Risiko og sårbarhets (ROS) - analyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdelingen Byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /28 Emnekode: SARK 1129 Saksbeh.: LETV Kopi til: Risiko og sårbarhets (ROS) - analyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier. Hva saken gjelder. Arealplanlegging skal legge grunnlaget for en arealbruk som fremmer god samfunnsutvikling. Det stilles derfor krav i plan- og bygningsloven til at arealplaner tar hensyn til risiko og sårbarhet (ROS) som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Dersom det ikke er utført tilfredsstillende ROS-analyser av arealplaner, vil fylkesmannen komme med innsigelse til planene. Kommunen kan også bli erstatningsansvarlig for hendelser dersom det ikke er gjort tilstrekkelige undersøkelser og vurderinger på forhånd. Bergen kommune utarbeidet ROS-analyse til kommuneplanens arealdel i Nye krav tilsier behov for oppdatering av denne. Norsk Standard NS 5814:2008 viser til at akseptkriteriene som legges til grunn for ROS-analysen, skal vedtas i ansvarlig organ før selve analysen starter. Denne saken dreier seg om akseptkriteriene til ROS-analysen av kommuneplanens arealdel. De samme aksepkriteriene vil også bli lagt til grunn for alle ROS-analyser av områder det utabeides reguleringsplan for. Det vil senere bli utarbeidet en overordnet ROS-analyse med egne akseptkriterier for hele kommunens virksomhet.

2 Anbefalt forslag fra fagetaten Etat for plan og geodata skal revidere ROS-analysen til kommuneplanens arealdel. Før ROSarbeidet starter, skal akseptkriteriene fastsettes. Fagetaten anbefaler: Akseptkriterier vist i kap. 5 og 6 i saksutredningen samt vedlegg 1 legges til grunn for ROS-analysen av kommuneplanens arealdel. De samme akseptkriteriene legges til grunn for gjennomføring av ROS-analyser som del av reguleringsplanarbeidet. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes Etatsleder Lars Einar Tveit prosjektleder Vedlegg 1: Forslag til akseptkriterier for kommuneplanens arealdel. Vedlegg 2 : Veiledning om tekniske krav til byggverk - 7-2: Sikkerhet mot flom og stormflo. Vedlegg 3 : Veiledning om tekniske krav til byggverk - 7-3: Sikkerhet mot skred. Vedlegg 4 : ROS-analyse til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune 2006 Side 2 av 16

3 INNHOLD 1 Overordnete retningslinjer Nasjonal forankring Ny Plan og bygningslov (2009, plandelen) Fylkesmannen i Hordaland Norsk Standard NS 5814: Veiledere fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggeteknisk forskrift 2010) Saksbehandling i Bergen kommune Arbeidsmetode Innkomne merknader Fagetatens videre bearbeiding og kommentarer til høringsmerknadene Presisering av saken Hva er en ROS-analyse Hva er akseptkriterier ROS-analyse for kommuneplanens arealdel (KPA) ROS-analyse av reguleringsplaner Andre planer ROS-analyse til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune (2006) Overordnet ROS i Bergen (Beredskaps ROS) Fylkes-ROS Hordaland Beredskapsplaner og andre lignende planer i Bergen kommune Beskrivelse av forslaget til akseptkriterier Sannsynlighetsklasser Konsekvensgrupper Definisjon av alvorlighetsgrad av konsekvensene Liv og helse Økonomiske / materielle verdier Miljø Forslag til akseptkriterier Risikomatrise Hvordan brukes en slik risikomatrise: Konsekvenser av vedtak av akseptkriterier Fagetatens anbefaling av metode og akseptkriterier...15 Side 3 av 16

