Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Transkript

1 1

2 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes fra Kartverket Sjødivisjonen. Sjøkart, tidevannstabeller og distanse tabeller fra Kartverket Sjødivisjonen er gjengitt med tillatelse 1/G700. Utgitt av: Statoil Fuel & Retail Norge AS Innholdsfortegnelse Statoil Marine... Statens kartverk Sjø, Tidevannstabell... Opplysninger angående strømforhold...1 Distansetabell for den norske kyst...5 Sentralt beliggende anlegg med havnekart...90

3 Vi som arbeider med marine er: Navn Tittel/ansvarsområde Mobiltelefon Kontorsted E-post Arvid Husebø Sjef marine sales Stavanger arh@statoilfuelretail.com Brigt Helgeland Key Account Manager Marine Oslo nobih8@statoilfuelretail.com Tor Ivar Iversen Offshore/Supply/Oljeselskap Bergen tii@statoilfuelretail.com Bent Giskeødegård Trader/Øvrig sjøtransport Ålesund begi@statoilfuelretail.com Turid Karin Larsen Salgskoordinator Stavanger tul@statoilfuelretail.com Tidevannsdtabellen finner du også på statoil.no Se under: Om oss Brosjyrer Tidevannstabell.

4 Kort forklaring på vannstandsendringene Vi regner med to hovedårsaker til at vannstanden varierer: 1. TIDEVANN Tidevannet har sin årsak i månens og solens tiltrekningskrefter og de innbyrdes bevegelsene i jord-måne-sol systemet. Tenker vi oss at jorden er fullstendig dekket av dypt hav, og at vannet er uten treghet og friksjon, vil vi rett under månen og solen få dannet høyvann. På motsatt side av jorden vil det også danne seg høyvann fordi tiltrekningskreftene her er mindre enn i jordens sentrum. Når solen og månen flytter seg i forhold til jordoverflaten (pga jordrotasjonen) vil høyvannene følge med og forplanter seg dermed som bølger. Månens bidrag til tidevannet er om lag 7/ av solens bidrag, og høyvannet som skyldes månen vil dominere. Vi får i dette tilfellet høyvann i løpet av et månedøgn, ca. timer 50 minutter. Ved full- og nymåne virker tidevannskreftene fra månen og solen i samme retning, og vi får ekstra stor forskjell mellom høyog lavvann, også kalt spring. Når månen er halv (voksende eller minkende) vil tidevannskreftene delvis oppheve hverandre og vi får ekstra liten tidevannsforskjell, også kalt nipp. I virkeligheten blir bildet mer komplisert. Spesielt har fordelingen av land og hav og dybdene i havet (topografien) mye å si for forplantningen til tidevannsbølgen. Dette fører til at både høyde og tidspunkt for høy- og lavvann vil endre seg fra sted til sted. Matematisk analyse av vannstandsobservasjoner viser at tidevannsbølgen kan oppfattes som summen av mange enkeltbølger (cosinusbølger) med ulik periode, bølgehøyde og fase. Dette skyldes variasjoner i tidevannskraften som igjen har sammenheng med bevegelsene i jord-måne-sol systemet. Periodene til enkeltbølgene er derfor kjente fra astronomien. En tidevannsanalyse (harmonisk analyse) består i å skille ut disse enkeltbølgene fra vannstandsobservasjonene. Den harmoniske analysen gir amplitudene og fasene til bølgene. Amplitudene og fasene blir også kalt harmoniske konstanter. Vi bør helst ha flere år med observasjoner for å få en god bestemmelse av de harmoniske konstantene på et sted. Det dominerende bidraget til tidevannet i Norge kalles M og skyldes månens hovedvirkning (-tallet betyr at bølgen gjentar seg ca. ganger i døgnet). Perioden til M er et halvt månedøgn (1 timer 5 minutter). Hovedbidraget fra solen kalles S og har en periode på et halvt døgn (1 timer). De viktigste harmoniske konstantene for en del havner er gitt i tabell C. Vi kan beregne tidevannet for et hvilket som helst tidspunkt ved å summere cosinusbølger med amplituder og faser (harmoniske konstanter) som er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner. Tidevannstabellen er beregnet etter denne metoden. Se «Den norske los» bind 1 for mer informasjon om tidevann.. METEOROLOGISK BIDRAG TIL VANNSTANDEN De viktigste meteorologiske forholdene som påvirker vannstanden er lufttrykk og vind. Høytrykk fører til lavere vannstand og lavtrykk fører til høyere vannstand. Som en «tommelfingerregel» vil en endring i lufttrykket på en hectopascal (eller millibar) føre til en endring i vannstanden på omlag en cm. Kraftig pålandsvind kan føre til oppstuing av vann langs kysten og i fjordene, og fralandsvind kan ha motsatt effekt. Det meteorologiske bidraget kan til sammen komme opp i over en meter. Ekstra høyt meteorologisk bidrag blir også kalt stormflo. Meteorologiske forhold kan føre til at vannstanden er lavere enn referansenivået for dybder i sjøkartene. Observasjoner viser at det meteorologiske bidraget har relativt liten innvirkning på tidspunktene for høy- og lavvann, bortsett fra langs Sørlandet og i Oslofjorden. 7

