tjenesteyting/ produksjon Samfunnsviktige funksjoner Omdømme/ renommé Fagetaten vil anbefale at ROS-analysen i Bergen fra 2006 utvider konsekvensene til også å omhandle samfunnsviktige funksjoner. "Samfunnsviktige funksjoner" defineres som vei, vann, avløp, kraftforsyning, telesamband med mer. Dette er i tråd med DSB sin veileder og håndboken. Vi mener det er viktig å få dekket denne konsekvensen, da den er reell og dekkes i liten grad av de andre konsekvensområdene. Omdømme anbefales ikke brukt i ROS-analysen til KPA, da Bergen kommune ikke er i en konkurransesituasjon. Det er heller ikke vanlig for kommuner å ha dette med. Fagetaten mener også at det ikke er relevant å vurdere konsekvensene for tjenesteyting/produksjon i ROS-analysen for kommuneplanens arealdel. 5.4 Definisjon av alvorlighetsgrad av konsekvensene Metoden går ut på å beskrive konsekvensene av de utvalgte uønskede hendelsene på de fire områdene som er beskrevet ovenfor. Det mest vanlige, er å gjøre denne i en femdelt skala som vist i matrisen nedenfor: Side 9 av 16

10 5.4.1 Alvorlighetsgrad av konsekvenser for "menneskers liv og helse" Katastrofe Svært alvorlig Alvorlig/ farlig Betydelig/ kritisk Mindre alvorlig/ en viss fare Ubetydelig Ufarlig Bergen Trondheim Fjell FylkesROS Håndbok DSB Kan føre til dødsfall Kan føre til flere alvorlige og kritiske situasjoner Kan føre til alvorlige /bel astende forhold for en gruppe personer Få og små /bel astende forhold for enkeltpersoner Ingen /enk elte tilfelle av misnøye 4 eller flere døde Langt sykehusopphold/i nvaliditet eller 1-3 døde Sykehusopphold Mindre førstehjelpstiltak/ behandling Ingen/små 5 eller flere døde eller >25 alvorlig skadde Inntil 5 døde eller fare for inntil 25 alvorlig skadde Inntil 10 alvorlig skadde eller mange mindre Mindre skader som treng medisinsk behandling Ingen/ små Mer enn 20 døde. Og/eller mer enn 40 alvorlig skadd Opptil 20 døde Opptil 40 alvorlig skadde Alvorlig personskade Dødsfall kan forekomme Mer enn 5 døde /mer enn 10 alvorlig skadde /mer enn 250 evakuert Opptil 5 døde /opptil 10 alvorlig skadde Få, men alvorlige Opptil 10 mindre personskade Få Ingen personskade En eller flere døde Alvorlige skader/ en død Alvorlige Få og små Ingen Fagetaten mener at størrelsen på konsekvensene i Bergen bør endres. I ROS-analysen fra 2006 er en katastrofe for menneskers liv og helse definert son en hendelse som "kan føre til dødsfall". Denne bør endres til: "fem eller flere døde". På samme måten bør de andre gradene av konsekvens endres slik at de blir i samsvar med Fjell kommune og håndboken. Det blir også mer samsvar med hva som er vanlig å bruke i andre kommuner. Side 10 av 16

11 5.4.2 Alvorlighetsgrad av konsekvenser for "økonomi" Katastrofalt Farlig Kritisk En viss fare Ufarlig Bergen Trondheim Fjell Håndbok Fylkes-ROS (Tredelt skala) Meget alvorlige kostnader>500 mill kr Alvorlige kostnader mill kr Betydelige kostnader mill kr Mindre skader mill kr Ubetydelig < kr Kostnader over enhetens bæreevne Alvorlige kostnader ut over enhetens bæreevne Betydelige kostnader >50 mill kr 5-50 mill kr mill Små kostnader Ubetydelige kostnader < Skader over 10 mill kr. Produksjonsstans >1 år Skader opptil 10 mill.kr. Produksjonsstans >3 mnd Skade opptil 1 mill.kr. Produksjonsstans >3 uker Skader under kr. Produksjonsstans <3 uker Skader under kr. Produksjonsstans minst 1 uke Materiell skade mer enn 500 mill kr Mellom 20 og 500 mill.kr Mindre enn 20 mill Fagetaten mener vi ikke trenger endre på den femdelte graderingen av konsekvensene som er gjort i ROS-analysen for Bergen i Den samsvarer brukbart med det som er gjort i andre kommuner og Fylkes-ROS. Veilederne sier ikke noe om størrelsene på disse beløpene. Det er opp til de ansvarlige organ å definere disse beløpsgrensene. Når en sammenligner med andre kommuner, må en ta hensyn til at antall innbyggere i kommunen har noe å si. Det som er en økonomisk katastrofe for en liten kommune, trenger ikke å være det for en stor kommune. Side 11 av 16

