Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Transkript

1 Fiskesymposiet, Bergen februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

2

3 7. Oppsummering mål og tiltak

4 Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg

5 Biomasse 2010

6 Andel rømt laks Kilde: NINA 2011

7 Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett 2011

8 Indikator og terskelverdier for varige genetiske endringar Tidsserie andel rømt laks om hausten i ei rekkje elvar Naturleg streifing anslått til rundt 5% Modellar tyder på vesentlige genetiske endringer ved > 20% oppdrettsfisk i elven Brukte terskelverdier: Risiko (sannsynlighet) Terskelverdi Høy > 20% rømt laks i elven Moderat 5-20% rømt laks i elven Lav < 5% rømt laks i elven

9 Fylkesvis vurdering innslag av rømt laks ( ) Fylke #lakseelver # Elver under-søkt årlig % oppdr. per fylke Vurdering (basert på 5 og 20% terskelverdi for rømt laks) Østfold Moderat. En stor elv, Glomma, trekker til seg oppdrettsfisk Oslo og Akershus Kun en elv ett år Buskerud 3 0 Ingen data Vestfold Lavt innslag i en liten elv undersøkt Telemark Moderat innslag i en elv undersøkt Aust Agder Moderat innslag av oppdrettsfisk Vest Agder Lavt innslag av oppdrettsfisk Rogaland Lavt innslag i Jærelvene, høyere i Ryfylke. Moderat. Hordaland Mye oppdrettsfisk Sogn og Fjordane Mye oppdrettsfisk Møre og Romsdal Moderat innslag Sør Trøndelag Moderat innslag, men bedre situasjon inne i Trondheimsfjorden Nord Trøndelag Moderat innslag av oppdrettsfisk Nordland Variable data og mange svekkete bestander, vurderes til moderat Troms Lite data fram til 2010 da 5 elver ble undersøkt, vurderes til moderat Finnmark Moderat innslag av oppdrettsfisk

10 Oppsummert

11

12 Osterfjordbestandane Er det genetiske endringar I individuelle populasjonar over tid? Er det endringar I genetisk (geografisk) struktur over tid? Ekso Lone Dale Voss o Osterøy Arna

13 Geografisk og genetisk avstand

14 >3000 laks fra 21 elver Historisk og nye prøve Analysert med: 22 mikrosatelitter Kevin A. Glover 1*, María Quintela 2, Vidar Wennevik 1, François Besnier 1, Anne G. E. Sørvik 1, Øystein Skaala 1

15 Resultat frå mikrosatelittar variasjon innafor bestandar Temporal genetisk forandring observert i 6 av 21 bestandar (29%) Vosso Opo Lone, V. Jakobelva, Figgjo + Berbyelva Alle har har fått nye alleler, og hatt rømt laks Temporal genetisk stabilitet observert i 15 elver Nokre av desse har hatt ein del rømt laks F. Eks Etne og Namsen

16 Resultat frå Mikrosatelittar Variasjon mellom bestandane Global Fst = verdi for differensiering mellom populasjoner Høyere verdi = meir differensiert Data-sett Historisk Fst Nye Fst Forandring Alle 21 populasjoner Reduksjon 6 forandret populasjoner 6 uforandret populasjoner Reduksjon Ingen

17 For Norskekysten som helhet er imidlertid store områder vurdert å være utenfor bæreevnen i Undersøkelseslokaliteter Porsangerfjord, Finnmark 2.Altafjord, Finnmark 3.Vik, Nordland 4.Folda, Nordland 5.Vefsnfjord, Nordland 6.Namsenfjorden, Nord-Trøndelag 7.Trondheimsfjord, Sør-Trøndelag 8.Romsdalsfjord, Møre og Romsdal 9.Ålesundfjorden, Møre og Romsdal 10.Sognefjorden, Sogn og Fjordane 11.Vosso, Hordaland 12.Hardangerfjord og Ryfylket 13.Sandnesfjord

18 Nasjonal lakselusovervåkning Hardanger 2010 Trålfangst Garnfangst Garnfangst

19 Nasjonal lakselusovervåkning 2010

20 Nasjonal lakselusovervåkning: oppsummering 2010 Med de bekjempelsesregimene som nå er til rådighet, kan det se ut som om infeksjonspresset på sjøørret utover juni og juli er overskrevet langs spesielt vestlandet, og til dels også på nordvestlandet. Laksesmolten fra de samme områdene ser de fleste siste år (i motsetning til på slutten av 90-tallet) imidlertid ut til å slippe unna det verste infeksjonspresset (med forbehold om seint utvandrende laksesmolt fra Vestlandet). Dette kommer sannsynligvis av de synkroniserte vinter og våravlusningene som greier å holde infeksjonspresset lavt under hovedutvandringa til laksesmolten i mai.

21 Lakselus: effekt på bestandar av sjøaure? Havforskingsinstituttet Guddalselva

22

23 Fokus: 1. Eksperimentelle studiar: Overleving, tilvekst, diett hos F,H,W 2. På pulsen: Smolt, aure og laks, sjøoverleving, rømt fisk, bunndyr

24 Meir enn % av oppvandra sjøaure i Guddalselva har skada ryggfinne Typisk luseskad e 100 Relativ fordeling (%) Massiv skadet RF Noe skadet RF Litt skadet RF Ingen skade RF

25 Årleg smolttal har vore mellom 633 og 1615, med signifikant lågare tal i åra enn i (t-test, t = 3,25, p = 0,01) Tal auresmolt R 2 = 0,

26 Tendens til fallande oppvandring av sjøaure i Guddalselva i perioden Tal fisk registrert i fella R 2 = 0,

27 Teljing av gytefisk og rømt fisk er problematisk

28 Overvaking av utsett fisk, villfisk eller rømt oppdrettslaks i vassdrag