Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Transkript

1 Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene når økosystemene forandrer seg, må vi studere dem i deres rette element; til havs. SEAPOP deltar med sjøfuglobservatører på Havforskningsinstituttets økosystemtokt i Norskehavet og Barentshavet. På disse toktene samles det inn data fra hele næringskjeden, og vi kan studere hvordan sjøfugl er knyttet til ulike deler av det marine økosystemet. Den nordlige delen av Barentshavet er dekket av is om vinteren. Når isen smelter om sommeren skjer en rask oppblomstring av planteplankton og senere dyreplankton. På sensommeren utgjør dette næringsgrunnlaget for store mengder lodde, polartorsk, torsk, sel, hval og sjøfugl. De mest tallrike sjøfuglartene man finner i disse områdene er havhest, krykkje, polarmåke, polarlomvi og alkekonge. Alkekongen finnes lengst mot nord, helt opp mot iskanten, hvor den lever av små dyreplankton som blomstrer opp når isen trekker seg tilbake. Polartorsk og større dyreplankton som krill er viktige næringsemner for polarlomvien. Lenger sør i Barentshavet finner vi i samme periode lundefugl og lomvi. Disse artene lever i områder med ungsild og fiskeyngel som har drevet inn i Barentshavet i løpet av sommeren. Om vinteren trekker lunde, lomvi og alkekonge sørover mens polarlomvi, havhest og krykkje blir igjen i Barentshavet hvor vi finner dem i områder med mye lodde og ungsild. I Norskehavet og Nordsjøen utenfor kontinentalsokkelen, er havhesten spesielt tallrik. Havhesten flyr over store områder i jakten på mat. Den lever av det den finner på eller rett under overflaten. I mange tilfeller er dette ofte 44 Eirik Grønningsæter teller sjøfugl i åpent hav fra brua på F/F Jan Mayen på Havforskningsinstituttets økosystemtokt. Observatørene teller antall fugl i en 300 meter bred stripe mens båten går i en rett linje med konstant fart. Samtidig måles fisk og plankton akustisk med ekkolodd. På gitte stasjoner måles hydrografi, og det foretas planktontrekk og trålhal. Foto: Thomas de Lange Wenneck.

2 skadet fisk eller krill som blir drevet til overflaten av rovfisk, dykkende fugl, sel eller hval. Havhesten følger ofte fiskebåter, og spiser gjerne fiskeavfall. Nærmere kysten, innenfor eggakanten, finner vi fra senvinteren og utover sommeren store mengder lundefugl. De er knyttet til de store lundekoloniene langs norskekysten, fra Helgeland til Finmark. Langs denne stripen fôrer lunden ungene sine med fiskeyngel som driver i kyststrømmen nordover og inn i Barentshavet. Kysten utenfor Møre og Trøndelag er viktige overvintringsområder for alkekonge og lunde. Med unntak av Norskerenna, er Nordsjøen et grunt og produktivt sokkelhav. Det er generelt mer sjøfugl sør og vest i Nordsjøen enn langs norskekysten. Spesielt finnes det mye sjøfugl langs kysten av Storbritannia, i Tyskebukta og i Kattegat. Sentralt og nord i Nordsjøen finner vi hovedsakelig havhest, krykkje, lunde, og om vinteren, alkekonge. Alke og lomvi er viktige arter i Nordsjøen. Om sommeren finner vi dem nær de store hekkekoloniene langs kysten av Storbritannia. Om høsten og vinteren finner vi dem også i stort antall i Kattegat. Sild og brisling er viktige næringsemner for lomvi, alke og krykkje i Nordsjøen. I hekketida er tobis et spesielt viktig næringsemne for måker, krykkje og alkefugl. Tobis er en liten stimfisk som finnes i store mengder Telletokt I SEAPOP har vi et nært samarbeid med Havforskningsinstituttet i Bergen, og hvert år er vi med ut på tokt om bord i forskningsfartøy for å telle fugl. Sjøfugl telles fra brua på forskningsfartøyet i en 300 meter bred stripe mens båten går i rett linje med konstant fart. Samtidig registreres fisk på ekkolodd. Ved faste stasjoner gjøres trål- og håvtrekk, og målinger av temperatur og saltholdighet i vannsøylen. Tråltrekkene gir prøver på fisk, og hjelper forskerne med å tolke signalene fra ekkoloddet. Håvtrekkene gir informasjon om mengde og sammensetning av dyreplankton i sjøen. Ved å sammenstille data fra økosystemtoktene kan vi studere sjøfuglenes plass i det marine økosystemet. Vi kan si noe om de viktigste leveområdene for sjøfugl, og hvordan disse forandrer seg gjennom året. Vi kan si noe om hvor tallrike ulike arter er, og vi kan si noe om hvordan sjøfugl er knyttet til ulike byttedyr gjennom året. Foto: Rob Barrett. For å kunne beregne tettheten av sjøfugl på åpent hav er det nødvendig for tellingene å ta hensyn til vær, bølgehøyde, hvor lett de enkelte artene er å oppdage, hvor ofte de dykker og om de har til vane å følge skipet. For eksempel viste en studie i Barentshavet at krykkjer kunne følge skipet i mange timer. En fugl fulgte båten i hele 78 timer. 45

