Fylkesmannens oppgåver innan samfunnstryggleik og beredskap, med særleg vekt på vassforsyning

Transkript

1 Fagtreff DIHVA 22. juni 2010 Innlegg ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Fylkesmannens oppgåver innan samfunnstryggleik og beredskap, med særleg vekt på vassforsyning

2 Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap Samordning: Ref. kgl. res. av 12. desember 1997; Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred. Lede det regionale atomberedskapsarbeidet: Ref. kgl. res. av 17. februar 2006; Atomberedskap. Sentral og regional organisering. Andre sentrale instrukser og lover: Kgl. res. av 7. august 1981; Fylkesmannsinstruksen. Kgl. res. av 18. april 2008; Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard. Lov av 17. juli 1953 nr. 9 om om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret. Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

3 Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap Andre oppgaver: Tilsyn (kontroll og veiledning) med kommunene i fylket Være initiativtaker og pådriver for beredskapsarbeidet i fylket og etablere hensiktsmessige møteplasser Risikoanalyser, herunder FylkesROS, plansaksbehandling Planlegge og gjennomføre øvelser Varsling og rapportering på samordningskanal Interne aktiviteter (planverk, koordinering, øvelser osv.) Personkontroll Kryptoforvaltning Fritaksordningen Objektsikkerhet Osv.

4 FylkesROS Hordaland 2009 Noen faktaopplysninger Offentliggjort 29. oktober 2009 (statsetatene møter kommunene) Mer enn 100 personer involvert i arbeidet over en periode på drøyt ett år Styringsgruppe bestående av ledere fra sentrale virksomheter/etater/bedrifter Prosjektgruppe internt ved FMHO 10 arbeidsgrupper bestående av representanter fra relevante fagmiljøer etter tema (spisskompetanse) I alt 12 kapitler, herav 7 rene fagkapitler Eget metodekapittel Eget kapittel om Risiko i samfunnet

5 FylkesROS Hordaland 2009 Fagkapitler Klimaendringer og naturulykker Epidemier og helseberedskap Fiskesykdommer og oppdrett, dyresykdommer og landbruk Svikt i kritisk infrastruktur (inkl. drikkevannsforsyning) Storulykker og masseskader Atomulykker og radioaktiv stråling Akutt forurensning

6 SANNSYN FORKLARING SANNSYN FORKLARING SANNSYN FORKLARING RISIKOMATRISE (LIV & HELSE) S1 - Usannsynleg Mindre enn ei hending kvart 50. år S3 S2 - Lite sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 5. år og meir enn ei hending kvart 50. år S2 S3 - Sannsynleg Meir enn ei hending kvart 5. år S1 K1 - Moderat K1 K2 K3 K2 - Stor Alvorleg personskade, einskilde dødsfall kan førekome Inntil 20 omkomne/døde og/eller inntil 40 alvorleg skadde/sjuke KONSEKVENS K3 - Katastrofal Meir enn 20 døde, og/eller meir enn 40 alvorleg skadde/sjuke FylkesROS Hordaland 2009 RISIKOMATRISE (MILJØ) S1 - Usannsynleg S3 S2 - Lite sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 50. år Mindre enn ei hending kvart 5. år og meir enn ei hending kvart 50. år S2 S3 - Sannsynleg Meir enn ei hending kvart 5. år S1 K1 - Moderat K1 K2 K3 K2 - Stor KONSEKVENS K3 - Katastrofal Uvesentlege skadar på miljø, eller skadar som krev mindre tiltak Omfattande og langvarige miljøskadar som krev større tiltak Omfattande og varige miljøskadar T E M A N A M N RISIKOMATRISE (ØKONOMI) S1 - Usannsynleg Mindre enn ei hending kvart 50. år S3 S2 - Lite sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 5. år og meir enn ei hending kvart 50. år S2 S3 - Sannsynleg Meir enn ei hending kvart 5. år S1 K1 - Moderat K1 K2 K3 K2 - Stor Materielle/økonomiske skadar/tap mindre enn 20 mill. kr Materielle/økonomiske skadar/tap mellom 20 og 500 mill. kr KONSEKVENS K3 - Katastrofal Materielle/økonomiske skadar/tap over 500 mill. kr

7 FylkesROS Hordaland 2009 Akseptkriteria Tilhøve i raude felt Tilhøve i gule felt Tilhøve i grøne felt Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserande tiltak gjennomførast, alternativt skal det utførast meir detaljerte ROS-analysar for ev. å avkrefte risikonivået. ALARP-sone, dvs. tiltak skal gjennomførast for å redusere risikoen så mykje som råd. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable) Det vil ofte vere naturleg å leggje ein kost nytteanalyse til grunn for vurdering av endå fleire risikoreduserande tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men fleire risikoreduserande tiltak av vesentleg karakter skal gjennomførast når det er mogleg ut frå økonomiske og praktiske vurderingar.