5 Diverse vannstandsnivåer SJØKARTNULL referansenivå for dybder i sjøkartene og høyder i tidevannstabellene. Av sikkerhetsgrunner er dybdene i sjøkart referert til et nivå som er så lavt at vannstanden sjelden faller under dette nivået. De fleste Nordsjølandene har valgt laveste astronomiske tidevann (LAT) som sitt sjøkartnull. LAT er det laveste tidevannet som vil forekomme på et sted under midlere meteorologiske forhold. I praksis bestemmes LAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år (tidevannet har en periode på,6 år), og plukke ut det laveste lavvannet. I områder der tidevannsvariasjonene er små i forhold til værets virkning på vannstanden kan sjøkartnull legges lavere enn LAT. I Norge gjelder dette spesielt Sørlandskysten og Oslofjorden hvor vannstanden i lange perioder (gjerne 1- uker) kan ligge lavere enn LAT. Av denne grunn er sjøkartnull lagt 0 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet) og 0 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira. For resten av landet, inkludert Svalbard, er sjøkartnull sammenfallende med LAT. ANDRE VANNSTANDSNIVÅER Figur 1 er en skisse som viser de viktigste vannstandsnivåene. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) og laveste astronomiske tidevann (LAT) angir høyeste flo og laveste fjære når vi ser bort fra værets virkning på vannstanden. Middelvann for en havn er gjennomsnittet av 19 år med observert vannstand. Middelvann er fra og med oktober 015 beregnet basert på perioden Tidligere har middelvann vært basert på perioden For de fleste havnene er endringen av middelvann mindre enn cm. Noen steder ligger nytt middelvann høyere enn tidligere, andre steder lavere. Endringene skyldes en kombinasjon av havnivåendring, landheving og bedre datakvalitet. Det er bare nivåene NN195, NN000, høyeste observerte vannstand og laveste observerte vannstand som endrer seg i forhold til middelvann. En mindre endring i avstanden fra sjøkartnull til middelvann på grunn av en ny beregningsrutine vil også kunne forekomme for noen havner. Høyvann og lavvann med ulike gjentaksintervall er stattistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt høyvann/lavvann av en viss størrelse vil opptre. I gjennomsnitt oppnår høyvannet/lavvannet dette nivået en gang i løpet av gjentaksintervallet. Det betyr at et ekstremt høyvann med for eksempel 0 års gjentaksintervall i gjennomsnitt vil opptre en gang i løpet av en 0 års periode. Tallene er basert på måleserier fra 0 til snaut 0 år og spesielt de lange gjentaksintervallene har stor usikkerhet. De må ikke oppfattes som absolutte sannheter, men mer som veiledende. Gjentaksintervall kalles også returperiode. For havnene med permanente vannstandsmålere er også høyeste og laveste observerte vannstand angitt. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) (referansenivå for friseilingshøyde). Middel spring høyvann Middel høyvann (kystkontur i sjøkart) Z 0 M+S M+S M M M-S M-S Middel nipp høyvann Middelvann Middel nipp lavvann Middel lavvann Middel spring lavvann Laveste astronomiske tidevann (LAT) Referansenivå for dybder i sjøkart sjøkart null Figur 1. Figuren viser ulike vannstandsnivå. Verdier for Z 0, M og S er gitt i tabell C. 8 5

6 Eksempler på tidevannsvariasjoner langs norskekysten Kurvene viser beregnet tidevann i januar 1996 for de utvalgte havnene. Høydene er gitt i cm over sjøkartnull. HELGEROA STAVANGER KRISTIANSUND BODØ HAMMERFEST 9 6

