Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.

Transkript

1 Rosanalyse for Reguleringsplan nor Gnr. 15, Bnr. 150,158 og 4 Eivindvik, Gangstøklubben. Gulen kommune Ein risiko og sårbarhetsanalyse skal innehalde ein vurdering av reell naturrisiko og virksomhetsrisiko. Den skal og gjere rede for naudsynte beredskapstiltak, og for om planen medfører fare for sårbare objekt. Når det gjeld virksomhetsrisiko er det ingen forhold som er kjent for oss som gjer grunnlag for særleg vurdering eller tiltak. Då planområdet ligg nær Eivindvik sentrum er det kort utrykkningstid for både brannvesen og ambulanse. Slokkekapasiteten er god då området ligg ved sjø, og dette gir ekstra slukkekapasitet. Vi ser det derfor ikkje som naudsynt med særlege beredskapstiltak. Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing. Når det gjeld naturrisiko har vi ikkje sett det som naudsynt å innhente særlege utgreingar innen nokre emne. Av og framgår det at planområdet ligg utanfor kjende aktesmdsområder for skred og flaum. Vi har derfor ikkje sett det som naudsynt med ein geologisk utgreiing for desse emna. Vi har gjort ein særleg vurdering av følgende emne som er særleg relevante ut frå ein vurdering av konsekvensar og het i høve til planformål og beliggenhet: Sterk vind. Ekstreme vindforhold kan gje store skadar på båtar og kaianlegg. Stormflo. Ved bygging i skjøkanten skal faren for stormflo vurderast, jfr. TEK10 7. Sikkerhetsklassen for fritidsboligar settast til F, likeeins med bustader. Det inneber at det skal tas hensyn til stormflo med het 1/00 ein hending kvart 00 år. Radon. Vi har ingen dokumentasjon på at det ikkje fins radon i grunnen, og skal då i føgje reglane i TEK gjere som om plassen er radonbelasta. Vi har vurdert og kvantifisert nokre aktuelle emne frå ROS analysa etter følgjande matrisse, som er henta frå mijøverndepartementet sin veileder, sjå neste side.

2 Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært kontinuerleg 4. Meget periodevis, lengre varighet 3. Sannsynleg/ flere enkelttilfelle. Mindre kjenner tilfelle 1. Lite ingen tilfelle 1. Ubetydelig. Mindre alvorleg/ ein viss fare 3. Betydeleg/ kritisk 4.Alvorleg/farleg 5. Svært alvorleg/ katastrofalt Hendelser i raude felt: Tiltak naudsynt, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak vurderast Hendelser i grønne felt: Ikkje signifikant risiko, men risikoreduserande tiltak kan vurderast. Der det er aktuelt har vi satt inn risikoklassar henta frå TEK 10: Hendelse/ situasjon Sterk vind Nei Mindre Endret pga. utbygging i planområdet? Sannsylighet Konsekvens Ein viss fare Risiko Kommentar/tiltak 4 Konsekvens av sterk vind kan utgjere en viss fare for båtar og flyte bryggar. Midtunvågen ligg godt skjerma frå vind frå alle retningar, så skade er mindre sannsynleg (ein hending kvart 50. år). Tiltak: Ingen særlege tiltak er naudsynt. Springflo/ stormflo Nei Mindre Betydelig 3 6 (risikoklasse F) Sannsynlighet er satt til mindre og kvantifiserast som 1 hending kvart 00 år. Stormflo kan gje betydelege materielle skadar. Høgaste vannstand i ein 00 års periode er i Gulen er satt til cote 1,5 (54cm. i forhold til sjøkartnull). Kjelde: Statens kartverk, nivåskisse for Eivindvik (vedlegg)

3 Stormflo er høgare vannstand enn normalt som følgje av ekstremt lavtrykk og sterk vind (jfr. veildening til TEK10) Det er det tatt høgd for metereologisk påverknad i tabellen frå Statens Kartverk. (Høgaste forventa tidevann utan slik påverknad er anngitt som høgaste astronomiske tidevann) Tiltak: Gulv i rorbuer er løfta til cote,50. Kaikanten ligg på kote,10. Begger er godt over merket for 00 års stormfloen. Eventuelle bølgetoppar over ein meter vil kunne nå inn til rorbuane, men desse vil ikkje kunne gjere nevneleg skade. Radon Sprengning aukar frislepp av radon Mindre Betydeleg 3 6 I høve til TEK skal det prosjekterast radonforebyggjande tiltak om ein ikkje kan dokumentere at slikt ikkje er naudsynt. Då det ikkje ligg føre slik dokumentasjon, går vi ut frå at det foreligg radonbelastning. Radon kan utgjere ein betydeleg helserisiko for personar som oppheld seg over tid i bygg med gulv på grunnen. Tiltak: Radonsperre under golvisolasjon og tilrettelegging for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3.

