Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene"

Transkript

1 1

2 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes fra Kartverket Sjødivisjonen. Sjøkart, tidevannstabeller og distanse tabeller fra Kartverket Sjødivisjonen er gjengitt med tillatelse 1/G700. Utgitt av: Statoil Fuel & Retail Norge AS Innholdsfortegnelse Statoil Marine... Statens kartverk Sjø, Tidevannstabell... Opplysninger angående strømforhold...1 Distansetabell for den norske kyst...5 Sentralt beliggende anlegg med havnekart...90

3 Vi som arbeider med marine er: Navn Tittel/ansvarsområde Mobiltelefon Kontorsted E-post Arvid Husebø Sjef marine sales Stavanger arh@statoilfuelretail.com Brigt Helgeland Key Account Manager Marine Oslo nobih8@statoilfuelretail.com Tor Ivar Iversen Offshore/Supply/Oljeselskap Bergen tii@statoilfuelretail.com Bent Giskeødegård Trader/Øvrig sjøtransport Ålesund begi@statoilfuelretail.com Turid Karin Larsen Salgskoordinator Stavanger tul@statoilfuelretail.com Tidevannsdtabellen finner du også på statoil.no Se under: Om oss Brosjyrer Tidevannstabell.

4 Kort forklaring på vannstandsendringene Vi regner med to hovedårsaker til at vannstanden varierer: 1. TIDEVANN Tidevannet har sin årsak i månens og solens tiltrekningskrefter og de innbyrdes bevegelsene i jord-måne-sol systemet. Tenker vi oss at jorden er fullstendig dekket av dypt hav, og at vannet er uten treghet og friksjon, vil vi rett under månen og solen få dannet høyvann. På motsatt side av jorden vil det også danne seg høyvann fordi tiltrekningskreftene her er mindre enn i jordens sentrum. Når solen og månen flytter seg i forhold til jordoverflaten (pga jordrotasjonen) vil høyvannene følge med og forplanter seg dermed som bølger. Månens bidrag til tidevannet er om lag 7/ av solens bidrag, og høyvannet som skyldes månen vil dominere. Vi får i dette tilfellet høyvann i løpet av et månedøgn, ca. timer 50 minutter. Ved full- og nymåne virker tidevannskreftene fra månen og solen i samme retning, og vi får ekstra stor forskjell mellom høyog lavvann, også kalt spring. Når månen er halv (voksende eller minkende) vil tidevannskreftene delvis oppheve hverandre og vi får ekstra liten tidevannsforskjell, også kalt nipp. I virkeligheten blir bildet mer komplisert. Spesielt har fordelingen av land og hav og dybdene i havet (topografien) mye å si for forplantningen til tidevannsbølgen. Dette fører til at både høyde og tidspunkt for høy- og lavvann vil endre seg fra sted til sted. Matematisk analyse av vannstandsobservasjoner viser at tidevannsbølgen kan oppfattes som summen av mange enkeltbølger (cosinusbølger) med ulik periode, bølgehøyde og fase. Dette skyldes variasjoner i tidevannskraften som igjen har sammenheng med bevegelsene i jord-måne-sol systemet. Periodene til enkeltbølgene er derfor kjente fra astronomien. En tidevannsanalyse (harmonisk analyse) består i å skille ut disse enkeltbølgene fra vannstandsobservasjonene. Den harmoniske analysen gir amplitudene og fasene til bølgene. Amplitudene og fasene blir også kalt harmoniske konstanter. Vi bør helst ha flere år med observasjoner for å få en god bestemmelse av de harmoniske konstantene på et sted. Det dominerende bidraget til tidevannet i Norge kalles M og skyldes månens hovedvirkning (-tallet betyr at bølgen gjentar seg ca. ganger i døgnet). Perioden til M er et halvt månedøgn (1 timer 5 minutter). Hovedbidraget fra solen kalles S og har en periode på et halvt døgn (1 timer). De viktigste harmoniske konstantene for en del havner er gitt i tabell C. Vi kan beregne tidevannet for et hvilket som helst tidspunkt ved å summere cosinusbølger med amplituder og faser (harmoniske konstanter) som er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner. Tidevannstabellen er beregnet etter denne metoden. Se «Den norske los» bind 1 for mer informasjon om tidevann.. METEOROLOGISK BIDRAG TIL VANNSTANDEN De viktigste meteorologiske forholdene som påvirker vannstanden er lufttrykk og vind. Høytrykk fører til lavere vannstand og lavtrykk fører til høyere vannstand. Som en «tommelfingerregel» vil en endring i lufttrykket på en hectopascal (eller millibar) føre til en endring i vannstanden på omlag en cm. Kraftig pålandsvind kan føre til oppstuing av vann langs kysten og i fjordene, og fralandsvind kan ha motsatt effekt. Det meteorologiske bidraget kan til sammen komme opp i over en meter. Ekstra høyt meteorologisk bidrag blir også kalt stormflo. Meteorologiske forhold kan føre til at vannstanden er lavere enn referansenivået for dybder i sjøkartene. Observasjoner viser at det meteorologiske bidraget har relativt liten innvirkning på tidspunktene for høy- og lavvann, bortsett fra langs Sørlandet og i Oslofjorden. 7