4 SAKSUTREDNING 1 Overordnete retningslinjer I de følgende underpunktene er det gjort rede for eksterne føringer for ROS-analyser av arealplaner. 1.1 Nasjonal forankring Siden bygningsloven av 1965 har Stortinget og ulike regjeringer i stadig økende grad vektlagt hensynet til fare, sikkerhet og sårbarhet i arealplanleggingen. Den nasjonale politikken på området er blant annet nedfelt i st. meld. nr. 29 ( ) som sier: "Planleggingen må ha som mål å utforme trygge og robuste lokalsamfunn. Kommunene må derfor utarbeide oversikt over lokale risiko- og sårbarhetsforhold." I st. meld. nr. 26 ( ) "Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand" heter det: "Arealplanleggingen skal bidra til å redusere klimaendringenes trussel mot liv, helse og materielle verdier, samt samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur" 1.2 Ny Plan og bygningslov (2009, plandelen) Plan- og bygningslovens 3-1 sier at all planlegging etter loven skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.m. I 4-3 omtales samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." 1.3. Fylkesmannen i Hordaland Utdrag fra brev av om krav og forventninger til beredskapsmessige omsyn i samfunnsplanlegginga, herunder ROS-analyser: "Eit anna tilhøve kommunane skal vere merksame på, er at dei kan verte erstatningsansvarleg for skadar som oppstår som følgje av manglande, eller mangelfull ROS-analyse. Det same gjeld manglande oppfølging av behov for risikoreduserande tiltak avdekt i ROS-analysen per i dag vil normalt ein grovanalyse (ROS-analyse) tilfredsstille kravet til risikovurderingar i kommunal plansamanheng." Side 4 av 16

5 Fylkesmannen har i brev datert gitt varsel om innsigelse dersom ikke akseptkriterier og metode er fastsatt i rett organ før ROS-analysearbeidet gjennomføres: (Dok. 2) "Viss ikkje akseptkriteria er fastsett av rett organ i forkant av ROS-analysearbeidet, vil kommunen måtte pårekne at Fylkesmannen fremjer motsegn mot den aktuelle planen." Ved utarbeidelse av KPA2010 fikk kommunen aksept for at ROS-analysen ble utarbeidet som et eget prosjekt, og at denne skal innarbeides ved neste rullering 1.4. Norsk Standard NS 5814:2008 I Norsk Standard NS 5814:2008, Krav til risikovurderingar, går det fram at akseptkriteriene skal fastsettes før risikovurderingen begynner. Dette samsvarer med brevet fra fylkesmannen. Det er også bakgrunnen for at vi fremmer sak om akseptkriterier som en egen sak nå. 1.5 Veiledere fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) DSB har gitt ut følgende veiledere: "Samfunnssikkerhet og arealplanlegging: Kartlegging av risiko og sårbarhet" (2011). (Dok 2) Veileder for kommunal risiko og sårbarhetsanalyser (1993). Disse veilederene sier tydelig at det er opp til styrende organ i kommunene å fastsette metode og akseptkriterier. Veilederene er dessverre lite samkjørt med byggeteknisk forskrift. Det betyr at de eksemplene som er vist i veilederene på inndeling i sannsynlighetsklasser og konsekvensklasser ikke kan brukes direkte i denne saken. 1.6 Forskrift om tekniske krav til byggverk Byggeteknisk forskrift 2010, (vedlegg 2 og 3) I 1-1, Formål, heter det: "Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi". Denne forskriften definerer hva som er akseptabelt sikkerhetsnivå for naturfarer. Teknisk forskrift er et absolutt krav ved all nybygging og kan kun avvikes i nærmere angitte tilfeller. Ettersom byggeteknisk forskrift er grunnleggende viktig for all ROS-analyse, blir noe av innholdet gjengitt i det følgende: Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Side 5 av 16

6 Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse Største nominelle årlige Konsekvens for flom sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Det er utarbeidet veiledere som definerer sikkerhetsklassene S1 S3 og F1 til F3. Kortversjonen er at bygg som defineres i sikkerhetsklassene S1 og F1 er bygg med lite personopphold. S2 og F2 har en viss grad av personopphold (opptil 10 personer) mens S3 og F3 har stor grad av personopphold. Utforming av akseptkriteriene i denne saken er forsøkt å samordnet med kravene i byggeteknisk forskrift. Dette er gjort både ved sannsynlighets-inndelingen (bruk av intervall og 5000) og konsekvens-inndelingen. Definisjon av "alvorlig" i helsekonsekvensen er derfor 0 10 døde; sikkerhetsklasse S2. Konsekvensen "svært alvorlig" er definert som flere enn 10 døde; sikkerhetsklasse S3. 2. Saksbehandling i Bergen kommune 2.1 Arbeidsmetode Etat for plan og geodata laget et forslag til akseptkriterier mai Fagnotat, datert , ble oversendt til byrådsavdelingen som vedtok å sende saken på høring. Etter høringsrunden ble det etablert en arbeidsgruppe med følgende deltakere: Vann og avløpsetaten : Martin Opdal og Anna Walde Etat for byggesak og private planer :Ulf Sæterdal Etat for plan og geodata: : Kjell Åge Matre, Svein Steine, Mette Iversen og Lars E. Tveit (Prosjektleder) I tillegg har det vært møter med Per Vikse (Klimaseksjonen), Kari Maisol Knudsen (Byrådsavdelingen), Steinar Matre (Beredskapsavdelingen) og Fylkesmannens avdeling for samfunnssikkerhet og beredskap Innkomne merknader Bergen og omland havnevesen, dok. 23: Ingen vesentlige merknader. Bergen kommune, Byantikvaren, dok. 22: Ingen vesentlige merknader. Side 6 av 16

