Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune

Transkript

1 Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Utarbeidet av Helge Jørgensen

2 Innhold 1 Forord Innledning Havnivåendringer og stormflo Fremtidig havnivåendring og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Referanser

3 1 Forord I forbindelse med mindre reguleringsendring for Eikeilen industriområde har Øygarden kommune etterlyst dokumentasjon fastsetting av sikker byggehøyde. Sikker byggehøyde har blitt vurdert ut fra TEK17 og rapporter om fremtidig havnivåstiging for Øygarden kommune. Referansepunktet er Tjeldstø. 2 Innledning Global oppvarming med relaterte klimaendringer, er vår tids største miljøproblem. FNs klimapanel publiserte sin femte rapport (AR5) i 2013/2014, hvor rapporten påpeker at klimaet er i endring, og at det er «ekstremt sannsynlig (95-100%)» at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet er hovedårsaken til temperaturendringene fra 1951 og frem til i dag (IPCC, 2014). Kunnskapen om at klimaendringene er menneskeskapte og konsekvensene dette får for samfunnet er et viktig grunnlag for hvordan man skal møte utfordringene som endringene medfører. FNs klimapanel har utarbeidet projeksjoner for fremtidig konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, og hvordan konsentrasjonen er ventet å påvirke temperaturen fram mot år 2100 (RCP, Representative Concentration Pathways). Projeksjonene er basert på økning av klimagasser i atmosfæren, som er en konsekvens av menneskelig aktivitet. Konsentrasjonen av klimagasser har fått navn etter hvor mye ekstra varme som atmosfæren tilfører (strålingspådriv, watt per m 2 ) i 2100 i forhold til førindustriell tid. Det er utarbeidet fire ulike senarioer for utslipp av klimagasser frem til RCP 8,5 Høyt utslipp, også kalla «business as usual». Ingen politiske tiltak for å redusere klimagassutslipp RCP 6,0 Middels utslipp. Verden vil fremdeles være avhengig av fossilt brensel, og klimagassutslippene er ventet å øke fram til RCP 4,5 - middels utslipp. Ambisiøse utslippsreduksjon av klimagasser, utslippene avtar etter RCP 2,6 låge utslipp. Ambisiøse utslippsreduksjoner hvor klimagassutslippene går ned fra Løsninger som fjerner CO 2 fra atmosfæren er også nødvendig. 2

4 3 Figur 1. Endringer i global temperatur (middelverdi og et standardavvik er visst i skygge) for RCP senarioer fra klimamodellene CMIP5 (antall modeller er vist i klammer vedsiden av utslippssenarioene), (IPCC, 2014).