5 Diverse vannstandsnivåer SJØKARTNULL referansenivå for dybder i sjøkartene og høyder i tidevannstabellene. Av sikkerhetsgrunner er dybdene i sjøkart referert til et nivå som er så lavt at vannstanden sjelden faller under dette nivået. De fleste Nordsjølandene har valgt laveste astronomiske tidevann (LAT) som sitt sjøkartnull. LAT er det laveste tidevannet som vil forekomme på et sted under midlere meteorologiske forhold. I praksis bestemmes LAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år (tidevannet har en periode på,6 år), og plukke ut det laveste lavvannet. I områder der tidevannsvariasjonene er små i forhold til værets virkning på vannstanden kan sjøkartnull legges lavere enn LAT. I Norge gjelder dette spesielt Sørlandskysten og Oslofjorden hvor vannstanden i lange perioder (gjerne 1- uker) kan ligge lavere enn LAT. Av denne grunn er sjøkartnull lagt 0 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet) og 0 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira. For resten av landet, inkludert Svalbard, er sjøkartnull sammenfallende med LAT. ANDRE VANNSTANDSNIVÅER Figur 1 er en skisse som viser de viktigste vannstandsnivåene. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) og laveste astronomiske tidevann (LAT) angir høyeste flo og laveste fjære når vi ser bort fra værets virkning på vannstanden. Middelvann for en havn er gjennomsnittet av 19 år med observert vannstand. Middelvann er fra og med oktober 015 beregnet basert på perioden Tidligere har middelvann vært basert på perioden For de fleste havnene er endringen av middelvann mindre enn cm. Noen steder ligger nytt middelvann høyere enn tidligere, andre steder lavere. Endringene skyldes en kombinasjon av havnivåendring, landheving og bedre datakvalitet. Det er bare nivåene NN195, NN000, høyeste observerte vannstand og laveste observerte vannstand som endrer seg i forhold til middelvann. En mindre endring i avstanden fra sjøkartnull til middelvann på grunn av en ny beregningsrutine vil også kunne forekomme for noen havner. Høyvann og lavvann med ulike gjentaksintervall er stattistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt høyvann/lavvann av en viss størrelse vil opptre. I gjennomsnitt oppnår høyvannet/lavvannet dette nivået en gang i løpet av gjentaksintervallet. Det betyr at et ekstremt høyvann med for eksempel 0 års gjentaksintervall i gjennomsnitt vil opptre en gang i løpet av en 0 års periode. Tallene er basert på måleserier fra 0 til snaut 0 år og spesielt de lange gjentaksintervallene har stor usikkerhet. De må ikke oppfattes som absolutte sannheter, men mer som veiledende. Gjentaksintervall kalles også returperiode. For havnene med permanente vannstandsmålere er også høyeste og laveste observerte vannstand angitt. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) (referansenivå for friseilingshøyde). Middel spring høyvann Middel høyvann (kystkontur i sjøkart) Z 0 M+S M+S M M M-S M-S Middel nipp høyvann Middelvann Middel nipp lavvann Middel lavvann Middel spring lavvann Laveste astronomiske tidevann (LAT) Referansenivå for dybder i sjøkart sjøkart null Figur 1. Figuren viser ulike vannstandsnivå. Verdier for Z 0, M og S er gitt i tabell C. 8 5

6 Eksempler på tidevannsvariasjoner langs norskekysten Kurvene viser beregnet tidevann i januar 1996 for de utvalgte havnene. Høydene er gitt i cm over sjøkartnull. HELGEROA STAVANGER KRISTIANSUND BODØ HAMMERFEST 9 6

7 Forklaring til tabellenes innhold og bruk TABELL A STANDARDHAVNER Tabellene gir beregnete verdier for tidspunkt og høyder for daglige høy- og lavvann i standardhavnene vist på side. Tidspunktene er gitt i timer og minutter i norsk normaltid (UTC + 1 time). Når sommertid gjelder må de oppgitte tidspunktene økes med 1 time. Høydene er gitt i cm over de norske sjøkartenes nullnivå (se side 8 for definisjon). For Dover er tidspunktene for høy- og lavvann gitt i UTC (GMT) og høydene refererer seg til de engelske sjøkartenes null-nivå, som er laveste astronomiske tidevann (LAT). Tidsintervallet mellom to påfølgende høyvann er litt over 1 timer. På dager da høyvannet inntreffer like før eller like etter middag vil vi bare få ett høyvann. Dette skjer dager hver lunær måned (ca 9,5 dager). Av samme grunn vil det hver lunær måned også være dager da det bare inntreffer ett lavvann. For å finne tidevannets høyde på et gitt tidspunkt mellom høy- og lavvannsklokkeslettene i Tabell A kan man gjøre bruk av en interpolasjonskurve som vist under. Vi gjør oppmerksom på at bruk av interpolasjonskurven bare vil gi omtrentlig høyde. Metoden bør ikke brukes for havner sør for Bergen fordi tidevannskurven i dette området har en form som avviker noe fra det som er vist under. På den annen side er tidevannsvariasjonene langs Sørlandet og i Oslofjorden så små at det er lite behov for en interpolasjonskurve. Eksempel på bruk av interpolasjonskurven: Vi ønsker å finne tidevannets høyde i Bodø kl (Eksempel 1) og kl. 0 (Eksempel ) den. september. Merk: Dataene i eksemplene er ikke fra inneværende år Utdrag av Tabell A: 0 Ti Eksempel 1 Fra Tabell A tar vi ut høydene for tidevannet før og etter kl Kl er høyden 8 cm (lavvann), og denne verdien noteres i nedre venstre hjørne på figuren. Kl. 0 er den cm (høyvann), og denne verdien noteres på toppen av kurven. Vi teller antall timer før høyvannet i dette tilfellet timer og merker av dette på tidsaksen. Deretter trekker vi en strek fra det aktuelle tidspunktet opp til kurven og videre bort til skalaen på venstre side, der vi leser av korreksjonsfaktoren; 0,75. Korreksjonsfaktoren skal multipliseres med forskjellen i høyde mellom høy- og lavvannet og resultatet avrundes til nærmeste hele centimeter før det legges til høyden for lavvannet; Høyvann: cm - lavvann: 8 cm Forskjell i høyde: 159 cm Korreksjon høyde: 159 cm 0,75 9 cm Høyde lavvann: 8 cm + korreksjon høyde: 9 cm Høyde kl. 0900: 0 cm 7

8 Eksempel Fra Tabell A tar vi ut høydene for tidevannet før og etter kl. 0. Kl. 0 er høyden cm (høyvann), og kl. er høyden 86 cm (lavvann). Høyden for lavvannet noteres i nedre høyre hjørne på figuren. Vi teller antall timer etter høyvannet i dette tilfellet timer, og merker av dette på tidsaksen. Vi trekker en strek fra det aktuelle tidspunktet opp til kurven og videre bort til skalaen på høyre side, der vi leser av korreksjonsfaktoren; 0,55. Høyden for tidevannet kl. 0 regnes ut som vist under; Høyvann: cm - lavvann: 86 cm Forskjell i høyde: 156 cm Korreksjon høyde: 156 cm 0,55 8 cm Høyde lavvann: 86 cm + korreksjon høyde: 8 cm Høyde kl. 0: 168 cm Under følger en interpolasjonskurve til bruk ved beregninger for inneværende år. FAKTOR TIMER FØR/ETTER HØYVANN Interpolasjonskurve til bruk ved beregning av tidevannets høyde på et gitt tidspunkt mellom høy- og lavvannsklokkeslettene 8

