Vann som risikofaktor. ROS-analyser i reguleringsplaner. Kommuneplankonferansen oktober ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Transkript

1 Vann som risikofaktor ROS-analyser i reguleringsplaner Kommuneplankonferansen oktober 2009 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

2 Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap Samordning: Ref. kgl. res. av 12. desember 1997; Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred. Lede det regionale atomberedskapsarbeidet: Ref. kgl. res. av 17. februar 2006; Atomberedskap. Sentral og regional organisering. Andre sentrale instrukser: Kgl. res. av 7. august 1981; Fylkesmannsinstruksen. Kgl. res. av 18. april 2008; Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard. Andre oppgaver: Tilsyn (kontroll og veiledning) med kommunene i fylket. Være initiativtaker og pådriver for beredskapsarbeidet i fylket og etablere hensiktsmessige møteplasser. Risikoanalyser, herunder FylkesROS, plansaksbehandling Planlegge og gjennomføre øvelser Varsling og rapportering på samordningskanal Interne aktiviteter (planverk, koordinering, øvelser osv.)

3 FylkesROS Hordaland 2009 Noen faktaopplysninger Blir offentliggjort 29. oktober på Solstrand (Den årlige samlingen hvor statsetatene møter kommunene) Revisjonsarbeidet har pågått i over ett år Organisert med styringsgruppe satt sammen av ledere fra en rekke sentrale virksomheter Prosjektgruppe internt ved FMHO 10 arbeidsgrupper bestående av representanter fra relevante fagmiljøer etter tema (spisskompetanse) I alt 12 kapitler, herav 7 rene fagkapitler Eget metodekapittel Eget kapittel om Risiko i samfunnet

4 FylkesROS Hordaland 2009 Fagkapitler Klimaendringer og naturulykker Epidemier og helseberedskap Fiskesykdommer og oppdrett, dyresykdommer og landbruk Svikt i kritisk infrastruktur (inkl. drikkevannsforsyning) Storulykker og masseskader Atomulykker og radioaktiv stråling Akutt forurensning

5 SANNSYN FORKLARING SANNSYN FORKLARING SANNSYN FORKLARING RISIKOMATRISE (LIV & HELSE) S1 - Usannsynleg Mindre enn ei hending kvart 50. år S3 S2 - Lite sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 5. år og meir enn ei hending kvart 50. år S2 S3 - Sannsynleg Meir enn ei hending kvart 5. år S1 K1 - Moderat K1 K2 K3 K2 - Stor Alvorleg personskade, einskilde dødsfall kan førekome Inntil 20 omkomne/døde og/eller inntil 40 alvorleg skadde/sjuke KONSEKVENS K3 - Katastrofal Meir enn 20 døde, og/eller meir enn 40 alvorleg skadde/sjuke FylkesROS Hordaland 2009 RISIKOMATRISE (MILJØ) S1 - Usannsynleg S3 S2 - Lite sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 50. år Mindre enn ei hending kvart 5. år og meir enn ei hending kvart 50. år S2 S3 - Sannsynleg Meir enn ei hending kvart 5. år S1 K1 - Moderat K1 K2 K3 K2 - Stor KONSEKVENS K3 - Katastrofal Uvesentlege skadar på miljø, eller skadar som krev mindre tiltak Omfattande og langvarige miljøskadar som krev større tiltak Omfattande og varige miljøskadar T E M A N A M N RISIKOMATRISE (ØKONOMI) S1 - Usannsynleg Mindre enn ei hending kvart 50. år S3 S2 - Lite sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 5. år og meir enn ei hending kvart 50. år S2 S3 - Sannsynleg Meir enn ei hending kvart 5. år S1 K1 - Moderat K1 K2 K3 K2 - Stor Materielle/økonomiske skadar/tap mindre enn 20 mill. kr Materielle/økonomiske skadar/tap mellom 20 og 500 mill. kr KONSEKVENS K3 - Katastrofal Materielle/økonomiske skadar/tap over 500 mill. kr

6 FylkesROS Hordaland 2009 Akseptkriterier Tilhøve i raude felt Tilhøve i gule felt Tilhøve i grøne felt Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserande tiltak gjennomførast, alternativt skal det utførast meir detaljerte ROS-analysar for ev. å avkrefte risikonivået. ALARP-sone, dvs. tiltak skal gjennomførast for å redusere risikoen så mykje som råd. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable) Det vil ofte vere naturleg å leggje ein kost nytteanalyse til grunn for vurdering av endå fleire risikoreduserande tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men fleire risikoreduserande tiltak av vesentleg karakter skal gjennomførast når det er mogleg ut frå økonomiske og praktiske vurderingar.