4 Nivåskisse for Eivindvik Landheving er, mm pr år. Nivå er hentet fra Bergen og justert med faktor 1, cm Høyvann med 1000 års gjentaksintervall 156 Høyvann med 500 års gjentaksintervall 15 Høyvann med 00 års gjentaksintervall 148 Høyvann med 100 års gjentaksintervall 144 Høyvann med 50 års gjentaksintervall 138 Høyvann med 0 års gjentaksintervall 133 Høyvann med 10 års gjentaksintervall 18 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 116 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 96 Høyeste astronomiske tidevann Middel spring høyvann 49 Middel høyvann 3 Middel nipp høyvann 100 Middelvann 0 Normalnull Middel nipp lavvann Middel lavvann -63 Middel spring lavvann Laveste astronomiske tidevann -93 Sjøkartnull -103 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -111 Lavvann med 5 års gjentaksintervall -115 Lavvann med 10 års gjentaksintervall -118 Lavvann med 0 års gjentaksintervall -1 Lavvann med 50 års gjentaksintervall -15 Lavvann med 100 års gjentaksintervall -18 Lavvann med 00 års gjentaksintervall -131 Lavvann med 500 års gjentaksintervall -133 Lavvann med 1000 års gjentaksintervall Torsdag 18. desember 014

5 Forklaring til nivåene Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Statistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt høyvann av en viss størrelse vil opptre. I gjennomsnitt oppnår høyvannet dette nivået en gang i løpet av gjentaksintervallet. Det betyr at et ekstremt høyvann med for eksempel 50 års gjentaksintervall i gjennomsnitt vil opptre en gang per 50 år. Gjentaksintervall kalles også returperiode. Høyeste astronomiske tidevann Høyeste mulige vannstand under midlere meteorologiske forhold, det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. I praksis bestemmes HAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det høyeste tidevannet. Tidevannet har blant annet en periode på 18,6 år. Middel spring høyvann Gjennomsnittet av observerte høyvann i tiden omkring ny- eller fullmåne (springperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. I tiden omkring ny- eller fullmåne vil tidevannsamplitudene øke siden tidevannskreftene fra sol og måne virker i samme retning. Dette fører til høyere høyvann enn ellers. Middel høyvann Gjennomsnittet av alle observerte høyvann i en periode på 19 år. Kartverket bruker middelvann pluss amplituden til den harmoniske konstituenten M som en god tilnærming. Middel nipp høyvann Gjennomsnittet av observerte høyvann i tiden omkring halvmåne (nipperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. Ved halvmåne, når månen er i første eller tredje kvarter, vil tidevannsamplituden bli mindre siden tidevannskreftene fra sol og måne motvirker hverandre. Dette fører til lavere høyvann enn ellers. Middelvann Gjennomsnittlig høyde av sjøens overflate på et sted over en periode på 19 år. Middelvann beregnes som gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall - fortrinnsvis over en periode på 19 år. Dagens middelvann er beregnet over perioden 1979 til Normalnull 1954 Nullnivå i og navn på det nasjonale høydesystemet fra 1954 som fortsatt er i bruk i Norge. Normalnull 1954 (NN1954) er også fysisk knyttet til et bestemt fastmerke ved Tregde vannstandsmåler (nær Mandal). Høyden på dette fastmerket er basert på en utjevning fra 1954 av middelvannstandsberegningene for vannstandsmålerne i Oslo, Nevlunghavn, Tregde, Stavanger, Bergen, Kjølsdal og Heimsjø. NN1954 avløses innen år 015 av Normalnull 000 (NN000). Middel nipp lavvann Gjennomsnittet av observerte lavvann i tiden omkring halvmåne (nipperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. Ved halvmåne, når månen er i første eller tredje kvarter, vil tidevannsamplituden bli mindre siden tidevannskreftene fra sol og måne motvirker hverandre. Dette fører til høyere lavvann enn ellers. Middel lavvann Gjennomsnittet av alle observerte lavvann i en periode på 19 år. Kartverket bruker middelvann minus amplituden til den harmoniske konstituenten M som en god tilnærming. Middel spring lavvann Gjennomsnittet av observerte lavvann omkring ny- eller fullmåne (springperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. I tiden omkring ny- eller fullmåne vil tidevannsamplitudene øke siden tidevannskreftene fra sol og måne virker i samme retning. Dette fører til lavere lavvann enn ellers. Laveste astronomiske tidevann Laveste mulige vannstandunder midlere meteorologiske forhold, det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. I praksis bestemmes LAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det laveste tidevannet. Tidevannet har blant annet en periode på 18,6 år. Sjøkartnull Nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. Sjøkartnull er fra 1. januar 000 lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT). Langs Sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 0 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet). Lavvann med 1 års gjentaksintervall Statistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt lavvann av en viss størrelse vil opptre. I gjennomsnitt når lavvannet dette nivået en gang i løpet av gjentaksintervallet. Det betyr at et ekstremt lavvann med for eksempel 50 års gjentaksintervall i gjennomsnitt vil opptre en gang per 50 år. Gjentaksintervall kalles også returperiode.