7 Bergen kommune, Helsevernetaten, dok. 21: Positive til at samfunnsviktige funksjoner trekkes inn i ROS-analysen. Oppfordrer til at helsevern-arbeidet vektlegges. Peker på at enkelte temaer vil grense mot ROSanalysen i kommuneplanens samfunnsdel. Bergen kommune, Vann og avløpsetaten, dok 20: - Samfunnsviktige funksjoner bør ikke være egen konsekvensgruppe. Enkelte innspill til inndeling i alvorlighetsgrad og inndeling i sannsynlighetsklasser. Bergen kommune, Grønn etat, dok 16: Ingen spesiell merknader. Hordaland fylkeskommune, dok. 26: Ingen vesentlige merknader. Mattilsynet, dok 25: Ingen vesentlige merknader. Fylkesmannen i Hordaland, dok. 24: Hadde merknader til at Bergen kommune tillot større risiko enn Byggeteknisk forskrift tillater. Hadde også merknad til at inndelingen var uhensiktsmessig. Varslet innsigelse dersom forslaget ikke justeres. Norges vassdrag og energidirektorat, dok. 19: Understreket behovet for kartlegging av alle arealer med potensiell fare. Videre at akseptkriteriene må samsvare med byggeteknisk forskrift (Tek 10). Hordaland? Politiet, dok. 18: - Signaliserer at politiet er interessert i samarbeid når ROS-analysen skal utarbeides. Advarer også mot visse uheldige sider ved bruk av ROS-analyser. Statens vegvesen, dok. 17: Ingen spesielle merknader. Etter en høringsrunde hos berørte kommunale etater samt noen eksterne etater, er forslaget til akseptkriterier revidert og vist i denne saken. 2.3 Fagetatens kommentarer til høringsmerknadene. Krav til innholdet i ROS-analyser har vært i utvikling. Det som tidligere var anbefalt i veiledere til Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og praktisert i de fleste kommuner, blir etter 2010 ikke godtatt av Fylkesmannen. Årsaken er at nå skal byggeteknisk forskrift legges til grunn. Det er stort avvik mellom veiledere og byggeteknisk forskrift. Fagetaten har disse kommentarene til høringsuttalelsene: Merknad fra Bergen kommune, vann og avløps-etaten; Fagetaten er takknemlig for engasjement og gode innspill. Etaten er tatt med i gruppen som arbeider videre med forslaget til akseptkriterier. Synspunktene vil dermed bli ivaretatt. Merknad fra Fylkesmannen i Hordaland: Fagetaten arbeidet videre med både inndeling av sannsynlighetsklasser og definisjon av alvorlighetsgrad av konsekvensene. Vi har også justert grensene for hvilken risiko vi kan akseptere slik at det samsvarer med byggeteknisk forskrift.i denne prosessen har det vært god dialog med samfunns-sikkerhetsavdelingen hos Fylkesmannen. Merknad fra Norges vassdrag og energidirektorat: Bergen kommune har allerede gjort betydelige kartlegginger av potensielt farlige byggeområder. Byggeteknisk forskrift vil også bli fulgt i det justerte forslaget til akseptkriterier. 3. Presisering av saken. Denne saken gjelder punktene 1 og 2 i aktivitetene beskrevet nedenfor i kap. 3.1 Når akseptkriteriene er vedtatt i bystyret, vil arbeidet med revisjon av selve ROS-analysen til kommuneplanens arealdel sette i gang. De akseptkriteriene som vedtas i denne saken vil også bli lagt til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplaner i Bergen kommune. Side 7 av 16

