Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
|
|
- Alf Bjørn-Erik Bjørnstad
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs norskekysten
3 Administrativt Prosjekt: Prosjektnummer M 760, Delprosjekt M780: Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten. Prosjektet er et delprosjekt under MARE. Administrativt ansvarlige: Prof. Ola. M. Johannessen, Nansen senter for miljø og fjernmåling (NERSC) Prof. Eystein Jansen, Bjerknessenteret for klimaforskning (Uni Research AS) Faglig ansvarlige: Dr. J. Even Ø. Nilsen (NERSC) Prof. Helge Drange (Universitetet i Bergen) Kontraktspartner: Nansen senter for miljø og fjernmåling Varighet: Mai mai 2012
4 Innhold i rapporten 1. Oppsummering 2. Administrativt 3. Innledning 4. Paleoklimatisk perspektiv på havnivå 5. Bidrag til observert havstigning de siste 50 år 6. Oppdatert fremskrivning av havstigning langs norskekysten 7. Formidling Tillegg 1: Tabell over estimert fremtidig endring i havnivå for Norges kystkommuner Tillegg 2: Publikasjon om havnivåendringer siste 50 år
5 Havnivå i forhistorisk perspektiv Gjennomsnittlig havnivå For ca. 3 millioner år siden var klimaet på jorden betydelig varmere enn i dag, og havnivået var meter høyere enn i dag. I siste mellomistid (ca år siden) var det 1-2 C varmere enn i dag, og havnivået var 4-10 meter høyere, hovedsakelig på grunn av betydelig mindre isvolumer. Hastighet på stigning Gjennom siste mellomistid steg havnivået gjennomsnittlig med 2 millimeter i året; sammenlignbart med dagens stigning. Dersom dagens Grønland og Vest-Antarktis skulle komme i en situasjon hvor store isdekker kollapser, vil dette minne om situasjonene vi har hatt på jorden etter istidene. Da var havstigningen opp til 40 millimeter i året enkelte steder.
6 Nåtiden og fremtiden De siste 20 årene har globalt havnivå steget med vel 3 millimeter i året Denne stigningen er rundt dobbelt så raskt som gjennomsnittet for forrige århundre. Hovedårsaker: Endring av havtemperatur Smelting av is på land Hovedusikkerheter for fremtiden: Framtidige klimagassutslipp Mengde og hurtighet av smeltingen på Grønland og i Antarktis Ikke geografisk jevnt fordelt! IPCC, 2007
7 Havflaten Mean Sea Surface (MSS) CLS01 er ikke flat!
8 Havstigningen 1. Varmeutvidelse (og ferskvannsinnhold) Lokalt varmeopptak (og ferskvannstilførsel) Oppvarming i dyphavene dytter vann opp på soklene 2. Massetilførsel fra land Smelting av is på land Endringer i lagring av vann på land Tilhørende endringer i gravitasjonsfeltet Endret sirkulasjon 3. Væreffekter Lokalt lufttrykk Trend i havnivå , fra satellitt; Cazenave m.fl.. (2008) Vind kan endre sirkulasjon Stormflo 4. Regional landhevning etter siste istid er heller ikke uniform!
9 Varmeutvidelse Varmere = mer bevegelse Kaldt = lite bevegelse Trenger mindre plass Trenger mer plass Motsatt for salinitet.
10 Effekten av varmeutvidelse (og ferskvannsinnhold) Vannet utvider seg, men det er samme mengde vann på hvert sted. NorESM : Richter m.fl. (innsendt)
11 Masseforskyvning til kontinentalsoklene Utvidelse i dypet dytter vann til grunnere havområder Dette er massetilførsel, og må ikke forveksles med lokal varmeutvidelse! NorESM : Utvidelse Endring dypere av mengde enn 700 vann m Richter m.fl. (innsendt)
12 Fra issmelting til regionalt havnivå: Massetilførsel Grønland: Antarktis: Velicogna, 2009
13 Fra issmelting til regionalt havnivå: Gravitasjonseffekt Grønland smelter For Bergen: Grønland 0 Antarktis ~1.0 Isbreer ~0.7 Isbreer smelter Antark/s smelter Tamisiea m.fl., 2001, 2003
14 Vann på land Mer vann lagret i grunnvann, elver og innsjøer etc. tar masse fra havet men trekker vann mot kysten med gravitasjon. Gravitasjonsmålinger fra satelitt. Bidrag fra hydrologi. Endring Bergen: ca. 0.4±0.3 mm/år Riva m.fl. (2010)
15 Fra issmelting til regionalt havnivå: Endring i havstrømmer I tillegg til massetilførselen, medfører smeltevannet (ferskt og lettere enn havvannet) endringer i havstrømmene og havnivået. Nansen Stammer Environmental and et al (2008) MIT-OGCM; Greenland input.