8 FylkesROS Hordaland 2009 Hovedkonklusjoner og utfordringer (1) Klimaendringer (Våtere Varmere Villere) Klimaendringene kommer. Det må allerede nå tas høyde for dette i bl.a. samfunnsplanleggingen Pandemi Lite sannsynlig, dvs. i snitt en gang hvert 30. år Atomulykke Atomkraftverk og andre kjernefysiske anlegg, reaktordrevne fartøyer osv. Lite sannsynlig, dvs. 1 atomulykke per 5. til 50. år Dette er de to scenariene som virkelig kan medføre alvorlige konsekvenser i fylket!

9 FylkesROS Hordaland 2009 Hovedkonklusjoner og utfordringer (2) Virksomheter/aktiviteter hvor ulykker kan medføre store konsekvenser Ref. Sløvåg, Knarrevik m.fl. Samlokaliseringsproblematikk Utfordrende problemstilling bl.a. pga. konflikt mellom ønsket om vekst og næringsutvikling kontra lavest mulig risiko. F. eks. politisk mål om full barnehagedekning og krav til trygg og god beliggenhet ( 8 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler)

10 Vann som risikofaktor Dalevassdraget personer ble evakuert Maks. overløp 192 cm 500-årsflom Veger ble stengt I Daleelva er det i ettertid gravd ut m 3 stein, det er bygget ny og forsterket mur mot Daletec AS osv. Veger ble stengt

11 Vann som risikofaktor NOU 2006: 6 Når sikkerheten er viktigst En tilfredsstillende vannforsyning og avløpshåndtering er en forutsetning for det moderne samfunnet

12 Uten mat og drikke duger helten ikke! 1. Vann utgjør % av kroppsvekten til et voksent menneske. 2. Kroppens lagre av energi og næringsstoffer gjør at vi kan klare oss uten mat i flere uker, men uten vann klarer vi oss i beste fall bare i noen få døgn. 3. Under normale forhold trenger et menneske ca. 2 3 liter væske om dagen. Noe av dette får vi gjennom maten, men 1 2 liter må inntas som drikke I Norge har vi et normalforbruk på ca. 200 liter vann per person per døgn. Dermed ligger vi i verdenstoppen med hensyn til vannforbruk per innbygger. 2. Helsefarlig vann og dårlige sanitærforhold er årsak til nesten 80 % av alle sykdomstilfeller i verden. 3. Årlig dør 2,2 millioner mennesker som følge av mangel på rent drikkevann.

13 Vatn som risikofaktor FylkesROS Hordaland 2009, kapittel 8 Svikt i kritisk infrastruktur U.kap. 8.2 Drikkevassforsyning Innleiing Vatn er kanskje det viktigaste næringsmiddelet vårt, og utgjer i tillegg sjølve grunnlaget for å ta vare på helse, velferd og velvære. Likevel er mange vassverk framleis ikkje godkjende, trass i at lovkravet har vore der i 50 år. Nasjonalt folkehelseinstitutt reknar med at fleire tusen dagsverk går tapt kvart år fordi folk må halde seg heime frå arbeid på grunn av mage-tarmsjukdom som kjem av forureina drikkevatn. Vassborne sjukdomsutbrot som Giardia-epidemien i Bergen hausten 2004, der truleg vart sjuke, og hepatitt-epidemien i Sund kommune i 1990 der 10 personar vart diagnostiserte med hepatitt A, er eksempel på sjukdom frå drikkevatnet som kjem av tilrenning av avløpsvatn til vasskjeldene.