8 3.1. Hva er en ROS-analyse. En risiko- og sårbarhetsanalyse er en systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko og sårbarhet. Analysedelen består av 7 aktiviteter: 1. Definere rammebetingelsene 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak. Metoden er definert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og fremgår av temaveileder om "samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2010" og skal følge Norsk Standard NS 5814 "Krav til risikovurderingar". ROS-analyse kan brukes på mange områder og i mange sammenhenger. I denne sammenhengen vil en bruke metoden til å analysere nye utbyggingsområder som vedtas i kommuneplanens arealdel. Det er ikke intensjonen å foreta en ROS-analyse for områder som allerede er bebygget. Det er også hensikten å bruke de samme akseptkriteriene både på kommuneplanen og reguleringsplaner. ROS-analysen vil vise hvilke tiltak som må settes i verk for å gjøre nye utbyggingsområder trygge Hva er akseptkriterier. I henhold til NS 5814 skal akseptkriteriene fastsettes før risikovurderingen begynner. Med akseptkriterier menes her: Inndeling og definisjon av sannsynlighetsklasser Hvilke områder det skal vurderes konsekvenser for. Inndeling og definisjon av konsekvenser. Grenseoppgang mellom rød, gul og grønn sone. Å definere akseptkriterier, er å definere hvor stor risiko en kan akseptere før en gjør tiltak. Dersom ROS-analysen viser at et utpekt område ikke kan bebygges før det gjøres risikoreduserende tiltak, vil bli markert med rød farge. Et tiltak kan bestå i enten å redusere sannsynligheten for at hendelsen vil skje eller redusere skadeomfanget dersom hendelsen først har skjedd. Dersom ROS-analysen viser at en må vurdere tiltak før utbygging kan tillates, vil det bli gitt en gul farge. Dersom ROS-analysen viser at et område kan utbygges uten risikoreduserende tiltak, gis det grønn farge. Grenseverdiene mellom rød gul og grønn farge fastsettes i denne saken. Det er mer utførlig om dette i kap ROS-analyse for kommuneplanens arealdel (KPA) I en ROS-analyse for kommuneplanens arealdel er analyseobjektet de områdene hvor det skal foregå utbygging. Det gjelder ikke bare "byggeområder" men omfatter også områder med spredt boligbygging i LNF-områder. Det er ikke hensiktsmessig å utføre ROS analyse for områder som allerede er bebygd og der det ikke skal skje vesentlig fortetting. Side 8 av 16

9 I tillegg til en gjennomgang av utvalgte uønskede hendelser i analysen fra 2006, ønsker en i denne revisjonen å supplere med tema fra Fylkes-ROS. Noen tema hører til i ROS-analysen for kommuneplanens arealdel, mens andre tema høre hjemme i overordnet ROS-analyse for hele kommunen. Tema fra Fylkes-ROS som vil bli vurdert i arealplanens ROS-analyse er: Akutt forurensning Svikt i kritisk infrastruktur Klimaendringer og naturulykker. Det har skjedd omfattende kartlegging og undersøkelser siden 2006, og analysen fra 2006 må justeres. Tema om samlokalisering bør inn i denne ROS analysen. 3.4 ROS-analyse av reguleringsplaner. Det er et krav at det skal være gjennomført ROS-analyse for at reguleringsplaner skal kunne bli vedtatt og stadfestet. Bergen kommune har i dag ingen fast mal for hvordan slike analyser skal gjøres. Det resulterer i at analysene er forskjellige både i kvalitet og innhold. Akseptkriteriene er også ulike fra reguleringsplan til reguleringsplan. Det er ønskelig at det blir brukt samme metode og akseptkriterier for alle ROS-analyser. 4 Andre planer Som grunnlag for valg av metode og akseptkriterier er det benyttet rapporter og veiledere som er beskrevet nedenfor. I denne saken vil fagetaten avgrense arbeidet til hva som er brukt og skrevet om metode og akseptkriterier. Hva som skal inn i selve ROS-analysen, vil bli tatt stilling til under utarbeidelsen av dette når metode og akseptkriterier er vedtatt. 4.1 ROS-analyse til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune (2006) I forbindelse med kommuneplanen for , ble det laget ROS-analyse for de områder i kommunen der det skal foregå utbygging, LNF-områder inkludert.(vedlegg 4). Rapporten var lagt ved kommuneplanen og behandlet sammen med denne. De tiltak som var foreslått i analysen, ble innarbeidet i kommuneplanen, hovedsakelig i form av bestemmelser og retningslinjer. Det ble også utført kartlegging av rasfare (2005), ekstremnedbør, ekstremvind, ekstrembølger og flomnivå i Denne ROS-analysen må revideres i samsvar med nye krav og tilpasses nye akseptkriterier. 4.2 Overordnet ROS i Bergen Bergen kommune har også nylig startet arbeidet med overordnet ROS-analyse for hele kommunens virksomhet. Beredskaps-ROS er en del av dette arbeidet. Byrådslederen har i sak 1449/10 innstilt til Byrådet at det gjennomføres overordnet ROSanalyse i Bergen: I tråd med beredskapsmeldingen og kommunens organisering vil Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap arbeide videre med kommunens ROS-arbeid, herunder etablere en fullstendig oversikt over status i arbeidet i kommunens enheter, fremme forslag til politisk behandling av arbeidsmetode og akseptkriterier samt se til at politiske gjennomføringsvedtak blir gjennomført. Det er ikke hensiktsmessig å bruke de samme akseptkriteriene for overordnet ROS-analyse og ROS-analyse av kommuneplanens arealdel. Den viktigste årsaken er at inndelingen i sannsynlighetsklasser vil bli forskjellige: Side 9 av 16