3 i Nordsjøen. Om vinteren lever den nedgravd i sanden beskyttet fra predatorer, men om sommeren kommer den fram for å gyte og spise seg opp på dyreplankton. Antall Vi finner høyere konsentrasjon av fugl i Barentshavet enn i Nordsjøen og Norskehavet. I Barentshavet finner vi spesielt mye fugl tidlig på høsten. Store mengder alkekonge, krykkje, havhest og polarlomvi beiter på den intense oppblomstringen av dyreplankton i områder hvor isen har trukket seg tilbake. Selv om tettheten av fugl i Barentshavet er høyere enn i Nordsjøen, er ikke planteproduksjonen høyere. På grunn av den korte sommeren er faktisk produksjonen av planteplankton gjennom året lavere i Barentshavet enn i Nordsjøen. Årsaken til at Barentshavet likevel har mer fugl, ligger antagelig i at en større andel av det som produseres blir tilgjengelig for sjøfugl. Det kan være flere grunner til at det er slik. En forklaring er at store sesongvariasjoner gjør Barentshavet til et mer variabelt system i tid og rom. Sjøfugl er opportunister som kan bevege seg over store avstander på kort tid. De vil derfor være bedre i stand til å utnytte svingninger i tid og rom sammenlignet med andre rovdyr som torsk, hval og sel. En annen forklaring kan være at produksjonen i Barentshavet omsettes mer effektivt oppover i den pelagiske næringskjeden sammenlignet med Nordsjøen. Hvis for eksempel en større andel av planteproduksjonen i Nordsjøen synker ned til bunnen, og ikke blir Fordelingen av lomvi, polarlomvi, lunde og alkekonge på vinteren (øverst), sommeren (i midten) og høsten (nederst) i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Rødt indikerer høye forekomster, blått indikerer lave forekomster. Kartene er basert på statistiske modeller av alle tilgjengelige telledata over sjøfugl i åpent hav. 46

4 Fotos: Eirik Grønningsæter/WildNature.no/NINA. en del av den pelagiske næringskjeden, vil mindre næring bli tilgjengelig for sjøfugl. Selv om antall sjøfugl per arealenhet ser ut til å være høyere i Barentshavet enn i Nordsjøen, er antallet arter som registreres generelt høyere i Nordsjøen. Denne forskjellen i biologisk mangfold kan skyldes at det er flere økologiske nisjer tilgjengelig for sjøfugl i Nordsjøen. Forklaringen er at Nordsjøen har et større mangfold av ulike byttedyr, som igjen vil gi rom for flere arter sjøfugl. En annen forklaring kan være at man i Nordsjøen kan finne arter som har hovedtyngden av sin utbredelse både i Nordsjøen, nord for Nordsjøen eller sør for Nordsjøen. Tilsvarende vil man primært finne arter i Barentshavet som har sin hovedutbredelse enten i Barentshavet eller sør for Barentshavet. Dermed vil antallet arter man potensielt kan observere være større i Nordsjøen enn i Barentshavet. Øverst: Havhesten tilhører petrellfamilien (Procellariiformes), og er en av havets «vandrere». Den flyr over enorme områder på jakt etter mat som den finner i overflaten. Havhesten sees i stort antall utenfor norskekysten. I mange tilfeller følger den etter fiskefartøyer for å få tak i fiskeavfall. Nederst: Knølhval og krykkje ved Svalbard. Krykkje og havhest henter maten sin i overflaten. Ofte drar de nytte av at hval, sel, rovfisk eller dykkende sjøfugl driver næring til overflaten. 47

5 Hvor mye sjøfugl vi registrerer på et tokt kan variere voldsomt fra år til år. Dette er ikke tilfeldige variasjoner, men har nok snarere med hvilke havområder sjøfuglene bruker til enhver tid. En del arter samvarierer, slik at når det er mye av en art, så er det også mye av andre arter. I Nordsjøen er det for eksempel slik at antall av de vanligste overvintrende artene samvarierer fra år til år. Dette er knyttet til mengden sild i Nordsjøen. I år med mye sild, finner vi også store mengder overvintrende alke, lomvi, krykkje og havhest. Tilsvarende sammenhenger finner vi i Barentshavet. I år med mye lodde finner vi også store mengder overvintrende polarlomvi, krykkje og havhest. Disse sammenhengene illustrerer hvor tilpasningsdyktige sjøfuglene er til endringer i økosystemene. Er forholdene for dårlige i Nordsjøen ett år, velger de å overvintre et helt annet sted. Sjøfugl og byttedyr Sjøfugl beveger seg lett over store områder i jakten på mat. Maten på sin side, samler seg ofte i tette konsentrasjoner i form av stimer eller svermer. Dette gjelder alle de viktigste næringsemnene som sild, brisling, tobis, Sjøfugl samler seg ofte i flokker til havs. Dette er blant annet et resultat av at sjøfuglene bruker hverandre til å lokalisere mat. Bildet er av en stor flokk lomvi og alke. 48 Foto: Geir Systad.