5 3 Havnivåendringer og stormflo Havnivået er stadig i endring. Globale satellitt- og vannstandsmålinger viser at det globale havnivået stiger fra år til år. Havnivåstigningen skyldes oppvarming av havet og økt tilførsel av smeltevann fra verdens breer og iskapper. I løpet av de siste 100 år har det globale havnivået steget med ca. 17cm (IPCC, 2007) mens det har steget hele 120cm siden siste istids maksimum for ca år siden (DSB, 2009). Etter at isen smeltet bort og vekten av isen forsvant for ca år siden, har det i Norge og resten av Skandinavia funnet sted en kraftig landheving. Dette har ført til mesteparten av norske kysten har hatt en netto senkning av havnivå etter siste istid. Klimatilpassing handler om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene og iverksette tiltak for skadebegrensning og tilpasse samfunnet for klimaendringer. I arealplanlegging er det viktig å vurdere hvordan fremtidige klimaendringer vil påvirke planområdet, og følgende dimensjonere og tilrettelegge reguleringsplanen for klimaendringene. For fremtidig endringer i havnivå er det differansen mellom endringer i havnivå og landhevingen som gir den faktiske endringen i havnivå. Havnivået blir relatert til et fast punkt på land og kalles relativt havnivå. For å bestemme endringen i relativt havnivå for en norsk kystby må det tas hensyn til endringer i det globale havnivået og landheving på det aktuelle stedet. Tidevann og stormflo kommer i hovedsak av månens tiltrekningskraft på havet, sammen med solens gravitasjonskraft. Ved nymåne og fullmåne er månen lokalisert på linje med solen i forhold til jorden. Dette resulterer i ekstra høy flo, kalt springflo. Den høyeste springfloen som er mulig under midlere værforhold, og som er matematisk beregnet over en periode på 19 år, kalles høyeste astronomisk tidevann (HAT). Dette er imidlertid ikke den høyeste mulige vannstanden, for i tillegg til de astronomiske påvirkningene spiller også værforholdene en betydelig rolle. Sterk pålandsvind eller vind fra sør-vest vil føre til en oppstuving av vannmasser langs store deler av norskekysten. Lavt lufttrykk bidrar også til at havnivået øker grunnet redusert lufttrykk mot havflaten. Dersom de meteorologiske faktorene sammenfaller med springflo kan vi få havnivåer som betydelig overstiger HAT. Dette kalles stormflo. Referansenivå for beregninger av stormflo varier i rapporter. NN1954 og NN2000 (normalnull 1954 og 2000) er de to nasjonale referansenivåene i Norge. Normalnullpunktet er knyttet til fastpunkt på land i form av bolter i fast fjell der høyden er bestemt svært nøyaktig. I SOSI-kartgrunnlag som blir brukt i de fleste reguleringsplaner er det NN2000 som blir brukt som normalnullpunkt. Ved bruk av estimater for fremtidig havnivåendringer i reguleringsplaner, er det derfor viktig å sikre at riktig normalnullpunkt blir benyttet. I rapport Sea Level Change for Norway (2015) er det presentert framskrivinger av relativt havnivå for Norge utfra de tre utslippscenarioene RCP2.6, RCP4.5 og RCP8.5. Framskrivingene i rapporten tar hensyn til regionale variasjoner i havets tetthet, omfordeling av vannmasser og sirkulasjon, totale masseendringer i havet og tilhørende endringer i tyngdefeltet, og landheving og tilhørende endringer i tyngdefeltet. I tillegg er det gjort beregninger av endringer i tyngdefeltet pga. omfordeling av masse i havet (Simpson et al., 2015). I rapporten er returnivå i centimeter over middel havnivå ( ) beregnet for stormflo for de fleste kommuner i Norge. Det er gjort beregninger for 20, 200 og 1000 års returnivå. Framskrivinger for havnivåendringer, relativt til referanseperiode , er beregnet for de fleste kystkommuner. 4