16 Væreffekt 1: Lufttrykk Høyere lufftrykk trykker ned vannmassene og forskyver dem til steder med lavere lufttrykk. LUFT HAV
17 Væreffekt 2: Vind Vinden drar vannet rundt pga. friksjon mot havflaten. Havstrømmer kan endres F.eks. innstrømning fra Atlanterhavet og til Nordsjøen Stormflo Lokalt mot land Kortvarig I kombinasjon med lavtrykk
18 Landhevning Hevning av jordskorpen etter vekten av den Fennoskandiske iskappen som lå her under siste istid (i mm/år) Ekman (1996)
19 Bidrag til havnivåendringer i Norge i Richter m.fl. (2012)
20 Observert havstigning (trend) Observert fra land (dvs. medregnet landhevning), har vannstanden steget 1,0 mm/år. Selve havet har steget med +2,6 mm/år Varmeutvidelse: Det blir varmere i havet også her, +0,9 mm/år Smeltende landis i verden har gitt +0,7 mm/år Ingen endring i lufttrykk: 0,0 mm/år Liten økning i saltholdighet: -0,2 mm/år De resterende +1,2 mm/år skyldes ulike faktorer som ikke er kartlagt enda. Eksempel: Bergen de siste 50 år 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4 Lokal Global issmelting Lufttrykk Saltholdighet Ikke kartlagt varmeutvidelse
21 Oppdaterte beregninger av fremtidig havstigning langs norskekysten Globalt gjennomsnittlig havnivå i fremtiden (100 år) Rapporten fra IPCC i 2007 beregner global havstigning, men inkluderer ikke alle faktorene. Basert på mangfoldet av nyere litteratur kan vi sette øvre og nedre skranker på hhv. 50 og 110 cm. Avhengig av issmeltingen! Regionalt havnivå i fremtiden Temperatur- og salteffekter og sirkulasjon er inkludert i IPCC modellene. Videre inkluderes massetilførsel fra land, endringer i gravitasjonsfeltet, masseforskyvning til kontinentalsoklene, landhevning, samt sannsynlighetsberegninger. For Bergen kommune er det anslått to tredjedels sannsynlighet for en havstigning på mellom 20 og 80 centimeter. Verdier for alle Norges kystkommuner er beregnet.
22 Oppdaterte beregninger av fremtidig havstigning langs norskekysten Flere og mer nøyaktige observasjoner og raskt økende kunnskap om havstigning gjør at framskrivninger for globalt og lokalt havnivå vil bli mer presis i årene fremover. Eventuelt forløp av utfasing av fossil energi vil også bli klarere ettersom tiden går. Det er derfor ønskelig at framskrivninger av havnivå gjennomføres hvert femte til tiende år. Fortsettelsen: skd.bccr.no
Regionale vannstandsendringer
Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje
DetaljerKunnskap om havnivåstigning
WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning
DetaljerEndringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten
J. Even Ø. Nilsen, Helge Drange, Kristin Richter, Eystein Jansen og Atle Nesje : Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten et prosjekt utført av Nansen senter
DetaljerEndringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten
J. Even Ø. Nilsen, Helge Drange, Kristin Richter, Eystein Jansen og Atle Nesje : Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten et prosjekt utført av Nansen senter
DetaljerEndringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten
J. Even Ø. Nilsen, Helge Drange, Kristin Richter, Eystein Jansen og Atle Nesje : Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten et prosjekt utført av Nansen senter
DetaljerSea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100
Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,
DetaljerHavstigning i Nord-Norge
Havstigning i Nord-Norge Helge Drange Skulle én størrelse beskrive jordens klima, måtte det være globalt havnivå. Havnivået gjenspeiler både kort- og langtidsendringer i atmosfærens, kryosfærens, landjordens
DetaljerHavnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid
Kristian Vasskog Førsteamanuensis Institutt for geografi Universitetet i Bergen Kristian.Vasskog@uib.no Havnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid Oversikt Hva bestemmer høyden på havflaten? Hvordan har
DetaljerREPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE
REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerHavnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune
Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Utarbeidet av Helge Jørgensen 22.03.2018 Innhold 1 Forord... 2 2 Innledning... 2 3 Havnivåendringer og stormflo... 4 3.1 Fremtidig havnivåendring
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerVender Golfstrømmen?
Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerHva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerSe havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo
Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo Oda Roaldsdotter Ravndal, Kartverket Høringskonferanse klimatilpasning, Stavanger, 21/02-2019 Kartverket - Overordnet oppgave Samle
DetaljerKlima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen
Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.
DetaljerPetermanns flytende isshelf brekker opp
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell
Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.
DetaljerHva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?
Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen
DetaljerStormflo- og bølgeanalyse, Flåm
Til: Fra: Jan Olav Åsarmoen Møller Onno Musch Dato 2016-05-09 Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Reguleringsplan for Flåm krever vurdering av stormflo, havnivåstigning og oppskyllingshøyde av bølgene. I dette
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerNarvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik
Narvik Nye Havn 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik 1 Narvikterminalen, Stabilitet Fagernes av Utfordrende fylling
DetaljerHva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerVariabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon
WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
Detaljeri Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no
i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,
DetaljerHavnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken
Til: Prosjektgruppen, KU for Bybanen Sentrum - Åsane Fra: Ole-Magne Nøttveit Dato: 2012-07-04 Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken KONKLUSJON Notatet munner ut i følgende vurdering:
DetaljerKlimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
DetaljerKlimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?
Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerNarvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik
Narvik Nye Havn 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik 1 Narvikterminalen, Stabilitet Fagernes av Utfordrende fylling
DetaljerRAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01
RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi
DetaljerEn gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.
Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen
DetaljerEstimates of Future Sea Level Changes for Norway norsk sammendrag
Estimates of Future Sea Level Changes for Norway norsk sammendrag 26. mars 2012 Matthew Simpson, Kristian Breili, Halfdan Pascal Kierulf, Dagny Lysaker, Mohammed Ouassou and Even Haug 2 Introduksjon Kartverkets
DetaljerVarmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no
Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerEKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
DetaljerBØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE
BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:
DetaljerArgo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt
DetaljerKlimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerKlima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen
Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet
DetaljerGeografi. Grunnskole
Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerMiljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for
DetaljerKlimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
DetaljerOm klimasystemet og jordsystemmodeller
Om klimasystemet og jordsystemmodeller helge.drange@gfi.uib.no norclim.no Aktivitet III IPCC AR5 Atmosfæreprosesser Havprosesser Kryosfæreprosesser Bio(geo)kjemi Modellforbedring Nasjonalt klimamodellsystem
DetaljerARKTIS SMELTER TOGRADER.NO STATUS FRA KLIMAVITENSKAPEN NR. KR. NORSK KLIMASTIFTELSE & BJERKNESSENTERET FOR KLIMAFORSKNING UTGITT MED STØTTE FRA:
TOGRADER.NO NR. KR. STATUS FRA KLIMAVITENSKAPEN ARKTIS SMELTER UTGITT AV: UTGITT MED STØTTE FRA: NORSK KLIMASTIFTELSE & BJERKNESSENTERET FOR KLIMAFORSKNING ANSVARLIG UTGIVER: NORSK KLIMASTIFTELSE ANSVARLIG
DetaljerKlimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel
Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
DetaljerUtbygging i fareområder 3. Klimaendringer
3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100
Detaljerdet ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim
Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerKlimautfordringene. Norsk klimaservicesenter
Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:
DetaljerKlimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012. Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Klimatilpasning Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012 Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Temaer Kort om klimaendringene Effekter og konsekvenser
DetaljerRapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01
Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.
DetaljerDet er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.
Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er
DetaljerHavnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner
Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Revidert utgave (2009) Forord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) innehar rollen som sekretariat for den nasjonale
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for havbruk
Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964
DetaljerLast ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken. Last ned
Last ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken Last ned Forfatter: Arne Chr. Stryken ISBN: 9788282650267 Format: PDF Filstørrelse:30.26 Mb Denne boken gir en oversikt over jordens klimahistorie,
DetaljerLast ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken. Last ned
Last ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken Last ned Forfatter: Arne Chr. Stryken ISBN: 9788282650267 Format: PDF Filstørrelse: 16.92 Mb Denne boken gir en oversikt over jordens klimahistorie,
DetaljerIsen smelter halvparten så fort
Søk blant 7 millioner værvarsel i Norge og verden: Værsøk Skriv stedsnavn, f.eks. Stavanger, Røst eller Beijing. Avansert søk. Bokmål Nynorsk Kvääni Davvisámegiella English Se flere søkeresultater Lukk
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring
FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
DetaljerNorconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.:
Til: Moss Havn KF Fra: Arne E. Lothe Dato: 2015-09-04 Sikring av sjøfront mot stormflo og bølger 1 BAKGRUNN Moss Havn KF planlegger en utvidelse av havneområdet ved en utfylling i Verlebukta, se Figur
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerKlimaendringer og utfordringer
Klimaendringer og utfordringer 1. Hvem skal vi lytte til? 2. Hva skjer med klimaet? (prognoser) 3. Utfordringer hva skal vi ha oppmerksomhet på? 4. Hvordan forholde seg til prognostiserte endringer? -Tilnærmingsmåter
DetaljerForskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen. Eystein Jansen
Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen Eystein Jansen eystein.jansen@bjerknes.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Bjerknessenteret Mål: Forstå og kvantifisere
DetaljerKlimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerDelrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet
Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i
Detaljer1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...
Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)
DetaljerPåregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100
Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram
DetaljerK a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet
K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.
DetaljerØkosystemet i Barentshavet
1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har
DetaljerNr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017
MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,
DetaljerHavnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner
Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Revidert utgave (2009) orord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) innehar rollen som sekretariat for den nasjonale
DetaljerICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011
ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte
DetaljerVår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...
Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerOppdatert framskrivning av havstigning langs norskekysten
Oppdatert framskrivning av havstigning langs norskekysten Helge Drange 1,2, Jan Even Øie Nilsen 3,2, Kristin Richter 2 og Atle Nesje 4,2 1 Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen 2 Uni Bjerknessenteret
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Detaljer