9 TABELL B SEKUNDÆRHAVNER I tillegg til standardhavnene i Tabell A har vi korte måleserier av vannstand fra en del mellomliggende steder, såkalte sekundærhavner. Disse observasjonene er sammenholdt med samtidige vannstandsobservasjoner fra nærmeste standardhavn, og det er beregnet tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer som angir forskjellen mellom tidevannet i standardhavnen og tidevannet i sekundærhavnen. Tabell B gir korreksjoner for sekundærhavner eller nærliggende tettsteder langs kysten. Korreksjonene er gjennomsnittsverdier for måleperiodene i sekundærhavnene, og bruk av korreksjonene gir en dårligere nøyaktighet enn tabellene for standardhavnene. For å finne tidspunktet for et høy- eller lavvann i en sekundærhavn må vi finne tidspunktet for høy- eller lavvannet i nærmeste standardhavn og legge til eller trekke fra tidskorreksjonen. Høyden på et høy- eller lavvann i standardhavnen må multipliseres med høydekorreksjonsfaktoren for å finne høyden på høy- eller lavvannet i sekundærhavnen. Den beregnede tidevannshøyden vil da være gitt i cm over sjøkartets nullnivå ved sekundærhavnen. Under er gitt to eksempler på beregninger av høy-/lavvann for sekundærhavner tilhørende standardhavnen Kristiansund. Beregningene er gjort med bruk av tabellene på neste side. Som angitt på tabellene er dette eksempler. Tabell A er ikke for inneværende år og Tabell B kan også bli endret på grunnlag av ny informasjon. Eks. 1. Finn tidspunkt og høyde for høyvann på Brekstad om formiddagen. januar. Høyvann i Kristiansund. januar i flg. Tabell A (neste side)... kl 090 Tidskorreksjon for Brekstad i flg. Tabell B (neste side) Høyvann på Brekstad om formiddagen. januar... kl 05 Høyvannets høyde i Kristiansund om formiddagen. januar i flg. Tabell A cm Høydekorreksjonsfaktor for Brekstad i flg. Tabell B... 1,8 Høyvannets høyde på Brekstad. januar kl cm 1,8 = 6 cm Eks.. Finn tidspunkt og høyde for lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars. Lavvann i Kristiansund 16. mars i flg. Tabell A (neste side)... kl. 150 Tidskorreksjon for Ålesund i flg. Tabell B (neste side)... - Lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars... kl. 15 Lavvannets høyde i Kristiansund om ettermiddagen 16. mars i flg. Tabell A... cm Høydekorreksjonsfaktor for Ålesund i flg. Tabell B... 0,91 Lavvannets høyde i Ålesund den 16. mars kl cm 0,91 = 1 cm TABELL C gir harmoniske tidevannskonstanter for 6 havner på norskekysten, to havner på Svalbard, en på Bjørnøya og en på Øst- Grønland. Konstantsettene er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner. TABELL D gir høydeforskjellen mellom nullnivået i Norges offisielle høydesystem (Normalnull 195) og nullnivået i sjøkartet. 9 1

10 TABELL B SEKUNDÆRHAVNER I tillegg til standardhavnene i Tabell A har vi korte måleserier av vannstand fra en del mellomliggende steder, såkalte sekundærhavner. Disse observasjonene er sammenholdt med samtidige vannstandsobservasjoner fra nærmeste standardhavn, og det er beregnet tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer som angir forskjellen mellom tidevannet i standardhavnen og tidevannet i sekundærhavnen. Tabell B gir korreksjoner for sekundærhavner eller nærliggende tettsteder langs kysten. Korreksjonene er gjennomsnittsverdier for måleperiodene i sekundærhavnene, og bruk av korreksjonene gir en dårligere nøyaktighet enn tabellene for standardhavnene. For å finne tidspunktet for et høy- eller lavvann i en sekundærhavn må vi finne tidspunktet for høy- eller lavvannet i nærmeste standardhavn og legge til eller trekke fra tidskorreksjonen. Høyden på et høy- eller lavvann i standardhavnen må multipliseres med høydekorreksjonsfaktoren for å finne høyden på høy- eller lavvannet i sekundærhavnen. Den beregnede tidevannshøyden vil da være gitt i cm over sjøkartets nullnivå ved sekundærhavnen. Under er gitt to eksempler på beregninger av høy-/lavvann for sekundærhavner tilhørende standardhavnen Kristiansund. Beregningene er gjort med bruk av tabellene på neste side. Som angitt på tabellene er dette eksempler. Tabell A er ikke for inneværende år og Tabell B kan også bli endret på grunnlag av ny informasjon. Eks. 1. Finn tidspunkt og høyde for høyvann på Brekstad om formiddagen. januar. Høyvann i Kristiansund. januar i flg. Tabell A (neste side)... kl 090 Tidskorreksjon for Brekstad i flg. Tabell B (neste side) Høyvann på Brekstad om formiddagen. januar... kl 05 Høyvannets høyde i Kristiansund om formiddagen. januar i flg. Tabell A cm Høydekorreksjonsfaktor for Brekstad i flg. Tabell B... 1,8 Høyvannets høyde på Brekstad. januar kl cm 1,8 = 6 cm Eks.. Finn tidspunkt og høyde for lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars. Lavvann i Kristiansund 16. mars i flg. Tabell A (neste side)... kl. 150 Tidskorreksjon for Ålesund i flg. Tabell B (neste side)... - Lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars... kl. 15 Lavvannets høyde i Kristiansund om ettermiddagen 16. mars i flg. Tabell A... cm Høydekorreksjonsfaktor for Ålesund i flg. Tabell B... 0,91 Lavvannets høyde i Ålesund den 16. mars kl cm 0,91 = 1 cm TABELL C gir harmoniske tidevannskonstanter for 6 havner på norskekysten, to havner på Svalbard, en på Bjørnøya og en på Øst- Grønland. Konstantsettene er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner. TABELL D gir høydeforskjellen mellom nullnivået i Norges offisielle høydesystem (Normalnull 195) og nullnivået i sjøkartet. 1