14 Nøkkeldata for vassforsyninga i Hordaland (frå VREG/KOSTRA 2008) KOSTRA VREG Innbyggjartal i Hordaland Del innbyggjarar knytt til kommunal vassforsyning 83 % Del innbyggjarar med privat/andelslag forsyning 17 % Del innbyggjarar med grunnvassforsyning 5 % Del innbyggjarar med overflatevassforsyning 95 % Tal på godkjenningspliktige vassverk 135 Del private 36 % Del kommunale/interkommunale (offentlege) 64 % Del godkjende vassverk 64 % Del ikkje godkjende vassverk 32 % Del plangodkjende vassverk 4 %

15 GODKJENNINGSSTATUS (2008) 64 % av vassverka i Hordaland (VREG 2008) har godkjenning, av desse utgjer kommunale 52 % og private 12 %. Dei fleste vassverka som ikkje er godkjende, er små. Fire kommunale og tre private ikkje-godkjende vassverk forsyner 1000 eller fleire abonnentar. Om lag abonnentar får drikkevatn frå ikkje-godkjende vassverk, fordelt med om lag abonnentar på kommunale og på private vassverk.

16 Hygieniske barrierar 79 % av vassverka (VREG) i Hordaland oppfyller drikkevassforskrifta sitt krav om minimum 2 hygieniske barrierar i vassforsyningssystemet. Av desse har om lag 45 % to hygieniske barrierar i vassbehandlinga. For om lag 55 % av vassverka er den hygieniske tryggleiken i nedbørfelt og kjelde til saman vurdert å utgjere ein av barrierane. 18 % av vassverka har 1 barriere. 3 % av vassverka er utan hygieniske barrierar. 54 % av vassverka har busetnad i nedbørfeltet 80 % Hygienisk tryggleik i vassforsyninga 4 % 16 % Vassverk med busetnad i nedbørfelt og 0 barrierar Vassverk med busetnad i nedbørfelt og 1 barriere Vassverk med busetnad i nedbørfelt og 2 barrierar

17 Utfordringar Ofte manglande forankring av samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet i politisk og administrativ leiing! Manglande godkjenning (p.t. i Noreg ca. 50 % etter 50 år) Smitte p.g.a. forureining av kjelde eller leidningsnett Trykklaust nett/påboring, gamalt leidningsnett/låg utskiftingstakt osb. Tørke/vassmangel/lekkasjar Kompetanse/status/FOU Manglande (kvalitet på) reservevassforsyning (kjelde) Kjøpte ROS-analysar og kriseplanverk (TBV ar) framfor å tileigne seg og halde på kompetansen i eigen organisasjon Osb.

18 Kvifor denne gjennomgangen? Det hjelper lite å vere verdsmeister i krisehandtering dersom hendinga med enkle midlar kunne vore unngått! Vi ser for ofte at fokuset på krisehandtering er for stort sett i høve til førebygging. Kriseplanane skal ta hand om restrisikoen etter at førebyggjande risikoreduserande tiltak er gjennomført!

19 Ansvarstilhøve Vassverkseigaren er pålagd ansvaret for å levere nok vatn av god nok kvalitet til abonnentane. Pliktene til vassverkseigaren er nedfelte i drikkevassforskrifta av 4. desember Kommunen kan og bør, i samsvar med plan- og bygningslova, utarbeide kommunedelplanar for vassforsyninga der område for framtidig vassforsyning kan bandleggjast. Kommunen har eit overordna ansvar for at dei sanitære tilhøva i kommunen er tilfredsstillande. Etter drikkevassforskrifta ( 9) skal kommunen gi fråsegn om miljøretta helsevern og arealdisponering i samband med godkjenning av vassverk. Mattilsynet er tilsyns- og godkjenningsmynde og skal godkjenne alle vassverk som forsyner minst 20 husstandar eller hytter, minst 50 personar eller helseinstitusjonar, skolar og barnehagar. Ikkje godkjenningspliktige vassverk skal meldast til Mattilsynet. Det lokale mattilsynet fører tilsyn med at krava i drikkevassforskrifta vert etterlevde. Mattilsynet kan gi fråsegn til kommunedelplanar for vassforsyning, og dessutan gi kommunane faglege råd om drikkevassforsyning. Fylkesmannen har ikkje noko direkte ansvar for drikkevatn og drikkevassforsyning, men skal ha planar etter plan- og bygningslova til gjennomgang og m.a. vurdere beredskapsomsyn. Fylkesmannen kan gi råd til kommunane om drikkevassforsyning.

20 Krav til samfunnssikkerhet og beredskap i plan- og bygningsloven gjeldende fra Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.