7 FylkesROS Hordaland 2009 Hovedkonklusjoner og utfordringer (1) Klimaendringer (Våtere Varmere Villere) Klimaendringene kommer. Det må allerede nå tas høyde for dette i bl.a. samfunnsplanleggingen Pandemi Lite sannsynlig, dvs. i snitt en gang hvert 30. år Atomulykke Atomkraftverk og andre kjernefysiske anlegg, reaktordrevne fartøyer osv. Lite sannsynlig, dvs. 1 atomulykke per 5. til 50. år Dette er de to scenariene som virkelig kan medføre alvorlige konsekvenser i fylket!

8 FylkesROS Hordaland 2009 Hovedkonklusjoner og utfordringer (2) Virksomheter/aktiviteter hvor ulykker kan medføre store konsekvenser Ref. Sløvåg, Knarrevik m.fl. Samlokaliseringsproblematikk Utfordrende problemstilling bl.a. pga. konflikt mellom ønsket om vekst og næringsutvikling kontra lavest mulig risiko. F. eks. politisk mål om full barnehagedekning og krav til trygg og god beliggenhet ( 8 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler)

9 Overvann er og (for)blir et problem!

10 Uten mat og drikke duger helten ikke! 1. Vann utgjør % av kroppsvekten til et voksent menneske. 2. Kroppens lagre av energi og næringsstoffer gjør at vi kan klare oss uten mat i flere uker, men uten vann klarer vi oss i beste fall bare i noen få døgn. 3. Under normale forhold trenger et menneske ca. 2 3 liter væske om dagen. Noe av dette får vi gjennom maten, men 1 2 liter må inntas som drikke I Norge har vi et normalforbruk på ca. 200 liter vann per person per døgn. Dermed ligger vi i verdenstoppen med hensyn til vannforbruk per innbygger. 2. Helsefarlig vann og dårlige sanitærforhold er årsak til nesten 80 % av alle sykdomstilfeller i verden. 3. Årlig dør 2,2 millioner mennesker som følge av mangel på rent drikkevann.

11 NOU 2006: 6 Når sikkerheten er viktigst En tilfredsstillende vannforsyning og avløpshåndtering er en forutsetning for det moderne samfunnet

12 Krav til samfunnssikkerhet og beredskap i plan- og bygningsloven gjeldende fra Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.

13 FylkesROS Hordaland 2009 Klimaendringer og naturgitte hendelser Noen følgekonsekvenser ved ekstrem nedbør: - Overvannsproblematikk - Flom - Ras

14 FylkesROS Hordaland 2009 Klimaendringer og naturgitte hendelser Forventet havnivåstigning frem mot år 2100: 75 cm (+/- 25 cm) - Springflo og stormflo vil ytterligere kunne øke skadeomfanget. Vind: Nyere forskning viser liten eller ingen økning i antall stormer på Vestlandet, men vindstyrken kan kanskje øke noe. Det vil komme mer nedbør særlig om vinteren, og høyere intensitet. Forventet økning i nebbørsmengde: + 20 % fram mot år 2100, samt mer ekstremnedbør (mer enn 70 mm på under en time) kom det 156,5 mm nedbør på Florida i Bergen.

