Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Transkript

1 Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

2 ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet fra Aleutene til Kamtsjatka. Lodde lever hovedsakelig av krill, hoppekreps og marflo og følger deres daglige vertikal vandringer dvs. at den om dagen finnes i dypt vann og at den om natten kommer till overflaten. Lodda er et viktig næringsgrunnlag for større fisk, hval, sel og sjøfugler i polare havområder, spesielt for torsken utgjør de en vesentlig del i næring. Lodda blir kjønnsmoden i 2-4 årsalderen. Den gytes i grunt vann og limes egg fast til sand og grus. Lodda gyter bare en gang og de fleste dør like etterpå. FOREKOMST Der er to underarter av lodde i nord polare vann, en i Atlanterhavet og den andre i Stillehavet. En av verdens største loddebestander finnes i Barentshavet, men fluktuasjonen i denne bestanden er veldig stor. Andre viktige bestandene finnes ved Island, Vestgrønland og Jan Mayen. Lodda i Barentshavet gyter langs kysten av Troms, Finnmark og Kola i mars. Det foregår også en gyting seinere på året.

3 FISKET Fisket etter lodde foregår hovedsakelig med snurpenot og pelagisk trål, det brukes også forskelige typer garn, men det blir aldri fanget en lodde med line eller kork fordi de nærer seg faktisk bare av plankton. I 2004 hadde lodde i Barentshavet en gytebestand av ca. 300 tusen tonn. Fangst i 2001 var ca. 482 tusen tonn, mens kvoten ble drastisk redusert for 2004 og da er bare 49 tusen tonn fanget av norske fartøy. Kvotene for loddefangst i Barentshavet blir fordelt mellom Norge (60%) og Russland (40%). Eksportverdi av lodde i 2004 var ca. 47 million kr. ANVENDELSE Loddefangst i Nord Atlanterhavet Hunnlodde som er full av rogn er en delikatesse og den blir fersk eller frosset eksportert i stor omfang til Japan og Russland. I Norge er kaviar av lodderogn blitt populært. Lodde er også et viktig råstoff i produksjon av fiskemel og fiskeolje.

4 Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) Greenland Halibut Schwarzer Heilbutt Heilbot Flétan Noir Halibut di Groenlandia hipogloso negro

5 ØKOLOGI Blåkveite er en stor flatfisk som lever fortrinnsvis i arktiske til boreal områder av Atlanterhavet og Stillehavet. Den lever både på bunnen og pelagisk fra ca. 200m til 2000m. Blåkveite finnes oftest i områder med store forekomst av dypvannsreker, men den nærer seg også på blekksprut og av fisk som uer og lodde. Blåkveite foretar lange gytevandringer. Oppvekstområdene ligger i mye grunnere og kaldere vann enn gyteområdene. Egg og larver driver fritt og dyp i havet. Blåkveite blir kjønnsmoden på en korpslengde av ca. 50 cm som den normalt rekker mellom sitt sjette og åttende leveår, men de kan bli over 1m lang og veie opp mot 20 kg. FOREKOMST Blåkveitens gytefelter og de viktigste beiteområder i Nord Atlanterhavet finnes langs kontinentalsokkelen mens oppvekstområdet ligger hovedsakelig i kystområdet rundt Svalbard, Vest- Grønland og Labrador.

6 FISKET Fangst av blåkveite er et helårs fiske og foregår hovedsakelig med bunntrål og dypvannsliner i dybder fra 1300 til 1600m. De viktige fiskefeltene i Nordøst-Atlanterhavet ligger langs Eggakanten nord til Prins Karls Forland og ved Island og Færøyene. I dag er bestanden i Nordøst-Atlanterhavet sterkt redusert. Årsaken er sannsynligvis at mye yngel og ungfisk kommer med i rekefangstene ved Svalbard men også at tilleggskvoter tilsnikes. Norsk fangst i 2004 var ca. 17 tusen tonn og det hadde et førstehands eksportverdi av ca. 324 million kr. ANVENDELSE Blåkveitefangst i Nord Atlanterhavet Blåkveite har et fast, kremmefarget kjøtt med et søtlig aroma og en fyldig smak. Den er tradisjonelt brukt i sushi og sashimi. Blåkveite har et relativt stort fettinnhold og egner seg derfor også utmerket til marinering og kald røyking.