11 Lø 8 5 Sø 19 5 Ti On On 1 To 5 Lø 061 Sø Sø 15 Ma 56 8 On To To 5 9 Fr 06 1 Sø Ma TABELL 0 A KRISTIANSUND ' 6 09 N 7 ' 198 E Ma 5 0 Ti To Fr Fr Lø 061 Ma 0750 Ti Tidspunkt og 5 høyder 0 for høy- 50og lavvann Januar Februar Mars April Ti On Fr 07 0 Lø Lø 0716 Sø Ti 086 On Tid cm 8 Tid cm 19 Tid 6 cm 18 Tid cm 1 Tid cm 9 Tid 0 cm 150 Tid 00 cm 11 Tid 0 cm Fr Lø Ma Ti Ti On Fr Lø On To Lø Sø Sø Ma On To Lø 5 9 Sø Ti On On To Lø Sø To Fr Sø Ma Ma Ti To Fr Sø Ma On To To Fr Sø Ma Fr Lø Ma Ti On Fr 6 6 Lø Ma Ti To Fr Fr Lø Ma Ti Sø To Månefasene 07 5 er vist med On 080 følgende 00 symboler: Fr 0851 fullmåne 19, Lø 095 nymåne 08, voksende Lø 0815 halvmåne 1 Sø 096, og avtagende 196 halvmåne Ti On Tidspunktene er gitt i norsk 18 normaltid 77 (UTC time). Sommertid fra siste søndag 7 i mars til 155 siste søndag 50 i oktober. 155 Da 9 må tidene 16 økes 9 med time. 7 Høyder er 0 gitt i cm 0 over sjøkartnull TABELL On 088 B19 To 0905 Lø Sø 6 Sø Ma On 05 To Standardhavn Posisjon Tidskorreksjon Høydekorreksjonsfaktor Sekundærhavn N 6 br E lgd minutter To 09 0 Fr Sø 19 Ma 0 5 Ma Ti 1 To 9 7 Fr 0 0 Trondheim Malm º º ,1 0 Verrabotnen º º , Fr 0 15 Lø 9 9 Ma 55 Ti 1 8 Ti 9 On 1 16 Fr Lø 51 0 Steinkjer º º ,070 6 Borgenfjorden º 5 º ,55 Levanger º º , Lø 8 5 Sø 19 5 Ti On On 1 To 5 Lø 061 Sø Hommelvik º º , Orkanger º º ,98 9 Råkvåg º º , Sø 15 Ma 56 8 On To To 5 9 Fr 06 1 Sø Ma Kristiansund Uthaug º º ,9 198 Mausundvær 5 0 Ti To º 75 Fr Fr º Lø 061 Ma ,09 Ti Sistranda º º , Titran º º , Kvenvær Ti On Fr 07 6 º 0 Lø Lø º 0716 Sø Ti 086 On 1, Dyrnesvågen º º , Brekstad º º , Agdenes On To Lø º 85 Sø Sø º Ma On To 1, Hestvika º º , Kyrkseterøra º º , Heimsjøen To Fr Sø º 596 Ma Ma º Ti To ,1 Fr Tjeldbergodden º º , Straumen 6 º 0 08 º , Aure Fr Lø Ma 6 º º 1 Ti 0 59 On Fr 6 1,0 Lø 0 66 Bøvra 15 (Surnadalsøra) º º , Torvikbukt 6 º º 5-5 1, Sunndalsøra Sø º 1 08 º To ,05 Bud º 5 06 º , Molde 6 º 07 º - 0,97 Månefasene Åndalsnes er vist med følgende symboler: 6 fullmåne º, nymåne 07, voksende º 1 halvmåne, og - avtagende halvmåne. 0,97 Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med Ålesund 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. 6 º 8 05 º - 0,91 Stranda 6 º º ,9 9 EKSEMPEL EKSEMPEL 9 1

12 Kirkenes Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 500. desember Høyvann med 00 års gjentaksintervall 7 Høyvann med 00 års gjentaksintervall Høyvann med 0 års gjentaksintervall 0 Høyvann med 0 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall 01 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 90 Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Middel spring høyvann (MHWS) 09 Middel høyvann (MHW) 79 Middel nipp høyvann (MHWN) Middelvann (MSL ) Middel nipp lavvann (MLWN) 0 9 Middel lavvann (MLW) 50 6 Middel spring lavvann (MLWS) Laveste astronomiske tidevann (LAT) 0 Sjøkartnull (CD) -1 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -0 Lavvann med 5 års gjentaksintervall -6 Lavvann med 0 års gjentaksintervall Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 1 1

13 Kirkenes 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Februar Mars April 69 ' N 0 0' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Fr Lø Ma 1 81 Ti 5 1 Ti On 0 0 Fr Lø Lø Sø Ma On To To Fr Sø Ma Ma 1 8 Ti To 07 Fr Fr 068 Lø Ma Ti Ti 071 On Fr Lø 09 9 Lø Sø Ti On On To Fr Sø Ma Ma Ti To Fr Fr 098 Lø 75 Ma 5 7 Ti 75 Ti 0 65 On 1 75 Fr 1 8 Lø Lø 1 90 Sø 0 7 Ti 1 61 On On 16 9 To 5 7 Lø Sø Sø 1 81 Ma 7 On To To 0 8 Fr 06 5 Sø Ma Ma 56 7 Ti 060 To Fr 071 Fr Lø 06 Ma Ti Ti 06 9 On Fr Lø Lø Sø 071 Ti On On Sø To To Ti Lø Lø Sø Sø To Fr Sø Ma Ma Ti To Fr Fr 08 6 Lø Ma Ti On Fr 9 85 Lø Sø To Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. On On Sø Sø Ma Ma On On To Lø Sø To To

14 Kirkenes 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Juni Juli August 69 ' N 0 0' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Sø 75 Ma 07 On To Fr Lø 08 Ma Ti Ma Ti To Fr Lø Sø Ti On Ti On Fr 09 6 Lø Sø Ma 09 9 On 0 To On To Lø 6 Sø 6 85 Ma 51 Ti To 8 Fr To Fr 7 85 Sø 0 Ma 1 7 Ti 1 On 0 65 Fr Lø Fr 0 0 Lø 0 77 Ma 5 Ti On 19 9 To 9 5 Lø 070 Sø Lø 6 Sø 6 71 Ti On 61 To Fr 06 9 Sø Ma Sø 6 19 Ma 0 67 On To Fr Lø Ma Ti Ma Ti 06 0 To Fr 0719 Lø 081 Sø 07 7 Ti On Ti On Fr Lø On To Lø Sø Ma Ti To Fr To Fr 08 0 Sø 0 8 Ma Ti 75 On Fr 1 59 Lø Fr Lø Ma 9 71 Ti 9 95 On 1 6 To 98 Lø Sø Lø 1 81 Sø 0 86 Ti 06 On 5 9 To Fr 068 Sø Ma Sø 0608 Ma 08 8 On To Fr 07 Lø Ma Ti Ti Sø On Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. Sø Ma On To