7 Forklaring til tabellenes innhold og bruk TABELL A STANDARDHAVNER Tabellene gir beregnete verdier for tidspunkt og høyder for daglige høy- og lavvann i standardhavnene vist på side. Tidspunktene er gitt i timer og minutter i norsk normaltid (UTC + 1 time). Når sommertid gjelder må de oppgitte tidspunktene økes med 1 time. Høydene er gitt i cm over de norske sjøkartenes nullnivå (se side 8 for definisjon). For Dover er tidspunktene for høy- og lavvann gitt i UTC (GMT) og høydene refererer seg til de engelske sjøkartenes null-nivå, som er laveste astronomiske tidevann (LAT). Tidsintervallet mellom to påfølgende høyvann er litt over 1 timer. På dager da høyvannet inntreffer like før eller like etter middag vil vi bare få ett høyvann. Dette skjer dager hver lunær måned (ca 9,5 dager). Av samme grunn vil det hver lunær måned også være dager da det bare inntreffer ett lavvann. For å finne tidevannets høyde på et gitt tidspunkt mellom høy- og lavvannsklokkeslettene i Tabell A kan man gjøre bruk av en interpolasjonskurve som vist under. Vi gjør oppmerksom på at bruk av interpolasjonskurven bare vil gi omtrentlig høyde. Metoden bør ikke brukes for havner sør for Bergen fordi tidevannskurven i dette området har en form som avviker noe fra det som er vist under. På den annen side er tidevannsvariasjonene langs Sørlandet og i Oslofjorden så små at det er lite behov for en interpolasjonskurve. Eksempel på bruk av interpolasjonskurven: Vi ønsker å finne tidevannets høyde i Bodø kl (Eksempel 1) og kl. 0 (Eksempel ) den. september. Merk: Dataene i eksemplene er ikke fra inneværende år Utdrag av Tabell A: 0 Ti Eksempel 1 Fra Tabell A tar vi ut høydene for tidevannet før og etter kl Kl er høyden 8 cm (lavvann), og denne verdien noteres i nedre venstre hjørne på figuren. Kl. 0 er den cm (høyvann), og denne verdien noteres på toppen av kurven. Vi teller antall timer før høyvannet i dette tilfellet timer og merker av dette på tidsaksen. Deretter trekker vi en strek fra det aktuelle tidspunktet opp til kurven og videre bort til skalaen på venstre side, der vi leser av korreksjonsfaktoren; 0,75. Korreksjonsfaktoren skal multipliseres med forskjellen i høyde mellom høy- og lavvannet og resultatet avrundes til nærmeste hele centimeter før det legges til høyden for lavvannet; Høyvann: cm - lavvann: 8 cm Forskjell i høyde: 159 cm Korreksjon høyde: 159 cm 0,75 9 cm Høyde lavvann: 8 cm + korreksjon høyde: 9 cm Høyde kl. 0900: 0 cm 7

8 Eksempel Fra Tabell A tar vi ut høydene for tidevannet før og etter kl. 0. Kl. 0 er høyden cm (høyvann), og kl. er høyden 86 cm (lavvann). Høyden for lavvannet noteres i nedre høyre hjørne på figuren. Vi teller antall timer etter høyvannet i dette tilfellet timer, og merker av dette på tidsaksen. Vi trekker en strek fra det aktuelle tidspunktet opp til kurven og videre bort til skalaen på høyre side, der vi leser av korreksjonsfaktoren; 0,55. Høyden for tidevannet kl. 0 regnes ut som vist under; Høyvann: cm - lavvann: 86 cm Forskjell i høyde: 156 cm Korreksjon høyde: 156 cm 0,55 8 cm Høyde lavvann: 86 cm + korreksjon høyde: 8 cm Høyde kl. 0: 168 cm Under følger en interpolasjonskurve til bruk ved beregninger for inneværende år. FAKTOR TIMER FØR/ETTER HØYVANN Interpolasjonskurve til bruk ved beregning av tidevannets høyde på et gitt tidspunkt mellom høy- og lavvannsklokkeslettene 8