12 5.4.3 Beskrivelse av konsekvenser for "miljø" Katastrofe Bergen Stort ukontrollert utslipp Regionalt og lokale konsekvenser med restaureringstid >10 år Trondhei m Varig skade på miljøet Fjell Håndbok Fylkes-ROS (Tredelt skala) Varig skade på ytre miljø Langvarig, i verste fall varig alvorlig skade på miljøet. Omfattende og varige miljøskader DSB Veileder Svært alvorlig og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. Meget farlig Stort utslipp med behov for tiltak Lokale konsekvenser med restaureringstid 3-10 år Langvarig omfattende miljøskade Alvorlig skade av mindre omfang på ytre miljø, eller mindre alvorlig skade av stort omfang på ytre miljø Store og alvorlige miljøskader Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restaureringstid >1 år Farlig Betydelig utslipp med behov for tiltak. Restaureringstid 1-3 år Forurenset grunn krever oppgraving Miljøskade som krever tiltak Store skader på ytre miljø men som vil utbedres på sikt Miljøskader av stort omfang og middels alvorlighet. Eller skader av lite omfang og høy alvorlighet. Omfattende og varige skader som krev større tiltak Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid <1 år En viss fare Mindre uønsket utslipp. Registrerbar skade Restaureringstid <1 år Ubetydelige miljøskader Mindre skader på ytre miljø men som naturen sjøl utbedrer på kort tid Mindre skader på miljøet som utbedres etter relativt kort tid Uvesentlige skader på miljø eller skader som krev mindre tiltak Mindre, lokale skader Ufarlig Mindre utslipp, men ikke registrerbar i resipient Ingen skade på miljø Ingen eller ubetydelig skade på ytre miljø Ingen miljøskader eller forurensing av omgivelsene. Ingen skader Fagetaten mener vi kan beholde den graderingen og beskrivelsen som var brukt i Den er på nivå med det andre kommuner bruker, og samsvarer dessuten med veiledere. I tillegg er beskrivelsen mer konkret enn de fleste andre. Man bør imidlertid forsøke å beskrive varigheten av forurensingen, ikke bare restaureringstiden. Vi mener at Bergen kommune sine definisjoner av konsekvensklasser er blant de mest konkrete som er brukt. Side 12 av 16

13 5.4.4 Beskrivelse av konsekvenser "samfunnsviktige funksjoner" Katastrofe Meget farlig DSBs veileder Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Tap av økonomiske verdier eller produksjonstap vil være omkring. Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hendelsen kan føre til alvorlige skadde og dødsfall (en person) samt eventuelle alvorlige skader på miljøet. Tap av økonomiske verdier eller produksjonstap vil være omkring. Håndbok Funksjonen er permanent satt ut av drift Funksjonen settes ut av drift over lengre tid. Skader også på alternative løsninger, eller ingen alternative løsninger. Store driftsmessige forstyrrelser. Farlig Driftsstans i flere døgn. Hendelsen kan føre til personskade og evt. omfattende skader på miljøet. Tap av økonomiske verdier eller produksjonstap vil være på omkring... Funksjonen settes ut av drift i flere døgn. Mindre skader på alternative løsninger. Betydelige driftsmessige forstyrrelser En viss fare Ufarlig Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til få og små samt mindre skader på miljøet, dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer. Tap av økonomiske verdier eller produksjonstap vil være omkring. Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen, ingen direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. Tap av økonomiske verdier eller produksjonstap vil være omkring. Funksjonen settes midlertidig ut av drift. Kun mindre skade. Alternative løsninger fungerer. Funksjonen settes midlertidig ut av drift, ingen direkte skader og kun mindre driftsforstyrrelser. Fagetaten mener konsekvensområdet "samfunnsviktige funksjoner" er en relativt viktig, konkret og tydelig konsekvens som bør være med. Det registreres imidlertid at det ikke er så vanlig å ha denne konsekvensen med i kommunale ROS-analyser. DSB anbefaler å ha denne konsekvensen med, både i veilederen fra 1993 og Fagetaten mener det er problematisk å skille den økonomiske konsekvensen under "samfunnsviktige funksjoner" fra konsekvensegruppen " Økonomiske konsekvenser" slik det er omtalt under kapittel Håndboken omtaler heller ikke begrepet "økonomiske verdier" under gruppen "samfunnsnyttige funksjoner" Akseptkriterier Alle hendelsene plasseres i et diagram der sannsynlighet og konsekvens er definert langs hver sin akse, et såkalt risikodiagram. Både sannsynlighet og konsekvens gis hvert sitt poeng fra 1 til 5. Risikoen regnes ut som produktet av sannsynlighet og konsekvens for en uønsket hendelse: Definisjon: Risiko = (konsekvens) x (sannsynlighet) Eksempel: Dersom en hendelse X har konsekvensen alvorlig (4) og sannsynligheten for at den skjer er svært sannsynlig (5) har denne hendelsen en risiko på 4 x 5 = 20 poeng. Side 13 av 16