15 Kirkenes 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Oktober November Desember 69 ' N 0 0' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm To 1 5 Fr 6 58 Lø 5 6 Sø 50 5 Ti On 1 8 To 7 91 Fr Lø Sø Ma Ti To Fr Lø Sø Sø 066 Ma 06 7 Ti 061 On Fr Lø Sø Ma Ma 07 Ti On 071 To Lø Sø Ma Ti Ti 07 On To 078 Fr Sø Ma 7 09 Ti On On To 08 Fr Lø 095 Ma Ti 6 99 On 9 To To Fr 095 Lø Sø 7 06 Ti 5 81 On 1 96 To 1 98 Fr Fr Lø 58 0 Sø 1 7 Ma 97 On 86 To 076 Fr 1 08 Lø Lø 9 65 Sø 1 9 Ma 6 69 Ti To Fr Lø Sø Sø 5 60 Ma 07 6 Ti 7 On 080 Fr Lø 0907 Sø Ma Ma 0701 Ti On To Lø Sø Ma Ti Ti Fr 5 9 Lø On To Sø Ma On Fr On To Fr Lø Ma Ti On To To Fr 9 67 Lø Sø Ti 1 8 On 90 To 6 1 Fr Ma 1 78 Lø Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. 1 Sø To Ma Fr Ti Lø On

16 VARDØ Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier Høyvann med 00 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (6..0 under stormen Berit) 9 Høyvann med 00 års gjentaksintervall Høyvann med 0 års gjentaksintervall Høyvann med 0 års gjentaksintervall 98 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 8 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 75 Høyeste astronomiske tidevann (HAT). desember 015 Middel spring høyvann (MHWS) 00 9 Middel høyvann (MHW) Middel nipp høyvann (MHWN) Normalnull 000 (NN000) 06 Normalnull 195 (NN195) 19 Middelvann (MSL ) Middel nipp lavvann (MLWN) 90 Middel lavvann (MLW) Middel spring lavvann (MLWS) Laveste astronomiske tidevann (LAT) 0 Sjøkartnull (CD) -8 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -0 Laveste observerte vannstand ( , og ) - Lavvann med 5 års gjentaksintervall -5 Lavvann med 0 års gjentaksintervall Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 16

17 VARDØ 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Februar Mars April 70 ' N 1 06' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Fr Lø Ma 65 Ti Ti On 8 Fr Lø Lø Sø Ma On To To Fr Sø Ma Ma 1 68 Ti 1 97 To Fr Fr Lø Ma Ti Ti On Fr 08 5 Lø Lø 07 1 Sø Ti On On To Fr Sø Ma Ma Ti To Fr Fr Lø 77 Ma 6 7 Ti 6 76 Ti 1 6 On 05 7 Fr 9 Lø Lø Sø 0 75 Ti 61 On 1 75 On 58 9 To 1 7 Lø 9 Sø Sø Ma 76 On 1 5 To To 9 Fr 0 71 Sø Ma Ma 1 7 Ti To 06 7 Fr Fr Lø Ma Ti Ti On Fr 07 6 Lø Lø Sø Ti 08 On On Sø To To Ti Lø Lø Sø Sø To Fr Sø Ma Ma Ti To Fr Fr Lø Ma Ti On Fr 1 66 Lø Sø To Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. On 1 8 On Sø Sø Ma Ma On On To Lø 57 7 Sø To To

18 VARDØ 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Juni Juli August 70 ' N 1 06' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Sø 5 61 Ma On To 08 0 Fr Lø 08 Ma Ti Ma Ti To Fr Lø Sø Ti On Ti On Fr Lø 09 9 Sø Ma On 1 9 To On To Lø Sø 8 Ma 8 1 Ti 7 75 To 58 5 Fr To Fr 1 8 Sø 9 Ma 01 7 Ti 1 On 16 6 Fr Lø Fr 15 0 Lø 9 75 Ma 9 5 Ti 1 65 On 5 8 To Lø Sø Lø 0 7 Sø 70 Ti 19 On 5 59 To 06 0 Fr 061 Sø Ma Sø 5 1 Ma On To Fr 07 1 Lø Ma Ti Ma 061 Ti To 070 Fr Lø Sø 07 Ti On Ti On Fr Lø On To Lø Sø Ma Ti To Fr To Fr Sø 1 7 Ma Ti 65 On Fr 0 8 Lø Fr Lø Ma 1 60 Ti 8 8 On 0 5 To 1 85 Lø 06 Sø Lø Sø Ti 06 1 On 81 To Fr Sø Ma Sø 1 59 Ma 5 7 On To Fr 07 Lø Ma Ti Ti 59 7 Sø On Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. Sø Ma On To

19 VARDØ 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Oktober November Desember 70 ' N 1 06' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm To 56 8 Fr 1 5 Lø Sø 1 Ti 76 On 9 To Fr Fr Sø Ma Ti On Fr Lø Sø Ma Ma 0659 Ti On To 07 7 Lø Sø Ma Ti Ti On 079 To Fr Sø Ma 1 91 Ti On On 08 9 To 08 6 Fr 08 8 Lø Ma Ti 5 8 On To To Fr Lø Sø 6 90 Ti 0 66 On 1 80 To 1 80 Fr Fr 09 6 Lø 9 89 Sø 0 60 Ma 5 8 On To Fr 9 90 Lø Lø 5 Sø 9 81 Ma Ti 06 To Fr 0807 Lø Sø Sø 56 9 Ma Ti 6 On Fr Lø Sø Ma Ma Ti On To Lø Sø 09 9 Ma Ti Ti Lø On Sø Lø Sø Ma To Ma Fr On To Fr Lø Ma Ti On To To Fr 61 Lø Sø 9 7 Ti 56 8 On 86 To 9 Fr Ma 1 7 Lø Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. On Ti To Fr Lø Sø Sø To Ma Fr Ti Lø On