21 Lov av 17. juli 1953 nr. 9 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret, (sist endret ved lov av 19. juni 2009, nr. 83) 15 a: Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. 21

22 Lov av 17. juli 1953 nr. 9 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret, (sist endret ved lov av 19. juni 2009, nr. 83) 15 b: Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 15 a skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. 15 c: Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i 15 a og 15 b. 22

23 SANNSYN FORKLARING SANNSYN SANNSYN FORKLARING FORKLARING RISIKOMATRISE (LIV & HELSE) S3 FFV, FV, BPO S1 - Usannsynleg S2 - Lite sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 50. år Mindre enn ei hending kvart 5. år og meir enn ei hending kvart 50. år S2 KFKL S3 - Sannsynleg Meir enn ei hending kvart 5. år S1 T K1 - Moderat Alvorleg personskade, einskilde dødsfall kan førekome K R I T I S K Utdrag frå FylkesROS Hordaland 2009 ROS-matrise K1 K2 K3 K2 - Stor K3 - Katastrofal S1 - Usannsynleg S3 S2 - Lite sannsynleg Inntil 20 omkomne/døde og/eller inntil 40 alvorleg skadde/sjuke Meir enn 20 døde, og/eller meir enn 40 alvorleg skadde/sjuke Mindre enn ei hending kvart 50. år Mindre enn ei hending kvart 5. år og meir enn ei hending kvart 50. år S2 S3 - Sannsynleg Meir enn ei hending kvart 5. år S1 S3 KONSEKVENS RISIKOMATRISE (MILJØ) K1 - Moderat K1 K2 K3 K2 - Stor KONSEKVENS RISIKOMATRISE (ØKONOMI) FFV, FV, BPO K3 - Katastrofal S1 - Usannsynleg S2 - Lite sannsynleg Uvesentlege skadar på miljø, eller skadar som krev mindre tiltak Omfattande og langvarige miljøskadar som krev større tiltak Omfattande og varige miljøskadar Mindre enn ei hending kvart 50. år Mindre enn ei hending kvart 5. år og meir enn ei hending kvart 50. år S2 KFKL S3 - Sannsynleg Meir enn ei hending kvart 5. år S1 T K1 - Moderat K1 K2 K3 K2 - Stor KONSEKVENS K3 - Katastrofal Materielle/økonomiske skadar/tap mindre enn 20 mill. kr Materielle/økonomiske skadar/tap mellom 20 og 500 mill. kr Materielle/økonomiske skadar/tap over 500 mill. kr I N F R A S T R U K T U R D R I K K E V A S S F O R S Y N I N G BPO FFV FV Brot på overføringsleidning Fekal forureining av vasskjelde Forureining av vassleidning KFKL Kjemisk forureining av kjelde og leidning T Terroranslag

24 Prioriterte tiltak 1. Mattilsynet sitt engasjement for trygt drikkevatn, med nasjonale og regionale tilsynskampanjar, må halde fram. Lokalt må Mattilsynet jamleg gjennomføre inspeksjonar og revisjonar, og når det er nødvendig bruke eigna verkemiddel for å bringe vassverka i samsvar med krava i drikkevassforskrifta. 2. For å styrkje kompetansen på VA-området lyt både sentrale og lokale tiltak verte prioriterte. Sentralt bør det vurderast om ein skal stille formelle kompetansekrav til vassverkeigaren. Rekruttering av høgare kompetanse vil då verte nødvendig, og interessa for å ta utdanning innafor VA-faga verte større. Lokalt er det viktig å setje inn tiltak for å behalde kompetansen som finst, som gode arbeidsvilkår, interessante fagmiljø og meir vektlegging på feltet. Desse tiltaka vil først og fremst vere kommunane sitt ansvar. Vassverkseigarar bør òg vurdere grunnlaget for utvida samarbeid, eller eventuelt samanslåing av vassverk og forsyningsområde. 3. Forsking og utvikling i VA-sektoren vil vere eit sers godt verkemiddel til å heve status og kompetanse innan sektoren. Statlege styresmakter bør saman med forskingsinstansar og bransjeorganisasjonar medverke til å finansiere slik forsking.

25 Avsluttende ord: Nederlag er sikret den som på forhånd ikke har alle ting i orden, folk kaller det uhell! Mens seier er sikret den som på forhånd har visst å forberede seg, folk kaller det hell! Roald Amundsen

26 Avslutning For nærmere informasjon og spørsmål, kontakt: Fylkesmannen i Hordaland Beredskapseininga Tlf. nr.: E-post: ame@fmho.no