10 i ROS-analysen for kommuneplanens arealdel vil en ta for seg hendelser som kan skje hvert 5000 år eller sjeldnere. i overordnet ROS for kommunens virksomhet vil det ikke være naturlig å bruke et slikt tidsperspektiv. Man vil kanskje operere med hendelser hvert 50 år eller oftere. 4.3 Fylkes-ROS Hordaland 2009 Fylkesmannen i Hordaland utarbeidet Fylkes-ROS for Hordaland i 2009 (Dok. 8). Denne tok for seg følgende tema: Klimaendringer og naturulykker Epidemier og helseberedskap Fiskesykdommer & oppdrett, dyresykdommer og landbruk Svikt i kritisk infrastruktur Storulykker og masseskader Atomulykker og radioaktiv stråling Akutt forurensning I oppsummeringen i Fylkes-ROS Hordaland 2009 pekes det på følgende tema som i liten grad er behandlet i Fylkes-ROS; Samlokalisering og Kommunal beredskap. Dette er tema som spesielt bør følges opp i kommunale ROS-analyser. En rekke av temaene som behandles i Fylkes-ROS Hordaland 2009 er tema som naturlig vil høre inn under en samfunnsdel av kommuneplanen, selv om en rekke tema også berører arealdelen. 4.4 Beredskapsplaner og andre lignende planer i Bergen kommune Følgende ROS-analyser er utført i Bergen kommune: Alle resultatenheter innen helse og omsorg (2004/ 2005). Strømforsyning til sykehjem Drikkevann IKT i BK Beskrivelse av forslaget til akseptkriterier. 5.1 Sannsynlighetsklasser. Det er vanlig å klassifisere sannsynligheten i fem grupper, selv om også andre inndelinger er mulig. I Fylkes-ROS er det for eksempel brukt en tredeling, mens i andre ROS analyser er det brukt seksdeling. Fagetaten legger vekt på at kravene i byggeteknisk forskrift blir ivaretatt. Det er valgt å starte med hendelser som skjer oftere enn hvert 20 år som den klassen med størst sannsynlighet. I andre enden av skalaen ser vi det som nødvendig å definere en sannsynlighetsklasse med hendelser som skjer sjeldnere enn hvert 5000 år. Dette samsvarer med byggeteknisk forskrift. Sannsynlighetsklasse S1: En hendelse oftere enn hvert 20 år Sannsynlighetsklasse S2: En hendelse per år Sannsynlighetsklasse S3: En hendelse per år Sannsynlighetsklasse S4: En hendelse per år Sannsynlighetsklasse S5: En hendelse sjeldnere enn 5000 år Side 10 av 16