14 Konsekvens Sannsynlighet Ubetydelig/ Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Risikodiagram som er inndelt i rød, gul og grønn sone. Slik kan en regne ut risikoen for alle hendelsene og plassere disse i et risikodiagram. En kan også inndele matrisen i tre soner: rød, gul og grønn sone. Inndelingen i soner skjer etter følgende regler: Rød sone: Poeng større enn 12 En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikoreduserende tiltak av forbyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser i "rød" sone, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. Gul sone: Poeng mellom 8 og 12 For hendelser i dette området forplikter kommunen seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak Grønn sone: Poeng mindre enn 8 I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Side 14 av 16

15 6 Fagetatens anbefaling av metode og akseptkriterier Etat for plan og geodata anbefaler å revidere ROS-analysen til kommuneplanens arealdel og vil forslå at følgende metode og akseptkriterier legges til grunn for revisjonsarbeidet: Fagetaten anbefaler at kommunen tar utgangspunkt i den metoden og de akseptkriteriene som er brukt i ROS-analysen for KPA-2006 Akseptkriterier må samordnes innen Bergen kommune mellom overordnet ROSanalyse og ROS-analysen til KPA. Det anbefales dessuten at senere ROS-analyser samsvarer med det som blir vedtatt i overordnet-ros og ROS-analyse til KPA. ROS-analysen samordnes med Fylkes-ROS Det anbefales at konsekvenser for "samfunnsviktige funksjoner" vurderes i tillegg til de tema som ble vurdert i Med "samfunnsviktige funksjoner" menes konsekvenser for infrastruktur som vei, vann, avløp, kraftforsyning, telesamband med mer. Følgende tema vil da vurderes: o Menneskers liv og helse o Miljø o Økonomi o Samfunnsnyttige funksjoner Fagetaten foreslår disse sannsynlighetsklassene: Sannsynlighetsklasser Lite sannsynlig Mindre sannsynlig/kjenner tilfeller Sannsynlig/flere enkelttilfeller Meget sannsynlig/periodevis lengre varighet Svært sannsynlig/kontinuerlig < En hendelse pr 1000 år En hendelse per år En hendelse år En hendelse per 1-10 år En hendelse pr år eller oftere Side 15 av 16

16 Fagetaten foreslår disse definisjonene av alvorlighetsgrad av konsekvenser: Menneskers liv og helse Miljø Økonomi Samfunnsviktige funksjoner (NY) Katastrofalt 5 eller flere døde eller >25 alvorlig skadde Stort ukontrollert utslipp Regionale og lokale konsekvenser med restaureringstid >10 år Meget alvorlige kostnader >500 mill kr Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Farlig Inntil 5 døde eller fare for inntil 25 alvorlig skadde Stort utslipp med behov for tiltak. Lokale konsekvenser med restaureringstid 3-10 år Alvorlige kostnader mill kr Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hendelsen kan føre til alvorlige skadde og dødsfall (en person) samt evt. alvorlige skader på miljøet. Kritisk Inntil 10 alvorlig skadde eller mange mindre Betydelig utslipp med behov for tiltak. Restaureringstid 1-3 år. Forurenset grunn krever oppgraving Betydelige kostnader mill kr Driftsstans i flere døgn. Hendelsen kan føre til personskade og evt. omfattende skader på miljøet. En viss fare Mindre skader som treng medisinsk behandling Mindre uønsket utslipp. Registrerbar skade. Restaureringstid <1 år Mindre skader mill kr Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til få og små samt mindre skader på miljøet, dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer. Ufarlig Ingen/ små Mindre utslipp, men ikke registrerbar i resipient Ubetydelig < kr Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen, ingen direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. Det anbefales at risikoen for hendelser inndeles i følgende soner: Rød sone: Risikopoeng større enn 12 (og mindre enn 25). Kommunen skal gjøre risikoreduserende tiltak av forbyggende eller konsekvensreduserende karakter. Gul sone: Risikopoeng mellom 8 og 12. Tiltak gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. Grønn sone: Risikopoeng mindre enn 8. Akseptabel risiko. Side 16 av 16