9 TABELL B SEKUNDÆRHAVNER I tillegg til standardhavnene i Tabell A har vi korte måleserier av vannstand fra en del mellomliggende steder, såkalte sekundærhavner. Disse observasjonene er sammenholdt med samtidige vannstandsobservasjoner fra nærmeste standardhavn, og det er beregnet tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer som angir forskjellen mellom tidevannet i standardhavnen og tidevannet i sekundærhavnen. Tabell B gir korreksjoner for sekundærhavner eller nærliggende tettsteder langs kysten. Korreksjonene er gjennomsnittsverdier for måleperiodene i sekundærhavnene, og bruk av korreksjonene gir en dårligere nøyaktighet enn tabellene for standardhavnene. For å finne tidspunktet for et høy- eller lavvann i en sekundærhavn må vi finne tidspunktet for høy- eller lavvannet i nærmeste standardhavn og legge til eller trekke fra tidskorreksjonen. Høyden på et høy- eller lavvann i standardhavnen må multipliseres med høydekorreksjonsfaktoren for å finne høyden på høy- eller lavvannet i sekundærhavnen. Den beregnede tidevannshøyden vil da være gitt i cm over sjøkartets nullnivå ved sekundærhavnen. Under er gitt to eksempler på beregninger av høy-/lavvann for sekundærhavner tilhørende standardhavnen Kristiansund. Beregningene er gjort med bruk av tabellene på neste side. Som angitt på tabellene er dette eksempler. Tabell A er ikke for inneværende år og Tabell B kan også bli endret på grunnlag av ny informasjon. Eks. 1. Finn tidspunkt og høyde for høyvann på Brekstad om formiddagen. januar. Høyvann i Kristiansund. januar i flg. Tabell A (neste side)... kl 090 Tidskorreksjon for Brekstad i flg. Tabell B (neste side) Høyvann på Brekstad om formiddagen. januar... kl 05 Høyvannets høyde i Kristiansund om formiddagen. januar i flg. Tabell A cm Høydekorreksjonsfaktor for Brekstad i flg. Tabell B... 1,8 Høyvannets høyde på Brekstad. januar kl cm 1,8 = 6 cm Eks.. Finn tidspunkt og høyde for lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars. Lavvann i Kristiansund 16. mars i flg. Tabell A (neste side)... kl. 150 Tidskorreksjon for Ålesund i flg. Tabell B (neste side)... - Lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars... kl. 15 Lavvannets høyde i Kristiansund om ettermiddagen 16. mars i flg. Tabell A... cm Høydekorreksjonsfaktor for Ålesund i flg. Tabell B... 0,91 Lavvannets høyde i Ålesund den 16. mars kl cm 0,91 = 1 cm TABELL C gir harmoniske tidevannskonstanter for 6 havner på norskekysten, to havner på Svalbard, en på Bjørnøya og en på Øst- Grønland. Konstantsettene er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner. TABELL D gir høydeforskjellen mellom nullnivået i Norges offisielle høydesystem (Normalnull 195) og nullnivået i sjøkartet. 9 1

10 TABELL B SEKUNDÆRHAVNER I tillegg til standardhavnene i Tabell A har vi korte måleserier av vannstand fra en del mellomliggende steder, såkalte sekundærhavner. Disse observasjonene er sammenholdt med samtidige vannstandsobservasjoner fra nærmeste standardhavn, og det er beregnet tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer som angir forskjellen mellom tidevannet i standardhavnen og tidevannet i sekundærhavnen. Tabell B gir korreksjoner for sekundærhavner eller nærliggende tettsteder langs kysten. Korreksjonene er gjennomsnittsverdier for måleperiodene i sekundærhavnene, og bruk av korreksjonene gir en dårligere nøyaktighet enn tabellene for standardhavnene. For å finne tidspunktet for et høy- eller lavvann i en sekundærhavn må vi finne tidspunktet for høy- eller lavvannet i nærmeste standardhavn og legge til eller trekke fra tidskorreksjonen. Høyden på et høy- eller lavvann i standardhavnen må multipliseres med høydekorreksjonsfaktoren for å finne høyden på høy- eller lavvannet i sekundærhavnen. Den beregnede tidevannshøyden vil da være gitt i cm over sjøkartets nullnivå ved sekundærhavnen. Under er gitt to eksempler på beregninger av høy-/lavvann for sekundærhavner tilhørende standardhavnen Kristiansund. Beregningene er gjort med bruk av tabellene på neste side. Som angitt på tabellene er dette eksempler. Tabell A er ikke for inneværende år og Tabell B kan også bli endret på grunnlag av ny informasjon. Eks. 1. Finn tidspunkt og høyde for høyvann på Brekstad om formiddagen. januar. Høyvann i Kristiansund. januar i flg. Tabell A (neste side)... kl 090 Tidskorreksjon for Brekstad i flg. Tabell B (neste side) Høyvann på Brekstad om formiddagen. januar... kl 05 Høyvannets høyde i Kristiansund om formiddagen. januar i flg. Tabell A cm Høydekorreksjonsfaktor for Brekstad i flg. Tabell B... 1,8 Høyvannets høyde på Brekstad. januar kl cm 1,8 = 6 cm Eks.. Finn tidspunkt og høyde for lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars. Lavvann i Kristiansund 16. mars i flg. Tabell A (neste side)... kl. 150 Tidskorreksjon for Ålesund i flg. Tabell B (neste side)... - Lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars... kl. 15 Lavvannets høyde i Kristiansund om ettermiddagen 16. mars i flg. Tabell A... cm Høydekorreksjonsfaktor for Ålesund i flg. Tabell B... 0,91 Lavvannets høyde i Ålesund den 16. mars kl cm 0,91 = 1 cm TABELL C gir harmoniske tidevannskonstanter for 6 havner på norskekysten, to havner på Svalbard, en på Bjørnøya og en på Øst- Grønland. Konstantsettene er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner. TABELL D gir høydeforskjellen mellom nullnivået i Norges offisielle høydesystem (Normalnull 195) og nullnivået i sjøkartet. 1