11 (NB: Sannsynlighetsklassene S1 S5 er ikke det samme som sikkerhetsklasse S1 S3 slik det er omtalt i kap.1.6 i denne saksutredningen ). Mange hendelser egner seg ikke for en sannsynlighetsgradering på oversiktsnivå. Det vil være tilstrekkelig å avdekke om hendelsene vil kunne inntreffe eller ikke. Dette gjelder for eksempel radon og strålefare. 5.2 Konsekvensgrupper. Etter at årsaker og sannsynligheter er vurdert, vurderes hvilke konsekvenser en hendelse kan få for: Liv og helse Økonomiske / materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) Det er vurdert å ta med en egen konsekvensgruppe kalt:" samfunnsviktige funksjoner". Fagetaten vil imidlertid anbefale å plassere de konsekvensene som hører til i denne gruppen i gruppen "økonomiske / materielle verdier" 5.3 Definisjon av alvorlighetsgrad av konsekvensene Metoden går ut på å beskrive konsekvensene av de utvalgte uønskede hendelsene på de tre konsekvensområdene: Liv og helse. ( se kap ) Økonomiske / materielle verdier (se kap ) Miljø (se kap ) Hver av disse fem konsekvensområdene foreslåes å bli delt inn etter alvorlighetsgrad i fem konsekvensklasser: Konsekvensklasse K1: Ubetydelig / ufarlig Konsekvensklasse K2: Mindre alvorlig /en viss fare Konsekvensklasse K3: Betydelig/Kritisk Konsekvensklasse K4: Alvorlig / farlig Konsekvensklasse K5: Svært alvorlig / katastrofalt Dette er relativt generelle begrep, men som er gitt noe mer spesifisert innhold i vedlagte tabell. Ytterligere spesifisering vil komme i selve ROS-analysen Liv og helse Inndelingen av alvorlighets-graderingen for "liv og helse" er forsøkt tilpasset byggeteknisk forskrift. Forskriften skiller mellom konsekvenser hvor en har tap av opptil 10 menneskeliv og hendelser hvor en har tap av flere enn 10 menneskeliv. Disse verdiene finner en også i definisjonene av alvorlighetsgraden av konsekvensene for "liv og helse" som grensen mellom "alvorlig/farlig" (K4) og "svært alvorlig/katastrofalt" (K5) Fagetaten forslår følgende inndeling i konsekvenser for liv og helse: Konsekvensklasse K1 Ubetydelige personskader Ingen sykefravær Konsekvensklasse K2 Mindre personskade Side 11 av 16

12 Sykefravær i noen dager Konsekvensklasse K3 Betydelige personskader personer alvorlig skadd. Flere personer med sykefravær i flere uker Konsekvensklasse K4 Alvorlig personskade personer alvorlig skadde 1-10 personer døde Konsekvensklasse K5 Svært alvorlig personskade >20 personer alvorlig skadde >10 personer døde Økonomiske / materielle verdier Fagetaten har hatt en gjennomgang av veiledere og vurdert andre ROS-analyser og kommet til forslag til inndeling som er vist i vedlegg 1. Veilederne sier ikke noe om størrelsene på disse beløpene. Det er opp til de ansvarlige organ å definere disse beløpsgrensene. Fagetaten foreslår følgende inndeling i konsekvenser for økonomiske og materielle verdier: Konsekvensklasse K1 Ubetydelig skade. Økonomisk skade < kr. Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad. Konsekvensklasse K2 Mindre skader Økonomisk skade mill. kr. Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. Konsekvensklasse K3 Betydelige skader Økonomisk skade mill. kr. Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. Konsekvensklasse K4 Alvorlige skader Økonomisk skade mill. kr Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Konsekvensklasse K5: Svært alvorlige skader Økonomisk skade > 500 mill. kr. Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift Miljø Fagetaten har i forslaget beskrevet konsekvensene på tre ulike måter: Konsekvensbeskrivelse Omfang av forurensingen Restaureringstid. Konsekvensklasse K1 Ubetydelige miljøskader. Mindre utslipp, Side 12 av 16

13 Ikke registrerbar i resipient. Konsekvensklasse K2 Mindre alvorlig men registrerbar skade Noe uønsket utslipp. Restaureringstid < 1 år Konsekvensklasse K3 Betydelig miljøskade Betydelig utslipp med behov for tiltak. Restaureringstid 1 3 år, Konsekvensklasse K4 Alvorlig miljøskade. Stort utslipp med behov for tiltak. Restaureringstid 3-10 år. Konsekvensklasse K5 Svært alvorlig miljøskade Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. Restaureringstid >10 år. 6 Forslag til akseptkriterier. 6.1 Risikomatrise Som en oppsummering av tidligere gjennomgang av sannsynlighetsklasser og konsekvensklasser, vil fagetaten foreslå at følgende risikomatrise blir lagt til grunn ved ROSanalyse av kommuneplanens arealdel og av reguleringsplaner Konsekvens Sannsynlighet En hendelse oftere enn hvert 20 S5 år En hendelse per år S4 Ubetydelig/ Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse per år En hendelse per år S3 S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 S1 år Risikodiagram som er inndelt i rød, gul og grønn sone. Side 13 av 16