20 HONNINGSVÅG Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier Høyvann med 00 års gjentaksintervall 85 Høyvann med 00 års gjentaksintervall 80 Høyvann med 0 års gjentaksintervall 79 Høyeste observerte vannstand (6..0 under stormen Berit) 66 Høyvann med 0 års gjentaksintervall 51 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 5 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 1 Høyeste astronomiske tidevann (HAT). desember Middel spring høyvann (MHWS) Middel høyvann (MHW) 6 Middel nipp høyvann (MHWN) Normalnull 000 (NN000) 7 Normalnull 195 (NN195) 165 Middelvann (MSL ) 0 Middel nipp lavvann (MLWN) 78 Middel lavvann (MLW) 50 5 Middel spring lavvann (MLWS) Laveste astronomiske tidevann (LAT) 0 Sjøkartnull (CD) -7 Lavvann med 1 års gjentaksintervall - Lavvann med 5 års gjentaksintervall - Lavvann med 0 års gjentaksintervall -9 Laveste observerte vannstand (..1980) Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 0

21 HONNINGSVÅG 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Februar Mars April 70 59' N 5 58' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Fr Lø Ma Ti Ti On Fr Lø Lø Sø Ma On To To Fr Sø Ma Ma 51 9 Ti 06 5 To 59 Fr Fr Lø Ma 06 8 Ti Ti 51 6 On 60 Fr Lø Lø 5 5 Sø Ti On On 06 To Lø Sø 08 7 Sø Ma On To To Sø Fr Fr Lø Ma Ti Ti On Fr Lø Lø Sø Ti 09 5 On 1 6 On To Lø Sø Sø Ma On 15 6 To 7 65 To Fr 59 Sø 09 1 Ma Ma Ti 5 68 To 58 5 Fr Fr 0 8 Lø 5 61 Ma 58 1 Ti Ti 61 On 7 Fr 9 Lø 5 77 Lø 6 Sø 6 66 Ti On On 15 6 To 7 81 Lø Sø 06 7 Sø Ma 0 7 On To To Fr 06 5 Sø Ma Ma Ti To Fr Fr Lø 070 Ma Ti On 0708 Fr Lø Sø Ti Sø On Ma On Ma To Ti To Lø To Sø Fr Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. 1

22 HONNINGSVÅG 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Juni Juli August 70 59' N 5 58' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Sø Ma 1 0 On 5 1 To Fr 7 6 Lø Ma Ti Ma On To Lø Sø Ma Ti To Fr To Fr Sø Ma Ti On Fr 51 Lø Fr Lø Ma Ti On 8 5 To 09 Lø 0 9 Sø Lø 09 0 Sø Ti 1 0 On 8 9 To 1 8 Fr 8 7 Sø 8 8 Ma Sø Ma On 0 5 To 07 7 Fr 57 5 Lø 9 Ma Ti Ma 5 Ti 5 5 To 9 5 Fr 8 6 Lø Sø 5 Ti 0708 On Ti 6 On 55 Fr Lø Sø Ma On To On To 58 Lø Sø Ma Ti To 087 Fr To Fr 065 Sø Ma Ti 08 On Fr 0951 Lø Fr Ti Ti On Fr Lø Sø Ma On To Lø To Ma Fr Ti Lø Sø Ti On To Fr Sø Ma Sø 5 0 Ma On 6 15 To 01 1 Fr 5 Lø 58 Ma Ti Ti 1 Sø On Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. Lø On Sø To Ti Lø On Sø

T I D E V A N N S T A B E L L E R

T I D E V A N N S T A B E L L E R T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 79. år g a n g 2 0 16 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

Halsanvegen7, Verdal.

Halsanvegen7, Verdal. RA PORT Halsanvegen7, Verdal. OPPDRAGSGIVER CoopInn-Trøndelag EMNE DATO/ REVISJON : 03. oktober 2014/ 00 DOKUMENTKODE : 415886-RIG-RAP-001 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egenregieller på oppdrag

Detaljer

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing. Rosanalyse for Reguleringsplan nor Gnr. 15, Bnr. 150,158 og 4 Eivindvik, Gangstøklubben. Gulen kommune Ein risiko og sårbarhetsanalyse skal innehalde ein vurdering av reell naturrisiko og virksomhetsrisiko.

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d

T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 83. år g a n g 2 0 20 Bokmål TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED

Detaljer

T I D E V A N N S T A B E L L E R

T I D E V A N N S T A B E L L E R T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 80. år g a n g 2 0 17 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnforhold GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN VED LINNESSTRANDA

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnforhold GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN VED LINNESSTRANDA NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Linnesstranda Nor Bolig AS G-not-001 Nor Bolig AS v/ Christer Dramstad Aas Fra Kopi Morten Tveit Helge Martens, Rambøll GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN

Detaljer

T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d. 82.

T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d. 82. T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 82. år g a n g 2 0 19 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD

Detaljer

T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d. 81.

T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d. 81. T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 81. år g a n g 2 0 18 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD

Detaljer

Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område)

Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område) Etter utbygging, vil noen områder endres fra ubebygd (skog, mark) til bebygd (hus, veier, osv.). Dette kan føre til økt avrenning av overflatevann pga. mindre infiltrasjon. Det er beregnet flomverdier

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

TIDVASSTABELLAR F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d

TIDVASSTABELLAR F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d TIDVASSTABELLAR F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 83. år g a n g 2 0 20 Nynorsk TIDVASSTABELLAR TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD samt Dover,

Detaljer

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene 1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes

Detaljer

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017 MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO

KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO FORPRO53EKT MOLO 2 (11) KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO AS Oppdragsnr.: 1350002796 Oppdragsnavn: KONGSFJORDBRUKET AS - MOLO Dokument nr.: 002 Filnavn: 1350002796_Kongsfjordbruket AS - Forprosjekt molo_ver2.docx

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn

ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN Småbåthavn Masteroppgave i arkitektur NTNU Vår 2014 av Fredrikke Thuestad 2 INNHOLD Vannstandsnivå s. 5 Kart som viser hvor snitt er tatt s. 7 Snitt

Detaljer

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:... Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)

Detaljer

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01 Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Detaljer