11 Lø 8 5 Sø 19 5 Ti On On 1 To 5 Lø 061 Sø Sø 15 Ma 56 8 On To To 5 9 Fr 06 1 Sø Ma TABELL 0 A KRISTIANSUND ' 6 09 N 7 ' 198 E Ma 5 0 Ti To Fr Fr Lø 061 Ma 0750 Ti Tidspunkt og 5 høyder 0 for høy- 50og lavvann Januar Februar Mars April Ti On Fr 07 0 Lø Lø 0716 Sø Ti 086 On Tid cm 8 Tid cm 19 Tid 6 cm 18 Tid cm 1 Tid cm 9 Tid 0 cm 150 Tid 00 cm 11 Tid 0 cm Fr Lø Ma Ti Ti On Fr Lø On To Lø Sø Sø Ma On To Lø 5 9 Sø Ti On On To Lø Sø To Fr Sø Ma Ma Ti To Fr Sø Ma On To To Fr Sø Ma Fr Lø Ma Ti On Fr 6 6 Lø Ma Ti To Fr Fr Lø Ma Ti Sø To Månefasene 07 5 er vist med On 080 følgende 00 symboler: Fr 0851 fullmåne 19, Lø 095 nymåne 08, voksende Lø 0815 halvmåne 1 Sø 096, og avtagende 196 halvmåne Ti On Tidspunktene er gitt i norsk 18 normaltid 77 (UTC time). Sommertid fra siste søndag 7 i mars til 155 siste søndag 50 i oktober. 155 Da 9 må tidene 16 økes 9 med time. 7 Høyder er 0 gitt i cm 0 over sjøkartnull TABELL On 088 B19 To 0905 Lø Sø 6 Sø Ma On 05 To Standardhavn Posisjon Tidskorreksjon Høydekorreksjonsfaktor Sekundærhavn N 6 br E lgd minutter To 09 0 Fr Sø 19 Ma 0 5 Ma Ti 1 To 9 7 Fr 0 0 Trondheim Malm º º ,1 0 Verrabotnen º º , Fr 0 15 Lø 9 9 Ma 55 Ti 1 8 Ti 9 On 1 16 Fr Lø 51 0 Steinkjer º º ,070 6 Borgenfjorden º 5 º ,55 Levanger º º , Lø 8 5 Sø 19 5 Ti On On 1 To 5 Lø 061 Sø Hommelvik º º , Orkanger º º ,98 9 Råkvåg º º , Sø 15 Ma 56 8 On To To 5 9 Fr 06 1 Sø Ma Kristiansund Uthaug º º ,9 198 Mausundvær 5 0 Ti To º 75 Fr Fr º Lø 061 Ma ,09 Ti Sistranda º º , Titran º º , Kvenvær Ti On Fr 07 6 º 0 Lø Lø º 0716 Sø Ti 086 On 1, Dyrnesvågen º º , Brekstad º º , Agdenes On To Lø º 85 Sø Sø º Ma On To 1, Hestvika º º , Kyrkseterøra º º , Heimsjøen To Fr Sø º 596 Ma Ma º Ti To ,1 Fr Tjeldbergodden º º , Straumen 6 º 0 08 º , Aure Fr Lø Ma 6 º º 1 Ti 0 59 On Fr 6 1,0 Lø 0 66 Bøvra 15 (Surnadalsøra) º º , Torvikbukt 6 º º 5-5 1, Sunndalsøra Sø º 1 08 º To ,05 Bud º 5 06 º , Molde 6 º 07 º - 0,97 Månefasene Åndalsnes er vist med følgende symboler: 6 fullmåne º, nymåne 07, voksende º 1 halvmåne, og - avtagende halvmåne. 0,97 Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med Ålesund 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. 6 º 8 05 º - 0,91 Stranda 6 º º ,9 9 EKSEMPEL EKSEMPEL 9 1

12 Kirkenes Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 500. desember Høyvann med 00 års gjentaksintervall 7 Høyvann med 00 års gjentaksintervall Høyvann med 0 års gjentaksintervall 0 Høyvann med 0 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall 01 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 90 Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Middel spring høyvann (MHWS) 09 Middel høyvann (MHW) 79 Middel nipp høyvann (MHWN) Middelvann (MSL ) Middel nipp lavvann (MLWN) 0 9 Middel lavvann (MLW) 50 6 Middel spring lavvann (MLWS) Laveste astronomiske tidevann (LAT) 0 Sjøkartnull (CD) -1 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -0 Lavvann med 5 års gjentaksintervall -6 Lavvann med 0 års gjentaksintervall Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 1 1

13 Kirkenes 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Februar Mars April 69 ' N 0 0' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Fr Lø Ma 1 81 Ti 5 1 Ti On 0 0 Fr Lø Lø Sø Ma On To To Fr Sø Ma Ma 1 8 Ti To 07 Fr Fr 068 Lø Ma Ti Ti 071 On Fr Lø 09 9 Lø Sø Ti On On To Fr Sø Ma Ma Ti To Fr Fr 098 Lø 75 Ma 5 7 Ti 75 Ti 0 65 On 1 75 Fr 1 8 Lø Lø 1 90 Sø 0 7 Ti 1 61 On On 16 9 To 5 7 Lø Sø Sø 1 81 Ma 7 On To To 0 8 Fr 06 5 Sø Ma Ma 56 7 Ti 060 To Fr 071 Fr Lø 06 Ma Ti Ti 06 9 On Fr Lø Lø Sø 071 Ti On On Sø To To Ti Lø Lø Sø Sø To Fr Sø Ma Ma Ti To Fr Fr 08 6 Lø Ma Ti On Fr 9 85 Lø Sø To Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. On On Sø Sø Ma Ma On On To Lø Sø To To

14 Kirkenes 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Juni Juli August 69 ' N 0 0' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Sø 75 Ma 07 On To Fr Lø 08 Ma Ti Ma Ti To Fr Lø Sø Ti On Ti On Fr 09 6 Lø Sø Ma 09 9 On 0 To On To Lø 6 Sø 6 85 Ma 51 Ti To 8 Fr To Fr 7 85 Sø 0 Ma 1 7 Ti 1 On 0 65 Fr Lø Fr 0 0 Lø 0 77 Ma 5 Ti On 19 9 To 9 5 Lø 070 Sø Lø 6 Sø 6 71 Ti On 61 To Fr 06 9 Sø Ma Sø 6 19 Ma 0 67 On To Fr Lø Ma Ti Ma Ti 06 0 To Fr 0719 Lø 081 Sø 07 7 Ti On Ti On Fr Lø On To Lø Sø Ma Ti To Fr To Fr 08 0 Sø 0 8 Ma Ti 75 On Fr 1 59 Lø Fr Lø Ma 9 71 Ti 9 95 On 1 6 To 98 Lø Sø Lø 1 81 Sø 0 86 Ti 06 On 5 9 To Fr 068 Sø Ma Sø 0608 Ma 08 8 On To Fr 07 Lø Ma Ti Ti Sø On Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. Sø Ma On To

15 Kirkenes 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Oktober November Desember 69 ' N 0 0' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm To 1 5 Fr 6 58 Lø 5 6 Sø 50 5 Ti On 1 8 To 7 91 Fr Lø Sø Ma Ti To Fr Lø Sø Sø 066 Ma 06 7 Ti 061 On Fr Lø Sø Ma Ma 07 Ti On 071 To Lø Sø Ma Ti Ti 07 On To 078 Fr Sø Ma 7 09 Ti On On To 08 Fr Lø 095 Ma Ti 6 99 On 9 To To Fr 095 Lø Sø 7 06 Ti 5 81 On 1 96 To 1 98 Fr Fr Lø 58 0 Sø 1 7 Ma 97 On 86 To 076 Fr 1 08 Lø Lø 9 65 Sø 1 9 Ma 6 69 Ti To Fr Lø Sø Sø 5 60 Ma 07 6 Ti 7 On 080 Fr Lø 0907 Sø Ma Ma 0701 Ti On To Lø Sø Ma Ti Ti Fr 5 9 Lø On To Sø Ma On Fr On To Fr Lø Ma Ti On To To Fr 9 67 Lø Sø Ti 1 8 On 90 To 6 1 Fr Ma 1 78 Lø Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. 1 Sø To Ma Fr Ti Lø On

16 VARDØ Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier Høyvann med 00 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (6..0 under stormen Berit) 9 Høyvann med 00 års gjentaksintervall Høyvann med 0 års gjentaksintervall Høyvann med 0 års gjentaksintervall 98 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 8 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 75 Høyeste astronomiske tidevann (HAT). desember 015 Middel spring høyvann (MHWS) 00 9 Middel høyvann (MHW) Middel nipp høyvann (MHWN) Normalnull 000 (NN000) 06 Normalnull 195 (NN195) 19 Middelvann (MSL ) Middel nipp lavvann (MLWN) 90 Middel lavvann (MLW) Middel spring lavvann (MLWS) Laveste astronomiske tidevann (LAT) 0 Sjøkartnull (CD) -8 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -0 Laveste observerte vannstand ( , og ) - Lavvann med 5 års gjentaksintervall -5 Lavvann med 0 års gjentaksintervall Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 16

17 VARDØ 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Februar Mars April 70 ' N 1 06' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Fr Lø Ma 65 Ti Ti On 8 Fr Lø Lø Sø Ma On To To Fr Sø Ma Ma 1 68 Ti 1 97 To Fr Fr Lø Ma Ti Ti On Fr 08 5 Lø Lø 07 1 Sø Ti On On To Fr Sø Ma Ma Ti To Fr Fr Lø 77 Ma 6 7 Ti 6 76 Ti 1 6 On 05 7 Fr 9 Lø Lø Sø 0 75 Ti 61 On 1 75 On 58 9 To 1 7 Lø 9 Sø Sø Ma 76 On 1 5 To To 9 Fr 0 71 Sø Ma Ma 1 7 Ti To 06 7 Fr Fr Lø Ma Ti Ti On Fr 07 6 Lø Lø Sø Ti 08 On On Sø To To Ti Lø Lø Sø Sø To Fr Sø Ma Ma Ti To Fr Fr Lø Ma Ti On Fr 1 66 Lø Sø To Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. On 1 8 On Sø Sø Ma Ma On On To Lø 57 7 Sø To To

18 VARDØ 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Juni Juli August 70 ' N 1 06' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Sø 5 61 Ma On To 08 0 Fr Lø 08 Ma Ti Ma Ti To Fr Lø Sø Ti On Ti On Fr Lø 09 9 Sø Ma On 1 9 To On To Lø Sø 8 Ma 8 1 Ti 7 75 To 58 5 Fr To Fr 1 8 Sø 9 Ma 01 7 Ti 1 On 16 6 Fr Lø Fr 15 0 Lø 9 75 Ma 9 5 Ti 1 65 On 5 8 To Lø Sø Lø 0 7 Sø 70 Ti 19 On 5 59 To 06 0 Fr 061 Sø Ma Sø 5 1 Ma On To Fr 07 1 Lø Ma Ti Ma 061 Ti To 070 Fr Lø Sø 07 Ti On Ti On Fr Lø On To Lø Sø Ma Ti To Fr To Fr Sø 1 7 Ma Ti 65 On Fr 0 8 Lø Fr Lø Ma 1 60 Ti 8 8 On 0 5 To 1 85 Lø 06 Sø Lø Sø Ti 06 1 On 81 To Fr Sø Ma Sø 1 59 Ma 5 7 On To Fr 07 Lø Ma Ti Ti 59 7 Sø On Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. Sø Ma On To

19 VARDØ 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Oktober November Desember 70 ' N 1 06' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm To 56 8 Fr 1 5 Lø Sø 1 Ti 76 On 9 To Fr Fr Sø Ma Ti On Fr Lø Sø Ma Ma 0659 Ti On To 07 7 Lø Sø Ma Ti Ti On 079 To Fr Sø Ma 1 91 Ti On On 08 9 To 08 6 Fr 08 8 Lø Ma Ti 5 8 On To To Fr Lø Sø 6 90 Ti 0 66 On 1 80 To 1 80 Fr Fr 09 6 Lø 9 89 Sø 0 60 Ma 5 8 On To Fr 9 90 Lø Lø 5 Sø 9 81 Ma Ti 06 To Fr 0807 Lø Sø Sø 56 9 Ma Ti 6 On Fr Lø Sø Ma Ma Ti On To Lø Sø 09 9 Ma Ti Ti Lø On Sø Lø Sø Ma To Ma Fr On To Fr Lø Ma Ti On To To Fr 61 Lø Sø 9 7 Ti 56 8 On 86 To 9 Fr Ma 1 7 Lø Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. On Ti To Fr Lø Sø Sø To Ma Fr Ti Lø On

20 HONNINGSVÅG Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier Høyvann med 00 års gjentaksintervall 85 Høyvann med 00 års gjentaksintervall 80 Høyvann med 0 års gjentaksintervall 79 Høyeste observerte vannstand (6..0 under stormen Berit) 66 Høyvann med 0 års gjentaksintervall 51 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 5 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 1 Høyeste astronomiske tidevann (HAT). desember Middel spring høyvann (MHWS) Middel høyvann (MHW) 6 Middel nipp høyvann (MHWN) Normalnull 000 (NN000) 7 Normalnull 195 (NN195) 165 Middelvann (MSL ) 0 Middel nipp lavvann (MLWN) 78 Middel lavvann (MLW) 50 5 Middel spring lavvann (MLWS) Laveste astronomiske tidevann (LAT) 0 Sjøkartnull (CD) -7 Lavvann med 1 års gjentaksintervall - Lavvann med 5 års gjentaksintervall - Lavvann med 0 års gjentaksintervall -9 Laveste observerte vannstand (..1980) Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 0

21 HONNINGSVÅG 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Februar Mars April 70 59' N 5 58' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Fr Lø Ma Ti Ti On Fr Lø Lø Sø Ma On To To Fr Sø Ma Ma 51 9 Ti 06 5 To 59 Fr Fr Lø Ma 06 8 Ti Ti 51 6 On 60 Fr Lø Lø 5 5 Sø Ti On On 06 To Lø Sø 08 7 Sø Ma On To To Sø Fr Fr Lø Ma Ti Ti On Fr Lø Lø Sø Ti 09 5 On 1 6 On To Lø Sø Sø Ma On 15 6 To 7 65 To Fr 59 Sø 09 1 Ma Ma Ti 5 68 To 58 5 Fr Fr 0 8 Lø 5 61 Ma 58 1 Ti Ti 61 On 7 Fr 9 Lø 5 77 Lø 6 Sø 6 66 Ti On On 15 6 To 7 81 Lø Sø 06 7 Sø Ma 0 7 On To To Fr 06 5 Sø Ma Ma Ti To Fr Fr Lø 070 Ma Ti On 0708 Fr Lø Sø Ti Sø On Ma On Ma To Ti To Lø To Sø Fr Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. 1

22 HONNINGSVÅG 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Juni Juli August 70 59' N 5 58' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Sø Ma 1 0 On 5 1 To Fr 7 6 Lø Ma Ti Ma On To Lø Sø Ma Ti To Fr To Fr Sø Ma Ti On Fr 51 Lø Fr Lø Ma Ti On 8 5 To 09 Lø 0 9 Sø Lø 09 0 Sø Ti 1 0 On 8 9 To 1 8 Fr 8 7 Sø 8 8 Ma Sø Ma On 0 5 To 07 7 Fr 57 5 Lø 9 Ma Ti Ma 5 Ti 5 5 To 9 5 Fr 8 6 Lø Sø 5 Ti 0708 On Ti 6 On 55 Fr Lø Sø Ma On To On To 58 Lø Sø Ma Ti To 087 Fr To Fr 065 Sø Ma Ti 08 On Fr 0951 Lø Fr Ti Ti On Fr Lø Sø Ma On To Lø To Ma Fr Ti Lø Sø Ti On To Fr Sø Ma Sø 5 0 Ma On 6 15 To 01 1 Fr 5 Lø 58 Ma Ti Ti 1 Sø On Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. Lø On Sø To Ti Lø On Sø