14 Inndelingen i rød, gul og grønn sone skjer etter følgende regler: Rød sone: En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikoreduserende tiltak av forbyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. Gul sone: For hendelser i dette området forplikter kommunen seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak Grønn sone: I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 6.2 Hvordan brukes en slik risikomatrise: En vurderer sannsynligheten for at en hendelse, for eksempel rasfare, i et spesielt område skal skje, og plasserer hendelsen i en av de fem sannsynlighetsklassene, for eksempel S4. Deretter vurderer en konsekvensen for mennesker liv og helse, eksempelvis i konsekvensklassen K4. Kombinasjonen av S4 og K4 viser rød celle i risikomatrisen. Det betyr at en kan ikke foreta utbygging med mindre en enten: a) reduserer sannsynligheten for at hendelsen skal skje, ved for eksempel ved rassikring, eller b) at en reduserer alvorligheten av konsekvensene dersom hendelsen skjer, ved for eksempel ikke å tillate at området bebygges med boliger, men kun lager el.lign. Begge disse tiltakene må gjøres rede for i ROS-analysen og eventuelt i planbeskrivelsen. Tiltakene synliggjøres på plankartet og/eller beskrives bestemmelsene for reguleringsplanen. 7 Hvilke følger får et vedtak av akseptkriterier? I en ROS-analyse av arealdelen til kommuneplanen vil en analysere alle potensielt nye utbyggingsområder. I denne gjennomgangen vil en finne ut hvilken risiko det er for uønskede hendelser (ras, flom, vind mm) og om denne risikoen ligger i rød, gul eller grønt område i risikomatrisen. Dersom analysen viser at noen områder havner i havner i rødt område, må en gjøre tiltak for å få redusert risikoen. Dersom det er vanskelig å gjøre tiltak som reduserer risikoen, kan området ikke reguleres til utbyggingsformål. Kommunen er ansvarlig for at tiltak gjennomføres. Jo strengere akseptkriteriene er, jo vanskeligere eller dyrere blir det å få regulert nye områder til utbygging. Noen områder vil kanskje ikke egne seg for utbygging i det hele tatt. Akseptkriteriene blir "strenge" dersom flere celler i risikomatrisen er "røde" istedenfor "gule" eller ved at flere celler er "gule" istedenfor "grønne". Side 14 av 16

15 Dersom akseptkriteriene er for milde, vil det ikke være samsvar mellom byggeteknisk forskrift og kommuneplanen. Fylkesmannen vil da kunne komme med innsigelse fordi utbygging vedtas i områder som har for stor risiko. For "milde" akseptkriterier vil medføre at samfunnet utsettes for fare for at alvorlige hendelser kan komme til å skje. Dersom byggeteknisk forskrift ikke er oppfylt og utbygger likevel har fått lov å bygge ut, er kommunen ansvarlig dersom alvorlige hendelser skjer. ROS analysen vil avslutte med en prioritert tiltaksliste. Dersom tiltak ikke gjøres i samsvar med vedtatt tiltaksliste, vil kommunen være ansvarlig dersom uønskede hendelser skjer. 8. Fagetatens anbefaling av akseptkriterier. Etat for plan og geodata skal revidere ROS-analysen til kommuneplanens arealdel. Før ROSarbeidet starter, skal akseptkriteriene fastsettes. Fagetaten anbefaler: Akseptkriterier vist i kap. 5 og 6 i saksutredningen samt vedlegg 1 legges til grunn for ROS-analysen av kommuneplanens arealdel. De samme akseptkriteriene legges til grunn for gjennomføring av ROS-analyser som del av reguleringsplanarbeidet. Vedlegg 1: Forslag til akseptkriterier for kommuneplanens arealdel. Vedlegg 2 : Veiledning om tekniske krav til byggverk - 7-2: Sikkerhet mot flom og stormflo. Vedlegg 3 : Veiledning om tekniske krav til byggverk - 7-3: Sikkerhet mot skred. Vedlegg 4 : ROS-analyse til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune 2006 Side 15 av 16

16 Side 16 av 16