Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Transkript

1 Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

2 Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale sildestammer Havforskningsinstituttets fjordtokt Kommersielt fiske Endringer i miljøet i sentrale Nordsjøen Kunnskapsbehov

3 Utbredelse Brisling Liten, pelagisk sildefisk Sjelden eldre enn 4-5 år, dominert av 0-1-år Gyter som ett-åring, vekstavhengig Gyteperiode januar-juni Gyter i porsjoner over lang tid Størst gyteaktivitet i april/mai og mai/juni Pelagiske egg. Klekkes etter ca en uke. Larvene pelagiske

4 Lengde og aldersfordeling (%) av brisling i Sognefjorden,

5 Brisling rekruttering Tidlig antatt at brisling i fjordene på Vestlandet ble rekruttert fra gyting i Nordsjøen og i Skagerrak-Kattegat Senere vist lokal gyting i fjordene Vet lite om inn/utvandring, evt miks av populasjoner

6 Brisling - Genetikk Nyere analyse viser at brisling i vestlandsfjordene skiller seg genetisk fra brislingen i Nordsjøen, Keltiske hav og Østersjøen Små, og for det meste, ubetydelige genetiske forskjeller mellom fjordene Indikerer begrenset utveksling mellom oseaniske brisling (CEL og NSEA) og fjordbrisling Glover et al 2011

7 Sild i Sognefjorden Blanding av to bestander; Norsk vårgytene sild (nvg) og lokal sild - Lusterfjordsilda. Fra gytefeltene på Karmøy og nordover, kan larver av nvgsild drifte inn i fjordene i det de føres med kyststrømmen nordover, til oppvekstområdene. Fjordene vil fungere som oppvekstområder for nvg-silda til den er ca 2 år. Da vandrer den ut og slår seg sammen med voksen sild. Noen av nvg-silda kan muligens velge å bli igjen i fjorden, blandet med de lokale, noe som kan gi likheter i genetikken.

8 Lengdefordeling av Lusterfjordsild og norsk vårgytende sild, 1954 og 2011 Lusterfjordsild Norsk vårgytende sild N 300 N Alder Alder N N Alder Fra Aril Slotte, HI/ Aasen, Alder

9 Lengde-ved-alder Lusterfjordsild Norsk vårgytende sild Lengde (cm) Lengde (cm) Alder Alder Fra Aril Slotte/ Aasen, 1951

10 Sild - genetikk Genetisk analyse av oseaniske sildestammer i nordøstatlanteren og fire lokale sildegrupper fra norskekysten Genetisk skiller de lokale sildegruppene Trondheim, Luster, Lindås og Landvik seg fra de oseaniske Av de lokale, grupperer Trondheim-Luster og Lindås seg, mens Landvik skiller seg ut Dette har sannsynligvis å gjøre med utveksling med nvg-sild på Vestlandet Pompoulie et al; in prep

11 Havforskningsinstituttets fjordtokt akustisk mengdemåling av 0-gruppe sild og 0-gr brisling på høsten Dekket utvalgte fjordområder nord til Grense Jakobselv Viktigste brislingområdene sør for Stad Fangst for biologiske parametre

12 Fjordtoktets formål Antatt at brislingen ble rekruttert utenfra Brislingen som sto i fjordene på høsten overvintrert og dannet grunnlaget for neste års fisk. Akustisk mål på brislingbestanden senhøstes prognose for neste års fiske

13 Ekkogram over fjordbrisling. Høstsituasjon UTC = 08:19

14 "Michael Sars" Trålstasjoner Fjordtoktet gikk fra Ryfylke til Grense Jakobs elv. Fra 1994 gikk toktet fra svenske-grensen Viktigste brislingfjordene sør for Stad

15 Mer enn 200 km lang. Brislingen sto i de indre områdene.

16 Midlere indeksverdier

17

18 Andre ressurser i Sognefjorden Pelagiske arter som sild- og brisling, viktige som mat for andre arter; som sei, lyr, makrell, pigghå og sjøpattedyr Sjøpattedyr niser, spekkhoggere, steinkobbe Koloni og yngleplass av steinkobbe (fjordsel) i Nærøyfjorden

19 Sognefjorden Landinger (t) pr år og fiskeslag Data fra Fiskeridirektoratet

20 Fangster på område, uke 22/2014 Norges Sildesalgslag. Makrell Nordsjøsild

21 Overflate isotermer av arters habitater Utvidelse 9-10 graders isotermen skiller mellom boreale og temperære forhold Ecological Status Report: results from the CPR survey 2007/2008.

22 Økosystem stabilitet-skifte i plankton samfunn, sentrale Nordsjøen Ecological Status Report: results from the CPR survey 2007/2008

23 Dyreplankton Ecological Status Report: results from the CPR survey 2007/2008

24 Brisling i fjordene- kunnskapsbehov Populasjonsstruktur, populasjonsdynamikk og underliggende variasjon i rekruttering og dødelighet Hvem spiser hvem? Nøkkelarter? Bestandstilhørighet Rekruttering. Lokal? Utenfra? Blanding? Brislingens vandringer Effekt av Klimaendringer

25 Takk for oppmerksomheten