6 På Kartverket sin nettside ( er det laget en kalkulator som estimerer fremtidig havnivå for kystbyer langs norgeskysten, basert på rapporten Sea Level Change for Norway (2015) og rapport Havnivåstigning og stormflo - samfunnssikkerhet i kommunal planlegging (DSB 2016). Her blir NN2000 benyttet som normalnullpunkt. For Øygarden kommune har modellen tatt utgangspunkt i Tjeldstø. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en veileder for hvordan man i arealplanlegging skal ta hensyn til fremtidig havnivå og stormflo (DSB, 2016). Det må under arealplanen vurderes hvilken sikkerhetsklasse planlagt tiltak havne i jf. TEK17 Kap Sikkerhet mot flom og stormflo. For å dekke opp usikkerhetene slik at verdiene som skal brukes i arealplanlegging blir mest mulig robuste, anbefaler veilederen å bruke tallene fra RCP8.5 for årene og framskrivningenes øvre del (95-persentilen) som klimapåslag (DSB, 2016). Kartverket sin nettløsning for estimater for stormflo med klimapåslag for returnivå 20, 200 og 1000 år med referanse til sikkerhetsklassene i TEK10. Rapporten ble publisert i 2016, og det er derfor TEK10 som blir brukt. Tabell 1. Sikkerhetsklasser (TEK17) Sikkerheitsklasse 1 Sikkerheitsklasse 2 Sikkerheitsklasse 3 Omfattar f.eks. lagerbygg, uthus etc. Omfattar f.eks. einebustad, tomannsmannsbustad og rekkehus/blokk og fritidsbustad med maks. 10 bustadeiningar, arbeids- og publikumsbygg, overnattingsstad der det oppheld seg maksimalt 25 personar, driftsbygningar i landbruket. Omfattar rekkehus/blokk og fritidsbustad med meir enn ti bustadeiningar, arbeids- og publikumsbygg, overnattingsstad der det oppheld seg meir enn 25 personar, skule, barnehage, sjukeheim og lokal beredskapsinstitusjon som f.eks. brann- og politistasjon og infrastruktur med stor samfunnsmessig betydning. 3.1 Fremtidig havnivåendring og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Tabellen under viser beregninger for stormflo og havnivåstigning inkl. anbefalt klimapåslag for Tjeldstø i Øygarden kommune (DSB, 2016). Tabell 2. Stormflo for returnivå 20, 200 og 1000 år (Editert fra DSB, 2016; Simpson et al., 2015). Returnivå stormflo (i cm over middelvann) 20 år 200 år 1000 år Havniåstigning med klimapåslag (i cm) NN2000 over middelvann (i cm) 129 (125,132) 141 (135,146) 148 (141,154) 71 7 Framskrivinger for havnivåstigning er basert på tall fra rapport Sea Level Change for Norway (2015). For fremtidig havnivå har man brukt framskrivingens øvre del (95-persentilen) for RCP8.5 og for perioden relativt til Framskrivingene er gjort for RCP2.5, RCP4,5 og RCP 8,5, som er beskrevet i den femte hovedrapporten til FNs klimapanel. Utslippsscenario Periode Periode År 2100 Lavt utslipp (RCP2.6) 15 cm (3 27 cm) 22 cm (2 41 cm) 23 cm (1 44 cm) Redusert utslipp (RCP4.5) 16 cm (5 27 cm) 30 cm (9 50 cm) 32 cm (9 55 cm) Høyt utslipp (RCP8.5) 20 cm (6 33 cm) 46 cm (21 71 cm) 51 cm (23 80 cm) 5

7 Figur 2. Fremtidige havnivåendringer for Tjeldstø, Øygarden kommune. Heltrukne linjer viser framskrivingenes middelverdier, mens det fargete området viser det sannsynlige intervallet for havnivåendringen. Feilfeltet til høyre for figuren viser et gjennomsnitt for perioden sammenlignet med , med tilhørende sannsynlig intervall (Kartverket, 2018). Returnivå for stormflo legges sammen med havnivåendringer og utslippscenarioene for å definere hvor mye havnivået kan stige med under en stormflo. Sikkerhetsklasse 3 for Tjeldstø ved en 1000-års returperiode er 148 og estimert havnivåstigning ved RCP8.5 er i år 2100 estimert til 71 cm (Tabell 2). Forventet havnivåtigning med stormflo blir da for Tjeldstø; Sikkerhetsklasse 3; 148cm (middelverdi) for 1000-års returnivå + 71cm havnivåstigning (95 percentilen/klimapåslag) 7cm (kartgrunnlag NN2000) = 212cm Tabell 3. Returnivå for 20, 200 og 1000 år for Tjeldstø, Øygarden kommune (Kartverket, 2018). Øygarden, Tjeldstø - Anbefalte tall fra DSB 1000-års returnivå for stormflo (sikkerhetsklasse 3 i TEK10) med klimapåslag (ref. DSB) 200-års returnivå for stormflo (sikkerhetsklasse 2 i TEK10) med klimapåslag (ref. DSB) 20-års returnivå for stormflo (sikkerhetsklasse 1 i TEK10) med klimapåslag (ref. DSB) Høyder over NN cm 206 cm 194 cm 6

8 4 Referanser DSB. (2009). Havnivåstigning, Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. DSB. (2016). Havnivåstigning og stormflo - samfunnssikkerhet i kommunal planlegging. IPCC. (2014). Climate Change 2014: Synthesis Report. Climate Change 2014: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Geneva, Switzerland. Kartverket. (2018). Se havnivå Kartverket. Retrieved March 22, 2018, from Simpson, M. J. R., Nilsen, J. E. Ø., Ravndal, O. R., K. Breili, H. S., Kierulf, H. P., Steffen, H., Vestø, O. (2015). Sea Level Change for Norway, (1),