15 FylkesROS Hordaland 2009 Klimaendringer og naturgitte hendelser Noen relevante fagmyndigheter og samarbeidsaktører på området: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nasjonal flom- og skredmyndighet Norges geologiske undersøkelse (NGU) geofaglig kompetanse og rådgivning Meteorologisk institutt Værinformasjon og klimaforskning

16 HVORFOR ROS-ANALYSER? 1. Systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap 2. For å få innsikt i risikoforhold (i virksomheten/ etaten/kommunen) 3. For å bli mer bevisst hvilken risiko vi står ovenfor og derfor må kunne håndtere 4. Gi grunnlag for prioritering og dimensjonering av forebyggende og skadebøtende tiltak 5. Grunnlag for kriseplanverk 6. Osv...

17 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES 1. Arbeidet må forankres i ledelsen (80/20) 2. Bred medvirkning for god kvalitet 3. Akseptkriteria må defineres i forkant og være kjent 4. Inndeling av sannsynlighets- og konsekvensgraderinger (NS 5814/andre?) 5. Vurderingene skal munne ut i en tiltaksliste med beskrivelse av ansvar og frister for gjennomføring 6. Skriftlig dokumentasjon 7. Levende dokument (oppfølging og etterlevelse) 8. Oppdatering og rullering (forbedringsarbeid)

18 KRAV TIL ROS-ANALYSER 1. Kommunen (utførende) bør ha en viss minimumsforståelse for generelle risikoforhold i samfunnet og samfunnssikkerhet. 2. Metodevalg og akseptkriterier skal være redegjort for og vedtatt i rett (kompetent) organ! 3. Fareidentifikasjon skal utføres, og alle (relevante) risikoforhold skal omtales. 4. Også forhold som er vurdert til ikke å medføre signifikant risiko skal omtales når disse er vurdert. 5. Samlet risikobilde bør presenteres i ROS-matriser. 6. Risikoreduserende tiltak skal presenteres og knyttes opp til krav i forskriftene til planen.

19 FORENKLET SKISSE AV STEGENE I EN ROS-ANALYSE FAREIDENTIFIKASJON ESTIMERE FREKVENS ESTIMERE KONSEKVENS BEREGNE RISIKO SAMMENLIGNE MED AKSEPTKRITERIER VURDERE RISIKO- REDUSERENDE TILTAK

20 , MEN FØR DU BEGYNNER BESTEM AKSEPTKRITERIENE!

21 GRADERING AV SANNSYNLIGHET (FREKVENS) OG KONSEKVENS ETTER NS 5814 INNDELING I GRADER AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS GRADERING AV FREKVENS (SANNSYNLIGHET) GRADERING AV KONSEKVENS S1 Svært lav Mindre enn en hendelse hvert 100 år K1 Svært liten Ingen, eller ubetydelige personskader S2 Lav En hendelse hvert år K2 Liten Personskade med kortere sykefravær < 3 dgr S3 Middels En hendelse hvert 1-10 år K3 Middels Personskade med lengre sykefravær > 3 dgr S4 Høy En hendelse hver 1-12 måned K4 Stor Personskade med varig skade (uførhet) S5 Svært høy Mer enn 1 hendelse per måned K5 Svært stor Dødsfall

22 EKSEMPLER PÅ FAREIDENTIFIKASJON OG PLASSERING I RISIKOMATRISE VANNFORSYNING (Uten 2 separate barrierer) 1. Forurenset vannkilde 2. Ledningsbrudd 3. Strømstans 4. Feildosering av klor SANN- SYN- LIG- HET RISIKOMATRISE (LIV & HELSE) S5 S4 S3 S2 S1 2, 3 K1 K2 K3 KONSEKVENS K4 1 4 K5

23 ETTER GJENNOMFØRT FAREIDENTIFIKASJON Sorter innspillene og vurder disse med hensyn til frekvens (sannsynlighet) og konsekvens og plasser deretter inn i risikomatrisen!

24 Avsluttende ord: Nederlag er sikret den som på forhånd ikke har alle ting i orden, folk kaller det uhell! Mens seier er sikret den som på forhånd har visst å forberede seg, folk kaller det hell! Roald Amundsen

25 Avslutning For nærmere informasjon og spørsmål, kontakt: Fylkesmannen i Hordaland Beredskapseininga Tlf. nr.: E-post: ame@fmho.no