LOKALITETSKLASSIFISERING

LOKALITETSKLASSIFISERING Rappor rt nr. 640-201 11 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITETT TEISTHOLMEN Sandnes kommune 9. September 2011 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Til: Norconsult / Martina Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-10-24 Myklebust Sjøbad - sirkulasjon i bassenget HENSIKT Dette notatet gjelder sirkulasjon i et planlagt sjøbad ved kysten nær Myklebust, Sola Kommune.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen FFA2001 Drift av fartøy. Programområde: Fiske og fangst. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen FFA2001 Drift av fartøy. Programområde: Fiske og fangst. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 14.11.2018 FFA2001 Drift av fartøy Programområde: Fiske og fangst Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer

Detaljer

Vannstands- og bølgevurdering - Veiholmen

Vannstands- og bølgevurdering - Veiholmen RAPPORT Vannstands- og bølgevurdering - Veiholmen OPPDRAGSGIVER Asplan Viak EMNE Vannstands- og bølgevurdering ved Veiholmen DATO / REVISJON: 14. mars 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 712185-RIMT-RAP-001 Denne

Detaljer

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 av 1. Innledning Professor emeritus Bjørn Gjevik Universitetet i Oslo epost: bjorng@math.uio.no Dato 7. desember 2011 Den sterke stormen Berit førte til

Detaljer

Rapport fase A. METinfo. Fase A på høy vannstand i Nord-Norge i slutten av November 2015 Sevim M.-Gulbrandsen

Rapport fase A. METinfo. Fase A på høy vannstand i Nord-Norge i slutten av November 2015 Sevim M.-Gulbrandsen METinfo Nr. / ISSN 1894-759X Oslo, 27.11.2015 Rapport fase A Fase A på høy vannstand i Nord-Norge i slutten av November 2015 Sevim M.-Gulbrandsen Sammendrag 26. og 27. november

Detaljer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor

Detaljer

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,

Detaljer

BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA

BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA VEILEDER: Eileen Garmann Johnsen STUDENT: Marie Lowzow Morland NTNU 2014 Sør trøndelag Ørlandet Brekstad Bruholmen Det store jordet Parkering Masse fugler!! Det store

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 Til: Fra: Antonsen Gøran Athul Sasikumar Dato 2017-12-07 Flytebrygger i Vikan Det er planlagt nytt fortøyningsområde på indre Vikan i Bodø kommune, ca. 15 km øst for Bodø sentrum, Figur 1. Det er derfor

Detaljer

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport Til: Fra: Skivika båt- og havneforening Onno Musch Dato 2016-05-31 Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport I dette notatet er det gitt forklaringer for forskjellene mellom notatet utarbeidet av

Detaljer

Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken

Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken Til: Prosjektgruppen, KU for Bybanen Sentrum - Åsane Fra: Ole-Magne Nøttveit Dato: 2012-07-04 Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken KONKLUSJON Notatet munner ut i følgende vurdering:

Detaljer

1 Hensikt. 2 Detaljert beskrivelse av

1 Hensikt. 2 Detaljert beskrivelse av Fartø ysbegrensning er Trondhei m losstasjon, Møre og Trø ndelag sjø trafi kkavdeling SSA - Sjøsikkerhetsavdelingen Kontrollert: Bjørge, John Arnfinn Spesifikasjon Side: 1 av 17 1 Hensikt Sikre lik forståelse

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

STATENS KARTVERK SJØ. Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: 51 85 87 00 Telefaks: 51 85 87 01 RAPPORT

STATENS KARTVERK SJØ. Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: 51 85 87 00 Telefaks: 51 85 87 01 RAPPORT STATENS KARTVERK SJØ Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: 51 85 87 00 Telefaks: 51 85 87 01 RAPPORT TITTEL Valg av metode for beregning av sjøkartnull (K 0 ) og Z 0 for norske havområder FORFATTER(E)

Detaljer

Ekstremværrapport. Hendelse: Urd 26. desember met. info. no. 18/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen,

Ekstremværrapport. Hendelse: Urd 26. desember met. info. no. 18/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, no. 18/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 28.03.2017 met. info Ekstremværrapport Hendelse: Urd 26. desember 2016 Rapportert av: Anne-Mette Olsen og Martin Granerød Med bidrag fra: Hans Olav Hygen og Jostein

Detaljer

Strøm og Bølger, Sistranda

Strøm og Bølger, Sistranda Til: Fra: Onno Musch Dato 2017-02-28 Strøm og Bølger, Sistranda Massene som skal mudres fra området innenfor moloene, er planlagt deponert i et deponi område like utenfor moloåpningen, som vist i Figur

Detaljer

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011 Vær, vind og strøm Lars Petter Røed og John Smits Skippermøtet Færderseilasen 16. juni 2011 Unike brukere pr. uke 12. juni: 3.7 mill? tom uke 23, 2011 2008 2009 2010 Husker du ifjor? Blindern Tristein

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune

Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Utarbeidet av Helge Jørgensen 22.03.2018 Innhold 1 Forord... 2 2 Innledning... 2 3 Havnivåendringer og stormflo... 4 3.1 Fremtidig havnivåendring

Detaljer

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner

Detaljer

Kunnskap om havnivåstigning

Kunnskap om havnivåstigning WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

Detaljer

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. FYS2130 Våren 2008 Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. Vi har på forelesning gått gjennom foldingsfenomenet ved diskret Fourier transform, men ikke vært pinlig nøyaktige

Detaljer

R E G U L E RI N G S P L AN U TH AU G H AVN G E O TE K NI S K VU R D E RI N G

R E G U L E RI N G S P L AN U TH AU G H AVN G E O TE K NI S K VU R D E RI N G Oppdragsgiver Ørland kommune Rapporttype Geoteknisk vurdering 29.5.2015 R E G U L E RI N G S P L AN U TH AU G H AVN G E O TE K NI S K VU R D E RI N G 4 (23) G E O TE K NI S K VU R D E RI N G Rambøll

Detaljer

Flom og stormflo. Stormflo fra sjø/hav og flom i utløp vassdrag - statistisk koblede eller uavhengige hendelser

Flom og stormflo. Stormflo fra sjø/hav og flom i utløp vassdrag - statistisk koblede eller uavhengige hendelser Flom og stormflo Stormflo fra sjø/hav og flom i utløp vassdrag - statistisk koblede eller uavhengige hendelser Pål Christie Ryalen, Kjartan Orvedal (red) 83 2015 R A P P O R T Flom og stormflo Utgitt av:

Detaljer

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig

Detaljer

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2017 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 2 08.06.2017 Skipperbriefing Færderseilasen 2017 Husker du i fjor? Færder fyr:

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Fra 1. desember 2013 blir alle høyder hevet med 11-15 cm. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til nytt høydegrunnlag

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Håndholdt multifunksjonsklokke. ~ Et pålitelig hjelpemiddel for jakt og fiske ~ Prod.nr. 59-640

Håndholdt multifunksjonsklokke. ~ Et pålitelig hjelpemiddel for jakt og fiske ~ Prod.nr. 59-640 Håndholdt multifunksjonsklokke ~ Et pålitelig hjelpemiddel for jakt og fiske ~ Prod.nr. 59-640 Tidevannsmåler Barometer Høydemåler Termometer Hygrometer Bruksanvisning Gratulerer med ditt nye produkt.