6 lodde, polartorsk, ulike typer fiskeyngel og krill. Disse næringsemnene er i mange tilfeller også svært mobile, både horisontalt og vertikalt. Man skulle kanskje tro at sjøfuglene i utgangspunktet er svært flinke til å finne høye konsentrasjoner av næring, og at det derfor var en nøye overlapp mellom flokker av sjøfugl og stimer av fisk. Slik er det imidlertid ikke bestandig. I de fleste tilfeller finner man faktisk ganske svake sammenhenger mellom tettheten av sjøfugl og tettheten av potensielle byttedyr. Årsakene til at det er slik kan være mange. Først må man huske på at stimfisk og krill reagerer kraftig og umiddelbart på rovdyr ved å flykte unna. Sammenhengen mellom sjøfugl og byttedyr er derfor et resultat av et klassisk kappløp mellom rovdyr som leter etter mat og byttedyr som rømmer unna. For det andre er det slik at mange sjøfugl bruker hverandre til å finne konsentrasjoner av byttedyr. Dette er fordi det er lettere å finne en flokk med fugl som allerede har funnet en fiskestim enn å finne «uoppdagede» fiskestimer. Hvis en sjøfugl som leter etter mat først og fremst leter etter andre sjøfugl, vil mange stimer unngå å bli funnet. Blir en stim først funnet tar det imidlertid ikke lang tid før en mengde andre sjøfugl er på plass. Denne mekanismen fører til at sjøfuglene som regel er samlet i svært høye konsentrasjoner over relativt små områder. Videre fører det til at vi i stedet for å finne sterke sammenhenger mellom sjøfugl og byttedyr, heller finner sterke sammenhenger mellom ulike arter av sjøfugl. Den siste grunnen til at vi finner så svake sammenhenger mellom sjøfugl og deres byttedyr, er at mange sjøfuglarter er avhengige av at andre rovdyr først er på plass, og kan gjøre maten tilgjengelig. Dykkende sjøfugl, hval, sel og store rovfisk driver gjerne stimfisk og krill til overflaten og gjør dem tilgjengelig for overflatebeitende sjøfugl. Denne avhengigheten kan gjøre en del overflatebeitende arter sårbare med hensyn til hvordan det går med andre store rovdyr i økosystemet. I våre studier finner vi sterke sammenhenger mellom sjøfugl og byttedyr i ett tilfelle. Dette forekommer på senvinteren under loddas gytevandring mot kysten av Nord-Norge og Kola. I denne perioden finner vi sterke sammenhenger mellom fordelingen av polarlomvi og fordelingen av lodde. Selv om lodda beveger seg raskt mot kysten, klarer polarlomvien å forfølge de store konsentrasjonene av gytemoden lodde. På høsten når lodda er på beitevandring nordover i Barentshavet, finner vi derimot ingen sammenheng mellom lodde og polarlomvi. Polarlomvien, sammen med en rekke andre predatorer som hval og stor torsk, har de siste årene i stor grad vært plassert nord for de største konsentrasjonene av lodde. I disse områdene finner de sannsynligvis hovedsakelig krill, amfipoder og polartorsk. Hvorfor polarlomvien ikke forfølger lodda på høsten kan skyldes at lodda er vanskeligere å få tak i enn de alternative næringsemnene. Forfatterne: Per Fauchald, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning. Han jobber med økologiske interaksjoner i marine og terrestre økosystemer. I SEAPOP kartlegger han sjøfugl til havs, og studerer sammenhengen mellom fordelingen av sjøfugl og deres byttedyr. E-post: per.fauchald@nina.no. Adresse: NINA, Framsenteret, 9296 Tromsø. Eirik Grønningsæter, feltbiolog og naturfotograf, og driver foretaket Feltbiologen Grønningsæter. Han har vært sjøfuglobservatør på Havforskningsinstituttets forskningstokt i Barentshavet og Norskehavet siden E-post: Fieldbiologist@gmail.com Adresse: Elvegata 9b, 7012 Trondheim. Stuart Murray, har jobbet med sjøfugl i 30 år. Han har deltatt som SEAPOPs sjøfuglobservatør på Havforskningsinstituttets forskningstokt i norske farvann siden E-post: murraysurvey@yahoo.co.uk. Adresse: Easter Craigie Dhu, Butterstone, Dunkeld, Perthshire PH8 0EY, UK. 49