Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Transkript

1 Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund

2 ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii Keeling & Whorf, Scripps Inst., Univ of California

3 Satsing: Klimaeffekter Har overvåket klimautviklingen i norske havområder siden 1920-tallet Klimaendringer kan: forstyrre sammensetningen av arter endre fiskens vekst, vandring og utbredelse Forskningsprogram Klima-Fisk Faggruppe oseanografi deltar i Bjerknes senter for klimaforsking (SFF)

4 Våre målinger

5 Havklimaet i Barentshavet ~60 år ~10 år 5 Te m p e ra ture [ C ] o Kilde: PINRO, Murmansk

6 Det multidekadiske temperatursignalet i Barentshavet og i hele Atlanterhavet Menneskeskapt komponent? n n Skagseth (2006)

7 Klimaendringer IPCC beskriver i sin rapport endel framtidige endringer: økt temperatur økt vannstand redusert isdekke endret sirkulasjon i atmosfæren og i havet endrede mønstre for nedbør og tørke

8 Klimaendringene på Norskekysten ~2 o C høyere temperaturer 30% mer nedbør kanskje sterkere og hyppigere vind? Våtere

9 Modellert temperaturøkning i de Nordiske hav Furevik et al., 2007

10 Klimaendringen er summen av naturlige og menneskeskapte påvirkninger Temperature of the Kola section in the Barents Sea (courtesy PINRO, Murmansk) 2050

11 km

12 Midlere maksimum/minimum temperatur for Havforskningsinstituttets kyststasjoner (1 og 10 m dyp) Temperatur Sverige Flødevigen Møre Avstand (km) Ingøy Russland

13 24 Maksimumstemperatur for Havforskningsinstituttets kyststasjoner (1 m dyp) Temperatur Middel i dag 2003 Middel 2070 Ekstremår i Avstand (km)

14

15 Pressemelding fra SFT 13. mars: Blant annet er det mye som tyder på at det omfattende tapet av sukkertare langs kysten av Skagerrak og deler av Vestlandet, skyldes overgjødsling i kombinasjon med klimaendringer som gir varmere vann. En egen undersøkelse i Hardangerfjorden tyder også på at overgjødsling har ført til dårligere vannkvalitet.

16 Lokaliteter fiskeoppdrett, Hardangerfjorden

17 Planteplankton og fiskeoppdrett Produksjon planteplankton: 120 g karbon m -2 per år Areal Hardangerfjorden innenfor Tittelsnes: ca 1000 km 2 Omregnet til nitrogen (N) Hardangerfjorden: ca tonn per år Tilført N fra oppdrett tilgjengelig for produksjon : 1200 (2000*0.6) tonn per år Potensielt utgjør tilførslene fra fiskeoppdrett ca 6 % av årlig produksjon av planteplankton (N) i Hardangerfjorden

18 Vekstrate sukkertare vs. temperatur Bolton and Lüning 1982 (Mar. Biol. 66: 89 94)

19 Sjøtemperatur, Flødevigen,

20 Merkbare klimaeffekter Sukkertare er dårlig egnet som indikator for overgjødsling Kyst- og fjordområdene på Vestlandet er ikke overgjødslet Varmt klima har ført til nordlig forflytning av sukkertare, butare, og sørlige arter av makroalger (se Kyst og havbruk, 2007)

21 Lusas vekst er styrt av temperaturen i sjøen

22

23

24 Oppdrettsmiljøet langs kysten Optimale miljøforhold for oppdrett av laks og torsk kan forflyttes fra nordlige Vestlandskysten til Helgeland Hyppigere ekstreme vindforhold kan gi flere rømninger Høyere temperaturer kan gi økt luseplage mer aggressiv bakterievekst økende stress med svekket immunforsvar raskere vekst Nye oppdrettsarter kan bli aktuelle i Sør-Norge piggvar havabbor østers og kamskjell i større grad

25 Bærekraftig havbruk (vår definisjon) Skal kunne drive produksjon over lang tid med akseptable miljøkonsekvenser Innsatsfaktorene må være bærekraftige (eks. fôr) Dyrevelferdsmessige hensyn må vare ivaretatt på en akseptabel måte

26

27 Hvordan sette standard for akseptabel miljøeffekt? Må helst ha kunnskap om utgangssituasjon ( upåvirket tilstand) Kunne måle effekt av utslipp på miljø (eks: overvåkningsprogram av lusepåslag eller genetisk endring i ville stammer knytte miljøeffekt til utslipp ) Sette grense for akseptabel effekt (eks: antall lus på villsmolt, grad av innkrysning i ville bestander, grad av eutrofiering )

28

29 Kunnskapsutfordringer Baselinedata på førtilstand Overvåkingsprogram for å måle de mest sentrale miljøvirkningene (avvik fra baseline) Bedre kunnskaper om årssaksammenhenger mellom utslipp og miljøvirkninger Definerte grenser for akseptable miljøvirkninger Effektive tiltak for å redusere miljøvirkninger Bedre kunnskaper om effektene av klimaendringer

30 Oppsummering Framtidig klima vil endre de marine næringene! Det er usikkert hvordan klimaendringene vil slå ut lokalt, men det vil svært sannsynlig bli varmere og våtere. Norge er så stort at vi kan flytte tradisjonell oppdrett nordover samtidig som vi kan innføre oppdrett av nye arter. Vi mangler mye kunnskap og informasjon for å kunne forberede oss optimalt.