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes

Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes Til: Fra: Svein Erik Amundsen Athul Sasikumar Dato 2018-03-23 Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes Introduksjon Odin Prosjektering AS ønsker å kartlegge bølgeforholdene samt stormflo for

Detaljer

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Fra 1. desember 2014 blir alle høyder hevet med ca 0-7 cm. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til nytt

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Klimaendringer ved kysten

Klimaendringer ved kysten Klimaendringer ved kysten Martin Mathiesen UniResearch Haugesund 2018-11-06 Hva får vi spørsmål om? Havkonstruksjoner: Tidevann + stormflo + bølgekam + klima Landanlegg: Tidevann + stormflo + bølgehøyde

Detaljer

Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya

Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya RAPPORT Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya OPPDRAGSGIVER Vestre Viken HF EMNE DATO / REVISJON: 06.11.2015 / 01 DOKUMENTKODE: 126952-RAP-RIMT-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

Spesifikasjon Side: 1 av 9

Spesifikasjon Side: 1 av 9 Fartø ysbegrensning er Midt N orge-kristi ansund losstasj on SSA - Sjøsikkerhetsavdelingen Kontrollert: Bjørge, John Arnfinn Spesifikasjon Side: 1 av 9 Spesifikasjon Side: 2 av 9 1 Hensikt Sikre lik forståelse

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Vurderinger av strømforhold

Vurderinger av strømforhold Trondheim havn Vurderinger av strømforhold Grønøra vest - Orkanger 2014-03-24 Oppdragsnr.: 5141107 Dagens situasjon - Lavvann Saltvann Ferskvann Oppdragsnr.: 5141107 J02 2014-03-24 Endelig versjon Bård

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Fra 10. juni 2016 blir alle høyder endret med ca -10 til +9 cm. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette

Detaljer

Newtons (og hele universets...) lover

Newtons (og hele universets...) lover Newtons (og hele universets...) lover Kommentarer og referanseoppgaver (2.25, 2.126, 2.136, 2.140, 2.141, B2.7) Newtons 4 lover: (Gravitasjonsloven og Newtons første, andre og tredje lov.) GL: N I: N III:

Detaljer

Kapittel 2. Tall på standardform

Kapittel 2. Tall på standardform Kapittel 2. Tall på standardform Standardform er en metode som er nyttig for raskt å kunne skrive tall som er mye større enn 1 eller mye mindre enn 1. Du må kunne potensregning for å forstå regning med

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra

Detaljer

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv.

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv. 6.1 BEGREPER L SNSKRVE 1 6.1 BEGREPER L SNSKRVE il sinuskurven i figur 6.1.1 er det noen definisjoner som blir brukt i vekselstrømmen. Figur 6.1.1 (V) mid t (s) min Halvperiode Periode PERODE (s) En periode

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks

Detaljer

BARNEHAGE NATURLIGVIS SKISSEBOK/PROSESS

BARNEHAGE NATURLIGVIS SKISSEBOK/PROSESS BARNEHAGE NATURLIGVIS SKISSEBOK/PROSESS VEILEDER: Eileen Garmann Johnsen STUDENT: Marie Lowzow Morland NTNU 2014 Å møte fobier gjennom lek som kan omhandle høyde- eller vannskrekk har ofte en antifobisk

Detaljer

NOTAT Oppdragsnr.: Notatnr.: 1 Side: 1 av 12

NOTAT Oppdragsnr.: Notatnr.: 1 Side: 1 av 12 Side: 1 av 12 Til: Fra: Bård Venås Dato: 28. september 2006 : EFFEKT AV UTBYGGING PÅ STRØMFORHOLD I NORDSUND (UTKAST) SAMMENDRAG En analyse er utført av påvirkning av gjenfylling av deler av Nordsund på

Detaljer

Chapter 6 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

Chapter 6 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver Avsnitt 6. Chapter 6 - Discrete Mathematics and Its Applications Løsningsforslag på utvalgte oppgaver Oppgave a) Valget av en fra matematikk og en fra data er uavhengig av hverandre. Dermed blir det 35

Detaljer

notat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen

notat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen notat Til:Metdir. Jens Sunde EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelsen: Vera Dato: Torsdag 20.11 2008 Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen 1: Innledning: Hendelsen «Vera» skyldtes et intenst polart lavtrykk som

Detaljer

LAGRING AV SKOGSBRENSEL

LAGRING AV SKOGSBRENSEL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse

Detaljer

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat

Detaljer

N OTAT Oppdragsgiver: ODEN AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Vers j on: 1. Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo

N OTAT Oppdragsgiver: ODEN AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Vers j on: 1. Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo Til: Fra: Svein Erik Amundsen Athul Sasikumar/jørgen R. Krokstad Dato 2017-12 - 11 Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo Oppsummering og konklusjoner Stormflo er beregnet basert på TEK 17, 7.1 og

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 2017 OPPDRAGSRAPPORT B Oppdragsrapport B nr 16-2017 Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2014 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 3 Husker du i fjor? Færder fyr: 4 Værinfo på nettet Kilder

Detaljer

Bølgeanalyse i Bolgneset

Bølgeanalyse i Bolgneset Til: Fra: Bolgneset Utvikling v/ Rolf-Henning Blaasvær Athul Sasikumar/Onno Musch Dato 2018-01-22 Bølgeanalyse i Bolgneset Bolgneset ligger i Kristiansund kommune ved Bremsnesfjorden (Figur 1). Det er

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer