Strøm og Bølger, Sistranda

Transkript

1 Til: Fra: Onno Musch Dato Strøm og Bølger, Sistranda Massene som skal mudres fra området innenfor moloene, er planlagt deponert i et deponi område like utenfor moloåpningen, som vist i Figur 1. Dette notatet ser på bølge og strømforholdene for å kartlegge hvordan massene vil kunne flytte på seg og innvirkningen derav. Det er også sett på nødvendige dimensjoner av plastringsstein for å oppnå stabilitet i molostrukturen. Figur 1 Plan moloer med planlagt deponi for mudrete masser. Tidevann og vann-nivå Opplysninger om tidevann og stormflo (i dagens situasjon) kan hentes fra Kartverkets målestasjon ved Heimsjø, som er nærmeste målestasjon og ligger i Hemne kommune. Estimater på framtidig havnivåstigning som følge av klima-endringer er hentet fra Referanse 1. Resultat av beregningen er vist i Tabell 1. Tabellen viser at stormflo ved 200 års returperiode i dag er 220 cm over NN2000. Ved middels utslippsscenario er den mest sannsynlige verdien (50 %) i cm, mens den i verste fall (høye utslipp, 95 % konfidensintervall) kan komme opp til 285 cm. Til sammenligning er høyeste observerte vann-nivå ved Heimsjø 207 cm over NN2000, og beregnet stormflo med 1 års returperiode er 159 cm over NN2000, tilsvarende 166 cm over middelvann Side 1 av 5

2 Tabell 1 Estimat på dagens og framtidig stormflo-nivå for Kyrksæterøra, gitt i cm over NN2000 for returperiode 200 år. År Dagens situasjon Konfidensintervall Framtidige nivåer av klimagassutslipp Lave utslipp Rcp2.6 Middels utslipp Rcp4.5 Høye utslipp Rcp % 95 % 50 % 95 % 50 % 95 % Strøm og sediment Fra tidligere målinger i området, utført av Havbruks Tjenesten AS i sammenheng med fiskeoppdrett ved Bukkholmen og Lamøya, er det påvist følgende strømforholdene: 1. Overflatestrøm (5 m) gjennomsnittlig strømhastighet på 8.0 cm/sek, høyeste strømhastighet i måleperiode på 37 cm/sek 2. Spredningsstrømmen (30 m dyp) - gjennomsnittlig strømhastighet på 3.9 cm/sek, høyeste strømhastighet i måleperiode på 25 cm/sek 3. Stømretningen er nord-sør med høyeste strømhastigheter med sørlig retning (190º) Fra prøvetakingene er det påvisst at over 95% av massene vil være sand over 63 µm i størrelse. Sand har en omtrentlig synkerate på 0.3 m/s i vann. Ved enn antatt strømhastighet på 20 cm/sek, som er relativt konservativt for området, og dybde på 15 m, vil sanden kunne legge seg omtrent 13 m fra ytre kanten av deponiet, som vist i Figur 2. Silt vil kunne legge seg lengre unna fra deponiet, men dette er en svært liten del av massene og vil ha lite innvirkning på lokalmiljøet. Figur 2 Viser planlagt deponi i grønt og mulig område der massene kan legge seg pga strømmen er antydet med rød linje Side 2 av 5

3 Bølger og sediment Resultatet fra bølgestudien utført for Sistranda er vist i Figur 3 og Figur 4. Figur 3 viser lokaltgenererte vindbølgene der høyeste bølgene kommer fra 150º eller fra sørøst. Høyeste bølger med returperiode på 100 år er på ca 1.2 m med periode på ca 4 s. Figur 4 viser dønningsbølgene som kommer inn fra 30º, dvs nordøst. Her ser vi at bølgene med samme returperiode kan nå opp mot 1.1 m men med en betydelig lengre periode, på mellom 10 og 16 s. Figur 3 Ekstremverdier og returperioder for signifikant vindbølgehøyder ved Sistranda. Figur 4 Ekstremverdier og returperioder for signifikant dønningsbølgehøyder ved Sistranda Side 3 av 5

4 Det vil være i al hovedsak dønningsbølgene som har tilstrekkelig bølgeenergi til å få tak i sanden som blir lagt i deponiet og transportere det inn mot kysten. På grunn av at bunnforholdene blir brattere utenfor åpningen til havna, vil mesteparten av massene som virvles opp av bølgene legge seg omtrent i linje med ytre molohode, som vist i Figur 5. Silten, som utgjør en liten del av massene vil kunne legge seg lengre inn enn vist på figuren, men dette vil være av lite konsekvens for innseilingen på grunn av begrenset mengde. Figur 5 Mulig spredning av massene fra dønningsbølgene Side 4 av 5

5 Dimensjonering av plastringslaget På basis av beregnete bølgehøyder er det utført enn dimensjonering av plastringslaget. Resultatene er vist i Tabell 2. Det er tatt utgangspunkt i bølger med returperiode på 100 år og vannstand med 200 år returperiode og havnivåstigning frem mot 2050 med middels utslippssenario. Tabell 2 Resultater fra molodimensjoneringen. Inngangsparametre Molo Dimensjonerende bølgehøyde Hdim,100 (m) 1.2 Spektral topp-periode Tp (s) 16 Angrepsretning for bølger 90 Antatt egenvekt av stein (kn/m 3 ) 27 Helning i front 1:1.3 Dimensjonerende vannstand (m over NN2000) 2.4 Resultat Blokkstørrelse Vekt W50 (tonn) 1.0 Blokkstørrelse Ekvivalent sidekant D50 (m) 0.72 Høyde, topp av fylling (m over NN2000) 3.0 Kommentar Over 10% overskylling ved 100 års storm. Ikke tillat adgang ved storm. REFERANSER 1. M.J.R. Simpson, J.E.Ø. Nilsen, O.R. Ravndal, K. Breili, H. Sande, H.P. Kierulf, H. Steffen,E. Jansen, M. Carson, O. Vestøl (2015): Sea Level Change for Norway NCCS report no. 1/ Notat OMU Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 5 av 5